Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er et bitt "et bitt"?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Bare for å kverulere :) Legemsbeskadigelse er "skade på legemet". Et bitt kommer sansynligvis under den kategorien. Graden av beskadigelse vil jeg tro er en vurderingssak, men i lovteksten står det ikke noe om det.

Fritt tolket av deg ja, les linken over så ser du at det ikke er noen automatikk i det. Tvertimot må det være ett visst omfang. Noe som gror på ett par dager er nok ikke noe omfang å snakke om i denne sammenheng. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 265
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville ikke avlivet syklisten som biter hunden i beinet, stakkar Jeg tror kanskje ikke jeg ville avlivet noen av hundene i scenarioene dine *lusker seg i seng før man blir lynsjet*

Det er vel ikke bare vi som har hatt gale hunder i huset som har rett til å svare på dette? Tipper vi er nokså enige jeg, man ville vurdert situasjonen der og da, ikke som bøddel på nettet. For jeg le

For meg er et bitt et bitt med mindre hunden bare bommer på leken. Det er utgangspunktet mitt, og så får jeg vurdere nyansene hvis / når de oppstår.

Guest vivere

Vi har situasjoner hvor hunder forferdelig nok dreper eller alvorlig kvester babyer og små barn. For noen virker det som om det er jakt/drape - instinktet som har slått inn, hvor barnet blir sett på som et bytte. DET er farlige hunder som må avlives uten diskusjon.

Det betyr ikke at jeg mener at ingen andre hundebitt skal føre til avliving. I flere tilfeller vil det være det beste, eller minst onde, alternativet. Jeg sier bare at i mange tilfeller hvor det er snakk om enkeltbitt så er det mange faktorer og nyanser inn i bildet som gjør at jeg ikke automatisk konkluderer med avliving.

Jeg har vel heller ikke skrevet noe om automatisk avliving, det kan være utallige grunner til at hunder biter. Men jeg ville aldri vært trygg på en hund som har valgt bitt som førstevalg dersom den følte seg provosert. Slike hunder har ikke hatt plass i mitt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Fritt tolket av deg ja, les linken over så ser du at det ikke er noen automatikk i det. Tvertimot må det være ett visst omfang. Noe som gror på ett par dager er nok ikke noe omfang å snakke om i denne sammenheng. :)

Vel, dersom foreldrene til et barn som er bitt krever hunden avlivet vil det normalt være politiet evt rettens oppgave å avgjøre hundens skjebne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde min hund bitt og skadet et barn som var på besøk hos meg, så hadde jeg IKKE diskutert med pårørende. Da hadde jeg sviktet i mitt ansvar som hunde-eier i jobben med å skjerme akkurat den hunden adekvat. Og da kan jeg ikke lenger ha akkurat DEN hunden. Og en hund som har bitt, har erfart at den har oppnådd noe ved å bite - nemlig avstand. Som er er refleks hos den som blir bitt. Og har den lært at det lønner seg, vil den lettere ty til samme adferd igjen.

Utagerende hunder har ikke noe i mitt hjem å gjøre uansett.. og får man flere anmeldelser så bør det ringe en bjelle et sted

Et bitt er ikke et bitt! Jeg hadde ikke avlivet min hund hvis den var satt i en situasjon der alle dens signaler ble ignorert og den følte at den måtte ty til et enda sterkere signal, nemmelig tenna for å siifra at grensen er nådd.

For et bitt er et helt naturlig signal for en hund...en hund er ikke en kosebamse som er forhåndsprogramert til å aldri bruke sine naturlige signaler fordi vi mennesker oppfatter dette signalet som uakseptabelt. For folk som måtte ha den oppfatningen at en hund aldri skulle kunne reagere naturlig uansett vil jeg anbefale en Ikea hund.

Og hadde min hund havnet i en sånn situasjon så den ikke følte en annen utvei enn å bite da har jeg som eier sviktet! Jeg burde sørget for at hunden aldri havnet i en sånn situasjon og jeg hadde ikke latt hunden lide for mine feil. Jeg dreper ikke min bestevenn pga min feil.

Min terskel for avlivning er svært høy, og det vil den alltid være.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund vil i utgangspunktet sjelden ty til bitt som førstevalg. Vi har jo flere ganger sagt at det er snakk om hunder hvis andre signaler ikke har blitt respektert.

I noen tilfeller kan et bitt føre til at hunden går rett til bitt neste gang, men det er heller ikke gitt og kommer an på. Derfor er det for meg ingen automatikk, jeg vil se på hver sak individuelt.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hadde min hund havnet i en sånn situasjon så den ikke følte en annen utvei enn å bite da har jeg som eier sviktet!

Nettopp. Og da er nok ikke DEN hunden egnet for akkurat DEG. Og den "livsstil" du har. Sånn hypotetisk sett. For har det skjedd én gang, selv om man har jobbet for å legge alt til rette for at det ikke skal skje, kan det skje igjen. Hvilket er mitt poeng. Ikke at hunden ikke blir respektert.

Jeg tror de fleste på dette forumet respekterer hunder og de grenser de signaliserer normalt sett. Det er derfor i mine øyne ikke del av diskusjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Et bitt er ikke et bitt! Jeg hadde ikke avlivet min hund hvis den var satt i en situasjon der alle dens signaler ble ignorert og den følte at den måtte ty til et enda sterkere signal, nemmelig tenna for å siifra at grensen er nådd.

For et bitt er et helt naturlig signal for en hund...en hund er ikke en kosebamse som er forhåndsprogramert til å aldri bruke sine naturlige signaler fordi vi mennesker oppfatter dette signalet som uakseptabelt. For folk som måtte ha den oppfatningen at en hund aldri skulle kunne reagere naturlig uansett vil jeg anbefale en Ikea hund.

Og hadde min hund havnet i en sånn situasjon så den ikke følte en annen utvei enn å bite da har jeg som eier sviktet! Jeg burde sørget for at hunden aldri havnet i en sånn situasjon og jeg hadde ikke latt hunden lide for mine feil. Jeg dreper ikke min bestevenn pga min feil.

Min terskel for avlivning er svært høy, og det vil den alltid være.

At et bitt er et helt naturlig signal for en hund er jeg jammen uenig med deg i. Vanligvis har en hund et utall av signaler for å vise at den er ukomfortabel med situasjonen og om den kan velger de fleste hunder å trekke seg fra en situasjon framfor angrep.

I mitt hundehold har jeg et ansvar for å ivareta mine hunders sikkerhet og selvfølglig at de ikke var til sjenanse for andre. Hadde jeg hatt hunder som valgte bitt som førstevalg dersom de ble provosert, ville jeg neppe ha hatt tillit til noen av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uote name="Frk. Nesevis" post="1700512" timestamp="1397685406"]

Nettopp. Og da er nok ikke DEN hunden egnet for akkurat DEG. Og den "livsstil" du har. Sånn hypotetisk sett. For har det skjedd én gang, selv om man har jobbet for å legge alt til rette for at det ikke skal skje, kan det skje igjen. Hvilket er mitt poeng. Ikke at hunden ikke blir respektert.

Jeg tror de fleste på dette forumet respekterer hunder og de grenser de signaliserer normalt sett. Det er derfor i mine øyne ikke del av diskusjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uote name="Frk. Nesevis" post="1700512" timestamp="1397685406"]

Nettopp. Og da er nok ikke DEN hunden egnet for akkurat DEG. Og den "livsstil" du har. Sånn hypotetisk sett. For har det skjedd én gang, selv om man har jobbet for å legge alt til rette for at det ikke skal skje, kan det skje igjen. Hvilket er mitt poeng. Ikke at hunden ikke blir respektert.

Jeg tror de fleste på dette forumet respekterer hunder og de grenser de signaliserer normalt sett. Det er derfor i mine øyne ikke del av diskusjonen.

Jeg er enig i dette, men jeg ville ikke avlivd en hund i en sånn situasjon, jeg hadde omplassert.

Min venninne påtok seg en stressa bc/schaferblanding fra Fod som hadde bitt et barn i sitt tidligere hjem. Min venninne har 2 små barn og tar veldig hensyn til denne hundens signaler. Denne hunden har levd med dem i 4 år nå uten å på noen måte være truende mot barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Om hund og barn som skal klappe den på hodet.

I de fleste tilfeller vil jeg tro hunden har gitt dempende signaler før den velger å bite.

På generell basis er det i hvert fall mitt utgangspunkt i denne diskusjonen - hunder som tyr til bitt når dens andre signaler ikke har blitt respektert.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å kreve av verden at den skal "lese" alle hunders subtile signaler, er å dra forventninger for langt. Folk flest forholder seg til om halen logrer eller ikke….. hundenerder er i mindretall.

Hunder må faktisk tilpasse seg det samfunnet vi lever i, og hensynet til almenhetens sikkerhet må alltid komme først. Derfor lovens bokstav også. Og hunder som biter, uansett grunn, har ingenting i "det offentlige rom" - blandt FOLK å gjøre.
Om noen ønsker å eie hunder som har dårlig gemytt/nerver/høyt stress osv, så må de gjerne det - selvfølgelig. Men de hundene må og bør holdes unna det offentlige rom. Hvilket bla betyr at man ikke kan forvente at andre skal ta hensyn til at man har en hund som ikke tåler noe. Hvilket igjen betyr at man bør gå tur osv om natten når andre sover og gatene er tomme. Og eier bør ha klart for seg at det er HUNDEN som er problemet. Ikke "alle andre".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt uenig. Jeg mener at man som hundeeier har ansvar for å sette seg inn i hunder og hundeatferd. Har ingenting med å være nerd å gjøre, det har med å være en ansvarlig hundeeier å gjøre. Biter en hund fordi dens signaler ikke blir respektert i en slik situasjon så er det eiers feil pga manglende kompetanse, ikke hundens.

I min verden er det helt på jordet at hunden har med å tilpasse seg ignorante eiere som ikke gidder å sette seg inn i språket deres - og ikke en gang da har de lov å forsvare seg. Stakkars hunder. Dette er milevis fra min holdning til hund og hundehold.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt uenig. Jeg mener at man som hundeeier har ansvar for å sette seg inn i hunder og hundeatferd. Har ingenting med å være nerd å gjøre, det har med å være en ansvarlig hundeeier å gjøre. Biter en hund fordi dens signaler ikke blir respektert i en slik situasjon så er det eiers feil pga manglende kompetanse, ikke hundens.

I min verden er det helt på jordet at hunden har med å tilpasse seg ignorante eiere som ikke gidder å sette seg inn i språket deres - og ikke en gang da har de lov å forsvare seg. Stakkars hunder. Dette er milevis fra min holdning til hund og hundehold.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Men hva i alle dager - som skjer i en normal hverdag - skal en normalt skrudd sammen hund, ha behov for å forsvare seg for????

Hvis hunden er så skjør at man må følge med på signaler i hytt og pine, for å se om bikkja har tenkt til å bite eller ei, så har vel heller ikke hunden det godt med seg selv?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

I de fleste tilfeller vil jeg tro hunden har gitt dempende signaler før den velger å bite.

På generell basis er det i hvert fall mitt utgangspunkt i denne diskusjonen - hunder som tyr til bitt når dens andre signaler ikke har blitt respektert.

Nettopp. Og da er det eierens ansvar å trekke hunden ut av situasjonen og foreldrenes ansvar og hindre at barnet ikke blir skadet. I noen tilfeller mangler både eier for foreldre forutsetning for å forstå signalene som hunden gir.

Men hva med hunder som er arvelig belastet med redsel og utrygghet? Hunder som av en eller annen grunn mener at angrep er det beste forsvar? Hvor langt skal man gå i å skjerme slike hunder mot omverdenen og hvor langt skal man gå for å skjerme omverdenen fra slike hunder?

Et reelt eksempel: En hundeier søker råd om en hund som har separasjonsangst og er generelt usikker. Eieren tar hunden med på jobb og hunden som er bundet til kontorpulten reagerer med usikkerhet og angst og knurrer mot på de andre ansatte som kommer inn på kontoret til eieren. Etterhvert eskalerer atferden og eieren søker profesjonell hjelp men hunden blir ikke synlig bedre. Hva ville dere valgt i en slik situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder må faktisk tilpasse seg det samfunnet vi lever i, og hensynet til almenhetens sikkerhet må alltid komme først.

Hvordan mener du at hunder faktisk må tilpasse seg samfunnet vi lever i, når hunder overhodet ikke forstår at det er noe som heter mennesklig samfunn? Hvordan kan du forvente at de - med et annet språk og en annen verdensoppfatning enn oss - skal være de som må underkue seg oss, mens vi mennesker som "liksom" skal være høyerestående dyr med evne til empati, omsorg, vi forstår at dyr er forskjellige, vi forstår at vårt språk ikke forstås av dyr og vice versa. Det er VI som ser verden og forstår den, det er vi som har muligheten til innsikt og tilpasning.

Hensynet til allmennhetens sikkerhet blir for dumt å snakke om, enn så lenge narkotika/berusede mennesker krasjer i biler i hytt og gevær i norge, tar livet av små barn på 0-3 år, og de mister ikke lappen en gang. Når vi tillater ansatte som både flyr og styrer oss i tog å være meget underkvalifiserte til fordel for billige billetter. Det er så mye vi tillater for at vi sjøl vil ha det behagelig som går direkte på almennhetens sikkerhet - at å kreve fullstendig underkuelse av andre individer som ikke engang har mulighet til å bli forstått av oss (som du sier, det skal ikke være krav til at folk skal måtte sette seg inn i kommunikasjon med hund) blir et rimelig dobbeltmoralsk krav.. Er det rart at menneskeheten har tillatt enorm ondskap, føler jeg, når vi setter slike umulige krav til dyr. "Vårt samfunn" skal liksom være overordnet alt? Savner litt mentalitet om at vi enda er en del av en felles jordklode, alle sammen.... Det er ikke "menneskene og de andre", det er ALLE OSS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Men hva i alle dager - som skjer i en normal hverdag - skal en normalt skrudd sammen hund, ha behov for å forsvare seg for???? 

 

Hvis hunden er så skjør at man må følge med på signaler i hytt og pine, for å se om bikkja har tenkt til å bite eller ei, så har vel heller  ikke hunden det godt med seg selv?

Det er ikke snakk om å være skjør, men om å respektere hundens grenser. I min verden er det et minimumskrav for å være en god hundeeier.

Og barn kan være skikkelig stygge, selv om de ikke er klar over dette selv. Det kan hunder føle de må forsvare seg mot - spesielt hvis de har eiere som ikke har satt seg inn i hundens språk og lar barna ture på.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@vivere - som sagt, jeg mener ikke at avliving alltid er feil. Jeg mener bare at bitt ikke automatisk bør føre til avliving og at hver sak må ses på individuelt. Angående ditt eksempel så synes jeg det er vanskelig å ta en avgjørelse basert på noen få linjer på nett. Kanskje er avliving det beste for den hunden, kanskje finnes det en løsning.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hvordan mener du at hunder faktisk må tilpasse seg samfunnet vi lever i, når hunder overhodet ikke forstår at det er noe som heter mennesklig samfunn? Hvordan kan du forvente at de - med et annet språk og en annen verdensoppfatning enn oss - skal være de som må underkue seg oss, mens vi mennesker som "liksom" skal være høyerestående dyr med evne til empati, omsorg, vi forstår at dyr er forskjellige, vi forstår at vårt språk ikke forstås av dyr og vice versa. Det er VI som ser verden og forstår den, det er vi som har muligheten til innsikt og tilpasning.

Det handler vel om at vi som hundeeiere må tilpasse vårt hundehold til den verden vi lever i. Det er ingen selvfølge at andre folk skal ta spesielle hensyn til hunder fordi de er hunder "med et annet språk og verdensoppfatning enn oss" - i den grad hunder måtte ha en verdensoppfatning.

Hundeloven og Lov om dyrevelferd er vår kjøreplan og den forteller at hunder ikke har noen egenverdi for samfunnet i sin alminnelighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hvordan mener du at hunder faktisk må tilpasse seg samfunnet vi lever i, når hunder overhodet ikke forstår at det er noe som heter mennesklig samfunn? Hvordan kan du forvente at de - med et annet språk og en annen verdensoppfatning enn oss - skal være de som må underkue seg oss, mens vi mennesker som "liksom" skal være høyerestående dyr med evne til empati, omsorg, vi forstår at dyr er forskjellige, vi forstår at vårt språk ikke forstås av dyr og vice versa. Det er VI som ser verden og forstår den, det er vi som har muligheten til innsikt og tilpasning.

 

Hensynet til allmennhetens sikkerhet blir for dumt å snakke om, enn så lenge narkotika/berusede mennesker krasjer i biler i hytt og gevær i norge, tar livet av små barn på 0-3 år, og de mister ikke lappen en gang. Når vi tillater ansatte som både flyr og styrer oss i tog å være meget underkvalifiserte til fordel for billige billetter. Det er så mye vi tillater for at vi sjøl vil ha det behagelig som går direkte på almennhetens sikkerhet - at å kreve fullstendig underkuelse av andre individer som ikke engang har mulighet til å bli forstått av oss (som du sier, det skal ikke være krav til at folk skal måtte sette seg inn i kommunikasjon med hund) blir et rimelig dobbeltmoralsk krav.. Er det rart at menneskeheten har tillatt enorm ondskap, føler jeg, når vi setter slike umulige krav til dyr. "Vårt samfunn" skal liksom være overordnet alt? Savner litt mentalitet om at vi enda er en del av en felles jordklode, alle sammen.... Det er ikke "menneskene og de andre", det er ALLE OSS.

110% enig!!

jeg blir flau over menneskers holdning til at andre slapninger på denne jorden. Vi er selvutnevnt gud... det dreier seg utelukkende om våre behov uansett. Er man ikke helt 100% tilpasset oss så er det bare å drepe.

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan mener du at hunder faktisk må tilpasse seg samfunnet vi lever i, når hunder overhodet ikke forstår at det er noe som heter mennesklig samfunn? Hvordan kan du forvente at de - med et annet språk og en annen verdensoppfatning enn oss - skal være de som må underkue seg oss, mens vi mennesker som "liksom" skal være høyerestående dyr med evne til empati, omsorg, vi forstår at dyr er forskjellige, vi forstår at vårt språk ikke forstås av dyr og vice versa. Det er VI som ser verden og forstår den, det er vi som har muligheten til innsikt og tilpasning.

Hensynet til allmennhetens sikkerhet blir for dumt å snakke om, enn så lenge narkotika/berusede mennesker krasjer i biler i hytt og gevær i norge, tar livet av små barn på 0-3 år, og de mister ikke lappen en gang. Når vi tillater ansatte som både flyr og styrer oss i tog å være meget underkvalifiserte til fordel for billige billetter. Det er så mye vi tillater for at vi sjøl vil ha det behagelig som går direkte på almennhetens sikkerhet - at å kreve fullstendig underkuelse av andre individer som ikke engang har mulighet til å bli forstått av oss (som du sier, det skal ikke være krav til at folk skal måtte sette seg inn i kommunikasjon med hund) blir et rimelig dobbeltmoralsk krav.. Er det rart at menneskeheten har tillatt enorm ondskap, føler jeg, når vi setter slike umulige krav til dyr. "Vårt samfunn" skal liksom være overordnet alt? Savner litt mentalitet om at vi enda er en del av en felles jordklode, alle sammen.... Det er ikke "menneskene og de andre", det er ALLE OSS.

At noen bryter loven betyr ikke at loven ikke gjelder. Også for hunde-eiere. Og hensynet til almennheten kommer ingen utenom.

Hunder som ikke kan leve fredelig i en normal hverdag med normale "belastninger" er heller ikke "evolusjonsmessig" skikket til å leve i symbiose med mennesker. Som er hva hunder gjør. Når de er normale.

Symbiose er for meg fint. To som har like stor glede (og ev nytte) av hverandre på ulike områder. Parasitter som tar mer enn de gir er ikke bra. Og en skjør hund med ustabil og uforutsigbar adferd som krever at jeg må legge om livet mitt 100 % for å unngå å muligens bli ansvarlig for at noen skades, er en parasitt jeg ikke trenger. Og som samfunnet ikke trenger eller ønsker.

Forøvrig er de fleste hunde-eiere IKKE nerder (som jeg per def mener de fleste på slike hundeforum som dette er, inkl meg selv), men vanlige folk som er svært glade i hundene sine. De har bare ikke bikket over i sin "forståelse" av hund som jeg mener mange nerder har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man leser mye om rasehistorikk på raser man selv ikke engang har, studerer genetikk og stamtavler pga oppdrett, konkurrerer i lydighet... Da kan jeg være enig i at man er en nerd (selv om jeg ikke er så glad i det ordet, men det å sette seg inn i dagligdags språk og atferd til det dyret man skaffer seg har ingenting med nerd å gjøre. Det har med å være en ansvarsfull dyreeier å gjøre.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke snakk om å være skjør, men om å respektere hundens grenser. I min verden er det et minimumskrav for å være en god hundeeier.

Og barn kan være skikkelig stygge, selv om de ikke er klar over dette selv. Det kan hunder føle de må forsvare seg mot - spesielt hvis de har eiere som ikke har satt seg inn i hundens språk og lar barna ture på.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Nehei... Og hvilke grenser er det greit at hunden selv setter? Type " i dag synes jeg det er dumt å bli klappet på hodet, kanskje jeg biter litt". I morgen strammer den kanskje grensa litt, og mener at den bør få ha sofaen for seg selv?

For meg er det utrolig enkelt; det jeg gjør med mine hunder, skal de stole på at er greit. Jeg tar selvsagt også det ansvaret det er å passe på at andre (unger eller voksene) ikke behandler mine hunder dårlig. Men det er ikke bikkjene som skal sette den grensa. Det er jeg. Hunder som selv setter grenser = mangel på tillit = ikke noe jeg vil ha...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...