Når er et bitt "et bitt"?

[Guest vivere]

Og her kommer det essensielle: hvordan skal det gå an å få uten å lobotomere hundene våre? For de ER levende individer, og alle levende individer har en ur-hjerne som aldri kan avles bort. Det er det første som vokser til i alle organismer.

Du kan ikke fjerne noe som er en byggestein i alle dyr. Hvis man ikke takler at dyr kan skade mennesker bør man isolere seg i et bobleplastrom og revurdere sitt livssyn... Biler kan krasje, vi kan aldri fjerne den risikoen. Fly kran styrte, vi kan aldri fjerne den risikoen. Pistoler kan skade mennesker, vi kan aldri fjerne risikoen. Vi kan aldri fjerne tennene og hjernen på en hund - hva sitter vi igjen med da? En IKEA-hund...

Dette mener jeg er tøys. (For ordens skyld: "urhjernen/reptilhjernen" kalles den delen av hjernen som styrer de basale atferder som å spise, forplante seg og forsvar av territorium. Det som vi gjerne kaller instinkter. Instinkter kan modifiseres, økes eller dempes og det er blitt gjort v h a selektiv avl gjennom tusenvis av år.) Etter min mening bør en hund tolerere at et barn (eller en voksen) klapper den uten at hunden tyr til tennene for å forsvare seg. En hund har utallige måter å vise mishag på og bruk av tenner bør være den siste utveien. En hund som bruker tenner som førstevalg har etter min mening ingen berettigelse i vårt samfunn.

[Gjest]

Dette mener jeg er tøys. (For ordens skyld: "urhjernen/reptilhjernen kalles den delen av hjernen som styrer de basale atferder som å spise, forplante seg og forsvar av territorium. Det som vi gjerne kaller instinkter. Instinkter kan modifiseres, økes eller dempes og det er blitt gjort v h a selektiv avl gjennom tusenvis av år.) Etter min mening bør en hund tolerere at et barn (eller en voksen) klapper den uten at hunden tyr til tennene for å forsvare seg. En hund har utallige måter å vise mishag på og bruk av tenner bør være den siste utveien. En hund som bruker tenner som førstevalg har etter min mening ingen berettigelse i vårt samfunn.

Smålig å avfeie fakta med tøys.

Jeg snakker ikke om instinkter, jeg snakker om basic oppbygning av hjernen. Du kan ikke endre hjernens grunnleggende behov.

Jeg har heller ikke skrevet det du vaser om barn og hund, det er utrolig irriterende at man hopper som en ping pong ball fram og tilbake mellom scenarier, man snakker rett forbi hverandre. Jeg snakker om en ubehagelig drittunge som stresser, truer, slår, sparker - både fysisk og psykisk presser en hund opp i ett hjørne og helt til det ytterste av hva både mennesker og dyr takler. Ikke et barn som klapper en hund på hodet også klikker det for den. Hallo.

Hvis hunden har brukt alle sine måter å vise ubehag på, men ikke blir hørt, skal den da ikke ha rett til å beskyte seg selv. Igjen dette med kommunikasjon.

[Arkan]

Men nå er det vel ikke hunder som bare biter ut av det blå over å bli klappet på hodet som er hverken problemet eller temaet i tråden er det?

For å se på den opprinnelige situasjonen:

Hvis vi ett øyeblikk ser bort fra at den er redd folk så står det altså:

Hunden blir presset. Et barn skal absolutt klappe den på hodet. Hunden trekker seg det den kan men kommer seg ikke unna og biter barnet i hånden.

Så da spør jeg dere besserwissere og bøddeler hva skal en hund i denne situasjonen gjøre? Dette er jo noe som kan skje de fleste hunder. Skal den bare la seg bli presset opp i "ett hjørne" med tålmodighet på ubestemt tid? Det er jo ikke sånn at alle barn er englebarn eller. Hva om barnet faktisk virket truende? Jeg har selv hatt minst en hund som har vært utrolig og særdeles omgjengelig med barn, det er ikke dermed sagt at han aldri kunne endt opp i en sånn situasjon, og om så skjedde sku den avlives?

Men det vil jo når det skisseres denne typen scenarioer ikke være mulig å få frem alle nyanser. Redsel er ikke for meg ubetinget en akseptabel grunn til å bite. De fleste hunder jeg har møtt med redsler har selv når de blir hardt pressa ikke valgt å bite. Jeg vil fortsatt ha en redd hund som går inn i passivitet. En stabil hund takler vel også et truende barn? Så kan man jo alltids lage nok scenarioer med hvis det så det så selv den tryggeste hund kan bite.

[Gjest]

Jeg ble bitt av en hund i dag faktisk. En som kom innom for kloklipp - jeg tok en av potene dens med klosaksa i andre hånda og i løpet av et sekund satt den i hånda mi. Tenna gikk såvidt gjennom, men ingen strømmer med blod akkurat. Den glefset også etter hånda mi om jeg nærmet meg potene igjen. Jeg tenkte ikke i disse baner i det hele tatt, så det kommer VELDIG an på situasjonen vil jeg si. Sent fra min GT-I9300 via Tapatalk

[Guest Kåre Lise]

Jeg ble bitt av en hund i dag faktisk. En som kom innom for kloklipp - jeg tok en av potene dens med klosaksa i andre hånda og i løpet av et sekund satt den i hånda mi. Tenna gikk såvidt gjennom, men ingen strømmer med blod akkurat. Den glefset også etter hånda mi om jeg nærmet meg potene igjen. Jeg tenkte ikke i disse baner i det hele tatt, så det kommer VELDIG an på situasjonen vil jeg si. Sent fra min GT-I9300 via Tapatalk

Skal denne få leve?

[Gjest]

Skal denne få leve?

Den ble dratt inn i en dyrebutikk, holdt fast av eier mens en totalt ukjent person tok labben dens og skulle til å gjøre noe den tydeligvis var veldig ukomfortabel med fra før.

Jeg legger ikke skylda på bikkja hvertfall.

[Guest vivere]

Smålig å avfeie fakta med tøys.

Jeg snakker ikke om instinkter, jeg snakker om basic oppbygning av hjernen. Du kan ikke endre hjernens grunnleggende behov.

Jeg har heller ikke skrevet det du vaser om barn og hund, det er utrolig irriterende at man hopper som en ping pong ball fram og tilbake mellom scenarier, man snakker rett forbi hverandre. Jeg snakker om en ubehagelig drittunge som stresser, truer, slår, sparker - både fysisk og psykisk presser en hund opp i ett hjørne og helt til det ytterste av hva både mennesker og dyr takler. Ikke et barn som klapper en hund på hodet også klikker det for den. Hallo.

Hvis hunden har brukt alle sine måter å vise ubehag på, men ikke blir hørt, skal den da ikke ha rett til å beskyte seg selv. Igjen dette med kommunikasjon.

Ur-hjernen som du kaller det er den delen av hjernen som styrer de basale krav som alle har for å overleve og forplante seg. I hvilke sammenhenger finner du "drittunger" som stresser, truer, slår, sparker - både fysisk og psykisk presser en hund opp i ett hjørne og helt til det ytterste av hva både mennesker og dyr takler. Ikke et barn som klapper en hund på hodet også klikker det for den. " ?

Det er vel ikke det som diskuteres i denne tråden, men om hverdagslige situasjoner som kan oppstå - jeg hadde nesten sagt - i ethvert hjem. Uansett: velger en hund å bite er sansynligheten stor for at den gjør samme valg neste gang en liknende situasjon oppstår. Personlig vil jeg ikke vært komfortabel med å eie en slik hund.

[Raksha]

Og her kommer det essensielle: hvordan skal det gå an å få uten å lobotomere hundene våre? For de ER levende individer, og alle levende individer har en ur-hjerne som aldri kan avles bort. Det er det første som vokser til i alle organismer.

Du kan ikke fjerne noe som er en byggestein i alle dyr. Hvis man ikke takler at dyr kan skade mennesker bør man isolere seg i et bobleplastrom og revurdere sitt livssyn... Biler kan krasje, vi kan aldri fjerne den risikoen. Fly kran styrte, vi kan aldri fjerne den risikoen. Pistoler kan skade mennesker, vi kan aldri fjerne risikoen. Vi kan aldri fjerne tennene og hjernen på en hund - hva sitter vi igjen med da? En IKEA-hund...

Men jeg har intrykk av at de aller fleste hunder, i en slik situasjon med et barn, faktisk ville resignert og latt seg klappe? Eller har jeg enestående hunder? Jeg vet, med den grad avsikkerhet man kan med hunder, at mine ville tålt det, og alle de hundene jeg har hatt med ett hederlig untak ville tålt det. Nå ville jo ikke de hatt riktige konteksten da, siden de i utgangspuntket ikke er redd barn. Men de aller fleste hunder er vel ikke redd barn? I scernarioet jeg fremstilte i første posten snakker jeg ikke om hund som blir misshandlet - men om normalt påtrengende unge som ikke tar signalene om å gå vekk. Ikke unge som sparker, slår osv.

Svare på fysisk/psykisk misshandling blir et helt annet scenario.

Nei, man kan ikke fjerne risikoene, men hvorfor samle på hunder som har vist at de er mer enn gjennomsnittlig farlige å omgås? Jeg vet at hester kan sparke, bite, kaste meg av osv. Jeg har hester - men jeg gidder ikke ha hester som sparker, biter eller går inn for å kaste meg av. Av en eller annen merkelig grunn så er det mye mer akseptert med drittatferd blandt hester enn hunder, men jeg gidder ikke ha det fordeom.

[Tabris]

For meg er det forskjell på om det er bitt som i et advarende, avstandsøkende signal, eller om er det et bitt i den hensikt å volde skade/drepe. For førstnevnte er det mange faktorer og nyanser inn i bildet som gjør at jeg ikke automatisk hopper til avliving. For sistnevnte vil de aller fleste, om ikke alle, situasjoner være avliving uten diskusjon.

Hvis jeg blir truet inn i et hjørne og ingen ord, tårer, sinne eller unnvikelse kan få vedkommende til å flytte seg - da har jeg lov til å klappe til vedkommende i den hensikt å få fred. Den samme retten mener jeg hunder, og alle andre levende vesener, har.

Men ryker jeg på noen uprovosert, eller for en mindre foreteelse, med hensikt i å gjøre stor skade og til og med drepe vedkommende, da er jeg en fare for samfunnet og det er ikke akseptabelt. Det mener jeg også gjelder for hunder.

[Guest Kåre Lise]

Den ble dratt inn i en dyrebutikk, holdt fast av eier mens en totalt ukjent person tok labben dens og skulle til å gjøre noe den tydeligvis var veldig ukomfortabel med fra før.

Jeg legger ikke skylda på bikkja hvertfall.

skylder heller ikke på bikkjeskinnet men gjentagelselsesfaren er vel tilstede? Spør bare utifra hvordan flertallet her ressonnerer i tilsvarende situasjoner.

[Raksha]

skylder heller ikke på bikkjeskinnet men gjentagelselsesfaren er vel tilstede? Spør bare utifra hvordan flertallet her ressonnerer i tilsvarende situasjoner.

Jeg har også blitt bitt av en ganske stor hund, i en helt absurd situasjon der bikkja klikker i vinkel over å bli bedt om å hoppe inn i bilen den ikke liker og eiern presser den litt. Nå viste det seg jo at det var en ganske lite hyggelig forhistore som lå bak, og hunden trodde antakeligvis den virkelig kjempet på liv og død (hvilket det jo faktisk ble). Men hadde jeg bestemt så hadde bikkja blitt avlivet, ikke omplassert som den ble. Ikke fordi det var hundens feil i utgangspunktet, men fordi den på det tidspunktet var så ødelagt (fått regelrett juling hver gang den knurret, eller protesterte mot noe) at jeg - som overhodt ikke er noen ekspert - anså den hunden som permanent ødelagt.

Nesten så jeg angrer på at jeg dro opp helstrupen og gav hjertekompresjoner for å få hunden til å puste igjen. Jeg håper og tror at noen som kan mer enn meg om rasen og så hunden i flere situasjoner, omplasserte den til vettuge folk som fikk pusla sammen hodet dens igjen.

[Guest vivere]

For meg er det forskjell på om det er bitt som i et advarende, avstandsøkende signal, eller om er det et bitt i den hensikt å volde skade/drepe. For førstnevnte er det mange faktorer og nyanser inn i bildet som gjør at jeg ikke automatisk hopper til avliving. For sistnevnte vil de aller fleste, om ikke alle, situasjoner være avliving uten diskusjon.

Hvis jeg blir truet inn i et hjørne og ingen ord, tårer, sinne eller unnvikelse kan få vedkommende til å flytte seg - da har jeg lov til å klappe til vedkommende i den hensikt å få fred. Den samme retten mener jeg hunder, og alle andre levende vesener, har.

Men ryker jeg på noen uprovosert, eller for en mindre foreteelse, med hensikt i å gjøre stor skade og til og med drepe vedkommende, da er jeg en fare for samfunnet og det er ikke akseptabelt. Det mener jeg også gjelder for hunder.

Hundelovens § 18 skiller ikke mellom provoserte eller uprovoserte bitt.

Følgende særlige bestemmelser gjelder foran de generelle reglene i første og annet ledd:

a) En hund som har påført barn vesentlig skade, bør normalt avlives.

b) En hund som har angrepet eller vesentlig skadet dyr i landbruket eller tamrein, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det.

c) En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt.

[Tabris]

Men de skiller om det har blitt gjort "vesentlig skade", noe jeg var inne på.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

[Tabris]

Beklager dobbelpost, får ikke redigere på mobil. Men for å utdype - en hund som biter som avstandsøkende signal, vil ofte ikke gjøre vesentlig skade. Dog kommer det an på definisjonen av det begrepet, selvsagt.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

[Guest vivere]

Beklager dobbelpost, får ikke redigere på mobil. Men for å utdype - en hund som biter som avstandsøkende signal, vil ofte ikke gjøre vesentlig skade. Dog kommer det an på definisjonen av det begrepet, selvsagt.

Om jeg ikke husker helt feil står det i forarbeidene til Loven at et bitt er "perforering av huden". Dyrebeskyttelsen Norge (og også NKK mener jeg det var) ba om en presissering av lovteksten uten at det ble tatt til følge.

[Tabris]

Vel, nå var det uansett ikke loven jeg snakket om heller, men en distinksjon jeg har på bitt.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

[Gjest]

For meg er det forskjell på om det er bitt som i et advarende, avstandsøkende signal, eller om er det et bitt i den hensikt å volde skade/drepe.

Hensikten vet man lite om når en hund biter. Jeg vil ANTA at et bitt uansett er et ledd i en kortere eller lengre "kjede" av avstandssøkende signaler for den store majoritet av hunder som biter/har bitt. Uavhengig av bakrunn - om det er stress, nervøsitet eller "aggresjon". En overlagt HENSIKT i å drepe eller skade vil jeg ANTA at de færreste hunder har. Det dreier seg om fight eller flight.

Jeg hadde i mange år en ekstremt redd hund. Og fremmede barn var skumle. Men hun gikk det likevel an å ha - selv om hun satte store begrensninger på tilværelsen pga sin frykt og sin skyhet - fordi hun flyktet heller enn å bite. SÅ derfor var jeg ganske trygg på henne. Barn hadde totalforbud mot å gå inn i hundegården de årene vi hadde henne. Og når vi hadde barn på besøk ble hun satt ut i hundegård så lenge barna var i huset. Jeg opplevde EN gang i løpet av årene at et barn på besøk - et barn som tydelig ikke tok instrukser i den "fasen" ungen var i - presset henne opp i et hjørne. Jeg fikk tak i begge før noe skjedde. Da hadde hunden krøpet sammen av angst i et hjørne og ungen stod over hunden med noe som nok for hunden ble oppfattet som en "Truende positur".

Hun bet ikke - og jeg fikk satt henne ut før noe mer fikk lov til å skje. Hadde hun bitt - hadde hun nok blitt avlivet. Det hadde far til det barnet kommet til å kreve. Uansett om hunden var å regne som "Moralsk uskyldig" gitt sin forutsetning og omstendighetene.

Så for omgivelsene, den/de som blir bitt, spiller HENSIKTEN til hunden absolutt ingen rolle. Og som @vivere refererer til - ifølge lovens tekst er det slik at en hund som påfører et barn vesentlig skade, skal avlives. Hva som er vesentlig, kan man selvfølgelig diskutere. Om MITT barn blir bitt av en annens hund i annet enn uhell ved lek- så tror jeg ikke vektskålen tipper til hundens fordel. Jeg er først og fremst mor. Om mitt barn skades fordi det blir veltet overende av en leken grand danois, så gir vi barnet egnet skadebehandling og gjør ingenting med hunden - annet enn å be eier få litt mer kontroll på dyret.

Vedr bitt og perforasjon: Det avhenger også av bekledning hvorvidt hud perforeres eller ikke…stygge bitt kan gi store hevelser, men trenger ikke prforere nevneverdig om man har tykke klær på seg. Og motsatt - mot naken hud vil selv små spisse valpetenner som ennå ikke har lært kontroll og bitehemming, kunne gi blødende sår.

[Guest Kåre Lise]

Om jeg ikke husker helt feil står det i forarbeidene til Loven at et bitt er "perforering av huden". Dyrebeskyttelsen Norge (og også NKK mener jeg det var) ba om en presissering av lovteksten uten at det ble tatt til følge.

Det må du gjerne hoste opp noe dokumentasjon på. Jeg undersøkte det der litt i forbindelse med forrige "dog must die" tråd. Det jeg kom frem til er at i lovverket så menes det med vesentlig skade for legemsbeskadigelse. En helt annen historie enn ett sår som gror på noen dager og gjør like vondt som ett myggstikk.

[Castella]

Jeg har ikke sagt noe av det du skriver om her, du hopper rett til konklusjonen at å tenke litt lenger enn bitt = avlivning betyr at man ikke vil avlive noen. Det er ikke det som er poenget.

Nå er jeg på iPad så jeg får ikke skrevet noe langt: poenget er å gi en økt ramme for vurdering av hvert tilfelle og se på individet med verdigrunnlag.

Å avskrive alle hunder som biter for å være drittbikkjer som automatisk må avlives er omtrent like matnyttig for meg som å si at alle smågutter som driver ramp har ADHD og må på ritalin, alle som er voldelig (inkludert i selvforsvar) er ustabile farlige mennesker som bør fengsles i 20 år og så videre.

Enig i alt du skriver! super bra!

[Guest vivere]

Det må du gjerne hoste opp noe dokumentasjon på. Jeg undersøkte det der litt i forbindelse med forrige "dog must die" tråd. Det jeg kom frem til er at i lovverket så menes det med vesentlig skade for legemsbeskadigelse. En helt annen historie enn ett sår som gror på noen dager og gjør like vondt som ett myggstikk.

Hva som ansees for "vesentlig skade" er det evt opp til en rett å avgjøre. Hva som er et bitt var - såvidt jeg husker fra forarbeidene til loven - omtalt som "perforering av huden".

[Tabris]

Vi har situasjoner hvor hunder forferdelig nok dreper eller alvorlig kvester babyer og små barn. For noen virker det som om det er jakt/drape - instinktet som har slått inn, hvor barnet blir sett på som et bytte. DET er farlige hunder som må avlives uten diskusjon.

Det betyr ikke at jeg mener at ingen andre hundebitt skal føre til avliving. I flere tilfeller vil det være det beste, eller minst onde, alternativet. Jeg sier bare at i mange tilfeller hvor det er snakk om enkeltbitt så er det mange faktorer og nyanser inn i bildet som gjør at jeg ikke automatisk konkluderer med avliving.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

[Guest Kåre Lise]

Hva som ansees for "vesentlig skade" er det evt opp til en rett å avgjøre. Hva som er et bitt var - såvidt jeg husker fra forarbeidene til loven - omtalt som "perforering av huden".

Kranglefant. Se punkt d)

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-74

§ 2.Definisjoner

I denne lov forstås ved

a) hundeholder: den som eier eller har tatt omsorg for eller hånd om en hund for kortere eller lengre tid;

b) barn: personer som er under 12 år;

c) husdyr: storfe, sau, geit, hest, gris og fjærkre;

d) vesentlig skade på person: skader som anses som legemsbeskadigelse etter straffeloven § 229.

Legemsbeskadigelse har jeg linket til over om det fortsatt skulle være noen tvil.

[Castella]

Hensikten vet man lite om når en hund biter. Jeg vil ANTA at et bitt uansett er et ledd i en kortere eller lengre "kjede" av avstandssøkende signaler for den store majoritet av hunder som biter/har bitt. Uavhengig av bakrunn - om det er stress, nervøsitet eller "aggresjon". En overlagt HENSIKT i å drepe eller skade vil jeg ANTA at de færreste hunder har. Det dreier seg om fight eller flight.

Jeg hadde i mange år en ekstremt redd hund. Og fremmede barn var skumle. Men hun gikk det likevel an å ha - selv om hun satte store begrensninger på tilværelsen pga sin frykt og sin skyhet - fordi hun flyktet heller enn å bite. SÅ derfor var jeg ganske trygg på henne. Barn hadde totalforbud mot å gå inn i hundegården de årene vi hadde henne. Og når vi hadde barn på besøk ble hun satt ut i hundegård så lenge barna var i huset. Jeg opplevde EN gang i løpet av årene at et barn på besøk - et barn som tydelig ikke tok instrukser i den "fasen" ungen var i - presset henne opp i et hjørne. Jeg fikk tak i begge før noe skjedde. Da hadde hunden krøpet sammen av angst i et hjørne og ungen stod over hunden med noe som nok for hunden ble oppfattet som en "Truende positur".

Hun bet ikke - og jeg fikk satt henne ut før noe mer fikk lov til å skje. Hadde hun bitt - hadde hun nok blitt avlivet. Det hadde far til det barnet kommet til å kreve. Uansett om hunden var å regne som "Moralsk uskyldig" gitt sin forutsetning og omstendighetene.

Så for omgivelsene, den/de som blir bitt, spiller HENSIKTEN til hunden absolutt ingen rolle. Og som @vivere refererer til - ifølge lovens tekst er det slik at en hund som påfører et barn vesentlig skade, skal avlives. Hva som er vesentlig, kan man selvfølgelig diskutere. Om MITT barn blir bitt av en annens hund i annet enn uhell ved lek- så tror jeg ikke vektskålen tipper til hundens fordel. Jeg er først og fremst mor. Om mitt barn skades fordi det blir veltet overende av en leken grand danois, så gir vi barnet egnet skadebehandling og gjør ingenting med hunden - annet enn å be eier få litt mer kontroll på dyret.

Vedr bitt og perforasjon: Det avhenger også av bekledning hvorvidt hud perforeres eller ikkestygge bitt kan gi store hevelser, men trenger ikke prforere nevneverdig om man har tykke klær på seg. Og motsatt - mot naken hud vil selv små spisse valpetenner som ennå ikke har lært kontroll og bitehemming, kunne gi blødende sår.

Hvis en hund er presset i en situasjon og biter fordi alle dens avstandsøkende signaler er ignorert og den til slutt ser seg nødt til å komme med et lite bitt så hadde ikke jeg avlivd hunden min uansett om omgivelsene måtte ønsket det.

Det er ikke sånn at selv om en pårørende ønsker avlivning så må man løpe til neste veterinær for å drepe hunden. En anmeldelse betyr overhode ikke at personen som anmelder får vilja si, her er det fortsatt lov å bruke hode og se an situasjonen hvorfor hunden bet og sette seg inn i hundens side av saken. Og for meg er ikke et bit nødvendigvis avlivningsgrunn.

Jeg hadde en schafer som gjennom sitt liv fikk flere anmeldelser på seg. Mest pga naboers redsel mot denne hunden pga dens rase, fordi den utaggerte og fordi den nappet en sykelist i benet en gang. Hunden levde til den ble gammel og grå til naboens ergelse.

[Guest vivere]

Det må du gjerne hoste opp noe dokumentasjon på. Jeg undersøkte det der litt i forbindelse med forrige "dog must die" tråd. Det jeg kom frem til er at i lovverket så menes det med vesentlig skade for legemsbeskadigelse. En helt annen historie enn ett sår som gror på noen dager og gjør like vondt som ett myggstikk.

Bare for å kverulere Legemsbeskadigelse er "skade på legemet". Et bitt kommer sansynligvis under den kategorien. Graden av beskadigelse vil jeg tro er en vurderingssak, men i lovteksten står det ikke noe om det.

[Gjest]

Hvis en hund er presset i en situasjon og biter fordi alle dens avstandsøkende signaler er ignorert og den til slutt ser seg nødt til å komme med et lite bitt så hadde ikke jeg avlivd hunden min uansett om omgivelsene måtte ønsket det.

Det er ikke sånn at selv om en pårørende ønsker avlivning så må man løpe til neste veterinær for å drepe hunden. En anmeldelse betyr overhode ikke at personen som anmelder får vilja si, her er det fortsatt lov å bruke hode og se an situasjonen hvorfor hunden bet og sette seg inn i hundens side av saken. Og for meg er ikke et bit nødvendigvis avlivningsgrunn.

Jeg hadde en schafer som gjennom sitt liv fikk flere anmeldelser på seg. Mest pga naboers redsel mot denne hunden pga dens rase, fordi den utaggerte og fordi den nappet en sykelist i benet en gang. Hunden levde til den ble gammel og grå.

Hadde min hund bitt og skadet et barn som var på besøk hos meg, så hadde jeg IKKE diskutert med pårørende. Da hadde jeg sviktet i mitt ansvar som hunde-eier i jobben med å skjerme akkurat den hunden adekvat. Og da kan jeg ikke lenger ha akkurat DEN hunden. Og en hund som har bitt, har erfart at den har oppnådd noe ved å bite - nemlig avstand. Som er er refleks hos den som blir bitt. Og har den lært at det lønner seg, vil den lettere ty til samme adferd igjen.

Utagerende hunder har ikke noe i mitt hjem å gjøre uansett….. og får man flere anmeldelser så bør det ringe en bjelle et sted…