Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ser jeg burde hatt med et par eksempler til, for å stille min egen nysgjerrighet. Men det er klart det blir tatt ut av kontekst med slike eksempler - skal jeg lage realistiske eksemple med forhistorie og alt så må jeg jo skrive bok.

Jeg har vokst opp med hund som beit, og den dag i dag mener jeg at hun ble avlivet 9 år for sent. Men det var aldri snakk om det hjemme eller hos de hun beit. Nå var det jo mye mer med der enn bare bitinga som gjør at jeg ikke hadde holdt en slik hund i live i 12,5 år den dag i dag.

Jeg har blitt bitt av egne hunder (ikke den gærne - den beit aldri oss). Men da kun i forbindelse med slåsskamper med andre hunder. Har fått kommentar på "jammen da har h*n jo bitt!" Jeg ser ikke ikke på det som avlivningsgrunn at man blir bitt når man stuper ned mellom to hunder som slåss og prøver å skille dem. Har heller ikke mindre tiltro til dem i andre situasjoner etter slike hendelser - men har blitt mer restriktiv på når og hvordan jeg skiller slåsskjemper. :lol:

  • Like 1
  • Svar 265
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville ikke avlivet syklisten som biter hunden i beinet, stakkar Jeg tror kanskje ikke jeg ville avlivet noen av hundene i scenarioene dine *lusker seg i seng før man blir lynsjet*

Det er vel ikke bare vi som har hatt gale hunder i huset som har rett til å svare på dette? Tipper vi er nokså enige jeg, man ville vurdert situasjonen der og da, ikke som bøddel på nettet. For jeg le

For meg er et bitt et bitt med mindre hunden bare bommer på leken. Det er utgangspunktet mitt, og så får jeg vurdere nyansene hvis / når de oppstår.

Skrevet

Jeg har blitt bitt av egne hunder (ikke den gærne - den beit aldri oss). Men da kun i forbindelse med slåsskamper med andre hunder. Har fått kommentar på "jammen da har h*n jo bitt!" Jeg ser ikke ikke på det som avlivningsgrunn at man blir bitt når man stuper ned mellom to hunder som slåss og prøver å skille dem. Har heller ikke mindre tiltro til dem i andre situasjoner etter slike hendelser - men har blitt mer restriktiv på når og hvordan jeg skiller slåsskjemper. :lol:

Hunder som sloss seg imellom er en annen kategori enn hunder som biter mennesker. Hvis man blir bitt når man prøver å skille to opphetede kamphaner (ev "høner") som blokkerer alt annet, så lærer man raskt at det finnes måter man IKKE bør gjøre det på... :drool::D

Guest vivere
Skrevet

Forsåvidt ikke uenig med deg, men føler du deg tryggere på at en hund som biter deg ikke biter andre? Jeg tenker litt motsatt jeg, en hund som biter eieren sin vil vell ihvertfall bite andre (i rett situasjon). Feks om den står alene utenfor butikken.

Kommer kanskje helt an på hunden og situasjonen? Nei, jeg tror ikke jeg ville avlivet en hund fordi en hjørnetann "riftet" et menneske under lek, eller uforvarende sneiet en legg under ball-lek osv.

Skrevet

Kommer kanskje helt an på hunden og situasjonen? Nei, jeg tror ikke jeg ville avlivet en hund fordi en hjørnetann "riftet" et menneske under lek, eller uforvarende sneiet en legg under ball-lek osv.

Ja, skrev jo "i rett situasjon". Rift under lek ser jeg over hodet ikke på som bitt. Når jeg tenker bitt så tenker jeg på at hunden snur seg og biter etter deg, ikke bommer på leken.

Guest vivere
Skrevet

Ja, skrev jo "i rett situasjon". Rift under lek ser jeg over hodet ikke på som bitt. Når jeg tenker bitt så tenker jeg på at hunden snur seg og biter etter deg, ikke bommer på leken.

Men iflg de som vet slik forekommer de fleste bitt i forbindelse med lek med eierens familie eller naboens barn. Hva om naboen velger å anmelde hendelsen?

Skrevet

Nei, kanskje tvert imot er loven et tegn på at det ble vanligere med bitt/hundeeiere som var/er ble mindre tilbøyelige til å ta ansvar når hunder bet? (Samt en gruppe menneskers lobbyvirksomhet etter noen meget alvorlige hendelser, og et samfunn hvor det stadig etterspørres lover og regler for å kontrollere innbyggernes atferd, men det er en annen sak.)

Jeg tror iallfall du har rett, 2ne, at hundeeiere tidligere hadde et litt mer svart/hvitt syn i forhold til at et bitt er et bitt og at en hund som biter ikke er trygg for omgivelsene.

Ja, i motsetning til @vivere så veit jeg om flere hunder som ble avlivet pga gemytt da jeg var ung, men det var jo på 80-tallet, så det gjelder kanskje ikke. Vi hadde f.eks en beagle-sak som var lite trivelig å ha med å gjøre, og han fikk en siste tur til veterinæren da vi skulle flytte til et strøk med høyere barnetetthet.

Det er et sammensatt bilde, men det er ingen tvil om at hundeopprett har blitt stor industri og i jakten på det perfekte ytre (og penger) skorter det ofte på gemytt og adferdsfokus. Uansvarlig oppdrett er en stor bidragsyter til dette, og ikke minst hundeiere som koste hva det koste vil skal ha den valpen de finner tiltalende. Hva den er avlet opp til og hvilken egenskaper/personlighet hunden har er ikke alltid like interessant.

Nå ja, jeg er ikke så sikker på at man var mer pirkete på gemytt før i tiden enn de er nå, må jeg innrømme, men sånn utover det, så er jeg ikke uenig.

Forsåvidt ikke uenig med deg, men føler du deg tryggere på at en hund som biter deg ikke biter andre? Jeg tenker litt motsatt jeg, en hund som biter eieren sin vil vell ihvertfall bite andre (i rett situasjon). Feks om den står alene utenfor butikken.

Det er ikke en problemstilling for meg, jeg har ikke gått fra hund som er bundet på offentlig sted på over 20 år. Men det har stort sett vært bare jeg som håndterer mine hunder, det har stort sett vært bare meg som styrer med de når de er heite.

Bare for å ha presisert det, jeg tror ikke noen av de hundene jeg har nå, ville bitt. Jeg kan ikke helt se for meg en situasjon der de vil bruke tennene for å slippe unna.

Til forskjell fra 2ne: Jeg hadde nok ikke akseptert en hund som bet meg til blods pga kloklipp. Jeg har/har hatt hunder som ikke liker kloklipp. Men de har/har hatt så godt gemytt og så mye respekt for meg at de har avfunnet seg med det likevel. Hadde de bitt meg til blods hadde det for min del handlet om gemytt mer enn kloklipp.

Jeg tror ikke noen av mine hunder har bitt meg til blods under kloklipp faktisk, men jeg overtok en 14 mnd pubertetslus som ikke var spesielt interessert i håndtering i det store og hele, og han prøvde å bite meg. Prøvde, jeg var både kjappere og smartere enn han.

Skrevet

Men iflg de som vet slik forekommer de fleste bitt i forbindelse med lek med eierens familie eller naboens barn. Hva om naboen velger å anmelde hendelsen?

Men i hvilke situasjoner? En rift er ikke nødvendigvis et bitt. Men hunder kan jo også bite i lek, feks fordi den blir stresset, usikker, har ressursforsvar eller bare en eier som ikke vet og tolke signaler og lar den utrygge hunden sin leke med nabobarna. Et bitt er et bitt uavhengig av om det skjer ifbm lek eller noe annet, og om det ikke er et bitt ja da er det ikke et bitt, for meg, alle sår/rifter er ikke bitt eller for den del hundens skyld på noe sett og vis. Jeg har feks blitt bitt fordi jeg hadde fingeren min i veien når vi drev med kamplek. Hunden kunne på ingen måte vite at den var der, da den var på baksiden av leken og var utstrakt, i motsetning til resten av fingrene. Den beit med god klaring fra handa(og der fingeren burde ha vært). Er det noe man kan klandre hunden for på noe som helst plan?

Hva om naboungen snubler i hunden og skraper seg på en sten? Er det et "bitt"? Er det avlivingsgrunn? Utover det, om naboen anmelder så må man forholde seg til saken, uansett hva som har skjedd. Det må man jo i alle andre situasjoner også. Men gitt at jeg får velge min hunds skjebne så er ikke en rift som følger av uhell (ikke bitt, ikke advarsel, ikke ressusrsforsvar, vokting eller noe annet og ikke en gang en setting hvor hunden har "bitt"/lukket kjeften rundt noe, men rett og slett bare streifet med en tann eller kanskje en klo), så hadde jeg ikke en gang tenkt over det. Det er vell mer eller mindre uungåelig og aldri så mye som få en blåflekk i noen situasjoner når man har hund.

Guest vivere
Skrevet

Ja, i motsetning til @vivere så veit jeg om flere hunder som ble avlivet pga gemytt da jeg var ung, men det var jo på 80-tallet, så det gjelder kanskje ikke.

Vel, jeg vet ikke om noen hunder der jeg har bodd som har blitt avlivet p g a at de har bitt. Vi har ulike erfaringer der ;)

Skrevet

Men iflg de som vet slik forekommer de fleste bitt i forbindelse med lek med eierens familie eller naboens barn. Hva om naboen velger å anmelde hendelsen?

Hva er et bitt i en slik situasjon? Jeg ble "stygt bitt" under lek med en av våre egne hunder en gang som tenåring. Vi kræsja mens vi lekte og ene hjørnetanna til unghunden hekta seg fast et par cm nedenfor ene øyet mitt og rev opp en stor flenge i ansiktet mitt. Jeg måtte til sykehuset for å sy. Min mor ropte om bitt og avliving - jeg nekta - for jeg visste jo hva som hadde skjedd. Hunden ble forøvrig IKKE avlivet og levde lykkelig og uten å bite noen som helst til hun var 12 år.

Hvis nabo anmelder en slik hendelse stiller man som hunde-eier ganske svakt. Ord mot ord, og riften i ansiktet taler sitt tydelige språk.

Guest vivere
Skrevet

Hva om naboungen snubler i hunden og skraper seg på en sten? Er det et "bitt"? Er det avlivingsgrunn?

Jeg mener ikke det, nei. Men i Odin-saken som handlet om en 4-åring som kom opp på naboens veranda og snublet i Grand Daniosens ben og fikk skrubbsår på kinnet mente barnets foreldre at hundens eiere (som var tilstede sammen med hunden) at hunden burde avlives og anmeldte saken. Heldigvis ble anmeldelsen ikke tatt til følge :)

Skrevet

Jeg mener ikke det, nei. Men i Odin-saken som handlet om en 4-åring som kom opp på naboens veranda og snublet i Grand Daniosens ben og fikk skrubbsår på kinnet mente barnets foreldre at hundens eiere (som var tilstede sammen med hunden) at hunden burde avlives og anmeldte saken. Heldigvis ble anmeldelsen ikke tatt til følge :)

Jeg skjønner ikke helt poenget ditt ifht diskusjonen og at du siterer meg? Idioter finnes over alt, hva så? :)

Guest vivere
Skrevet

Jeg skjønner ikke helt poenget ditt ifht diskusjonen og at du siterer meg? Idioter finnes over alt, hva så? :)

I startinnlegget skriver Raksha "Hva regner dere som et hundebitt? Hvor alvorlig skal hundebittet være før det er avlivningsgrunn?" Men det er jo ikke bare bitt som kan gi grunnlag for avliving. I hundeloven står "En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak."

Skrevet

Vel, jeg vet ikke om noen hunder der jeg har bodd som har blitt avlivet p g a at de har bitt. Vi har ulike erfaringer der ;)

Åpenbart. Bare fordi jeg er nysgjerrig, levde alle hunder til de var gamle og grå før i tiden der du bodde?

I startinnlegget skriver Raksha "Hva regner dere som et hundebitt? Hvor alvorlig skal hundebittet være før det er avlivningsgrunn?" Men det er jo ikke bare bitt som kan gi grunnlag for avliving. I hundeloven står "En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak."

Men politiet vedtok jo ikke å avlive hunden i ettertid, så eksemplet ditt er vel ikke av de beste?

Skrevet

Nabohunden vår ble avlivet fordi den bet søsteren min når alle vi barna løp rundt i hagen. En beagle. Den sto bindt i hagen. Den hadde aldri bitt familiens barn, men bet altså søsteren min i hånden når vi alle løp hylende forbi under lek.

Jeg likte bikkja bedre enn søsteren min på den tiden og var minst like knust som nabobarna :P

Det var en god jakthund, men den hadde bitt et barn. Vi visste ikke om avgjørelsen før naboen ringte på samme kveld og sa i fra.

Vår hund (boxer/støver) ble avlivet pga nerver før den rakk å bite. Hele kullet var visst avlivet av samme veterinær, som kunne fortelle at de hadde funnet svulst på hjernen hos en av de. Hun var snill mot oss da, men mamma stolte ikke på henne.

Det er de hundene jeg husker fra oppveksten som var utrygge egentlig.

Guest vivere
Skrevet (endret)

Åpenbart. Bare fordi jeg er nysgjerrig, levde alle hunder til de var gamle og grå før i tiden der du bodde?

Men politiet vedtok jo ikke å avlive hunden i ettertid, så eksemplet ditt er vel ikke av de beste?

Ja det tror jeg faktisk :) Jeg husker i hvert fall ingen som ble avlivet av andre grunner enn alderdom. Men nå skal de sies at vi ikke var overflommet av hunder der jeg bodde. Snille blandingshunder alle sammen. De fleste løp løse uten at noen brydde seg og når butikkene stengte møtte de opp i bakgården til den lokale kjøtthandleren og fikk bein og avskjær. Himmelrike for hunder måtte det ha vært :)

Selv trente jeg "hundetriks" med vår egen. En hvit korthåret blandingshund med en stor svart flekk over ene øyet. Nesten som hunden i "Rakkerungene" som gikk på NRK i "gamle dager". Da jeg var omlag 10 var jeg sikkert verdensmester i hundetriksing. Det var ihvertfall ingen som kunne flere triks enn den hunden der vi bodde.Rull rund, gi labb, ligg død og sitt stille med en sukkerbit på snuten. Og på kommando gikk snuten i været og sukkerbiten havnet i hundekjeften.

Onkelen min hadde en St Bernhard som jeg fikk gå tur med. Det var da jeg lærte at en guttunge i kortbukser med en tung St Bernard i et bånd godt surret rundt håndleddet og en oppdukkende katt ikke var verdens beste kombinasjon. På grusvei slik det var hjemme hos oss i "gamle dager".

Om eksemplet er godt eller dårlig skal jeg ikke ha noen formening om. Jeg ville bare kommentere at det ikke alltid er bitt som avgjør om en hund blir avlivet. Det avhenger kanskje også mye av dommerens syn på hunder?

Endret av vivere
Skrevet

Hva regner dere som et hundebitt? Hvor alvorlig skal hundebittet være før det er avlivningsgrunn?

Noen tenkte scenarioer:

Familiehunden på agbanen. Psyker på de som trener, bjeffer innimellom og vil tydelig gjete og være med. Eier finner brått en flått på hodet på hunden og grabber tak i den for å ta bort flåtten. Hunden kjekser og biter eiern til blods i hendene et par ganger. Grunne sår, men tydelige bitt.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden, som er redd folk, blir presset - et barn skal absolutt klappe det på hodet, hunden trekker seg det den kan men kommer ikke unna - biter barnet i hånden. Blir ett hjørnetannhull.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden jager en syklist, når den igjen, syklisten sparker etter hunden og hunden biter den i beinet. Fire tydelige hjørnetannhull.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden står på sofaen og galbjeffer og girer på en katt i et tre utafor. Familiefar har snakket til hunden ørten ganger uten respons, går bort og tar tak i den og drar den med seg, hunden snur seg og biter i protest. Blåmerker men ikke hull.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden skal ha kloklipp. Vil ikke, protesterer det den kan og biter eiern til blods.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden står bundet utenfor butikken, en person går bort, ignorerer bjeffingen og knurringen til hunden og går bort for å klappe. Biter overfladisk i hånden, merke men ikke hull.

Avlivningsgrunn?

Hva er grensene for dere?

"Skyt eiern, omplasser hunden " er ikke godkjente svar. :lol:

Edit: :lol: nei er ikke lov å avlive mennesker som biter hunder, så har endret det scenarioet.

Nei på alle.

Det kommer veldig an på situasjonen, på bikkja, på eiern, på alt.... så vanskelig å svare på.

Jeg har selv bitt bitt, har 2 store arr fra hjørnetenner i armen og låret. Jeg vurderte ikke anmeldelse...hvorfor? fordi jeg så an situasjonen og hvorfor hunden gjorde som den gjorde. Og konkluderte med at det ikke var avlivelse grunn.

Når en hund biter synes jeg også det er relevant å se på HVORFOR... jeg synes ikke man kan "klandre" en bikkje som er behandlet totalt uakseptabelt av sin eier i en lang periode og tilslutt har den fått nok.

På søndag gikk jeg en tur, i en hage stod det en løs fuglehund, den hoppet ned for å hilse på mine...Eieren kom og løftet fuglehunden opp etter ørene...hunden svevde altså i luften etter ørene, den skrek av smerte...Så dro eieren bikkja ca 10 meter etter ørene.... jeg har sett mannen misshandle denne bikkja ved flere anledninger. Hvis denne bikkja til slutt svarer og biter...ja da synes jeg det er HELT FORTJENT

  • Like 2
Skrevet

På søndag gikk jeg en tur, i en hage stod det en løs fuglehund, den hoppet ned for å hilse på mine...Eieren kom og løftet fuglehunden opp etter ørene...hunden svevde altså i luften etter ørene, den skrek av smerte...Så dro eieren bikkja ca 10 meter etter ørene.... jeg har sett mannen misshandle denne bikkja ved flere anledninger. Hvis denne bikkja til slutt svarer og biter...ja da synes jeg det er HELT FORTJENT

OT, men jeg håper du gir/har gitt beskjed til MT eller politi om dette

Skrevet

Vel, jeg er oppvokst på det glade 70-tallet (og 80), og jeg husker opptil flere hunder som ble avlivet pga at de hadde bitt:

Feks en snill labrador som alle ungene digget bet en unge som var uforsiktig med den (forteller det sånn jeg husker historien - jeg var 7 ;-) ). Alle ungene var enige i at det var ungens feil, men de voksne bestemte at hunden ikke var trygg lenger.
Også var det en cocker som bet en unge og måtte bøte med livet samme dag. Jeg vet ikke hva som skjedde, men eieren syntes det var en selvføllge å avlive. Det var også en dobermann som plutselig ble gal og bet ungen i familien i ansiktet. Han ble avlivet umiddelbart og etter sigende mistenkte de at han var syk eller forgiftet.

Tre tilfeller i min barndoms lille verden er egentlig ganske mye.

Venninnen min hadde en mellompuddel som var en typisk "drittbikkje". Hun lå og voktet gangen og vi måtte snike oss inn for å unngå at hun hogg etter oss. Hun fikk leve mange flere år enn hun burde ha levd.

De resterende hundene i nabolaget var sånne hunder som var med på det meste og tålte alt, inkludert vår egen, og burde ha vært avlet på alle som en dersom det mentale skulle avgjort. Skrekk og gru for noen "mentaltester" hundene gjennomgikk på den tiden :shocked:

  • Like 1
Skrevet

Ja det tror jeg faktisk :) Jeg husker i hvert fall ingen som ble avlivet av andre grunner enn alderdom. Men nå skal de sies at vi ikke var overflommet av hunder der jeg bodde. Snille blandingshunder alle sammen. De fleste løp løse uten at noen brydde seg og når butikkene stengte møtte de opp i bakgården til den lokale kjøtthandleren og fikk bein og avskjær. Himmelrike for hunder måtte det ha vært :)

Selv trente jeg "hundetriks" med vår egen. En hvit korthåret blandingshund med en stor svart flekk over ene øyet. Nesten som hunden i "Rakkerungene" som gikk på NRK i "gamle dager". Da jeg var omlag 10 var jeg sikkert verdensmester i hundetriksing. Det var ihvertfall ingen som kunne flere triks enn den hunden der vi bodde.Rull rund, gi labb, ligg død og sitt stille med en sukkerbit på snuten. Og på kommando gikk snuten i været og sukkerbiten havnet i hundekjeften.

Onkelen min hadde en St Bernhard som jeg fikk gå tur med. Det var da jeg lærte at en guttunge i kortbukser med en tung St Bernard i et bånd godt surret rundt håndleddet og en oppdukkende katt ikke var verdens beste kombinasjon. På grusvei slik det var hjemme hos oss i "gamle dager".

Det høres idyllisk ut. Kanskje det faktisk er sant at det var mye bedre før i tiden.

Om eksemplet er godt eller dårlig skal jeg ikke ha noen formening om. Jeg ville bare kommentere at det ikke alltid er bitt som avgjør om en hund blir avlivet. Det avhenger kanskje også mye av dommerens syn på hunder?

Du bruker en anmeldelse som blir henlagt som et bevis på at det ikke alltid er et bitt skal til for at hunder blir avlivet? Beklager, du er nok nødt til å finne frem t-skjea, for jeg skjønner ikke hvordan du mener at det er et godt eksempel på noe som er relevant i forhold til det vi diskuterer. At folk er idioter, er jo ingen hemmelighet, men det er strengt tatt ikke temaet her?

Skrevet

Episodene isolert sett - nei, kanskje ikke.. Om samme hunden var kjernesolid i all sin dag, før og etter episoden. Men hei, hvilken sjans er det for det? Hunder som gjør som beskrevet er ikke som de skal ellers heller - og ikke noe jeg ville spare på...

1. Familiehunden på agbanen. Psyker på de som trener, bjeffer innimellom og vil tydelig gjete og være med. Eier finner brått en flått på hodet på hunden og grabber tak i den for å ta bort flåtten. Hunden kjekser og biter eiern til blods i hendene et par ganger. Grunne sår, men tydelige bitt.

Avlivningsgrunn?

Mine hunder skal være håndterbare for meg i alle situasjoner, så ja...

Familiehunden, som er redd folk, blir presset - et barn skal absolutt klappe det på hodet, hunden trekker seg det den kan men kommer ikke unna - biter barnet i hånden. Blir ett hjørnetannhull.

Avlivningsgrunn?

Familiehund som er redd folk???? Eller, jo da. Jeg har en dust som kan trekke seg for enkelte personer han synes er skumle. Hadde han tenkt tanken å bite/glefse - uansett hvor presset han ble av en "skummel" person - så var det det siste han gjorde...

Familiehunden jager en syklist, når den igjen, syklisten sparker etter hunden og hunden biter den i beinet. Fire tydelige hjørnetannhull.

Avlivningsgrunn?

Den bikkja ville jeg heller ikke hatt :P

Familiehunden står på sofaen og galbjeffer og girer på en katt i et tre utafor. Familiefar har snakket til hunden ørten ganger uten respons, går bort og tar tak i den og drar den med seg, hunden snur seg og biter i protest. Blåmerker men ikke hull.

Avlivningsgrunn?

Som sagt; 100% håndterbar i alle situasjoner, spesielt under påvirkning av jakt/stress, er et must..

Familiehunden skal ha kloklipp. Vil ikke, protesterer det den kan og biter eiern til blods.

Avlivningsgrunn?

Den kunne jo prøve seg...

Familiehunden står bundet utenfor butikken, en person går bort, ignorerer bjeffingen og knurringen til hunden og går bort for å klappe. Biter overfladisk i hånden, merke men ikke hull.

Avlivningsgrunn?

Drittbikkje...

Skrevet

Nei på alle.

Det kommer veldig an på situasjonen, på bikkja, på eiern, på alt.... så vanskelig å svare på.

Jeg har selv bitt bitt, har 2 store arr fra hjørnetenner i armen og låret. Jeg vurderte ikke anmeldelse...hvorfor? fordi jeg så an situasjonen og hvorfor hunden gjorde som den gjorde. Og konkluderte med at det ikke var avlivelse grunn.

Når en hund biter synes jeg også det er relevant å se på HVORFOR... jeg synes ikke man kan "klandre" en bikkje som er behandlet totalt uakseptabelt av sin eier i en lang periode og tilslutt har den fått nok.

På søndag gikk jeg en tur, i en hage stod det en løs fuglehund, den hoppet ned for å hilse på mine...Eieren kom og løftet fuglehunden opp etter ørene...hunden svevde altså i luften etter ørene, den skrek av smerte...Så dro eieren bikkja ca 10 meter etter ørene.... jeg har sett mannen misshandle denne bikkja ved flere anledninger. Hvis denne bikkja til slutt svarer og biter...ja da synes jeg det er HELT FORTJENT

Akkurat dette synes jeg er viktig å ta med seg/var det jeg forsøkte å nevne litt her i min forrige tråd. Jeg blir veldig, veldig lei meg når jeg ser barn i alt fra 0-14årsalderen bli neglisjert i samfunnet. Jeg har heldigvis aldri observert vold mot barn, men jeg har sett barn som blir oversett, som blir kjeftet på fordi de viser interesse og nysgjerrighet for omgivelsene sine, som søker mor og fars kjærlighet men blir irettesatt i stedet, som overhodet ikke blir hørt, som overhodet ikke får noen tilpasset kommunikasjon - barn som overhodet ikke får noen forståelse eller kommunikasjon tilpasset deres behov. Det er forferdelig trist, og det skaper barn som ikke har det bra med seg selv.

For meg er det nøyaktig likt innenfor dyreverdenen. Jeg har påtatt meg ansvaret for en hund, og jeg påtar meg da også ansvaret om å kommunisere så godt jeg kan fordi JEG vet at det er forskjell på meg og hunden, JEG vet at det er kommunikasjonsforskjell mellom oss, JEG vet at hunden prøver å kommunisere med meg. Det er MITT ansvar som menneske - som homo sapiens med selvbevissthet og evne til å gjenkjenne arter og innse at man er forskjellige...

En hver handling har en årsak, og jeg er veldig med @Tabris (med flere) om at *det minste vi kan gjøre* er å finne ut årsakssammenhengen. Og ikke bare "vi gikk en tur og så beit den". Som det nevnes her; hvordan er forholdene hjemme?

Det nevnes at en hund som biter "uansett er for svak for samfunnet", igjen er vi inne på dette at man reduserer hunder til lobotomerte dyr som overhodet ikke har lov å reagere på sine omgivelser. Dette har vi diskutert før, og jeg forsøkte hardt å vise til at alle levende dyr har en ur-hjerne som aldri vil endres, og som alltid vil ha ur-reaksjoner i seg. Uansett om du er nonne, hippie eller whatever, ALLE har kapasitet til å klikke hvis de blir pusha langt nok.

Hvorfor vårt samfunn forventer at hunder skal være kosedyr som aldri, ALDRI, kan bli sinnsyke.... Synes jeg er passelig sinnsykt. Jeg stoler på mamma, pappa, bestevennene mine, bikkja mi, besteforeldrene mine, legen min - men alle HAR DET I SEG. Alle KAN skade hvis de pushes for langt. Det er normalt, alle levende organismer kan faktisk krysse den grensa. Det er lettere absurd å lese at hundeeiere ville opplevd det som "et svik de aldri kunne tilgitt" hvis hunden brått beit. Hvis bestevennen din ble overfalt, løftet opp bare i håret og drefsa ned i bakken, sparket i magen og kastet rundt med hørene - for så å røyse seg opp, snu seg mot overfallsmannen og sparke han i ansiktet så nesen knakk.... Ville det vært et brudd på tillitten din mot bestevennen din? Hadde du kunne stolt på bestevennen din etter det? Selvfølgelig! Hvorfor skal det være noe annet med en hund? Hvorfor pokker skal ikke en hund få lov å reagere?!

Skrevet

*klipp*

La meg spørre, har du eid en "sinnsyk" hund? En hund som er "for svak for samfunnet"? Har du levd med en sånn en over tid? Har du sett hvordan den sinnsyke, for svak for samfunnet-bikkja har det? Er det god dyrevelferd å la en hund leve i evig redsel?

Sorry, men jeg kjenner jeg blir frustrert av denne disneyfiseringa av hunder. Det finnes ikke sinnsykehus for hunder. Om det gjorde, ville det vært god dyrevelferd å plassere dem der?

Skrevet

"Vi har for lav terskel for avlivning, redd det som reddes kan!"

"Vi har for høy terskel for avlivning, skyt alt av drittbikkjer!"

Klarer ikke helt se hvor samfunnet, hundeeiere og fagpersoner står...

Jeg kan ikke sitte på nett og være bøddel for situasjoner jeg selv ikke har vært vitne til eller fått mer informasjon enn hva startinnlegget sier. Det blir for prinsipielt, jeg liker å ha hele sannheten :)

  • Like 4
Skrevet

La meg spørre, har du eid en "sinnsyk" hund? En hund som er "for svak for samfunnet"? Har du levd med en sånn en over tid? Har du sett hvordan den sinnsyke, for svak for samfunnet-bikkja har det? Er det god dyrevelferd å la en hund leve i evig redsel?

Sorry, men jeg kjenner jeg blir frustrert av denne disneyfiseringa av hunder. Det finnes ikke sinnsykehus for hunder. Om det gjorde, ville det vært god dyrevelferd å plassere dem der?

Jeg har ikke sagt noe av det du skriver om her, du hopper rett til konklusjonen at å tenke litt lenger enn bitt = avlivning betyr at man ikke vil avlive noen. Det er ikke det som er poenget.

Nå er jeg på iPad så jeg får ikke skrevet noe langt: poenget er å gi en økt ramme for vurdering av hvert tilfelle og se på individet med verdigrunnlag.

Å avskrive alle hunder som biter for å være drittbikkjer som automatisk må avlives er omtrent like matnyttig for meg som å si at alle smågutter som driver ramp har ADHD og må på ritalin, alle som er voldelig (inkludert i selvforsvar) er ustabile farlige mennesker som bør fengsles i 20 år og så videre.

Skrevet

Jeg har ikke sagt noe av det du skriver om her, du hopper rett til konklusjonen at å tenke litt lenger enn bitt = avlivning betyr at man ikke vil avlive noen. Det er ikke det som er poenget.

Jeg kan ikke se at du svarte på det jeg spurte deg om. Har du hatt en sånn hund? En "sinnsyk" hund? En hund som er "for svak for samfunnet"? Det er et veldig enkelt spørsmål, med et ja- eller nei-svar. Har du hatt en hund du måtte avlive pga mentalitet?

Jeg har hatt 3. Tro meg, det er ikke et enkelt valg. Det var ikke enkelt når jeg sto i det, det er ikke enkelt i dag. Jeg tar heller en allergihund over en "sinnsyk" hund som er "for svak for samfunnet" any day.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...