Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden plutselig oppslukt av katter, hjelp!


LiloPilo
 Share

Recommended Posts

Min 2 år gamle staffetispe har nylig oppdaget at det bor MANGE kattepuser her i nabolaget, som vi flyttet til i høst. Hun har plutselig blitt helt kattefrelst og så snart vi beveger oss ut døra er hun på let. Hun trenger ikke lete lenge for vi støter gjerne på et par tre katter etter kun å ha bevegd oss noen meter! Kattene er kjempetamme og kommer gjerne tett innpå, noe min hund synes er aldeles herlig. Jeg derimot synes dette er pyton! Jeg får 0 kontakt med bikkja og selv pølsebiter er uinteressant. Hun blir superivrig og ikke føler jeg meg trygg på hva hun kan finne på å gjøre hvis kattene kommer innen hennes rekkevidde!!! Er det nysgjerrighet eller jaktinnstinktet som slår inn?! Jeg har forsøkt å sette meg ned ved siden av henne for å få henne til å roe seg i kattesituasjoner. Null oppmerksomhet, bare latt henne roe seg selv ned.

Hvordan skal jeg få henne til å ikke bry seg om kattene??? Tips og råd tas imot med TAKK!!

(Kommer vi oss 100-200 meter avgårde så er kattene glemt og turen går som normalt, men rett rundt inngangspartiet vårt og i nærmeste området kryr det av kattepuser)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å starte kontakttreninga før du går ut døra, og ta med deg enda bedre godbiter/belønning?

Dette er åpenbart en vanskelig situasjon for hunden fordi den er så interessert i pusene, og da må du finne godbiter eller en annen form for belønning som har høyere verdi enn kattene.

Med en gang du går ut døra kjører du enda mer kontakt og begynner å gå. Kommer det en katt stopper du opp, beveger deg bakover og er kjapp med å belønne for at hunden blir med deg og deretter kan du sette opp tempoet og gå forbi kattene. Belønn så snart hunden drar fokuset vekk fra kattene. Småprat med henne - gjør deg selv interessant! :)

Tips er også å prøve å øke avstanden til kattene så langt det lar seg gjøre, og senk forventningene - hunden kommer ikke til å gi deg øyekontakt med det samme - men jo flinkere du er på å belønne for at hun blir med deg, jo større sjanse er det for at hun velger deg over kattene på et tidspunkt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!! Vi fokuserer selvfølgelig bevisst på kontakt før vi går ut døra og opprettholder "gå fot" (hun holder kontakt mens hun går fot). Men når/hvis hun får lukten på og deretter ser ei katte (og det gjør hun som regel før meg) så er det ofte umulig å få kontakt med henne. Noen ganger går det veldig bra altså, og hun kan slippe kattefokuset nesten med en gang (belønner selvfølgelig masse). Bare irriterer meg at hun syns katter er såååå spennende/interessant. Myldrer jo her, så vet liksom aldri når hun river skulderen min ut av ledd, Hehe! Flott når du står og prater med naboen og plutselig blir dratt halvveis inn i hekken.

Skulle gjerne likt å vite om hun bare er nysgjerrig fordi hun ikke vet helt hva det er (hun har aldri hilst på en katt) eller om hun har lyst til å spise den opp liksom.........!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun er helt oppslukt så er det nok jaktinstinkt. Jeg har hatt to hunder med et stort jaktinstinkt på katt. Da gir jeg klar beskjed om at det ikke er greit, og belønner når den oppfører seg bra. Når jeg kun har godbit å belønne med i jakt-situasjon, så velger hunden meg bort med mindre jeg i tillegg bruker straff. Det blir for vanskelig å kontrollere situasjonen mtp avstand til at jeg får til å trene kun positivt i den situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du skal styre så masse med dette, jeg. Om hun likevel glemmer kattene etter 2-300 m er det da bare å gå ut av området i effektiv gange og holde henne tett inntil deg? Kattene rekker ikke å bli nærgående om dere faktisk er i bevegelse. Mange hunder får jaktreaksjoner på katter, og det er bare å være pragmatisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar!! Jeg ønsker bare å forsøke og dempe denne interessen litt, hadde vært topp om jeg klarte å få henne til å synes mamsen er like kul... Som hundeeier ønsker jeg i enhver situasjon å føle at jeg har kontroll og fokuset til hunden :-) Det er ihvertfall målet med all trening :-) Og når både godbit og klovnemoves er uinteressant, spør jeg heller om tips. Øvelse gjør mester, så vi får bare fortsette å trene fokus her i katteparadis!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å sette deg ute, sammen med hunden, og se på katter - eventuelt vente på at katter tar kontakt? Eventuelt sladretrening?

Aner ikke om det vil funke med din hund, men staffen min var veldig opptatt av katter, inkludert egen katt, helt til han fikk nærkontakt.

Han har dog fått et par kattelabber på nesa (uten klør ute) og ellers erfart at katter er veldig selvsikre. Etter dette har han hatt stor respekt for katter. Og bittelitt redd for enkelte.... (de mest selvsikre av dem). Det er kanskje ikke så bra, men det er bedre enn at han skal jage dem.... Nå tar staffen full kontakt med meg (sladrer) om han ser en katt, sikkert en blanding av sladretrening og at han blir litt usikker på hva disse små vesenene er til for og hvorfor de på tross av sin størrelse er så forbanna sikre på seg selv.... :huh:

For min staff tror jeg det handlet om nysgjerrighet, ikke jaktinstinkt, men det er nok ren gjetning :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt samme erfaring som @Minutt, Melvin var også veldig interessert i katter helt til han fikk møte foreldrene mine sin katt snute til snute og fikk seg en dask på nesa. Da var ikke katter så spennende lengre, de ville jo ikke leke! Men hos han var det nok mer nysgjerrighet fremfor jakt, han gikk ned i lekestilling og hoppa rundt som en gærning :lol:

Hvis det er jaktinnstinkt som trigger det så er det sikkert ikke så lurt å gå frem på den måten da ;)

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg er litt usikker på selv, om det ER jakt eller nysgjerrighet!! Hun har reagert ganske likt på andre ting hun ikke vet hva er, fått utforske, også bryr hun seg ikke mer om det. Jeg har faktisk forsøkt å sitte ute og se på kattene sammen med henne flere ganger. Tenker også selv at det hadde vært interessant om hun fikk snuse på en, fått seg en dask over nesa og forstått at pusene ikke er til å spøke med!!! ;-) Men så vil jeg ikke risikere å ha en nabokatt på samvittigheten heller...! Vi hadde katt før, og min Border Collie var totalt overkjørt av den katta (katten var fullstendig sjef). Hehe!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Milo var også veldig opphengt i nabokattene tidligere. Han er vokst opp med katter i samme hus, så han trodde alle katter var lekekamerater som uten problemer kunne være med han på en raptus. Ikke hjalp det da nabokatten klasket han over snuten heller :P

Jeg har bare latt han studere de på avstand, så har vi gått videre etter en liten stund. Nå gidder han ikke oppsøke de lengre, det holder med et kort blikk før han løper etter meg igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg er litt usikker på selv, om det ER jakt eller nysgjerrighet! Hun har reagert ganske likt på andre ting hun ikke vet hva er, fått utforske, også bryr hun seg ikke mer om det. Jeg har faktisk forsøkt å sitte ute og se på kattene sammen med henne flere ganger. Tenker også selv at det hadde vært interessant om hun fikk snuse på en, fått seg en dask over nesa og forstått at pusene ikke er til å spøke med! ;-) Men så vil jeg ikke risikere å ha en nabokatt på samvittigheten heller...! Vi hadde katt før, og min Border Collie var totalt overkjørt av den katta (katten var fullstendig sjef). Hehe!

hvordan er reaksjonen hennes da? Er det «lock on target», stiv kropp og litt overfladisk pusting, eller er hun mer avslappet og stirrende? peser hun? maser hun? prøver hun å engasjere til lek?

Sladretrening ble nevnt lengre opp i tråden - det kan kanskje fungere? hunden kikker på katten - kikker på deg (etter en stund.. :P) og får belønning. vet ikke om du har prøvd sladring/kindereggmetoden? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk reaksjon når vi sitter rolig å ser på kattene; Hun reagerer med å SNAKKE!! Hun kan stirre på kattene, se på meg, snakke, kroppen kan dirre av iver - Type nysgjerrighet og vet ikke hvordan hun skal oppføre seg!!

Reaksjon hvis kattene leker/løper litt rundt - Kroppen stivner, halen rett til vers, hun steller seg i type utstillingsposisjon og nistirre på katten. Får ikke kontakt med henne på samme måten og hun kan plutselig sette kursen mot katta - dette er jakt tenker jeg ;-)

Jeg tror kanskje jeg mer bevisst skal begynne å belønne henne når hun tar kontakt med meg (sladretrening) ved atferd type 1. Og gjøre det helt klart, "straff", når hun viser reaksjoner som type 2.

I går kom en katt tett innpå oss, samboer tok hunden og fikk henne til å sitte pent inntil han, mens jeg gikk rolig bort og satt lenge og kosa med katten. Lilo satt rolig, men pratet og klagde fælt i starten! Roet seg til slutt og hele situasjonen ble veldig positiv. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sit. nr 2 høres ut som forventning - kan være jakt, men det kan også være at staffen bare vil leke, ikke så lett å skille på de to atferdene.... Staffen prater jo en del, så ikke så rart om hun gjør det når hun bare ser på - min prater veldig om han blir utålmodig og vil ha del av moroa, eller om han blir litt frustrert.

Veldig bra at dere holdt ut til hun roet seg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...