Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er sikkert et teit spørsmål, men lurer.

Jeg skal få hund nr to til sommeren mest sannsynlig, oppdretter jeg kjøpte første hunden av fikk nettopp et kull jeg har vært interessert i. Liker foreldre dyra veldig godt, og hannen som er brukt er samme som er far til hun jeg har fra før.

Men da kullet ble født, i alt 5 valper, døde to med engang, og den tredje døde kort tid etter fødsel. Altså to valper som kom friske ut av det. Har også hørt rykter om at mammaen ikke gjør en spesielt bra jobb.

Vil det påvirke valpen på noe måte? Å isåfall hvordan?

Skrevet

Jeg har en rase som normalt får mellom 1-3 valper, og hvor 5 anses for å være et stort kull. Her veit jeg kun om ett enebarn som er litt overivrig, men atferden hans er helt normal, bare mer ellevill gjeterhund heller enn shiba. :D Jeg ville ikke vært bekymra for at valpene her kun har hverandre, mer om moren ikke bryr seg nok om dem til å lære dem språk, reinslighet og trygghet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke ha hørt på rykter. Er du fornøyd med den første hunden din? Synes du oppdretteren gjorde en bra nok jobb? Hvis svaret er ja ville jeg ha besøkt dem og valpene, så sett hvordan mammaen var rundt valpene :) Rykter oppstår utroolig lett, spesielt i en rase der det er litt konkurranse om valpene og jeg har skjønt at Mopsemarkede er til tider veldig mettet. Som Sandra sier så er jeg enig i at om valpene bare har hverandre betyr ikke så mye som om moren lærer dem det essensiele :)

  • Like 1
Skrevet

Snakket med oppdretter nå nettopp og han sier at det er sant at moren ikke er sånn super mor, men det var i forhold til de tispene de hadde før, så de var ikke veldig bekymra. Var bare at de tispene de har hatt kull på før at vært over normalt dedikerte til valpene sine.

Stoler på oppdretter da de hadde gjort en fantastisk jobb forrige gang. Så håper det går fint.

Men kan det ha noe helse problematikk som gjør at det dør tre valper i et kull, eller er det sånn som skjer uten at det vil ha noe å si for de resterende valpene?

Kan ikke så mye om sånt..

Skrevet

Snakket med oppdretter nå nettopp og han sier at det er sant at moren ikke er sånn super mor, men det var i forhold til de tispene de hadde før, så de var ikke veldig bekymra. Var bare at de tispene de har hatt kull på før at vært over normalt dedikerte til valpene sine.

Stoler på oppdretter da de hadde gjort en fantastisk jobb forrige gang. Så håper det går fint.

Men kan det ha noe helse problematikk som gjør at det dør tre valper i et kull, eller er det sånn som skjer uten at det vil ha noe å si for de resterende valpene?

Kan ikke så mye om sånt..

Det beste svaret får du fra oppdretter, for det er umulig for oss å vite hvorfor valpene døde - men det skjer at valper er dødfødte, og det skjer at de dør etter fødselen - og det behøver ikke å ha noe å si for deres gjenværende søsken.

Hvis fødselen tar for lang tid, så kan valpen rett og slett dø fordi fosterposen brast og den har måttet klare seg for lenge uten.

Hvis tispa føder for tidlig, kan noen av valpene være svakere og ikke klare for livet.

Hvis tispa er parret over veldig mange dager, kan noen av valpene være på et annet utviklingstrinn og dermed være født for tidlig (jeg vet om en tispe som ble parret to søndager på rad, og hun fikk valper som tydelig var en uke yngre enn sine levende søsken)

Tispa kan ligge ihjel en valp.

En valp kan være født med skjulte feil og defekter som gjør at den dør.

Også videre.

Det kan også være en rekke worst case-scenario det ikke er grunn til å frykte, om ikke oppdretter er bekymret. Noen ganger er bare livet tøft, uten noen åpenbar grunn.

  • Like 2
Skrevet

Jeg var med og tok i mot et kull i fjor der 6 valper overlevde. De så 10 på røntgen. 2 var dødfødte, en av dem var misfostret. De resterende valpene var nok absorbert. En av valpene var knøttliten, men overlevde med ekstra innsats. Typisk nok falt moren oppå ham, og valpen døde en uke gammel. Med andre ord - en rekke uheldige hendelser oppstod og resulterte i er unormalt lite kull. Rasen får normalt 8-9 valper. Tispa har i etterkant hatt ytterligere ett kull med 9 velskapte valper og en dødfødt som satt fast pga sprukket pose og påfølgende oksygenmangel. Så - ting skjer.

Jeg har selv en hund som er enebarn. Merker ikke noe til dette og ville kjøpt et enebarn igjen om jeg stolte på at oppdretter sørger for at valpen får nødvendig sosialisering :)

Skrevet

På siste kullet til første tispen vår var 5 av 11 valper dødfødte, noe som trolig var en betennesle på ene siden av livmoren slik at annenhver valp ikke levde. Alle 6 levende valper lever i beste velgående fortsatt, 5 år gamle og de er ganske sunne (alle A på AD og HD blant annet) og ingenting feil med gemyttet. Litt ADHD fakter på noen av dem, men det er en annen ting :P

Skrevet

Nei, kullstørrelsen i seg selv er neppe noe stress. Min er fra et kull på 3, og alle de tre er trygge, ålreite voksne hunder som halvsøsknene som var 6 i kullet :) Er andre ting som er viktigere :)

Skrevet

Min hund var alene, hun er helt frisk og fin, eneste er at hun i 1 årsalderen begynte å bli redd for fremmede, som ikke hadde vært et problem før, tvert i mot... Men det kan jo komme av helt andre årsaker enn at hun er enebarn ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...