Gå til innhold
Hundesonen.no

Newfoundslandhund, Berner Sennenhund, ST.Bernardshund, Leonberger


Recommended Posts

Skrevet

Hva er forskjellen mellom newfoundlandshund, berner sennenhund, st.bernardshund og leonberger? Hveremåte? Bruksområde? Gemytt? Fordeler/ulemper osv. Vet det er stor forskjell mellom individer i samme rase, men sånn "gjennomsnittlig"?

Skrevet

Ingen som vet? Hvem er det som sikler/sikler ikke?

Det er bare å finne frem tørkerullen hvis du har lyst på sankt bernardshund eller newfoundlandshund. :P

Skrevet

Fordi det er individuelle forskjeller, kan du få en sikler i alle de fire rasene.

Men om en tar utgangspunkt i rasebeskrivelse og idealrepresentanten, skal ikke berner og leonberger sikle, fordi deres lepper skal være strammere og mer tilliggende, mens nuffe og i enda større grad st. bernhardshund tillater åpnere og mer lepper - jo mer lepper, jo mer sikkel.

Jeg har akkurat nå to bernere, hvor en sikler og en ikke sikler. Men om jeg ser samlet på de 13 bernerne vi har hatt, har vi hatt bare én sikler. Fordi de har hatt korrekte lepper.

Da tar jeg ikke høyde for drypping av væske når det er mat i omløp, da tenker jeg på sikkel som seige remser av... sikkel.

Angående bruksområder, så er alle fire rasene i dag primært familiehunder, men historisk sett har de jo hatt ulike oppgaver.

Det nærmeste en kommer en offisiell brukshund vil jeg si er nuffen, i den forstand at det finnes en egen hundesport for rasen - vannprøver, med organiserte treninger, konkurranser og titler. Leonberger har også tilgang til å være med på dette, men det er en sport dominert av nuffer.

Når det er sagt, er alle fire raser kjent for å være poteter, altså allroundhunder som kan aktiveres innenfor de fleste grener ut fra sine premisser - men om du ønsker en konkurransehund, er det forskjeller å ta hensyn til.

Jeg personlig mener berneren er mest egnet, da den etter min erfaring generelt er lettere, mer mobil, har større samarbeidslyst og -evne, og hakket mer arbeidsglede. Det er flere som har konkurrert i lydighet med berner med gode resultat, i Sverige er det et større viltspormiljø i rasen (halvsøstra til min yngste var viltsporchampion før fylte året), de liker å gå spor, og har et bredt spekter av hva de kan brukes til - tradisjonelt i historisk perspektiv var det også opprinnelig en gårdshund med varierte arbeidsoppgaver.

Men det er st. bernhardshunder som har konkurrert i agility, det er nuffer som går i høye lydighetsklasser, det er leonbergere som har blitt viltsporchampioner, og det er vel også en leonberger som har konkurrert i høyeste klasse i bruks. Dette er selvfølgelig unntak eid av dedikerte mennesker som har trent riktig og hatt tålmodighet, og sier ikke noe generelt om noen av de fire rasene.

Men mitt inntrykk er at en får litt mer i en berner, i hvert fall fra de rette linjene. Mer intensitet, mer sprut, mer stamina, mer våkenhet og initiativ. Det er flere bernere som brukes i det synlige, offentlige hundebildet, men det er riktignok også en rase med høyere registreringstall.

Jeg kjenner greit til nuffe og st. bernhardshund, leonberger ikke like godt. Men alle raseklubber skal utarbeide rasespesifikk avlsstrategi, så der skal det framgå utfordringer og satsninger både for helse, mentalitet, eksteriør og bruksegenskaper - du vil nok lære mye ved å kontakte raseklubbene for å få RAS-dokument om du ikke finner dem på nett.

  • Like 2
Skrevet

Bra og informativt innlegg, SFX, men jeg ville trodd Leonbergeren var den minste og letteste av de rasene?

Høydemessig så er dette hva standardene sier:

Sankt bernardshund:

Hannhunder: min 70 cm, maks 90 cm

Tisper: min 65 cm, maks 80 cm

Newfoundlandshund:

Hannhunder: gjennomsnittshøyde 71 cm
Tisper: gjennomsnittshøyde 66 cm

Leonberger:

Hannhunder: 72-80 cm, idealmål 76 cm
Tisper: 65-75 cm, idealmål 70 cm
Berner sennenhund:
Hannhunder: 64-70 cm, idealmål 66-68 cm
Tisper: 58-66 cm, idealmål 60-63 cm
Skrevet

Hva med Landseer og sikling ol.?

"Many kennel clubs consider the Landseer to be simply a black-and-white variant of the Newfoundland." Så regner med du finner tilsvarende sikling på den som på Newfoundland.

Om du velger store bamsehunder, med store lepper, eller andre raser med hengelepper, så er det en viss sannsynlighet for at det blir noe sikling uansett. Så da får du vurdere for og imot. Prøv å finne ut hvilke andre egenskaper du vil ha i en hund, annet enn bamseutseende og at den ikke skal sikle. Om det er totalt utelukket med siklehund, så er det vel best å kikke i litt andre retninger :)

  • Like 1
Skrevet

Hvordan er grosser schweiser sennenhund i forhold til disse da?

Er det bare sikling du lurer på, eller andre ting? Hva ser du etter i en hund, skal du bruke den til noe, hva kan du gi den? Hvis du spør litt mer konkret, er det enklere å svare :)

Guest Bølla
Skrevet

Er det bare sikling du lurer på, eller andre ting? Hva ser du etter i en hund, skal du bruke den til noe, hva kan du gi den? Hvis du spør litt mer konkret, er det enklere å svare :)

Det samme som i åpningsinnlegget til TS, bare om grosser schweiser sennenhund :)

Jeg har jo sett og møtt dem mange ganger, men jeg har til gode å høre inngående erfaringer fra noen som hatt noen av dem.

Jeg synes personlig det er flotte og majestetiske hunder, og ingen av de jeg har møtt har slått meg som "vanskelige" hunder, selv om eiere kanskje ville vært uenig med meg. Litt mer futt i enn berner sennen dog?

Skrevet

Grossern sikler ikke, for de har også ganske stramme lepper uten mye hud.

Det er jo en rase som faktisk krever ganske mye fysisk aktivitet. De er vel originalt avlet for trekning av vogner o.l.. Det er ikke en slapp, stor kosehund som alltid passer som familiehund. Man skal være rimelig aktiv. Grossern er ikke i nærheten av samme gode familiehunden som Berner, Leonberger og St. Berner.

I tillegg har de samkjønnsaggresjon fra *******. Vår var grusom. Han tålte absolutt ikke trynet på andre hanner. Og han gikk ikke alltid like overens med tisper heller.

Skrevet

Det samme som i åpningsinnlegget til TS, bare om grosser schweiser sennenhund :)

Jeg har jo sett og møtt dem mange ganger, men jeg har til gode å høre inngående erfaringer fra noen som hatt noen av dem.

Jeg synes personlig det er flotte og majestetiske hunder, og ingen av de jeg har møtt har slått meg som "vanskelige" hunder, selv om eiere kanskje ville vært uenig med meg. Litt mer futt i enn berner sennen dog?

Ops, trodde du var TS :)

Skrevet

Jeg synes personlig det er flotte og majestetiske hunder, og ingen av de jeg har møtt har slått meg som "vanskelige" hunder, selv om eiere kanskje ville vært uenig med meg. Litt mer futt i enn berner sennen dog?

De er fantastisk vakre og majestetiske hunder. Absolutt! Men gud, det er en vanskelig rase. Det er en utpreget vokterhund, så det er mye bjeffing.

Vår var utrolig sosial og kosete, men vi ga han tilbake til oppdretter etter to år fordi foreldrene mine så at den rasen ikke passet inn i barnefamilie. Vennene til både søsknene mine og mine egne venner turte ikke komme på besøk. De var redd fordi han var så stor og fordi han bjeffet så mye. Og jeg skjønner det godt. Det er en stor og tung hund, og den kan virke farlig.

RED: Følte for å legge til at jeg var med på en helgetur med raseklubben for mange år siden. Da var det jo mange Grossere på samme sted, og det gikk jo greit, men vi måtte planlegge hvem som gikk foran og hvem som gikk bak, fordi det var noen som absolutt ikke tålte trynet på hverandre. Så man måtte tilrettelegge det mer enn det man må med diverse andre raser. Og vi kunne jo ikke slippe dem løs for å få løpe fra seg.

Guest Bølla
Skrevet

Grossern sikler ikke, for de har også ganske stramme lepper uten mye hud.

Det er jo en rase som faktisk krever ganske mye fysisk aktivitet. De er vel originalt avlet for trekning av vogner o.l.. Det er ikke en slapp, stor kosehund som alltid passer som familiehund. Man skal være rimelig aktiv. Grossern er ikke i nærheten av samme gode familiehunden som Berner, Leonberger og St. Berner.

I tillegg har de samkjønnsaggresjon fra *******. Vår var grusom. Han tålte absolutt ikke trynet på andre hanner. Og han gikk ikke alltid like overens med tisper heller.

Ang samkjønnsaggresjon, er dette basert på den ene hunden familien din hadde eller er det et avlsbelastet problem hos hele rasen?

De er fantastisk vakre og majestetiske hunder. Absolutt! Men gud, det er en vanskelig rase. Det er en utpreget vokterhund, så det er mye bjeffing.

Vår var utrolig sosial og kosete, men vi ga han tilbake til oppdretter etter to år fordi foreldrene mine så at den rasen ikke passet inn i barnefamilie. Vennene til både søsknene mine og mine egne venner turte ikke komme på besøk. De var redd fordi han var så stor og fordi han bjeffet så mye. Og jeg skjønner det godt. Det er en stor og tung hund, og den kan virke farlig.

Som utpreget familiehund fungerer de nok ikke, og der har vi to andre hunder som gjerne tar støyten.. De krever sitt, men jeg elsker aktive hunder som ønsker å jobbe. Jeg har begynt å undersøke litt iforhold til hvilken type hund som passer best som vakthund på gård, men det er naturligvis ikke bare det den skal fungere som, alternativet er jo en type spisshund eller rhodesian ridgeback.

Bjeffing trenger ikke heller ikke å være et raseproblem, det er forskjell på om den varsler eller kjedsomhetsbjeffer. Men på en stor tomt vil jeg jo absolutt ha en god varsler, ikke en labrador som undersøker om det er noe snop å få eller en molosser som finner det lurest å sove i solsteiken ;-)

Skrevet

Ang samkjønnsaggresjon, er dette basert på den ene hunden familien din hadde eller er det et avlsbelastet problem hos hele rasen?

Det er helt klart et raseproblem. Som sagt så kjente jeg flere som jeg også var på tur med, så det var ikke bare basert på den ene. Tispene har heldigvis ikke et like stort problem som hannene.
Guest Bølla
Skrevet

Det er helt klart et raseproblem. Som sagt så kjente jeg flere som jeg også var på tur med, så det var ikke bare basert på den ene. Tispene har heldigvis ikke et like stort problem som hannene.

Ok, takk for info. Da tror jeg at jeg legger dette i skuffen inntil videre.

Utenfor tema, men det er jo besynderlig at man forfekter at rasen er så "frisk" selv om man etter sigende skal ha slike gemyttproblemer. Gemytt OG helse skal jo være førende i all avl, ansvarlige oppdrettere bør ikke avle på hunder som sliter med f eks dette.

Kjenner jeg meg selv rett ender man vel opp med 20 labbiser da. Og et sprengt matbudsjett.

Skrevet

"Many kennel clubs consider the Landseer to be simply a black-and-white variant of the Newfoundland." Så regner med du finner tilsvarende sikling på den som på Newfoundland.

Om du velger store bamsehunder, med store lepper, eller andre raser med hengelepper, så er det en viss sannsynlighet for at det blir noe sikling uansett. Så da får du vurdere for og imot. Prøv å finne ut hvilke andre egenskaper du vil ha i en hund, annet enn bamseutseende og at den ikke skal sikle. Om det er totalt utelukket med siklehund, så er det vel best å kikke i litt andre retninger :)

At landseer er en svart og hvit nuffe er fullstendig feil. Det er to, rimelig ulike raser pr i dag. Det finnes også svarte og hvite nuffer som faktisk er svarte og hvite nuffer, og ikke landseere :)
  • Like 2
Skrevet

At landseer er en svart og hvit nuffe er fullstendig feil. Det er to, rimelig ulike raser pr i dag. Det finnes også svarte og hvite nuffer som faktisk er svarte og hvite nuffer, og ikke landseere :)

Jeg har ikke skrevet at den er det, men at den regnes som det i en del kennelklubber. Det er en egen rase hos NKK (FCI), men hos for eksempel The Kennel Club regnes den som en del av Newfoundland rasen. Det gjelder også hos AKC og CKC.

Poenget var bare å få med at siklingen antageligvis er tilnærmet lik på begge rasene. :)

Skrevet

Jeg har ikke skrevet at den er det, men at den regnes som det i en del kennelklubber. Det er en egen rase hos NKK (FCI), men hos for eksempel The Kennel Club regnes den som en del av Newfoundland rasen. Det gjelder også hos AKC og CKC.

Poenget var bare å få med at siklingen antageligvis er tilnærmet lik på begge rasene. :)

Ja, og poenget mitt er at her i Norge er de to rasene ganske ulike. Også når det kommer til utforming av hode og lepper.

http://3.bp.blogspot.com/-HEsv18_6ero/UKfHn039YiI/AAAAAAAAAlg/jfQ-PFaf2H8/s1600/landseer-11.jpg

http://gvammen.net/emm/sommer08-1/knotthund.jpg

Skrevet

Ja, og poenget mitt er at her i Norge er de to rasene ganske ulike. Også når det kommer til utforming av hode og lepper.

http://3.bp.blogspot.com/-HEsv18_6ero/UKfHn039YiI/AAAAAAAAAlg/jfQ-PFaf2H8/s1600/landseer-11.jpg

http://gvammen.net/emm/sommer08-1/knotthund.jpg

Jeg ser forskjellen ja, den var større enn jeg trodde. Ser en del av de jeg først fikk opp når jeg søkte på rasenavnet er hva vi i norge ser på som nuffer.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...