Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hundebarnehage" i Oslo anbefaler kastrering av frisk 12 uker gammel valp


Recommended Posts

Skrevet

Jeg ble en smule sjokkert i dag, da jeg ble kontaktet av en av våre valpekjøpere som har benyttet seg av et tilbud i Oslo om hundebarnehage.
De har hatt "fulltidsplass" 2-3 uker nå, og har fram til nå vært godt fornøyd.

I dag fikk de beskjed om at de ikke lenger kan ha valpen i barnehagen, da han var så ivrig og voldsom under lek med de andre hundene.
De fikk også beskjed om at de burde kastrere han, da de kom til å få problemer med han når han kom i tenårene!
Man anbefaler da ikke noen å kastrere en valp på bakgrunn av at han er leken?


Jeg blir virkerlig lei meg og sjokkert av slik behandling av nye hunde-eiere :(

Er dette virkerlig normal prakis ved profesjonell hundepass?

Burde det ikke være noen form for sertifisering av folk som vil drive profesjonelt med hunder?

Skrevet

Kjenner jeg er nysgjerrig på hvem det er som driver.... At valpen ikke får være der fordi han ikke fungerer i lek med de andre er forsåvidt "greit nok" de må jo få ting til å fungere de og. Men jeg er ikke spesielt for kastrering på slikt grunnlag, nei. Finnes null, nada, nix sertifisering av sånt, desverre.

Skrevet

Er ikke kastrering på et slikt grunnlag også imot loven?
Det er snakk om en velfungerende, sosial og trivelig valp uten issues, men selvsagt med "valperaider" og "basenji-500-økter".

Skrevet

Jo, det er ikke medisinske eller bruksmessige grunner, så strengt tatt er ikke det lov.

Edit: ingen av veterinærene her oppe som hadde kastrert på et slikt grunnlag, heldigvis.

Skrevet

Tja, jeg ble rådet av veterinær til å midlertidig kastrere bikkja fordi han bjeffet på'n da han kom inn i rommet. Hva har verden kommet til når man slenger ut "kastrering" som om det skulle være like lettvint som å ta nesedråper?

Veldig merkelig praksis.

Anyways. Man burde definitivt ha en sertifisering når det er liv involvert. Uansett om det er mennesker eller dyr.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes dette høres som en muligens useriøs drift av dagkennel, for hvis de mener de har kapasitet og kompetanse til å ta inn valper, så må de faktisk vise det i praksis at de har det da.

Jeg leste forleden at en godt utdannet instruktør innen atferd advarte mot dagkennel for valper, og jeg begynner å ane hvorfor. Det er ikke bare-bare å ta inn alt som kryper og går, og la de herje rundt i ni timer på en ny plass. Det krever jo både kunnskap og tid å ta vare på de forskjellige individene de tar på seg ansvaret for. Det burde ikke komme som en overraskelse at valper flest ikke bare automatisk tilpasser seg til sitt eget og andres beste heller :blink:

Guest Bølla
Skrevet

Jeg ble en smule sjokkert i dag, da jeg ble kontaktet av en av våre valpekjøpere som har benyttet seg av et tilbud i Oslo om hundebarnehage.

De har hatt "fulltidsplass" 2-3 uker nå, og har fram til nå vært godt fornøyd.

I dag fikk de beskjed om at de ikke lenger kan ha valpen i barnehagen, da han var så ivrig og voldsom under lek med de andre hundene.

De fikk også beskjed om at de burde kastrere han, da de kom til å få problemer med han når han kom i tenårene!

Man anbefaler da ikke noen å kastrere en valp på bakgrunn av at han er leken?

Jeg blir virkerlig lei meg og sjokkert av slik behandling av nye hunde-eiere :(

Er dette virkerlig normal prakis ved profesjonell hundepass?

Burde det ikke være noen form for sertifisering av folk som vil drive profesjonelt med hunder?

Nok en fortelling om en useriøs aktør.

De vet åpenbart ikke hva de snakker om, jeg vil anta at de heller ikke har solid erfaring med forskjellige raser i valpeperioden.

Kastrering er faktisk ulovlig så lenge det ikke er medisinsk betinget. Å i det hele tatt ta dette opp til vurdering med en valp blir helt tragisk.

Jeg ville anbefalt venninnen din å bytte barnehage eller evt oppsøke private hundepassere.

Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor dere blir sjokkert engang jeg. Det blir bare mer og mer vanlig både anbefaling av kastrering, og kastrering i ymse former, enten det er kjemisk eller mekanisk. Det blir mer og mer vanlig at folk mener at hunder som ikke skal gå i avl trenger reproduksjonsorganer. Både veterinærer og instruktører anbefaler kastrering over en lav sko. Hvorfor skulle ikke en som driver en hundebarnehage gjøre det samme?

Fra en artikkel på forskning.no:

Mange bittsår i Norge

Therese Bienek tok veterinærutdannelsen sin i USA og jobbet der i to år. Nå har hun også jobbet to år som veterinær i Oslo.

Hun sier arbeidsdagen hennes påvirkes av at så få hunder kastreres her i forhold til i USA.

- Jeg har aldri sydd så mange bittsår på hunder som etter jeg kom tilbake til Norge.

Bienek forteller at hun kun så ett tilfelle av hund som hadde bitt en annen hund i løpet av de to årene hun jobbet i USA.

Hun mener kjønnshormonene fører til unødvendig stress og aggresjon hos hundene.

Noe annet veterinæren ser mer av her i Norge, er jursvulst og livmorbetennelse. Jursvulst tilsvarer omtrent brystkreft hos mennesker.

---

Ønsker en endring i loven

- Slik loven er i Norge nå må jeg noen ganger si nei til eiere som ønsker å kastrere, selv om min personlige mening er at det ville vært best, sier Bienek.

Hun ønsker derfor at avgjørelsen skal være opp til eier og veterinær, og ikke stå som hverken forbud eller påbud i loven.

- Alle veterinærer jeg har snakket med om dette ønsker å fjerne kastreringsforbudet fra loven i Norge, sier Bienek.

- Vi mener at dyreeieres meninger om kastrasjonen må vektlegges betydelig, sier Torill Moseng, veterinær og sentralstyremedlem i Den Norske Veterinærforening (DNV).

Vi har diskutert temaet gang på gang her på sonen også, og det er overraskende mange som er for kastrering når hunden ikke skal gå i avl. Vi kan være så i mot det vi bare vil, men jeg er forholdsvis sikker på at kastrering kommer til å bli mer og mer vanlig fremover.

Skrevet

Jeg synes dette høres som en muligens useriøs drift av dagkennel, for hvis de mener de har kapasitet og kompetanse til å ta inn valper, så må de faktisk vise det i praksis at de har det da.

Jeg leste forleden at en godt utdannet instruktør innen atferd advarte mot dagkennel for valper, og jeg begynner å ane hvorfor. Det er ikke bare-bare å ta inn alt som kryper og går, og la de herje rundt i ni timer på en ny plass. Det krever jo både kunnskap og tid å ta vare på de forskjellige individene de tar på seg ansvaret for. Det burde ikke komme som en overraskelse at valper flest ikke bare automatisk tilpasser seg til sitt eget og andres beste heller :blink:

Tenker akkurat det samme som deg...

Guest Jonna
Skrevet

Sett fra en annen vinkel så er all denne kastreringen ett problem avlsmessig.

I Australia har de faktisk mistet en stor del av genpoolen på AK pga kastrering som gjøres på alt. Det er omtrent kun oppdrettere som beholder en hannhund inntakt. Den ene hannhunden brukes gjerne i 10 år til alt. Om den dør tidlig så forsvinner linjer for den har ingen hannhunder som tar over den rollen. Så det blir mye matador avl, bruk på samme linjer (re-parring 4-5 ganger er ikke uvanlig og ikke til utlån før de blir eldre og alt har ett par generasjoner dekket).

Dette fører faktisk til at kjempe store kontinent har problemer med avlsbasen, for alt de selger blir kasterert. Det er t.o.m egene kastrat klasser på utstilling (for både tisper og hannhunder) så de trenger ikke kjønnsorganet for det heller.

Desverre så ødelegger masse kastrering for raser..

Guest Belgerpia
Skrevet

Hmm......... få denne saken til media, de anbefaler sikkert kastrering til alle som kommer dit og det er jo faktisk ikke lov. Kastrering altså, det er vel ikke feil å anbefale det, men i alle fall har en veterinærklinikk ett sted i Norge fått på pukkelen for å gå ut å anbefale kastrering av alt som ikke skal gå i avl.

Kan jo være greit å informere brukere av denne "hundebarnehagen" at de antagelig ikke har så mye kunnskap som de mener at de har?

Skrevet

Har sett at det har kommet et nytt tilskudd av barnehage for hund i Oslo nå, og det opplegget virker helt sykt! Regner ikke med at det er denne hundebarnehagen denne tråden handler om men..

Jeg har erfaring fra en annen hundebarnehage i Oslo, og jeg sier bare at man ikke bør ta sjansen! Jeg var desperat fordi jeg ikke klarte å lære valpen min å være hjemme alene en hel dag før hun måtte, og lot hun(etter en del andre, dyre alternativer), være i en hundebarnehage i Oslo.

Det var snakk om noen uker, men jeg tror ikke hun hadde det noe særlig bra der. Det var for få personer på for mange hunder. I tillegg så snakket jeg litt med den ene eieren og der var det noen litt spesielle meninger.... Vi droppa det med en gang etter å ha lest en skrekkhistorie fra en på dette forumet og fått bekrefta at hun snakket om det samme stedet som min valp var på. Hjemmealenetreninga gikk heldigvis mye bedre etter dette og jeg tror hun hadde og har det mye bedre hjemme alene enn å være i hundebarnehagen en hel dag..

Skrevet

Ved interesse kan navnet fåes på PM.
Jeg vet ikke stort mer enn det jeg alt har fortalt her (bortsett fra navnet), men kjenner at min skepsis til disse "instaltene" har vokst fenomenalt.
Valpekjøperen har forsikret at ballene skal få bli der de er, og de starter heller litt alene-hjemme-trening :)

Mind you- jeg har bare fått "second hand" informasjon og en side av saken, men utifra det jeg vet er dette uansett ganske hårreisende.

  • Like 5
  • 5 weeks later...
Skrevet (endret)

Vi vurderte å kastrere Albin da han var 6 mnder! Haha :sweat: Vi er vandt med at alle dyr som ikke skal i avl burde kastreres, kattene er jo kastrert, og hester jeg har holdt på med er jo alle kastrert. Vi vil være gode dyreeiere! Ringte og fikk time hos vet... Han ringte dog noen dager senere og spurte forsiktig om ikke vi ville vente til Albin i allefall var fylt året, for så å revurdere :rolleyes: Vi tok kontakt med oppdretteren til Albin og fikk en skyllebøtte uten like, og hun syntes vi var noen ***** sulliker av noen latsabber som bare ville ha en rolig hund uten å måtte jobbe for det! Hehe, nei, Albin skal ikke kastreres! Sånn fant vi ut at kastrering av hunder ikke er som kastrering av katter! Vi kan skylde oss selv som var så dumme og ikke sjekket det opp først.

Heldigvis har vi en god dialog med vetrinæren vår (4 katter og en hund i skogsområde...), og han har ikke tatt det opp siden :lol:

Edit: synes forresten ikke en hundebarnehage trenger å si noe om kirurgiske inngrep, de kunne heller si at valpen ikke kom overens med de andre i gruppen og så la eierene finne en løsning selv. Hadde de vært mer behjelpelige med å hjelpe eierene med å sosialisere valpen ville vel kanskje det vært best?

Endret av Albin Albinsen
  • Like 2
Skrevet

Ikke at det har så mye å si, men jeg har møtt valpen igjen og sett han leke både med valp og voksne, og han leker da inderlig akkurat slik som alle andre valper gjør?! Biter, herjer, tar seg et pust i bakken og herjer litt til. Om hundepassere ikke takler DET så burde de ikke ta imot valper.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...