Gå til innhold
Hundesonen.no

Eldre hund


Recommended Posts

Bonita blir 11 år i påska, og jeg kjenner jeg begynner å få litt panikk over at hver dag kan være den siste. Flere i hundekretsen har mista hunden sin da den var +/- 10 år.

Bonita er min første hund, og har fulgt meg i tykt og tynt i snart 11 år.

Per i dag er hun som en valp i sinn, og i forholdsvis godt form. Holder nesten følge med unghundgjengen i nabolaget, og blir raskere sliten enn før.

Hva kan jeg gjøre for at hun fortsatt kan ha mange fine år til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Kan bare skrive hva jeg selv gjør med min egen 11-åring, og det er at jeg gir tilskudd forebyggende av både glukosamin (naturlig middel for å forhindre forkalkninger), omega-3 samt syrenøytralt c-vitamin for styrking av immunforsvar. Så fôrer jeg også optimalt, råfôr.

Ellers tenker jeg ekstra mye på både rygg og ledd, unngår lange trapper så langt det lar seg gjøre, går så mye på mykt og ulent underlag som jeg får til (litt asfalt må jo de aller fleste gå, men prøver å alltid finne andre underlag iløpet av hver tur og, som skogssti, et jorde eller gressunderlag). Og bruker kun sele som sitter godt på ryggen.

Tenner burde holdes godt øye med også.

Og forstår den panikkfølelsen godt, og det blir ikke noe særlig bedre av at andre skal minne deg på at hunden er gammel og ikke sannsynligvis ikke kommer til å leve så veldig mye lenger, men så må man bare huske på at alderdom ikke er noen sykdom oppe i dette. :)

Leste om en frisk, sprek og spretten hund som var tiltross i en høy alder, der det ble skrevet at h*n ikke skulle gå mer enn en halvtimes tur om dagen. Selv tar jeg ikke hensyn i tid eller kilometer på tur, så lenge man leser hunden og går etter hundens tempo og legger inn pauser, mener jeg at man godt kan gå vel og lenge, med mindre det er sykdom eller annet som tilsier det motsatte. Litt som med valper, la de bestemme tempoet rett og slett. Eldre hunder har veldig godt av å få rørt ordentlig på seg de og.

Følger selv med på denne tråden nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg lar min 10 åring holde på som hun vil selv, og så lenge hun justerer det og sender signaler så er ikke det noe problem.

Hun trekker ikke kjetting og bærer kløv lengre, men er med på alle turer på beina, kortere sykkelturer og generellt med på alt som før.

Ettersom det er en hund som elsker tur og fysisk belastning så har ikke jeg tenkt å ta fra henne den gleden. :) Holder henne slank og godt trent for alder rett og slett.

Utover det så er jeg innom veterinær ca hver 6 mnd (også pga vaksiner hver 6 mnd) og da tar de en utvidet sjekk på henne samtidig: lytte på hjerte og blodprøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en 10 åring og synes han er veldig sprek til å være 10 år.

Som JeanetteH sier, så bærer han ikke lenger kløv eller gjør ting som er veldig tungt for kroppen hans og er han med på tur med meg og unghunden, så legger jeg inn flere pauser.

Han får massasje flere ganger i uken fordi han veldig fort blir stiv og spesielt om vinteren, men da er jeg flink til å kle på han.

Han har også hviledager hvor han ikke trenger å gjøre så mye, noe jeg merker er veldig godt for han etter f.eks en ganske lang tur dagen før. Ellers er han en bortskjemt liten pensjonist som jeg har planer om skal leve i mange år til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste går på 15. året. Hun er frisk og sprek for alderen, er ute på tur hver dag. Hun trives best på myk skogbunn, og vi sparer henne for de bratteste bakkene.Hun klarer fint en halvannen /to timers tur, forutsatt at hun får rusle i eget tempo, og ta små pausen når hun vil. Vi passer vekten, og hun får Metacam i perioder, særlig på vinterstid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...