Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bonita blir 11 år i påska, og jeg kjenner jeg begynner å få litt panikk over at hver dag kan være den siste. Flere i hundekretsen har mista hunden sin da den var +/- 10 år.

Bonita er min første hund, og har fulgt meg i tykt og tynt i snart 11 år.

Per i dag er hun som en valp i sinn, og i forholdsvis godt form. Holder nesten følge med unghundgjengen i nabolaget, og blir raskere sliten enn før.

Hva kan jeg gjøre for at hun fortsatt kan ha mange fine år til?

Guest Yellow
Skrevet

Kan bare skrive hva jeg selv gjør med min egen 11-åring, og det er at jeg gir tilskudd forebyggende av både glukosamin (naturlig middel for å forhindre forkalkninger), omega-3 samt syrenøytralt c-vitamin for styrking av immunforsvar. Så fôrer jeg også optimalt, råfôr.

Ellers tenker jeg ekstra mye på både rygg og ledd, unngår lange trapper så langt det lar seg gjøre, går så mye på mykt og ulent underlag som jeg får til (litt asfalt må jo de aller fleste gå, men prøver å alltid finne andre underlag iløpet av hver tur og, som skogssti, et jorde eller gressunderlag). Og bruker kun sele som sitter godt på ryggen.

Tenner burde holdes godt øye med også.

Og forstår den panikkfølelsen godt, og det blir ikke noe særlig bedre av at andre skal minne deg på at hunden er gammel og ikke sannsynligvis ikke kommer til å leve så veldig mye lenger, men så må man bare huske på at alderdom ikke er noen sykdom oppe i dette. :)

Leste om en frisk, sprek og spretten hund som var tiltross i en høy alder, der det ble skrevet at h*n ikke skulle gå mer enn en halvtimes tur om dagen. Selv tar jeg ikke hensyn i tid eller kilometer på tur, så lenge man leser hunden og går etter hundens tempo og legger inn pauser, mener jeg at man godt kan gå vel og lenge, med mindre det er sykdom eller annet som tilsier det motsatte. Litt som med valper, la de bestemme tempoet rett og slett. Eldre hunder har veldig godt av å få rørt ordentlig på seg de og.

Følger selv med på denne tråden nå.

Guest Jonna
Skrevet

Jeg lar min 10 åring holde på som hun vil selv, og så lenge hun justerer det og sender signaler så er ikke det noe problem.

Hun trekker ikke kjetting og bærer kløv lengre, men er med på alle turer på beina, kortere sykkelturer og generellt med på alt som før.

Ettersom det er en hund som elsker tur og fysisk belastning så har ikke jeg tenkt å ta fra henne den gleden. :) Holder henne slank og godt trent for alder rett og slett.

Utover det så er jeg innom veterinær ca hver 6 mnd (også pga vaksiner hver 6 mnd) og da tar de en utvidet sjekk på henne samtidig: lytte på hjerte og blodprøver.

Skrevet

Jeg har også en 10 åring og synes han er veldig sprek til å være 10 år.

Som JeanetteH sier, så bærer han ikke lenger kløv eller gjør ting som er veldig tungt for kroppen hans og er han med på tur med meg og unghunden, så legger jeg inn flere pauser.

Han får massasje flere ganger i uken fordi han veldig fort blir stiv og spesielt om vinteren, men da er jeg flink til å kle på han.

Han har også hviledager hvor han ikke trenger å gjøre så mye, noe jeg merker er veldig godt for han etter f.eks en ganske lang tur dagen før. Ellers er han en bortskjemt liten pensjonist som jeg har planer om skal leve i mange år til :)

Skrevet

Min eldste går på 15. året. Hun er frisk og sprek for alderen, er ute på tur hver dag. Hun trives best på myk skogbunn, og vi sparer henne for de bratteste bakkene.Hun klarer fint en halvannen /to timers tur, forutsatt at hun får rusle i eget tempo, og ta små pausen når hun vil. Vi passer vekten, og hun får Metacam i perioder, særlig på vinterstid.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...