Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bonita blir 11 år i påska, og jeg kjenner jeg begynner å få litt panikk over at hver dag kan være den siste. Flere i hundekretsen har mista hunden sin da den var +/- 10 år.

Bonita er min første hund, og har fulgt meg i tykt og tynt i snart 11 år.

Per i dag er hun som en valp i sinn, og i forholdsvis godt form. Holder nesten følge med unghundgjengen i nabolaget, og blir raskere sliten enn før.

Hva kan jeg gjøre for at hun fortsatt kan ha mange fine år til?

Guest Yellow
Skrevet

Kan bare skrive hva jeg selv gjør med min egen 11-åring, og det er at jeg gir tilskudd forebyggende av både glukosamin (naturlig middel for å forhindre forkalkninger), omega-3 samt syrenøytralt c-vitamin for styrking av immunforsvar. Så fôrer jeg også optimalt, råfôr.

Ellers tenker jeg ekstra mye på både rygg og ledd, unngår lange trapper så langt det lar seg gjøre, går så mye på mykt og ulent underlag som jeg får til (litt asfalt må jo de aller fleste gå, men prøver å alltid finne andre underlag iløpet av hver tur og, som skogssti, et jorde eller gressunderlag). Og bruker kun sele som sitter godt på ryggen.

Tenner burde holdes godt øye med også.

Og forstår den panikkfølelsen godt, og det blir ikke noe særlig bedre av at andre skal minne deg på at hunden er gammel og ikke sannsynligvis ikke kommer til å leve så veldig mye lenger, men så må man bare huske på at alderdom ikke er noen sykdom oppe i dette. :)

Leste om en frisk, sprek og spretten hund som var tiltross i en høy alder, der det ble skrevet at h*n ikke skulle gå mer enn en halvtimes tur om dagen. Selv tar jeg ikke hensyn i tid eller kilometer på tur, så lenge man leser hunden og går etter hundens tempo og legger inn pauser, mener jeg at man godt kan gå vel og lenge, med mindre det er sykdom eller annet som tilsier det motsatte. Litt som med valper, la de bestemme tempoet rett og slett. Eldre hunder har veldig godt av å få rørt ordentlig på seg de og.

Følger selv med på denne tråden nå.

Guest Jonna
Skrevet

Jeg lar min 10 åring holde på som hun vil selv, og så lenge hun justerer det og sender signaler så er ikke det noe problem.

Hun trekker ikke kjetting og bærer kløv lengre, men er med på alle turer på beina, kortere sykkelturer og generellt med på alt som før.

Ettersom det er en hund som elsker tur og fysisk belastning så har ikke jeg tenkt å ta fra henne den gleden. :) Holder henne slank og godt trent for alder rett og slett.

Utover det så er jeg innom veterinær ca hver 6 mnd (også pga vaksiner hver 6 mnd) og da tar de en utvidet sjekk på henne samtidig: lytte på hjerte og blodprøver.

Skrevet

Jeg har også en 10 åring og synes han er veldig sprek til å være 10 år.

Som JeanetteH sier, så bærer han ikke lenger kløv eller gjør ting som er veldig tungt for kroppen hans og er han med på tur med meg og unghunden, så legger jeg inn flere pauser.

Han får massasje flere ganger i uken fordi han veldig fort blir stiv og spesielt om vinteren, men da er jeg flink til å kle på han.

Han har også hviledager hvor han ikke trenger å gjøre så mye, noe jeg merker er veldig godt for han etter f.eks en ganske lang tur dagen før. Ellers er han en bortskjemt liten pensjonist som jeg har planer om skal leve i mange år til :)

Skrevet

Min eldste går på 15. året. Hun er frisk og sprek for alderen, er ute på tur hver dag. Hun trives best på myk skogbunn, og vi sparer henne for de bratteste bakkene.Hun klarer fint en halvannen /to timers tur, forutsatt at hun får rusle i eget tempo, og ta små pausen når hun vil. Vi passer vekten, og hun får Metacam i perioder, særlig på vinterstid.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...