Gå til innhold
Hundesonen.no

Bryte forventninger - bli kvitt piping


Karianski
 Share

Recommended Posts

Jeg begynner å bli frustrert.. Har en hund som piper når vi trener apportering. Ikke når vi er alene, men sammen med andre. Når det er hennes tur er hun stille og rolig, men det å se på andre hunder jobbe fremkaller piping.

Jeg har prøvd å kjefte og prøvd å overhøre, men det hjelper ikke. Pipinga er der.

Tips? Jeg er usikker på om hun skjønner at det er pipinga jeg misliker, for hun titter helt uforstående på meg og fortsetter når jeg prøver å irettesette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det fungerer ikke. Da må jeg ihvertfall gå veldig langt vekk før hun slutter å være mer opptatt av treningen de andre driver med og fokusere på meg. Og jeg ønsker jo at vi skal klare å trene sammen med andre. Dummyer og jakt er det morsomste som fins i hele verden..

Hun kan forresten ta kontakt når jeg ber om det når vi er der og hun klarer fint å spise godbiter hvis jeg belønner for at hun sitter rolig f.eks. Men pipinga kommer tilbake så fort hun fokuserer på treningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å bare komme på treninga for å se på andre og trene på å være rolig? Ta med en bærepose godbiter. Start langt unna, f.eks. i bilen før dere går ut. Må være rolig og stille før ut av bilen, så bevege dere nærmere og nærmere. Slår hun seg helt vrang så er det inn i bilen og starte på nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville fått hjelp til dette i jaktmiljøet jeg. Er det ingen flinke der du trener, så gå et jaktkurs for retrievere. Dette er et veldig vanlig problem hos de som driver med retrieverjakt, og de har mye erfaring med å løse denne typen problemer. Jeg tror ikke en bærepose med godbiter fjerner forventninga :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japp dette er ikke unormalt :) ei i "jaktgjengen" her har en labrador som fikk lyd på fellestreninger. Hun tok en sesong hvor han aldri fikk hente dummies på fellestreninga (så vidt jeg vet trente de utelukkende jaktlydighet ellers også). Var det andre hunder der, måtte han bare være med og gå fot hele dagen, han fikk ikke hente noen verdens ting.

Da han kunne være med en hel dag på jakttrening mens hun gikk med børsa og skjøt (som mange jaktretrievere blir han heitere av skudd) uten at han lot seg fyre opp i det hele tatt, plukket hun fram apporteringen igjen. Da var det helt tydelig på ham at han hadde null forventninger til jakta, han bare kjede seg. Nå er de såvidt i gang med at han får hente på fellestreninger, men hun er nøye på at han ikke får hente de fleste av dummenw hun legger/kaster ut for ham.

Har man en heit hund som har lett for lyd, må man jobbe mye og målretta med lyd og forventning. Goldens og flatter har vel litt mer tendens til lyd, så jeg har vært supernøye på dette. Det minste tegn til opphisselse på jakttrening så sitter vi på sekken til hun synker sammen og slapper godt av. Ingen høye haler på jakt, sier oppdretterne min :) jakttrening er en tålmodighetsprøve :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...