Gå til innhold
Hundesonen.no

Hoggormbitt - tiden etterpå


Recommended Posts

Lio ble bitt av hoggorm i ene bakbeinet på søndag. Det går sakte fremover, men en har jo en del spørsmål som kan være kjekke å drøfte med andre. Skal sjekke med dyrlegen der jeg er i tvil.

1) Lio er veldig hoven i bakbeinet. I dag er det dag 3 og jeg synes ikke hevelsen har gått noe særlig ned. Kanskje bitte bitte bitte litt, men ikke mye.
Nå virker det som foten er litt mindre vond, for han har tråkket ned på den noen ganger. På innsiden av låret er han blitt ganske rød og jeg ser at han ofte sleiker og smågnager på hevelsen. Fikk beskjed fra dyrlegen at han ikke skal slikke på bittet, men hva med resten av foten/hevelsen?

2) Fikk beskjed at han skal være i ro i 14 dager.
Jeg er veldig hønemor og noen mener vel at jeg kanskje er i overkant hysterisk :P
I stand ble han båret ut i hagen hvor han etter å haltet rundt plutselig løp (så fort han klarte med tre bein) gjennom hagen til bæsjestedet sitt. Og etterpå prøvde han å leke med en av de andre hundene og hoppet opp på meg. Hvor krise er sånt, bør jeg lufte han i bånd eller det er det hysterisk av meg å få hetta for at han løper 50-60 meter?

3) Leking med andre hunder.
Vi har flere hunder og jeg har vært hjemme to dager. I morgen har vi pass til han men torsdag og fredag må vi finne en løsning på. Normalt er han på hunderommet sammen med en av de andre hundene. Der kan de gå ut i hundegården om de vil. Stort sett sover de, men det hender at de har noen lekestunder også. Jeg vil tippe at de vil leke litt og hvor krise er det?
Alternativet er bur, men det frister ikke siden det er snakk om 10 timer

4) Opptrening
Fikk beskjed om å være i ro to uker og deretter rolig opptrening. Men hva er egentlig rolig opptrening? Nå er det båndtvang så da blir det turer i bånd. Kan man starte med 15 min en dag og øke til 30 min dagen deretter?

Andre erfaringer/råd fra dere som også har opplevd hoggormbitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter å ser på bilder fra tiden etter huggormbittet til Nix. Jeg var vist ikke å så flink til opptrening :P 2 uker etter løp hun med myndene til Tøfflus. Det var vel så lenge hun var dårlig jeg tok veldig hensyn og tok det pent. Når hun var ferdig med antibiotika-kuren så var det slutt på det ja, men fulgte med på formen hennes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når de mener ro, så mener de ro.

Ikke lek, ikke løping, kun tur i bånd, dette er viktig at du følger.

Du trenger ikke bære han ut (det er litt drøyt), men la han gå i sakte tempo.

Hvis de andre hundene er ute og stresser han opp så ville jeg tatt inn de andre mens han er ute så han ikke får noen grunn til å ville løpe rundt, han trenger ro.

Jeg ville ikke satt han inn på hunderommet sammen en annen dersom det er mulighet for lek og man ikke er der for å få det stoppet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har tenkt litt på dette i ettertid. For Nix har hatt ett halvt år hvor hun har vært rar/still/veldig "voksen" og jeg har skyldt på løpetider og innbildt og det som verre er. Nå tenker jeg at det kan vaære fordi hun ikke var i form og at jeg presset henne for hardt uten å tenke meg om ... Jeg vet ikke, men jeg ville nå tatt det mye mer med ro enn jeg gjorde!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når de mener ro, så mener de ro.

Ikke lek, ikke løping, kun tur i bånd, dette er viktig at du følger.

Du trenger ikke bære han ut (det er litt drøyt), men la han gå i sakte tempo.

Hvis de andre hundene er ute og stresser han opp så ville jeg tatt inn de andre mens han er ute så han ikke får noen grunn til å ville løpe rundt, han trenger ro.

Jeg ville ikke satt han inn på hunderommet sammen en annen dersom det er mulighet for lek og man ikke er der for å få det stoppet ;)

Takk for godt svar

Jeg ringte dyrlegen i går og hun svarte det samme som deg

Så han er hos svigers i dag også, og får være med samboer i bilen de neste arbeidsdagene.

Slik at han er i ro. Og i dag gikk han ned trappa selv og han luftes kun alene i hagen (fordi han prøver å være villmann med de andre hundene). Vi har ikke gått noe tur med han enda, kun luftet han i hagen. Er mulig at han fra mandag/tirsdag får bli med på 10 min morgentur, men vi får se. Jeg er mest keen på å kun lufte han i hagen neste uke også, slik at han er helt i ro.

Hevelsen er nå virkelig på vei ned. I går var den mye mindre og i dag er den neste borte. Og det begynner å boble frem en hyper unghund :P Skal finne frem litt IQ leker i dag, slik at han får brukt hode litt siden det ikke blir noe turer.

Dyrlegen sa at vi kunne komme innom i slutten av neste uke og ta prøver av nyrene om vi ville.

Det kan det nok hende at vi gjør, jeg er sånn som alltid tar en sjekk for mye enn for lite.

Uansett er det veldig deilig å se at hevelsen er på vei ned og formen/humøret til hunden er på vei opp.

Så skal vi alltids klare å takle at han er litt hyper noen dager.

Dyrlegen forklarte i går at grunnen til å holde de i ro er at om giften har nådd nyrene så trenger nyrene ro for å helbrede seg. Om de ikke får ro så kan de bli skadet.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Når Talli ble bitt for 2 år siden. Hun seg alt etter 14 dager og oppførte seg som normalt, blodprøver var fine osv osv.

Men tiltross for at alt så ut til å være bra så fikk hun ikke utholdeheten tilbake trening/konkurransemessig før januar året etter. Hun ble bitt uke 28 på sommeren. Minimalt med komplikasjoner, kun hevelse som var indikasjon på at hun faktisk hadde blitt bitt. Det var noe avvik på nyrene, men innenfor normal rammen. Tiltross for hennes milde reaksjon uten komplikasjoner så tok det 6 mnd før hun var 100%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Talli ble bitt i fjor så kom hun seg alt etter 14 dager og oppførte seg som normalt, blodprøver var fine osv osv.

Men tiltross for at alt så ut til å være bra så fikk hun ikke utholdeheten tilbake trening/konkurransemessig før januar året etter. Hun ble bitt uke 28 på sommeren. Minimalt med komplikasjoner, kun hevelse som var indikasjon på at hun faktisk hadde blitt bitt. Det var noe avvik på nyrene, men innenfor normal rammen. Tiltross for hennes milde reaksjon uten komplikasjoner så tok det 6 mnd før hun var 100%.

Oi!!! Nå skammer jeg meg skikkelig!!! Stakkars lille Nix, hun var jo faktisk døden nær hun og når Talli som fikk en mild reaksjon reagerte slik, da MÅ det jo ha vært dette som satte henne så tilbake i fjor og i år. Hun har fått tilbake gnisten nå hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Talli ble bitt for 2 år siden. Hun seg alt etter 14 dager og oppførte seg som normalt, blodprøver var fine osv osv.

Men tiltross for at alt så ut til å være bra så fikk hun ikke utholdeheten tilbake trening/konkurransemessig før januar året etter. Hun ble bitt uke 28 på sommeren. Minimalt med komplikasjoner, kun hevelse som var indikasjon på at hun faktisk hadde blitt bitt. Det var noe avvik på nyrene, men innenfor normal rammen. Tiltross for hennes milde reaksjon uten komplikasjoner så tok det 6 mnd før hun var 100%.

Takk, veldig greit å ha andre erfaringer.

Vi håper jo at han er klar for høsten med jakt og jaktprøver

Men da skal jeg ha det i bakhodet at dette kan ta veldig lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har - bank i bordet- ikke opplevd hoggormbitt på egne hunder, men flere jeg kjenner har. I alle tilfellene har hundene brukt flere måneder på å bli sitt gamle jeg igjen, mtp arbeidsvilje og utholdenhet. Noen av dem har fått skumle langtidsskader, som trøbbel med hjerte, nyrer, lever. Så et er megaviktig å holde et våkent øye med hunden lenge etterpå !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Takk, veldig greit å ha andre erfaringer.

Vi håper jo at han er klar for høsten med jakt og jaktprøver

Men da skal jeg ha det i bakhodet at dette kan ta veldig lang tid.

Jeg var innom en gang i mnd og tok blodprøver etter friskemeldingen bare for å følge med på verdiene.

Jeg pushet henne ettersom verdiene var fine. Om det var rett eller feil.. tja det ble verken veterinær eller jeg enig med oss selv om. En dag bare sprakk "boblen" og hun var sitt gærne selv igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal/bør være veldig forsiktig med aktivitet på hundene i begynnelsen, nettopp pga indre organer som kan få seg en skikkelig støkk.

Ville gjort som @JeanetteH sier å ta kontroll blodprøver, bedre å være på den sikre siden enn å få en hund som kanskje blir preget av dette i lang lang tid fremover, har hørt om hunder som aldri kom opp på normal nivå igjen etter bitt, de hadde latt hunden få styre aktiviteten selv (hvis hunden orker å løpe, så kan vel ikke det skade :pinch: ), BIG MISTAKE :fish:

Til høsten kan det nok hende (mest sikkert) at han er i orden igjen så dere får vært med på jakt og prøver (men, du er fornuftig som har i bakhodet at det kan ta tid, bedre å ha frisk hund som kan jakte og konkurrere på normalt nivå når han blir frisk enn å skynde seg og kanskje ende opp med unghund som går på lavere gir enn det han egentlig skal), men husk at han bør trenes opp igjen ganske sakte, men det gjør man jo på en måte i "rehab perioden" ved å trappe opp fysisk trening etterhvert som blodprøvene godkjenner det :)

Hadde vært morro med oppdateringer i denne tråden etterhvert som tiden går, hvis du vil dele det med oss da, tror vi er mange som har mye å lære når det kommer til huggormbitt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Oppdateringer kan jeg komme med.

Har bestemt meg for å ta blodprøver hos dyrlegen til fredag eller en av de første dagene i påsken.

Som dere sier, greit å være på den sikre siden.

Hevelsen er nå borte og et stykk hyper unghund bobler frem. Prøver å gi han litt mentale oppgaver, så han får brukt hode litt.

Regner med at det er greit (type IQ leker med godbiter).

Han bobler over av overskudd og energi, så hadde Lio fått bestemme hadde han herjet vilt.
Men vi får holde ut til neste helg, da er det gått 2 uker. Deretter starter vi sakte opptrening. Nå er det båndtvang så da blir det mest båndturer uansett. Senere i sommer blir det nok sykling (vi skal kjøpe sparkesykkel) men det er et stykke frem. Så ser an formen hans utover. Etter påsken kommer han til å være på hunderommet sammen med en av de andre voksne, men da er det gått en del uker. Veldig spent på formen hans fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt 5 hunder som har blitt bitt av huggorm, ingen av de har hatt problemer i ettertid. De har vært i varierende alder, kondisjon og trening. Har ikke merket noe på noen av de, så slett ikke sikkert det er noe problem å begynne med turer og trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 5 hunder som har blitt bitt av huggorm, ingen av de har hatt problemer i ettertid. De har vært i varierende alder, kondisjon og trening. Har ikke merket noe på noen av de, så slett ikke sikkert det er noe problem å begynne med turer og trening.

Det kommer vel litt an på reaksjonen av bittene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det kommer vel litt an på reaksjonen av bittene?

Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva du mener. Poenget mitt var at det er ikke alle som trenger å få "senskader" og at når Monica sier at hunden virker pigg og glad igjen, så er det sikkert ikke noe i veien for å begynne å trene og gå tur igjen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva du mener. Poenget mitt var at det er ikke alle som trenger å få "senskader" og at når Monica sier at hunden virker pigg og glad igjen, så er det sikkert ikke noe i veien for å begynne å trene og gå tur igjen.

Du svarte på spørsmålet helt uten å vite det :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Du svarte på spørsmålet helt uten å vite det :teehe:

Så bra at jeg er intuitivt smart :P Ene hunden her så ut som et elefant tryne etter at han ble bitt på neseryggen. To fikk tømmerstokk bein etter bitt i beinet, en fikk kusma-look etter å bli bitt inni munnen(!!!), den siste fikk ingen annen reaksjon enn to hull i huden. Alle ble behandlet med motgift og væske. Yngste var 3 mnd, eldste 8 år.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva du mener. Poenget mitt var at det er ikke alle som trenger å få "senskader" og at når Monica sier at hunden virker pigg og glad igjen, så er det sikkert ikke noe i veien for å begynne å trene og gå tur igjen.

Takk

Veldig godt å høre andres erfaringer også. Vi satser på at alt går bra med lillegutten.

Hundepappaen hans ble bitt i ansiktet for noen år siden og alt gått bra med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...