Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lio ble bitt av hoggorm i ene bakbeinet på søndag. Det går sakte fremover, men en har jo en del spørsmål som kan være kjekke å drøfte med andre. Skal sjekke med dyrlegen der jeg er i tvil.

1) Lio er veldig hoven i bakbeinet. I dag er det dag 3 og jeg synes ikke hevelsen har gått noe særlig ned. Kanskje bitte bitte bitte litt, men ikke mye.
Nå virker det som foten er litt mindre vond, for han har tråkket ned på den noen ganger. På innsiden av låret er han blitt ganske rød og jeg ser at han ofte sleiker og smågnager på hevelsen. Fikk beskjed fra dyrlegen at han ikke skal slikke på bittet, men hva med resten av foten/hevelsen?

2) Fikk beskjed at han skal være i ro i 14 dager.
Jeg er veldig hønemor og noen mener vel at jeg kanskje er i overkant hysterisk :P
I stand ble han båret ut i hagen hvor han etter å haltet rundt plutselig løp (så fort han klarte med tre bein) gjennom hagen til bæsjestedet sitt. Og etterpå prøvde han å leke med en av de andre hundene og hoppet opp på meg. Hvor krise er sånt, bør jeg lufte han i bånd eller det er det hysterisk av meg å få hetta for at han løper 50-60 meter?

3) Leking med andre hunder.
Vi har flere hunder og jeg har vært hjemme to dager. I morgen har vi pass til han men torsdag og fredag må vi finne en løsning på. Normalt er han på hunderommet sammen med en av de andre hundene. Der kan de gå ut i hundegården om de vil. Stort sett sover de, men det hender at de har noen lekestunder også. Jeg vil tippe at de vil leke litt og hvor krise er det?
Alternativet er bur, men det frister ikke siden det er snakk om 10 timer

4) Opptrening
Fikk beskjed om å være i ro to uker og deretter rolig opptrening. Men hva er egentlig rolig opptrening? Nå er det båndtvang så da blir det turer i bånd. Kan man starte med 15 min en dag og øke til 30 min dagen deretter?

Andre erfaringer/råd fra dere som også har opplevd hoggormbitt.

Skrevet

Sitter å ser på bilder fra tiden etter huggormbittet til Nix. Jeg var vist ikke å så flink til opptrening :P 2 uker etter løp hun med myndene til Tøfflus. Det var vel så lenge hun var dårlig jeg tok veldig hensyn og tok det pent. Når hun var ferdig med antibiotika-kuren så var det slutt på det ja, men fulgte med på formen hennes

Skrevet

Når de mener ro, så mener de ro.

Ikke lek, ikke løping, kun tur i bånd, dette er viktig at du følger.

Du trenger ikke bære han ut (det er litt drøyt), men la han gå i sakte tempo.

Hvis de andre hundene er ute og stresser han opp så ville jeg tatt inn de andre mens han er ute så han ikke får noen grunn til å ville løpe rundt, han trenger ro.

Jeg ville ikke satt han inn på hunderommet sammen en annen dersom det er mulighet for lek og man ikke er der for å få det stoppet ;)

Skrevet

Ja har tenkt litt på dette i ettertid. For Nix har hatt ett halvt år hvor hun har vært rar/still/veldig "voksen" og jeg har skyldt på løpetider og innbildt og det som verre er. Nå tenker jeg at det kan vaære fordi hun ikke var i form og at jeg presset henne for hardt uten å tenke meg om ... Jeg vet ikke, men jeg ville nå tatt det mye mer med ro enn jeg gjorde!

Skrevet

Når de mener ro, så mener de ro.

Ikke lek, ikke løping, kun tur i bånd, dette er viktig at du følger.

Du trenger ikke bære han ut (det er litt drøyt), men la han gå i sakte tempo.

Hvis de andre hundene er ute og stresser han opp så ville jeg tatt inn de andre mens han er ute så han ikke får noen grunn til å ville løpe rundt, han trenger ro.

Jeg ville ikke satt han inn på hunderommet sammen en annen dersom det er mulighet for lek og man ikke er der for å få det stoppet ;)

Takk for godt svar

Jeg ringte dyrlegen i går og hun svarte det samme som deg

Så han er hos svigers i dag også, og får være med samboer i bilen de neste arbeidsdagene.

Slik at han er i ro. Og i dag gikk han ned trappa selv og han luftes kun alene i hagen (fordi han prøver å være villmann med de andre hundene). Vi har ikke gått noe tur med han enda, kun luftet han i hagen. Er mulig at han fra mandag/tirsdag får bli med på 10 min morgentur, men vi får se. Jeg er mest keen på å kun lufte han i hagen neste uke også, slik at han er helt i ro.

Hevelsen er nå virkelig på vei ned. I går var den mye mindre og i dag er den neste borte. Og det begynner å boble frem en hyper unghund :P Skal finne frem litt IQ leker i dag, slik at han får brukt hode litt siden det ikke blir noe turer.

Dyrlegen sa at vi kunne komme innom i slutten av neste uke og ta prøver av nyrene om vi ville.

Det kan det nok hende at vi gjør, jeg er sånn som alltid tar en sjekk for mye enn for lite.

Uansett er det veldig deilig å se at hevelsen er på vei ned og formen/humøret til hunden er på vei opp.

Så skal vi alltids klare å takle at han er litt hyper noen dager.

Dyrlegen forklarte i går at grunnen til å holde de i ro er at om giften har nådd nyrene så trenger nyrene ro for å helbrede seg. Om de ikke får ro så kan de bli skadet.

  • Like 6
Guest Jonna
Skrevet

Når Talli ble bitt for 2 år siden. Hun seg alt etter 14 dager og oppførte seg som normalt, blodprøver var fine osv osv.

Men tiltross for at alt så ut til å være bra så fikk hun ikke utholdeheten tilbake trening/konkurransemessig før januar året etter. Hun ble bitt uke 28 på sommeren. Minimalt med komplikasjoner, kun hevelse som var indikasjon på at hun faktisk hadde blitt bitt. Det var noe avvik på nyrene, men innenfor normal rammen. Tiltross for hennes milde reaksjon uten komplikasjoner så tok det 6 mnd før hun var 100%.

Skrevet

Når Talli ble bitt i fjor så kom hun seg alt etter 14 dager og oppførte seg som normalt, blodprøver var fine osv osv.

Men tiltross for at alt så ut til å være bra så fikk hun ikke utholdeheten tilbake trening/konkurransemessig før januar året etter. Hun ble bitt uke 28 på sommeren. Minimalt med komplikasjoner, kun hevelse som var indikasjon på at hun faktisk hadde blitt bitt. Det var noe avvik på nyrene, men innenfor normal rammen. Tiltross for hennes milde reaksjon uten komplikasjoner så tok det 6 mnd før hun var 100%.

Oi!!! Nå skammer jeg meg skikkelig!!! Stakkars lille Nix, hun var jo faktisk døden nær hun og når Talli som fikk en mild reaksjon reagerte slik, da MÅ det jo ha vært dette som satte henne så tilbake i fjor og i år. Hun har fått tilbake gnisten nå hun.

Skrevet

Når Talli ble bitt for 2 år siden. Hun seg alt etter 14 dager og oppførte seg som normalt, blodprøver var fine osv osv.

Men tiltross for at alt så ut til å være bra så fikk hun ikke utholdeheten tilbake trening/konkurransemessig før januar året etter. Hun ble bitt uke 28 på sommeren. Minimalt med komplikasjoner, kun hevelse som var indikasjon på at hun faktisk hadde blitt bitt. Det var noe avvik på nyrene, men innenfor normal rammen. Tiltross for hennes milde reaksjon uten komplikasjoner så tok det 6 mnd før hun var 100%.

Takk, veldig greit å ha andre erfaringer.

Vi håper jo at han er klar for høsten med jakt og jaktprøver

Men da skal jeg ha det i bakhodet at dette kan ta veldig lang tid.

Skrevet

Jeg har - bank i bordet- ikke opplevd hoggormbitt på egne hunder, men flere jeg kjenner har. I alle tilfellene har hundene brukt flere måneder på å bli sitt gamle jeg igjen, mtp arbeidsvilje og utholdenhet. Noen av dem har fått skumle langtidsskader, som trøbbel med hjerte, nyrer, lever. Så et er megaviktig å holde et våkent øye med hunden lenge etterpå !

Guest Jonna
Skrevet

Takk, veldig greit å ha andre erfaringer.

Vi håper jo at han er klar for høsten med jakt og jaktprøver

Men da skal jeg ha det i bakhodet at dette kan ta veldig lang tid.

Jeg var innom en gang i mnd og tok blodprøver etter friskemeldingen bare for å følge med på verdiene.

Jeg pushet henne ettersom verdiene var fine. Om det var rett eller feil.. tja det ble verken veterinær eller jeg enig med oss selv om. En dag bare sprakk "boblen" og hun var sitt gærne selv igjen.

Skrevet

Man skal/bør være veldig forsiktig med aktivitet på hundene i begynnelsen, nettopp pga indre organer som kan få seg en skikkelig støkk.

Ville gjort som @JeanetteH sier å ta kontroll blodprøver, bedre å være på den sikre siden enn å få en hund som kanskje blir preget av dette i lang lang tid fremover, har hørt om hunder som aldri kom opp på normal nivå igjen etter bitt, de hadde latt hunden få styre aktiviteten selv (hvis hunden orker å løpe, så kan vel ikke det skade :pinch: ), BIG MISTAKE :fish:

Til høsten kan det nok hende (mest sikkert) at han er i orden igjen så dere får vært med på jakt og prøver (men, du er fornuftig som har i bakhodet at det kan ta tid, bedre å ha frisk hund som kan jakte og konkurrere på normalt nivå når han blir frisk enn å skynde seg og kanskje ende opp med unghund som går på lavere gir enn det han egentlig skal), men husk at han bør trenes opp igjen ganske sakte, men det gjør man jo på en måte i "rehab perioden" ved å trappe opp fysisk trening etterhvert som blodprøvene godkjenner det :)

Hadde vært morro med oppdateringer i denne tråden etterhvert som tiden går, hvis du vil dele det med oss da, tror vi er mange som har mye å lære når det kommer til huggormbitt :)

  • Like 1
Skrevet

Hei.

Oppdateringer kan jeg komme med.

Har bestemt meg for å ta blodprøver hos dyrlegen til fredag eller en av de første dagene i påsken.

Som dere sier, greit å være på den sikre siden.

Hevelsen er nå borte og et stykk hyper unghund bobler frem. Prøver å gi han litt mentale oppgaver, så han får brukt hode litt.

Regner med at det er greit (type IQ leker med godbiter).

Han bobler over av overskudd og energi, så hadde Lio fått bestemme hadde han herjet vilt.
Men vi får holde ut til neste helg, da er det gått 2 uker. Deretter starter vi sakte opptrening. Nå er det båndtvang så da blir det mest båndturer uansett. Senere i sommer blir det nok sykling (vi skal kjøpe sparkesykkel) men det er et stykke frem. Så ser an formen hans utover. Etter påsken kommer han til å være på hunderommet sammen med en av de andre voksne, men da er det gått en del uker. Veldig spent på formen hans fremover.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har hatt 5 hunder som har blitt bitt av huggorm, ingen av de har hatt problemer i ettertid. De har vært i varierende alder, kondisjon og trening. Har ikke merket noe på noen av de, så slett ikke sikkert det er noe problem å begynne med turer og trening.

Skrevet

Jeg har hatt 5 hunder som har blitt bitt av huggorm, ingen av de har hatt problemer i ettertid. De har vært i varierende alder, kondisjon og trening. Har ikke merket noe på noen av de, så slett ikke sikkert det er noe problem å begynne med turer og trening.

Det kommer vel litt an på reaksjonen av bittene?

Guest Gråtass
Skrevet

Det kommer vel litt an på reaksjonen av bittene?

Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva du mener. Poenget mitt var at det er ikke alle som trenger å få "senskader" og at når Monica sier at hunden virker pigg og glad igjen, så er det sikkert ikke noe i veien for å begynne å trene og gå tur igjen.
Skrevet

Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva du mener. Poenget mitt var at det er ikke alle som trenger å få "senskader" og at når Monica sier at hunden virker pigg og glad igjen, så er det sikkert ikke noe i veien for å begynne å trene og gå tur igjen.

Du svarte på spørsmålet helt uten å vite det :teehe:

Guest Gråtass
Skrevet

Du svarte på spørsmålet helt uten å vite det :teehe:

Så bra at jeg er intuitivt smart :P Ene hunden her så ut som et elefant tryne etter at han ble bitt på neseryggen. To fikk tømmerstokk bein etter bitt i beinet, en fikk kusma-look etter å bli bitt inni munnen(!!!), den siste fikk ingen annen reaksjon enn to hull i huden. Alle ble behandlet med motgift og væske. Yngste var 3 mnd, eldste 8 år.
Skrevet

Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva du mener. Poenget mitt var at det er ikke alle som trenger å få "senskader" og at når Monica sier at hunden virker pigg og glad igjen, så er det sikkert ikke noe i veien for å begynne å trene og gå tur igjen.

Takk

Veldig godt å høre andres erfaringer også. Vi satser på at alt går bra med lillegutten.

Hundepappaen hans ble bitt i ansiktet for noen år siden og alt gått bra med han.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Liten oppdatering her.

Vi tok blodprøve hos dyrlegen tirsdag i påsken og alle verdier var fine. Nå er det gått en mnd og vi merker ikke noe på han. Han er som vanlig og det er veldig godt at ting har gått så bra.

  • Like 8

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...