Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund skambet 4 åring - får leve


roxie88
 Share

Recommended Posts

Ikke skriv "dere", er du snill. Jeg snakker ikke for andre enn meg selv, og det tror jeg ingen andre gjør heller. :)

Forøvrig mener jeg denne hunden bør avlives, men det må være lov å si at man kan forstå årsaken til handlingen selv om man ikke forsvarer handlingen.

Nå skriver jeg akkurat hva jeg vil, og dere er jo flere med samme mening, da er det naturlig å si DERE og ikke ramse opp navn. Så enkelt.

Og jeg skjønner virkelig ikke hva som er problemet ditt da, når du egentlig mener at hunden bør avlives?

Jeg lurer fortsatt på hvor lenge man evt skal vurdere en hund før man tar en beslutning om avliving eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke til å ta opp dette igjen. Hvis du ikke forstår forskjellen utfra det jeg har skrevet i den forrige tråden, så vet jeg ikke hva jeg kan tilføye. Og jeg orker ikke en runde til.

Ellers synes jeg ikke det er så bastant å si at hunden "bør" avlives.

Her er det to saker hvor hunder har bitt uprovosert. Saken med pittbullen fikk mer alvorlige følger, men allikevel er det snakk om hunder som ikke har blitt riktig ivaretatt. Men den ene skal man prøve og trene bort adferden på, mens den andre burde avlives?

I mitt hode er det her snakk om hunder som biter barn, og de fortjener ikke å leve.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skriver jeg akkurat hva jeg vil, og dere er jo flere med samme mening, da er det naturlig å si DERE og ikke ramse opp navn. Så enkelt.

Og jeg skjønner virkelig ikke hva som er problemet ditt da, når du egentlig mener at hunden bør avlives?

Jeg lurer fortsatt på hvor lenge man evt skal vurdere en hund før man tar en beslutning om avliving eller ikke.

Hvorfor skal ikke Tabris få skrive akkurat hva hun vil da, og si "så enkelt er det"? I stedet er det reine fluepapiret på folk her, just can't let go?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er like fundamentalistisk å alltid mene at pga hundens egenverd, så skal ingen hunder, uansett hva de har gjort eller hva slags fysiske og emosjonelle plager de har, avlives, som det er å kreve at alle hunder som har bitt eller som er fysisk plaga eller mentalt ustabile, skal avlives.

Det er mange graderinger i mellom der, og jeg føler vel at førstnevnte kategori er sterkest representert på sonen (basert på hvem som uttaler seg), enn det siste.

Her synes jeg at dyrevernet har gått alt for langt. Hva er poenget med å holde noe i live når det ikke får leve likevel?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her synes jeg at dyrevernet har gått alt for langt. Hva er poenget med å holde noe i live når det ikke får leve likevel?

Enig i alt du skrev, men den setningen der traff hjertet.

Alle jeg kjenner er negative til oppdrett av pelsdyr som rev og mink for det er så kjipt at de er innesperret i små bur, allikevel så synes visst flere av de samme folkene (facebook) at det er helt greit å dømme en hund til et liv innesperret på kennel framfor å få slippe å lide lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her er det vel bra summert opp i et innlegg hvorfor jeg ikke liker å diskutere på sonen. Men takk for påminnelsen, jeg trengte den så jeg kan holde meg borte fra diskusjoner fremover. :)

Og her ser du grunnen til at jeg svarer som jeg gjør.

Jeg synes ikke det er så rart at denne hunden reagerte som den gjorde etter å ha levd et liv som den har gjort.

Men jeg vet at jeg holder disse meningene for meg selv på dette forumet.

Til det siste, det gjør du jo åpenbart ikke, siden du nettopp ytret din mening om dette på forumet. Til det første, at det er forståelige grunner til at en hund biter, gjør det ikke greit.

Forøvrig mener jeg denne hunden bør avlives, men det må være lov å si at man kan forstå årsaken til handlingen selv om man ikke forsvarer handlingen.

Jeg spør som andre, hvorfor bør denne hunden avlives, men ikke BC'en? Skal vi vente på at BC'en skader noen like ille? Hvorfor?

- Og nei, det er ikke hersketeknikk å spørre om disse tingene, det er naturlige ting å diskutere i saker som denne. Hva er forskjellen på denne og BC'en du ville ha trent først?

Ellers synes jeg ikke det er så bastant å si at hunden "bør" avlives.

Syns du ikke? Det er helt motsatt av det du sier i tråden om BC'en. Hvorfor er det ikke så bastant å si at denne hunden bør avlives, når det er for bastant å si at BC'en bør avlives?

Jeg synes det er like fundamentalistisk å alltid mene at pga hundens egenverd, så skal ingen hunder, uansett hva de har gjort eller hva slags fysiske og emosjonelle plager de har, avlives, som det er å kreve at alle hunder som har bitt eller som er fysisk plaga eller mentalt ustabile, skal avlives.

En hund som har fysiske plager eller er mentalt ustabile og som gjør at den biter, har det ikke noe godt med seg selv. Da bør den, for hundens og samfunnets skyld, få slippe.

Det blir bare strengere og strengere å ha hund, og for hver eneste hund som havner i avisen med den slags overskrifter, med påfølgende diskusjon blant hundeeiere om at unger fortjener det. stakkars bikkje som bare er misforstått, eieren burde fengsles og at det burde være førerkort på å ha hund, så sier vi, som gruppe, at joda, det er greit at hunder biter. Vi, som gruppe, burde ikke si det. Det er våre liv som innskrenkes av en strengere og strengere hundelov, og vi ber om det sjøl med de holdningene vi har og ansvarsfraskrivelsen vi driver med.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner virkelig ikke vitsen i at en sånn hund skal spares. Når det har bikket over en gang har man ingen garanti for at det ikke gjør det igjen om noen skulle være slepphendt og miste den, hjørnetenner eller ei.. Bedre for hunden selv og bedre for familien, spesielt gutten som ble angrepet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...