Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes det er like fundamentalistisk å alltid mene at pga hundens egenverd, så skal ingen hunder, uansett hva de har gjort eller hva slags fysiske og emosjonelle plager de har, avlives, som det er å kreve at alle hunder som har bitt eller som er fysisk plaga eller mentalt ustabile, skal avlives.

Det er mange graderinger i mellom der, og jeg føler vel at førstnevnte kategori er sterkest representert på sonen (basert på hvem som uttaler seg), enn det siste.

Her synes jeg at dyrevernet har gått alt for langt. Hva er poenget med å holde noe i live når det ikke får leve likevel?

  • Like 5
Skrevet

Her synes jeg at dyrevernet har gått alt for langt. Hva er poenget med å holde noe i live når det ikke får leve likevel?

Enig i alt du skrev, men den setningen der traff hjertet.

Alle jeg kjenner er negative til oppdrett av pelsdyr som rev og mink for det er så kjipt at de er innesperret i små bur, allikevel så synes visst flere av de samme folkene (facebook) at det er helt greit å dømme en hund til et liv innesperret på kennel framfor å få slippe å lide lengre.

Skrevet (endret)

Og her er det vel bra summert opp i et innlegg hvorfor jeg ikke liker å diskutere på sonen. Men takk for påminnelsen, jeg trengte den så jeg kan holde meg borte fra diskusjoner fremover. :)

Og her ser du grunnen til at jeg svarer som jeg gjør.

Jeg synes ikke det er så rart at denne hunden reagerte som den gjorde etter å ha levd et liv som den har gjort.

Men jeg vet at jeg holder disse meningene for meg selv på dette forumet.

Til det siste, det gjør du jo åpenbart ikke, siden du nettopp ytret din mening om dette på forumet. Til det første, at det er forståelige grunner til at en hund biter, gjør det ikke greit.

Forøvrig mener jeg denne hunden bør avlives, men det må være lov å si at man kan forstå årsaken til handlingen selv om man ikke forsvarer handlingen.

Jeg spør som andre, hvorfor bør denne hunden avlives, men ikke BC'en? Skal vi vente på at BC'en skader noen like ille? Hvorfor?

- Og nei, det er ikke hersketeknikk å spørre om disse tingene, det er naturlige ting å diskutere i saker som denne. Hva er forskjellen på denne og BC'en du ville ha trent først?

Ellers synes jeg ikke det er så bastant å si at hunden "bør" avlives.

Syns du ikke? Det er helt motsatt av det du sier i tråden om BC'en. Hvorfor er det ikke så bastant å si at denne hunden bør avlives, når det er for bastant å si at BC'en bør avlives?

Jeg synes det er like fundamentalistisk å alltid mene at pga hundens egenverd, så skal ingen hunder, uansett hva de har gjort eller hva slags fysiske og emosjonelle plager de har, avlives, som det er å kreve at alle hunder som har bitt eller som er fysisk plaga eller mentalt ustabile, skal avlives.

En hund som har fysiske plager eller er mentalt ustabile og som gjør at den biter, har det ikke noe godt med seg selv. Da bør den, for hundens og samfunnets skyld, få slippe.

Det blir bare strengere og strengere å ha hund, og for hver eneste hund som havner i avisen med den slags overskrifter, med påfølgende diskusjon blant hundeeiere om at unger fortjener det. stakkars bikkje som bare er misforstått, eieren burde fengsles og at det burde være førerkort på å ha hund, så sier vi, som gruppe, at joda, det er greit at hunder biter. Vi, som gruppe, burde ikke si det. Det er våre liv som innskrenkes av en strengere og strengere hundelov, og vi ber om det sjøl med de holdningene vi har og ansvarsfraskrivelsen vi driver med.

Endret av 2ne
Skrevet

Skjønner virkelig ikke vitsen i at en sånn hund skal spares. Når det har bikket over en gang har man ingen garanti for at det ikke gjør det igjen om noen skulle være slepphendt og miste den, hjørnetenner eller ei.. Bedre for hunden selv og bedre for familien, spesielt gutten som ble angrepet.

Skrevet

En hund som har fysiske plager eller er mentalt ustabile og som gjør at den biter, har det ikke noe godt med seg selv. Da bør den, for hundens og samfunnets skyld, få slippe.

Der er vi helt enige. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...