Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene valpen til å være alene hjemme?


Helene&Buster
 Share

Recommended Posts

Lurer på om det er noen som har noen gode tips til å trene valpen til å være alene hjemme?

Har fått tips om å gå inn på et annet rom i et par sekunder og så til å gå på et rom med lukket dør. Rett og slett øke tidsrommet for hvor lenge jeg er borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg gjorde det slik. Jeg gikk inn i et annet rom, i dusjen med lukket baderomsdør, gikk inn og ut ytterdøra, opp og ned trappa, gikk i kjelleren og lukket døra, etterhvert gikk jeg en tur til postkassa, kjørte en tur til butikken og så videre.

Jeg økte tiden jeg var borte gradvis etter når han sluttet å pipe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er om man klarer å returnere før hunden begynner å pipe og bjeffe. Man kan starte når valpen har vært ute og er trøtt. Mens den sover så kan du gå ut døren, og så bare gå rett inn igjen. Ikke lag noe nummer ut av det. Gjør det flere ganger til dagen til du ser at hunden ikke bryr seg om du går ut og inn.

Så kan du gradvis øke, med at du er ute av rommet i noen sekunder, så flere sekunder osv. Hvis du klarer det, så er det ultimate at hunden aldri rekker å begynne å pipe. Etterhvert kan du gi den en fylt kong eller kaste godbiter på gulvet mens du går f.eks og henter posten.

Slik øker du gradvis innenfor de grensene hvor hunden er trygg. :)

Skulle den begynne å pipe så bør du vente til den er rolig før du går inn igjen, slik at du ikke forsterker pipingen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skjedde veldig naturlig hos oss. Jeg gikk ut av rommet for å hente posten, gå med søpla, dusje, gå på do, hente noe i gangen, og så videre. Etterhvert ble han værende i bilen alene en stund mens vi var på besøk eller på butikken. Så var han alene hjemme i en time mellom jeg dro hjemmefra og sambo kom hjem. Så dro jeg på en forelesning i et par-tre timer mens han var alene. En dag var jeg bortreist, det ble et lite krisetilfelle og sambo måtte dra hjemmefra og fant ikke pass, så da var han plutselig alene i seks timer. I dag kan han relativt greit være alene i 8 timer, så lenge jeg rydder vekk alt som kan ødelegges (han er kommet inn i "tyggealder nummer to").

Det er med andre ord ikke noe vi har trent spesifikt på. Det eneste jeg har vært bevisst på er å ikke gå inn til han igjen dersom han lager lyd, jeg gikk inn når han var stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det beste er om man klarer å returnere før hunden begynner å pipe og bjeffe. Man kan starte når valpen har vært ute og er trøtt. Mens den sover så kan du gå ut døren, og så bare gå rett inn igjen. Ikke lag noe nummer ut av det. Gjør det flere ganger til dagen til du ser at hunden ikke bryr seg om du går ut og inn.

Så kan du gradvis øke, med at du er ute av rommet i noen sekunder, så flere sekunder osv. Hvis du klarer det, så er det ultimate at hunden aldri rekker å begynne å pipe. Etterhvert kan du gi den en fylt kong eller kaste godbiter på gulvet mens du går f.eks og henter posten.

Slik øker du gradvis innenfor de grensene hvor hunden er trygg. :)

Skulle den begynne å pipe så bør du vente til den er rolig før du går inn igjen, slik at du ikke forsterker pipingen.

Hvis det går, min satt å peip inne på badet mens han satt å så på at jeg var i dusjen, jeg var nemlig for langt unna :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :)

Høres ut som jeg har gjort ting riktig til nå. Jeg går ut fra rommet han er i og er tilbake før han rekker å pipe. Spesielt når han sover/er nyvåken. Når han begynner å pipe så kommer jeg ikke tilbake før han er rolig. Slik er det med legging også:)

Foreløpig så får han komme inn på badet om jeg dusjer, men han kommer ikke inn i dusjen. Tenkte å lukke badedøren etterhvert, men er redd for å "pushe" han for mye i starten?!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :)

Høres ut som jeg har gjort ting riktig til nå. Jeg går ut fra rommet han er i og er tilbake før han rekker å pipe. Spesielt når han sover/er nyvåken. Når han begynner å pipe så kommer jeg ikke tilbake før han er rolig. Slik er det med legging også :)

Foreløpig så får han komme inn på badet om jeg dusjer, men han kommer ikke inn i dusjen. Tenkte å lukke badedøren etterhvert, men er redd for å "pushe" han for mye i starten?!

Ja, ta han gjerne med inn på badet. :heart::ahappy:

Min Donna var med, til seks-syv måneders alder. Hun er nysgjerrig, og alt der inne, er veldig spennende.

Nå er det hipp som happ, enten er hun utenfor døren, andre ganger med inn. Jeg syns det er koselig. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...