Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror jeg har klart å headline dette riktig :) Det er hvertfall slik jeg oppfatter det.

Nå etter nyttår, etter vi har kommet skikkelig i gang med turene og treningen igjen (jeg fikk barn i høst, og på grunn av mye bekkenproblemer før fødsel har jeg måttet gå meg i gang en periode, for ikke å få vondt) så har vi fått et lite problem her. Vel, kanskje ikke egentlig et problem, for det er ingen arferd som påvirker mer enn at det er litt slitsomt å høre på.

Bjønn blir masete når han tror vi skal ut på tur. Ikke masete som i pipete, men han sukker og stønner og uffer seg. Blir liggende på samme sted som han lå før han trodde vi skal ut, en følger meg med øynene, eller ved å snu nakke/hode på andre siden, slik at han kan følge meg hele tiden. Og hm-hm, hm-hu, hm, store gjesper som slutter i lyd eller lydløs piping, der han liksom puster som om han skulle pipe, men det kommer ingen lyd. Dette kommer gjerne i forbindelse med at jeg går på badet eller at jeg kler på barna. Og det er jo greit nok, for jeg ser jo hvorfor, for det er ting jeg alltid gjør før vi skal ut også; jeg går på badet og ordner meg, setter opp håret etc, og jeg kler på barn dersom vi ikke skal på tur aleine.

Masinga kommer uansett om vi skal ut på tur med ham, eller om vi bare gjør oss i stand til å reise noe sted uten ham (og får da verdens tristeste øyne når vi går ut og stenger døra uten at Bjønn får bli med), eller om jeg bare er innom badet og ordner ting uten at vi skal noe spesielt.

Jeg ser på det som glede-seg-masing, utålmodig-masing, forventning om å komme ut på tur. Som nevnt er det ikke egentlig plagsomt, annet enn at det blir litt mye lyd. For å avlære dette, så har jeg begynt å gå på badet og gjøre det jeg skal før tur (skifte klær, sette opp hår) en liten stund før vi faktisk skal ut, for å prøve å bryte badet=tur, og etter ca 5 minutter så gir det seg. Dog er jeg litt usikker på om dette er riktig fremgangsmåte, eller om det bare vil påføre stress? Jeg ser liksom ingen annen måte å gjøre det på heller.. Forventningen når jeg kler på barn er vanskelig å få bort, for jeg kan ikke kle på dem, hvertfall ikke minsten, så lenge før vi skal ut, for da vil det bli for varmt.

Er jeg på rett spor? Hvordan ville dere gjort det? Er det bedre å bare overse ham og la han mase, i stedet for å prøve å bli kvitt maset?

Skrevet

Jeg ville fortsatt med det samme som du gjør, altså ikke alltid la han tro at han skal være med på noe når dere kler på dere osv. Men også belønnet han hvis han ligger og er helt stille.

Når han skal være med ut på tur ville jeg ikke sluppet han ut før han er helt rolig og ikke kommer med lyder i det hele tatt :)

  • Like 1
Skrevet

Han får beskjed om å være tyst, og da er han tyst til jeg begynner på noe nytt. Så fort han vet han skal være med - får beskjed om sitt når vi setter på sko - så sitter han som en prest, tyst, og venter på å få lov å gå ut. Går aldri ut gjennom døra uten lov :)

Skrevet

Ikke relevant for spørsmålet ditt men ville bare si at det høres jo ut som han er flink selv om han blir ivrig, når jeg kler på meg turbuksa kommer den ene min sin løpende og jukker på beinet mitt :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Ja, så det er et bagatellproblem slik egentlig, kanskje ;) men til tider slitsomt da han ligger og har det sååå kjett bare for at jeg går på badet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...