Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Shensi er hurramegrundt-lykkelig over folk! Bare spør Snusmumrikk :P Men hun kan stort sett ikke fordra andre hunder. Forrige lundisen var også gal etter folk, og han likte alt av hunder :)

Men ja, man har jo en del mageplager, IL og hudproblemer på rasen dessverre :hmm: Ikke opplevd noe av det klassiske, Shensi er bare syk uten at vi finner ut hva. Forrige lundisen ble avlivet 5 år gammel pga epilepsi. Det er ikke en vanlig sykdom på rasen.

Men som sagt kuleste småttishundene ever! :wub:

  • Like 1
  • Svar 179
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Trenger ikke si mer enn det, vel?

Det kan du jo fikse!

Haha! Måtte finne frem de bildene

Skrevet

Siden det er mellom 5-15 år frem i tid så stemmer jeg for en skikkelig jakt etter en god sheltie :ahappy: Jeg tror det er mulig å finne om man gjør en god jobb. Eventuelt CC da :)

Hun oppdretteren av CC som 2ne linket til tidligere i tråden vet jeg stiller en del i Bergen, så det er jo mulig å prate litt med henne på en utstilling og møte hundene der :ahappy: Jeg tror det er tanten til moren til en venninne av meg, haha :lol:

Jeg tenkte akkurat det samme :P De er jo aktive, små potethunder med genial pels.

  • Like 2
Skrevet

Dette er veldig tidlig i en tenkeprosess, og gårds-/jakt/rottehunder er veldig langt bort fra det jeg er vant med og ikke minst trives med. Så langt er gjeterhunder, springer spaniel og labbis/golden min "greie". Ganske langt unna pinscher og DS vil jeg tro :)

Å innse etter 12-18 mnd at man har bommet på typen hund blir kjipt når hunden gjerne lever i 12-15 år.

Ja, det forstår jeg. Tror du misforstår meg litt.

Mener bare at om rasen du vurderer har mye dårlig mentalitet, så har du god tid på å bli kjent med linjene og velge rett individ :)

Skrevet

De (få) krommisene jeg har kjent har ikke vært noe lavere enn en kelpie da. Omtrent på størrelse med en kelpietispe. Ellers passer de fint, men poenget med en liten hund faller litt bort da :) Skikkelig kule er de :D Er aktive og spretne, og kan fint trenes litt med, men de er ikke akkurat noe du kjøper for å komme langt. Men det har du jo kelpiene til :)

Lundehunden hadde passa bra, men de har ofte halen opp og det er fryktelig mye sykdom på dem :( Bortsett fra sykdom er de min drømmerase blandt de små. Når det gjelder CC håper jeg at jeg bare har vært veldig uheldig med de jeg har møtt, for jeg har ikke møtt en eneste en som ikke er usikker med drittgemytt.

Ikke så stor forskjell nei, AK tispe 43-49 (de fleste ligger i øvre sjiktet).

Krommis std 38-46, så ja den kan jo havne over min "grense" jeg kjenner ikke rasen så jeg vet ikke om de vanligvis ligger på minimum el maks.

For meg er 30-40 cm en liten hund, og ang trenbarhet så har jeg presisert flere ganger nå at jeg er ute etter en tur-/ familiehund.

Shensi er hurramegrundt-lykkelig over folk! Bare spør Snusmumrikk :P Men hun kan stort sett ikke fordra andre hunder. Forrige lundisen var også gal etter folk, og han likte alt av hunder :)

Men ja, man har jo en del mageplager, IL og hudproblemer på rasen dessverre :hmm: Ikke opplevd noe av det klassiske, Shensi er bare syk uten at vi finner ut hva. Forrige lundisen ble avlivet 5 år gammel pga epilepsi. Det er ikke en vanlig sykdom på rasen.

Men som sagt kuleste småttishundene ever! :wub:

Takk for svar! :)

Tolker det da sånn at det er ønskelig at rasen er sosial eller åpen?

Vet du om oppdretterne er kresen til helsen på avlsdyrene?

Jeg tenkte akkurat det samme :P De er jo aktive, små potethunder med genial pels.

Jeg begynner nå å lure på hvor mange ganger i denne tråden jeg må skrive at jeg er ute etter en familie- og turkompis...

Og IKKE en potethund, treningshund, agilityhund, konkurransehund eller eller eller *passe oppgitt ja*

Denne kommentaren var helt generell, ikke konkret til deg!

Ja, det forstår jeg. Tror du misforstår meg litt.

Mener bare at om rasen du vurderer har mye dårlig mentalitet, så har du god tid på å bli kjent med linjene og velge rett individ :)

Ingen hastverk nei.

Skrevet

Ikke så stor forskjell nei, AK tispe 43-49 (de fleste ligger i øvre sjiktet).

Krommis std 38-46, så ja den kan jo havne over min "grense" jeg kjenner ikke rasen så jeg vet ikke om de vanligvis ligger på minimum el maks.

For meg er 30-40 cm en liten hund, og ang trenbarhet så har jeg presisert flere ganger nå at jeg er ute etter en tur-/ familiehund.

Takk for svar! :)

Tolker det da sånn at det er ønskelig at rasen er sosial eller åpen?

Vet du om oppdretterne er kresen til helsen på avlsdyrene?

Jeg begynner nå å lure på hvor mange ganger i denne tråden jeg må skrive at jeg er ute etter en familie- og turkompis...

Og IKKE en potethund, treningshund, agilityhund, konkurransehund eller eller eller *passe oppgitt ja*

Denne kommentaren var helt generell, ikke konkret til deg!

Ingen hastverk nei.

Vet du, jeg trodde det. men vet ærlig talt ikke. For vi får så mye respons fra alle kanter på hvor herlig, tillitsfull og kjærlig Shensi er. Spesielt fra veterinærer. Alle hittil har spurt om hun normalt er så tillitsfull, eller om det er fordi hun er syk og slapp. men det er jo sånn hun alltid er. Sånn var forrige også! Deres erfaringer er at lundehunden er litt sær og tilbaketrukken. Litt reservert rett og slett, men Shensi er rake motsetningen. Hun elsker folk! Ikke dermed sagt hun må hilse på alt som kryper og går, langt ifra! Men de som viser henne interesse, de er hun lykkeliten rundt! Og så er det noen utvalgte få som hun blir helt tussete av!

Men jeg har bare møtt lundiser som har vært sosial/åpen. Ikke hopp og sprett overlykkelige, men hilser pent og fortsetter med sitt :) Shensi er litt mer intens enn som så :P

Njaei! Noen fokuserer i hovedsak veldig på god helse, mens andre er litt mer "avle på alt av tisper, for det er så få"... Men nå skal det jo krysses inn annen rase for å øke genpoolen på lundehunden! Det blir ikke ny lundis på meg før det er godt i gang. Store deler av lundehundklubben stiller seg sterkt kritisk til RAS-prosjektet dessverre. Men forhåpentligvis vil de aller fleste se at det lønner seg på sikt! :)

Skrevet

Vet du, jeg trodde det. men vet ærlig talt ikke. For vi får så mye respons fra alle kanter på hvor herlig, tillitsfull og kjærlig Shensi er. Spesielt fra veterinærer. Alle hittil har spurt om hun normalt er så tillitsfull, eller om det er fordi hun er syk og slapp. men det er jo sånn hun alltid er. Sånn var forrige også! Deres erfaringer er at lundehunden er litt sær og tilbaketrukken. Litt reservert rett og slett, men Shensi er rake motsetningen.

Du, jeg trur det er mye erfaringer fra "gamledager", hvor viktigheten av håndtering, miljøtrening og sosialisering ikke var kjent for hvermannsen (eller andre), som spiller inn på hvordan veterinærer og andre tenker om mange raser. Jeg og svært mange shibaeiere med meg får jo akkurat samme responsen som du her beskriver når vi er hos dyrlegen med hundene våre, fordi det forventes at de skal være atale, bitete og unhåndterlige. De shibaene som kom til Skandinavia på 70-taller var ikke akkurat noen walk in the park mtp gemytt (og noen er det jo fortsatt ikke), og jeg kan tenke meg at lundehunden tidligere sikkert har fått tutle rundt med sitt og fått være "sære" og utilnærmelige, så lenge de funka.

Jeg har kjent en del lundehunder i løpet av mitt (korte) liv som hundeeier, og sånn bortsett fra at jeg synes de ser ganske underlige ut (men Shensi er fortsatt skjønn, altså! :wub:), så synes jeg de er helt herlige. Rolige, sosiale, fine med folk, konfliktsky med andre hunder, tidvis litt i sin egen verden, men veldig trivelige. Det er så leit med helsa, for bortsett fra det, så trur jeg nok det kunne vært et godt alternativ for @.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror lundehunder passer best hos noen som setter pris på dem som de er, ikke noen som velger hund etter en omfattende kravsspesifikasjon.

  • Like 1
Skrevet

Du, jeg trur det er mye erfaringer fra "gamledager", hvor viktigheten av håndtering, miljøtrening og sosialisering ikke var kjent for hvermannsen (eller andre), som spiller inn på hvordan veterinærer og andre tenker om mange raser. Jeg og svært mange shibaeiere med meg får jo akkurat samme responsen som du her beskriver når vi er hos dyrlegen med hundene våre, fordi det forventes at de skal være atale, bitete og unhåndterlige. De shibaene som kom til Skandinavia på 70-taller var ikke akkurat noen walk in the park mtp gemytt (og noen er det jo fortsatt ikke), og jeg kan tenke meg at lundehunden tidligere sikkert har fått tutle rundt med sitt og fått være "sære" og utilnærmelige, så lenge de funka.

Jeg har kjent en del lundehunder i løpet av mitt (korte) liv som hundeeier, og sånn bortsett fra at jeg synes de ser ganske underlige ut (men Shensi er fortsatt skjønn, altså! :wub:), så synes jeg de er helt herlige. Rolige, sosiale, fine med folk, konfliktsky med andre hunder, tidvis litt i sin egen verden, men veldig trivelige. Det er så leit med helsa, for bortsett fra det, så trur jeg nok det kunne vært et godt alternativ for @.

Ja kan godt være! :ahappy:

Jeg har også bare møtt lundiser som er omgjengelige og trivelige hunder :wub: Mine to har vært særdeles lite rolige da, men jeg vil ha mye fart og energi! :wub: Shensi er veldig skjønn <3 Og ja, foruten helsebiten så passer lundehunden veldig godt innunder kravene.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ja kan godt være! :ahappy:

Jeg har også bare møtt lundiser som er omgjengelige og trivelige hunder :wub: Mine to har vært særdeles lite rolige da, men jeg vil ha mye fart og energi! :wub: Shensi er veldig skjønn <3 Og ja, foruten helsebiten så passer lundehunden veldig godt innunder kravene.

Shensi er veldig typisk for de (få) jeg har møtt også. Herlig hunder. Men jeg tror ikke jeg hadde turt å satse på rasen pga sykdommer :(

Skrevet

Shensi er veldig typisk for de (få) jeg har møtt også. Herlig hunder. Men jeg tror ikke jeg hadde turt å satse på rasen pga sykdommer :(

Ja det inntrykket jeg også har av rasen. Er jo derfor jeg vil ha de igjen og igjen. Det er baksiden av å ha hatt lundehund. Det er å blir drømmerasen for meg, så jeg kan ikke se for meg at jeg noengang vil klare velge noe annet...

Skrevet

*fnis*

Bagateller, bagateller.... :lol:

30-40 cm ish og lavere aktivitetsnivå enn kelpien. Primært turkompis og koseklump :ahappy:

Hahaha! Det er jo vesentlig da, "avvik" på den ene eller andre måten dukker nok opp på mange raser med ujevne mellomrom :)

Hvordan er lundehunden med fremmede folk og andre hunder som ikke tilhører flokken?

Foreløpig ligger nok sheltie best an, men det er nok mest fordi det er "trygt" :)

Men jeg er også veldig nysgjerrig på på CC, krommisen og lundehunden.

Tindra og en hel hæv med sheltier kommer jo på Nkk Bergen,ei vennine av meg har med seg en Cc så den kan du jo få hilse på og slå av en prat med henne også..Det kommer også 3 lundehunder :innocent:

  • Like 2
Skrevet

Stemmer det at lundehundene er vanskelig å få husreine?

Ja. Og litt nei. Inntrykket mitt at de helst velger å gjøre fra seg ute, men de sier ikke så tydelig fra om at de vil ut. Dermed er det fort gjort å overse signalene, og de gjør fra seg inne. Er man litt i forkant, går det stort sett fint.

  • Like 1
Skrevet

 

Om jeg skal opp i den størrelsen har jeg en annen klar kandidat, ikke pinscher altså. Litt dårlig formulert skjønner jeg   :)

 

 

Dress og børsting kan jeg leve med tror jeg, utfordringen ligger nok å finne en puff som er ok i nøtten.

Vi ses nok sikkert på NKK da :)

 

 

Tvilsomt ;)

Jeg er ikke rask nok i beina til å føre en liten hund bra nok, store hunder er bedre for sånne som meg som er for brei over baken :P

 

 

Mjaaaa...men så får du den herlige lille dotten og du skal bare la den prøve liiiiiitt hinderarbeid for du skal uansett trene kelpien. Til din forferdelse er sheltien et naturtalent.. også skal du bare prøøøve å litt til og finner ut at sheltien også kan avstandsføres.

Og wuuuups sheltie inn, kelpie ut...

Og før det vet ordet av det har du 3 sheltier og ruler køasse 3 mellom klassen...

Yup! Det er sånn det kommer til å ende :D

Bare spør om du lurer på noe mer om fremtiden...jeg er synsk

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Skrevet

Dobbelpost... men jeg vil bare tilføre at min sheltie stikker som pokker etter villt i skogen og han er en ekstremt selvstendig kar som ikke har noe stort behov for å holde seg i nærheten av meg

^^

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Skrevet

Jeg har også bare møtt lundiser som er omgjengelige og trivelige hunder :wub: Mine to har vært særdeles lite rolige da, men jeg vil ha mye fart og energi! :wub: Shensi er veldig skjønn <3 Og ja, foruten helsebiten så passer lundehunden veldig godt innunder kravene.

Litt dårlig formulert fra min side, skjønner jeg: Med rolig mener jeg ikke sedat eller lat, men ikke stressa, og greie å ha med seg overalt. :)

Jeg tror lundehunder passer best hos noen som setter pris på dem som de er, ikke noen som velger hund etter en omfattende kravsspesifikasjon.

Det trur jeg du har helt rett i. :yes: Jeg pleier feks å si til de som har lest om shibaer og har bestemt seg for at det blir helt supert, at en må ønske seg en SHIBA for å bli fornøyde med rasevalget, ikke bare en vakker og funksjonell spisshund.

Skrevet

Jeg tror lundehunder passer best hos noen som setter pris på dem som de er, ikke noen som velger hund etter en omfattende kravsspesifikasjon.

Vanskelig å vite om jeg setter pris på en rase jeg overhode ikke kjenner. Første skritt må jo bli å bli kjent med rasen :)

--------

Er på mobil så jeg får ikke qotet flere!

Kommer tilbake til dere andre :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Eh hva er forskjellen på å sette pris på en hund for den den er, og å sette pris på en hund fordi den passer en liste med kravsspesifikasjoner?

Skrevet

Eh hva er forskjellen på å sette pris på en hund for den den er, og å sette pris på en hund fordi den passer en liste med kravsspesifikasjoner?

Jeg tenker som så at det er viss forskjell i måten en tilnærmer seg en rase på, altså om en oppsøker en rase nettopp PGA egenskapene, eller om en velger en rase basert på bortvelgelse av egenskaper og ender opp med et slags minste felles multiplum av det en i utgangspunktet ønska seg.
Skrevet

Eh hva er forskjellen på å sette pris på en hund for den den er, og å sette pris på en hund fordi den passer en liste med kravsspesifikasjoner?

For meg handler det om å være åpen for at en hund er mer enn summen av sine egenskaper, og at en hund kan ha egenskaper man ikke har tenkt på før man anskaffer seg hund. Jeg er ikke spesielt glad i hunder som bjeffer, likevel er jeg spesielt glad i lundehunden, en rase som langt fra er tyst. Som gammel myndeentusiast hadde jeg aldri tenkt på at et lite utviklet drapsinstinkt skulle være noe pluss hos en hund, men du verden hvor lettvint det gjør hverdagen med en lundehund. Den noe skjøre husrenheten er heller ikke noe jeg har ønsket meg spesielt, men det er noe jeg gladelig tar med på kjøpet for å få lov å dele hverdagen med en lundehund eller flere.

For alt jeg vet, er også trådstarter villig til å fire på noen av de mange og strenge kravene sine. Hvis ikke, tror jeg kanskje ikke lundehund er noe for henne. Selv om lundehunden passer bedre inn i vår tid enn mange andre urhunder så er den ikke noen designerhund spesialtilpasset vårt moderne samfunn.

Skrevet

Tindra og en hel hæv med sheltier kommer jo på Nkk Bergen,ei vennine av meg har med seg en Cc så den kan du jo få hilse på og slå av en prat med henne også..Det kommer også 3 lundehunder :innocent:

Kommer nok ganske garantert innom sheltiringen ja, jeg har nok flere bekjente som skal stille der :)

Har passet en sheltietispe 2 korte perioder og det er absolutt en hund jeg trives med å ha i hus.

Nå har jeg ikke sett på gruppeinndelingen så jeg aner ikke hvilke raser som går hvilke dager, men lørdagen blir vi ihvertfall endel timer. Søndagen kommer an på om jeg får fri eller ikke.

Litt dårlig formulert fra min side, skjønner jeg: Med rolig mener jeg ikke sedat eller lat, men ikke stressa, og greie å ha med seg overalt. :)

Det synes jeg høres ut som veldig gode kvaliteter for en "mascot" :ahappy:

-------------

Nå har mannen i huset da annonsert at han vil ha puddel da, så får vi se når den tid kommer om det fortsatt er aktuelt :)

  • Like 3
Skrevet

Kommer nok ganske garantert innom sheltiringen ja, jeg har nok flere bekjente som skal stille der :)

Har passet en sheltietispe 2 korte perioder og det er absolutt en hund jeg trives med å ha i hus.

Nå har jeg ikke sett på gruppeinndelingen så jeg aner ikke hvilke raser som går hvilke dager, men lørdagen blir vi ihvertfall endel timer. Søndagen kommer an på om jeg får fri eller ikke.

Det synes jeg høres ut som veldig gode kvaliteter for en "mascot" :ahappy:

-------------

Nå har mannen i huset da annonsert at han vil ha puddel da, så får vi se når den tid kommer om det fortsatt er aktuelt :)

Gruppe 1,5 og 9 går ihvertfall på lørdag :innocent:

  • Like 1
Skrevet

For meg handler det om å være åpen for at en hund er mer enn summen av sine egenskaper, og at en hund kan ha egenskaper man ikke har tenkt på før man anskaffer seg hund. Jeg er ikke spesielt glad i hunder som bjeffer, likevel er jeg spesielt glad i lundehunden, en rase som langt fra er tyst. Som gammel myndeentusiast hadde jeg aldri tenkt på at et lite utviklet drapsinstinkt skulle være noe pluss hos en hund, men du verden hvor lettvint det gjør hverdagen med en lundehund. Den noe skjøre husrenheten er heller ikke noe jeg har ønsket meg spesielt, men det er noe jeg gladelig tar med på kjøpet for å få lov å dele hverdagen med en lundehund eller flere.

For alt jeg vet, er også trådstarter villig til å fire på noen av de mange og strenge kravene sine. Hvis ikke, tror jeg kanskje ikke lundehund er noe for henne. Selv om lundehunden passer bedre inn i vår tid enn mange andre urhunder så er den ikke noen designerhund spesialtilpasset vårt moderne samfunn.

Jeg vet ikke om jeg er uenig i det du sier, eller bare ikke skjønner hva du mener. For hvordan skal man finne ut om rasen er aktuell i det heletatt, forutsatt at man ikke har tilgang til flere enkeltindvider, om man ikke har en liste med ting man ønsker/ikke-ønsker i hunden man ønsker seg? De fleste som har hatt en hund eller tre har en viss anelse om hva de ønsker seg og hva de IKKE ønsker seg i en hund. Ser ikke helt hvorfor det skal være feil måte å tilnærme seg lundehunden på, eller basenjien, eller shibaen, eller schæfer for den del?

At det er indviduelle forskjeller, at noen trekke er mer fremtredende enn andre, at mye går på kjemi og at man kan tåle mye om man har god kjemi med individet - det er vel de fleste som har hatt med hunder å gjøre klar over.

  • Like 2
Skrevet

Ja. Og litt nei. Inntrykket mitt at de helst velger å gjøre fra seg ute, men de sier ikke så tydelig fra om at de vil ut. Dermed er det fort gjort å overse signalene, og de gjør fra seg inne. Er man litt i forkant, går det stort sett fint.

Men det gjelder vel for mange raser? Ingen av mine hunder har sagt tydelig i fra at de må ut annet enn hvis de er dårlige i magen, eller nå Nora, som står på kortison og derfor både drikker og tisser mye, men da må de jo virkelig virkelig ut, liksom.

Jeg tenker som så at det er viss forskjell i måten en tilnærmer seg en rase på, altså om en oppsøker en rase nettopp PGA egenskapene, eller om en velger en rase basert på bortvelgelse av egenskaper og ender opp med et slags minste felles multiplum av det en i utgangspunktet ønska seg.

Jeg er muligens litt slow en søndag morgen, men jeg skjønner ikke helt problemet? Er ikke alle rasevalg "et slags minste felles multiplum av det en i utgangspunktet ønska seg"?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...