Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei hei folkens.

Da har jeg tatt den store besluttningen og skal nå ha hund nr 2.

Jeg har tenkt mye frem og tilbake og fant til slutt ut etter mye lesing og søking på nett at en nova scotia duck tolling retriever er rette rasen for meg.

Jeg har jo en BC fra før av som på en måte er pansjonert :)

Men det jeg lurer på ER det noen av dere med denne rasen som kan fortelle meg litt om deres erfaring? vill veldig gjerne høre litt fra andre også :)

Mvh Gabriella og Bonnie

Skrevet

Jeg har ikke rasen men en av instruktørene i hundeklubben vår har rasen. Hun er oppdretter og jeg har besøk både de voksne og valpene hennes flere ganger. Et par andre i klubben har også samme rase. Min erfaring er at de er rimelig enkle hunder. De følger greit med over alt og det er aldri noe tull med de. Står fint og venter i bånd på deres tur, glade og lykkelige hunder. Jeg føler de er litt vell "vimsete". Går liksom litt rundt i sin egen lykkeverden og er litt "borte". Dette er jo også en typisk flat coated retriever ting å være litt vimsete men føler tolleren er hakket mer.

Treningsmessig så har de individene jeg har vært borti vært sånn middels. De lærer fort og jobber greit men den største farten og den intense ivrige arbeidslysten som jeg ønsker er ikke helt der. Flinke sporhunder og de jobber bra i terreng.

Lette hunder å ha løs i skog og mark men her er det sikkert en god del individfoskjeller. Ja alt i alt en perfekt familiehund, trening og tur venn. Er nok ikke en rase jeg hadde tatt hvis hadde høye mål innen konkurranse men som konkurransehund på et "hobby" nivå så funker den supert :)

Det er mine meninger og inntrykk i hvert fall :)

Skrevet

Hei, og gratulere med planlegging av en toller! :D

Tja hva skal jeg si. Jeg har en tispe på 11 mnd, min mor har en tispe på 2,5 år + jeg kjenner flere med denne rasen. Min erfaring med rasen er at de er utrulig smarte med mye personlighet :) Alle jeg vet om er gal etter baller, og er veldig glad i lek :) Tollere har et relativt høyt aktivitetsbehov, samt behøver en del mental stimuli. Likevel er de rolige innendørs (med mindre de er valper i trassalderen). Dersom du trener litt triks eller annen form for hjernetrim hver dag, så unngår du at de kjeder seg + du får det morro sammen med hunden :) I min tøtte er det ikke så veldig mye lyd, foruten hvis hun oppdager noen som går utenfor huset - da varsler hun. Det samme hvis hun står ute i løpestreng, og det går noen rare folk forbi. Da kan hun også varsle :P Hun elsker å apportere, og liker å bade :) Hun har aldri vært aggressiv, og vil gjerne leke med alle hunder hun møter på :ahappy: Jeg synes jo tollere er utrolig pene hunder (ordentlig hund i følge meg ;) ), og det er heller ikke mye pelsstell med dem. Børster du gjennom pelsen en gang i uken så er det nok :) De røyter jo selvfølgelig, men det gjør jo BC'en og - så det er du sikkert vandt med ;)

Ut i fra forskjellige linjer, så kan du jo få en toller som er god på alt fra jakt, spor, agility, LP og Show. Det er mange som konkurrerer høyt i blant annet agility, LP og Freestyle.

Som sagt er de veldig smarte og lærevillige, men du må ha en bestemt men mild hånd - hvis ikke kan de overkjøre deg litt. Man trenger ikke å være hard med dem, det er nok med en bestemt hånd. De er som regel veldig glade hunder, som fint kan brukes til kun familiehund - men da med forutsetning at de får brukt hjernen litt + den aktiviteten de fortjener :)

Det er mye useriøs avl ute å går, så jeg ville vært ekstremt nøye på valg av oppdretter. Velg en oppdretter du får god kjemi med, og som har de linjene du liker. Se nøye på mor og far - har de det utseendet du liker? Har de god helse? Hvordan ser eventuelle tidligere avkom ut? Har foreldrene oppnådd noe? Hvordan ser stamtavlen ut bakover? Sjekk etter HD og AD, samt øyesykdommer. Jeg personlig gikk alt for fort frem, og hadde lyst på valp med en gang. Jeg angrer nå på at jeg ikke gjorde bedre forarbeid, selvom jeg nå sitter med en kjempesøt og velfungerende hund likevel :)

De har egne personligheter, og mye går jo på individer. Jeg tror hvis du har lest mye om rasen, og kanskje møtt noen - og likevel ønsker deg en toller - så kjør på :) Du vil nok få deg en kjempegod venn :wub:

Om du lurer på noe, bare spør - er lettere å svare på spørsmål :)

EDIT: Les gjerne tråden min i Min Hund *Nuka - tollerjenta mi <3*

Send med gjerne PM om du vil ha litt tips om oppdrettere :)

  • Like 1
Skrevet

Ang tolleren har jeg ikke noe å komme med, men sånn generelt: Jeg ville truffet flest mulig individer av en rase for å dobbelt og trippeltsjekke at rasen jeg har forelsket meg i på nett faktisk passer meg :)

Lykke til!

Skrevet

Har ikke akkurat forelsket meg av rasen på nett det har jeg ikke, har hilst på noen tollere før både på tur og på forskjellige NKK utstillinger, men nå ang valget mitt har jeg lest mer på nett. :P

Tusen takk for svar til dere andre.

Jeg ser det er litt forskjellige meninger men sånn er det jo altid.

Jeg skal bruke god tid på og finne den riktige valpen, så her er det ingen hast :)

:)

Skrevet

Jeg trener agility sammen med flere med toller, pluss at jeg kjenner et par stk i tillegg, og jeg har inntrykk av at de er kjempefine hunder, en rase jeg gjerne kunne tenkt meg selv. Det eneste jeg savner (det gjelder alle de fem jeg kjenner) er mer motor. Jeg som en vant med en staff som buser frem og tar alt på strak arm synes kanskje at Tollerne kan virke litt skjøre og forsiktige i forhold? De har liksom ikke noe fart i AG-banen, bare lumper over hinderne og tusler rundt i sin egen lille fantastiske verden :teehe:

Men sånn "til hverdags" synes jeg de virker veldig fine og rolige :) Så sant de har fått det de trenger av mosjon - selvfølgelig.

Skrevet

Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i beskrivelsen av tolleren som en rase som mangler motor, ei heller at den er vimsete og lever i sin egen lille verden.

Mitt inntrykk av rasen etter å ha hatt toller i snart fire år, er at det er aktive hunder som trenger å få brukt seg, både fysisk og psykisk. Jeg vil vel kankskje gå så langt som å påstå at tolleren er den mest aktive/krevende av retrieverrasene - den må i alle fall ikke undervurderes når det kommer til krav om mental og fysisk stimuli. Dette er ikke en golden retriever i mindre utgave. Tollerne er smarte og lettlærte hunder (på godt og vondt), men de fleste har også en god porsjon egenvilje.

Det er desverre mye dårlig avl ute rundt om kring, og det er litt for mange som kjøper toller fordi det er en flott hund med praktisk størrelse. Oppdrettere som ikke legger veldig mye tanker bak hvilke hunder de bruker i avl er ofte heller ikke så kritisk til valpekjøperne sine, og den kombinasjonen vil jeg påstå er utgangspunktet for mesteparten av de dårlige tollerne der ute. Når jeg kjøpte min første toller kunne jeg omtrent telle på en hånd hvilke oppdrettere i Norge jeg ville kjøpe hund fra, men det har heldigvis kommet flere seriøse oppdrettere de siste årene, og stadig flere legger mer og mer vekt på at tolleren er en brukshund, og setter derfor mentalitet og bruksegenskaper høyt i avlen sin. Heldigvis er det også en del oppdrettere som setter ned foten og sier at de ikke selger tolleren som familiehund. Vil man ha en familiehund som får tur og kos og that's it, er det veldig mange andre raser som egner seg mye bedre. Vil man derimot ha en aktiv hund man kan trene i omtrent hva som helst er tolleren et godt valg så lenge man legger ned det arbeidet som kreves for å luke ut useriøse oppdrettere og kombinasjoner som aldri burde vært gjort.

  • Like 3
Skrevet

Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i beskrivelsen av tolleren som en rase som mangler motor, ei heller at den er vimsete og lever i sin egen lille verden.

Mitt inntrykk av rasen etter å ha hatt toller i snart fire år, er at det er aktive hunder som trenger å få brukt seg, både fysisk og psykisk. Jeg vil vel kankskje gå så langt som å påstå at tolleren er den mest aktive/krevende av retrieverrasene - den må i alle fall ikke undervurderes når det kommer til krav om mental og fysisk stimuli. Dette er ikke en golden retriever i mindre utgave. Tollerne er smarte og lettlærte hunder (på godt og vondt), men de fleste har også en god porsjon egenvilje.

Det er desverre mye dårlig avl ute rundt om kring, og det er litt for mange som kjøper toller fordi det er en flott hund med praktisk størrelse. Oppdrettere som ikke legger veldig mye tanker bak hvilke hunder de bruker i avl er ofte heller ikke så kritisk til valpekjøperne sine, og den kombinasjonen vil jeg påstå er utgangspunktet for mesteparten av de dårlige tollerne der ute. Når jeg kjøpte min første toller kunne jeg omtrent telle på en hånd hvilke oppdrettere i Norge jeg ville kjøpe hund fra, men det har heldigvis kommet flere seriøse oppdrettere de siste årene, og stadig flere legger mer og mer vekt på at tolleren er en brukshund, og setter derfor mentalitet og bruksegenskaper høyt i avlen sin. Heldigvis er det også en del oppdrettere som setter ned foten og sier at de ikke selger tolleren som familiehund. Vil man ha en familiehund som får tur og kos og that's it, er det veldig mange andre raser som egner seg mye bedre. Vil man derimot ha en aktiv hund man kan trene i omtrent hva som helst er tolleren et godt valg så lenge man legger ned det arbeidet som kreves for å luke ut useriøse oppdrettere og kombinasjoner som aldri burde vært gjort.

Signerer denne! :)

Skrevet

Enig med MarieR egentlig.

Jeg er på mitt åttende år som aktiv tollereier, og jeg vil si at det er et større problem med stress enn med daffe vimsete hunder uten motor. Ingen av delene er forøvrig ønskelig, tolleren skal være en aktiv, leken og arbeidsom hund med bra veksling mellom av og på (de fleste er dog lettere å skru på enn av *ler*). Årsaken til dette er at i jaktarbeidet er det mye vekslinger mellom passivitet og aktivitet, og da er det viktig med en hund som lett slår om. I tillegg så er det veldig store svingninger i aktivitet og passivitet på tollingjaktens første del - lokkingen. Da skal hund og fører først smyge seg ned til et forhåndsoppsatt skjul ved vannet, og gjemme seg bak det. Deretter skal hunden få springe etter en gjenstand som kastes (uten kommando) og leke og sprette litt med den ved og i vannkanten. Etter noen sånne kast skal hunden så gå rett i passivitet igjen, og være så stille som mulig, før den igjen skal igang med lokkearbeidet igjen. Etterpå skal den sitte rolig ved fot mens fuglene skytes, før den sendes på apporteringene. Ganske utfordrende egentlig, og de fleste tollere ryker ut på jaktprøver fordi de blir for gira. Vanskelig å balansere mellom skikkelig av og helt på. Og det er nok derfor man får tollere som er i litt ulike ender av skalaen, man prøver å få litt mer eller litt mindre av noe, så tar avlen en vending og vips har man mye mer av noe man ville ha mindre av eller alt for mye av noe man ville ha bare litt mer av. Og så er det jo flere oppdrettere som med viten og vilje vil avle tolleren "ned" i temperament, for at de skal bli mindre krevende og mer rolig/"familielivvennlig". Det er forøvrig ikke så vanskelig å finne en toller (nå lengre) hvor man finner bra arbeidsegenskaper, men man må være forberedt på å måtte vente, og ikke bli utålmodig og kjøpe fra første og beste som har en ledig valp. Dog er det nok mer utfordrende for de som er ny med rasen, jeg vet jo hvor jeg skal lete etter det jeg vil ha nå f.eks. Tollarklubben syns jeg har bra artikler og beskrivelser av rasen. Sverige har forøvrig en rekke flinke oppdrettere som har virkelig bra hunder. Det er flere bra oppdrettere i Norge også altså, men de har kommet litt lengre i Sverige. :P

Jeg er kjempefornøyd med rasen, og kommer ikke til å skifte med det første (om noen gang). Den har alt jeg er ute etter: fart, arbeidslyst, ser ut som jeg liker dem, og de er veldig allsidige og syns det meste er gøy.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...