Gå til innhold
Hundesonen.no

Første tiden med omplasseringshund


Gjest
 Share

Recommended Posts

Som sikkert en del har fått med seg skal samboeren og jeg overta en omplasseringshund (fra oppdretter) i slutten av april. I den forbindelse sitter jeg og tenker en god del på det praktiske rundt det med å overta en omplasseringshund. Jeg er vant til hund med sep. angst, og mistenker at en del av mine bekymringer er litt farget av dette. I følge oppdretter er hunden vi overtar ikke noe problem å la være alene hjemme, men hun er jo da vant til å være alene med en flokk. Jeg har derfor ikke lyst til at hun skal være alene hjemme i 8 timer de første dagene hun kommer til oss.

Jeg kikker derfor litt på løsninger. Tenker å hente henne 1. mai som er en torsdag, slik at vi kan være hjemme med henne torsdag, fredag, lørdag og søndag. De to neste ukene har jeg obligatorisk labkurs to timer hver dag, og tenker å ha henne med meg på skolen (enten i bur i bilen eller på dagkennelen), og lese på egenhånd resten av tiden. Mest sannsynlig jobber jeg noen kvelder, og kommer enten til å ha henne med på jobben i bil, eller kjøre henne hjemom om samboeren er hjemme. Etter disse to ukene er samboeren hjemme (ferdig med eksamen), og kan være hjemme med henne, og vi kan øke tiden på at hun er alene hjemme litt gradvis.

Høres dette ut som en grei løsning, eller overanalyserer jeg dette helt? Andre som har erfaring med å overta voksne hunder, som de vil dele? Jeg kjenner at dette med å få ny hund er litt skummelt, og er veldig redd for å rote det til igjen. Samtidig som jeg gleder meg masse! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sikkert en del har fått med seg skal samboeren og jeg overta en omplasseringshund (fra oppdretter) i slutten av april. I den forbindelse sitter jeg og tenker en god del på det praktiske rundt det med å overta en omplasseringshund. Jeg er vant til hund med sep. angst, og mistenker at en del av mine bekymringer er litt farget av dette. I følge oppdretter er hunden vi overtar ikke noe problem å la være alene hjemme, men hun er jo da vant til å være alene med en flokk. Jeg har derfor ikke lyst til at hun skal være alene hjemme i 8 timer de første dagene hun kommer til oss.

 

Jeg kikker derfor litt på løsninger. Tenker å hente henne 1. mai som er en torsdag, slik at vi kan være hjemme med henne torsdag, fredag, lørdag og søndag. De to neste ukene har jeg obligatorisk labkurs to timer hver dag, og tenker å ha henne med meg på skolen (enten i bur i bilen eller på dagkennelen), og lese på egenhånd resten av tiden. Mest sannsynlig jobber jeg noen kvelder, og kommer enten til å ha henne med på jobben i bil, eller kjøre henne hjemom om samboeren er hjemme. Etter disse to ukene er samboeren hjemme (ferdig med eksamen), og kan være hjemme med henne, og vi kan øke tiden på at hun er alene hjemme litt gradvis.

 

Høres dette ut som en grei løsning, eller overanalyserer jeg dette helt? Andre som har erfaring med Ã¥ overta voksne hunder, som de vil dele? Jeg kjenner at dette med Ã¥ fÃ¥ ny hund er litt skummelt, og er veldig redd for Ã¥ rote det til igjen. Samtidig som jeg gleder meg masse! :) 

 

 

Ta det som det kommer:) prøv dere fram å se hva som funker. Forhåpentligvis er hun en drøm å ha alene hjemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overtok Lady da hun var 1,5år og jeg må si at jeg tenkte ikke noe særlig over der i det hele tatt. Jeg hentet henne en lørdag og mandag var jeg på jobb som vanlig. Nå var guttene mine mer hjemme enn meg, siden skolen tross alt ikke varer like lenge som en jobb. Men det funket helt fint, så lenge hun hadde noe å bite på. Hvis ikke fant hun noe, det gikk noen innersåler i skoene våre i den tiden... og skolisser :D

Så jeg tror nok at det går helt fint så lenge hun blir trygg på at det er her hun skal være og at dere er hennes faste punkt.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke tatt for gitt at hun kan være alene om hun er vant til å være i flokk, men jeg har også hatt hunder med seperasjonsangst (og har for den saks skyld, kasko kan ikke være alene uten hottie, og omvendt). Så jeg er VELDIG farget av mine erfaringer da. Så jeg hadde overanalysert til de grader.

 

Men jeg syns planen din høres fin ut, og i den grad du kan så tenk minst mulig på potensielle seperasjonsangsproblemer. Dere bor vel i eget hus sånn at eventuell lyd ikke vil plage naboen noe voldsomt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde Lizzy hjemme alene fra bort i mot første dag. Det vil si første arbeidsdag. Det har gått med noen sko og litt småting fordi hun rett og slett liker å tygge på ting. Dette er noe hun kan finne på selv om hun ikke er alene hjemme, men bare alene i ett annet rom. Som din hund, var Lizzy også en flokk-hund. Hun var vandt med å bo ute i kennell sammen med flere andre Ambuller (i egne rom), men overgangen fra dette til å være inne og alene på dagtid taklet hun fint.

 

Nå har vi hatt hun i ett halvt år, og nå er stort sett jentene i samme rom når vi er på jobb. Det tok litt tid før de var perlevenner, men nå går det supert.

 

Jeg tror du merker ganske fort hvordan hunden takler det. Hvis den fotfølger deg rundt i huset så ville jeg nok tatt det gradvis. Men dersom den kan ligge og daffe inne for seg selv uten å bry seg stort om du forlater rommet, så hadde jeg ikke vært redd for å la hunden være hjemme alene fra første stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nye hunder mÃ¥ gjerne venne seg til Ã¥ være alene i nytt miljø, sÃ¥ din plan høres bra ut. Bruk tid pÃ¥ Ã¥ la hunden bli kjent med deg og hjemmet til du ser at hunden er komfortabel og rolig hos deg. SÃ¥ kan man begynne Ã¥ gÃ¥ litt ifra Ã¥ se. Jeg har selv dÃ¥rlig erfaring med seperasjonsproblemer fra tidligere og stresser litt angÃ¥ende dette temaet. Da jeg fikk min første omplasseringshund prøvde vi Ã¥ bruke god tid, men hunden taklet dÃ¥rlig Ã¥ være alene (men var sammen med annen hund). Vi fikk beskjed om at hunden tÃ¥lte fint Ã¥ være alene hjemme, men da i bur. Vi prøvde først uten bur men hunden var veldig stresset, og sÃ¥ mÃ¥tte vi ha henne i bur. Men dette var en hund som hadde vært pÃ¥ 3 ulike plasser før oss, sÃ¥ kan være at hunden har hatt dÃ¥rlige erfaringer og blitt slik. Kommer hunden direkte fra oppdretter, sÃ¥ er det større sjangs for at hunden er mer rolig og "Normal".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...