Gå til innhold
Hundesonen.no

Første tiden med omplasseringshund


Gjest
 Share

Recommended Posts

Som sikkert en del har fått med seg skal samboeren og jeg overta en omplasseringshund (fra oppdretter) i slutten av april. I den forbindelse sitter jeg og tenker en god del på det praktiske rundt det med å overta en omplasseringshund. Jeg er vant til hund med sep. angst, og mistenker at en del av mine bekymringer er litt farget av dette. I følge oppdretter er hunden vi overtar ikke noe problem å la være alene hjemme, men hun er jo da vant til å være alene med en flokk. Jeg har derfor ikke lyst til at hun skal være alene hjemme i 8 timer de første dagene hun kommer til oss.

Jeg kikker derfor litt på løsninger. Tenker å hente henne 1. mai som er en torsdag, slik at vi kan være hjemme med henne torsdag, fredag, lørdag og søndag. De to neste ukene har jeg obligatorisk labkurs to timer hver dag, og tenker å ha henne med meg på skolen (enten i bur i bilen eller på dagkennelen), og lese på egenhånd resten av tiden. Mest sannsynlig jobber jeg noen kvelder, og kommer enten til å ha henne med på jobben i bil, eller kjøre henne hjemom om samboeren er hjemme. Etter disse to ukene er samboeren hjemme (ferdig med eksamen), og kan være hjemme med henne, og vi kan øke tiden på at hun er alene hjemme litt gradvis.

Høres dette ut som en grei løsning, eller overanalyserer jeg dette helt? Andre som har erfaring med å overta voksne hunder, som de vil dele? Jeg kjenner at dette med å få ny hund er litt skummelt, og er veldig redd for å rote det til igjen. Samtidig som jeg gleder meg masse! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sikkert en del har fått med seg skal samboeren og jeg overta en omplasseringshund (fra oppdretter) i slutten av april. I den forbindelse sitter jeg og tenker en god del på det praktiske rundt det med å overta en omplasseringshund. Jeg er vant til hund med sep. angst, og mistenker at en del av mine bekymringer er litt farget av dette. I følge oppdretter er hunden vi overtar ikke noe problem å la være alene hjemme, men hun er jo da vant til å være alene med en flokk. Jeg har derfor ikke lyst til at hun skal være alene hjemme i 8 timer de første dagene hun kommer til oss.

 

Jeg kikker derfor litt på løsninger. Tenker å hente henne 1. mai som er en torsdag, slik at vi kan være hjemme med henne torsdag, fredag, lørdag og søndag. De to neste ukene har jeg obligatorisk labkurs to timer hver dag, og tenker å ha henne med meg på skolen (enten i bur i bilen eller på dagkennelen), og lese på egenhånd resten av tiden. Mest sannsynlig jobber jeg noen kvelder, og kommer enten til å ha henne med på jobben i bil, eller kjøre henne hjemom om samboeren er hjemme. Etter disse to ukene er samboeren hjemme (ferdig med eksamen), og kan være hjemme med henne, og vi kan øke tiden på at hun er alene hjemme litt gradvis.

 

Høres dette ut som en grei løsning, eller overanalyserer jeg dette helt? Andre som har erfaring med Ã¥ overta voksne hunder, som de vil dele? Jeg kjenner at dette med Ã¥ fÃ¥ ny hund er litt skummelt, og er veldig redd for Ã¥ rote det til igjen. Samtidig som jeg gleder meg masse! :) 

 

 

Ta det som det kommer:) prøv dere fram å se hva som funker. Forhåpentligvis er hun en drøm å ha alene hjemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overtok Lady da hun var 1,5år og jeg må si at jeg tenkte ikke noe særlig over der i det hele tatt. Jeg hentet henne en lørdag og mandag var jeg på jobb som vanlig. Nå var guttene mine mer hjemme enn meg, siden skolen tross alt ikke varer like lenge som en jobb. Men det funket helt fint, så lenge hun hadde noe å bite på. Hvis ikke fant hun noe, det gikk noen innersåler i skoene våre i den tiden... og skolisser :D

Så jeg tror nok at det går helt fint så lenge hun blir trygg på at det er her hun skal være og at dere er hennes faste punkt.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke tatt for gitt at hun kan være alene om hun er vant til å være i flokk, men jeg har også hatt hunder med seperasjonsangst (og har for den saks skyld, kasko kan ikke være alene uten hottie, og omvendt). Så jeg er VELDIG farget av mine erfaringer da. Så jeg hadde overanalysert til de grader.

 

Men jeg syns planen din høres fin ut, og i den grad du kan så tenk minst mulig på potensielle seperasjonsangsproblemer. Dere bor vel i eget hus sånn at eventuell lyd ikke vil plage naboen noe voldsomt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde Lizzy hjemme alene fra bort i mot første dag. Det vil si første arbeidsdag. Det har gått med noen sko og litt småting fordi hun rett og slett liker å tygge på ting. Dette er noe hun kan finne på selv om hun ikke er alene hjemme, men bare alene i ett annet rom. Som din hund, var Lizzy også en flokk-hund. Hun var vandt med å bo ute i kennell sammen med flere andre Ambuller (i egne rom), men overgangen fra dette til å være inne og alene på dagtid taklet hun fint.

 

Nå har vi hatt hun i ett halvt år, og nå er stort sett jentene i samme rom når vi er på jobb. Det tok litt tid før de var perlevenner, men nå går det supert.

 

Jeg tror du merker ganske fort hvordan hunden takler det. Hvis den fotfølger deg rundt i huset så ville jeg nok tatt det gradvis. Men dersom den kan ligge og daffe inne for seg selv uten å bry seg stort om du forlater rommet, så hadde jeg ikke vært redd for å la hunden være hjemme alene fra første stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nye hunder mÃ¥ gjerne venne seg til Ã¥ være alene i nytt miljø, sÃ¥ din plan høres bra ut. Bruk tid pÃ¥ Ã¥ la hunden bli kjent med deg og hjemmet til du ser at hunden er komfortabel og rolig hos deg. SÃ¥ kan man begynne Ã¥ gÃ¥ litt ifra Ã¥ se. Jeg har selv dÃ¥rlig erfaring med seperasjonsproblemer fra tidligere og stresser litt angÃ¥ende dette temaet. Da jeg fikk min første omplasseringshund prøvde vi Ã¥ bruke god tid, men hunden taklet dÃ¥rlig Ã¥ være alene (men var sammen med annen hund). Vi fikk beskjed om at hunden tÃ¥lte fint Ã¥ være alene hjemme, men da i bur. Vi prøvde først uten bur men hunden var veldig stresset, og sÃ¥ mÃ¥tte vi ha henne i bur. Men dette var en hund som hadde vært pÃ¥ 3 ulike plasser før oss, sÃ¥ kan være at hunden har hatt dÃ¥rlige erfaringer og blitt slik. Kommer hunden direkte fra oppdretter, sÃ¥ er det større sjangs for at hunden er mer rolig og "Normal".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kalexas kennel har jeg veldig godt inntrykk av. Seriøs oppdretter, gode hunder. Disse liker jeg godt. Kreft er vel det vanligste, litt allergi. Og mange er veldig til å slikke, på deg, andre hunder , alt mulig. Utrolig irriterende.  Noen linjer kan ha mye lyd, som i piping.... Lykke til med valpekjøp:)
    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...