Gå til innhold
Hundesonen.no

Første tiden med omplasseringshund


Recommended Posts

Skrevet

Som sikkert en del har fått med seg skal samboeren og jeg overta en omplasseringshund (fra oppdretter) i slutten av april. I den forbindelse sitter jeg og tenker en god del på det praktiske rundt det med å overta en omplasseringshund. Jeg er vant til hund med sep. angst, og mistenker at en del av mine bekymringer er litt farget av dette. I følge oppdretter er hunden vi overtar ikke noe problem å la være alene hjemme, men hun er jo da vant til å være alene med en flokk. Jeg har derfor ikke lyst til at hun skal være alene hjemme i 8 timer de første dagene hun kommer til oss.

Jeg kikker derfor litt på løsninger. Tenker å hente henne 1. mai som er en torsdag, slik at vi kan være hjemme med henne torsdag, fredag, lørdag og søndag. De to neste ukene har jeg obligatorisk labkurs to timer hver dag, og tenker å ha henne med meg på skolen (enten i bur i bilen eller på dagkennelen), og lese på egenhånd resten av tiden. Mest sannsynlig jobber jeg noen kvelder, og kommer enten til å ha henne med på jobben i bil, eller kjøre henne hjemom om samboeren er hjemme. Etter disse to ukene er samboeren hjemme (ferdig med eksamen), og kan være hjemme med henne, og vi kan øke tiden på at hun er alene hjemme litt gradvis.

Høres dette ut som en grei løsning, eller overanalyserer jeg dette helt? Andre som har erfaring med å overta voksne hunder, som de vil dele? Jeg kjenner at dette med å få ny hund er litt skummelt, og er veldig redd for å rote det til igjen. Samtidig som jeg gleder meg masse! :)

Skrevet

Som sikkert en del har fått med seg skal samboeren og jeg overta en omplasseringshund (fra oppdretter) i slutten av april. I den forbindelse sitter jeg og tenker en god del på det praktiske rundt det med å overta en omplasseringshund. Jeg er vant til hund med sep. angst, og mistenker at en del av mine bekymringer er litt farget av dette. I følge oppdretter er hunden vi overtar ikke noe problem å la være alene hjemme, men hun er jo da vant til å være alene med en flokk. Jeg har derfor ikke lyst til at hun skal være alene hjemme i 8 timer de første dagene hun kommer til oss.

 

Jeg kikker derfor litt på løsninger. Tenker å hente henne 1. mai som er en torsdag, slik at vi kan være hjemme med henne torsdag, fredag, lørdag og søndag. De to neste ukene har jeg obligatorisk labkurs to timer hver dag, og tenker å ha henne med meg på skolen (enten i bur i bilen eller på dagkennelen), og lese på egenhånd resten av tiden. Mest sannsynlig jobber jeg noen kvelder, og kommer enten til å ha henne med på jobben i bil, eller kjøre henne hjemom om samboeren er hjemme. Etter disse to ukene er samboeren hjemme (ferdig med eksamen), og kan være hjemme med henne, og vi kan øke tiden på at hun er alene hjemme litt gradvis.

 

Høres dette ut som en grei løsning, eller overanalyserer jeg dette helt? Andre som har erfaring med Ã¥ overta voksne hunder, som de vil dele? Jeg kjenner at dette med Ã¥ fÃ¥ ny hund er litt skummelt, og er veldig redd for Ã¥ rote det til igjen. Samtidig som jeg gleder meg masse! :) 

 

 

Ta det som det kommer:) prøv dere fram å se hva som funker. Forhåpentligvis er hun en drøm å ha alene hjemme :)

Skrevet

Jeg overtok Lady da hun var 1,5år og jeg må si at jeg tenkte ikke noe særlig over der i det hele tatt. Jeg hentet henne en lørdag og mandag var jeg på jobb som vanlig. Nå var guttene mine mer hjemme enn meg, siden skolen tross alt ikke varer like lenge som en jobb. Men det funket helt fint, så lenge hun hadde noe å bite på. Hvis ikke fant hun noe, det gikk noen innersåler i skoene våre i den tiden... og skolisser :D

Så jeg tror nok at det går helt fint så lenge hun blir trygg på at det er her hun skal være og at dere er hennes faste punkt.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Har ikke fått med meg dette, så gratulerer så masse! :flowers: Høres ut som du har lagt opp et supert løp for henne, men husk også å behandle henne som om du veit at det går greit, så gjør det nok det. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke tatt for gitt at hun kan være alene om hun er vant til å være i flokk, men jeg har også hatt hunder med seperasjonsangst (og har for den saks skyld, kasko kan ikke være alene uten hottie, og omvendt). Så jeg er VELDIG farget av mine erfaringer da. Så jeg hadde overanalysert til de grader.

 

Men jeg syns planen din høres fin ut, og i den grad du kan så tenk minst mulig på potensielle seperasjonsangsproblemer. Dere bor vel i eget hus sånn at eventuell lyd ikke vil plage naboen noe voldsomt?

Skrevet

Vi hadde Lizzy hjemme alene fra bort i mot første dag. Det vil si første arbeidsdag. Det har gått med noen sko og litt småting fordi hun rett og slett liker å tygge på ting. Dette er noe hun kan finne på selv om hun ikke er alene hjemme, men bare alene i ett annet rom. Som din hund, var Lizzy også en flokk-hund. Hun var vandt med å bo ute i kennell sammen med flere andre Ambuller (i egne rom), men overgangen fra dette til å være inne og alene på dagtid taklet hun fint.

 

Nå har vi hatt hun i ett halvt år, og nå er stort sett jentene i samme rom når vi er på jobb. Det tok litt tid før de var perlevenner, men nå går det supert.

 

Jeg tror du merker ganske fort hvordan hunden takler det. Hvis den fotfølger deg rundt i huset så ville jeg nok tatt det gradvis. Men dersom den kan ligge og daffe inne for seg selv uten å bry seg stort om du forlater rommet, så hadde jeg ikke vært redd for å la hunden være hjemme alene fra første stund.

Skrevet

Nye hunder mÃ¥ gjerne venne seg til Ã¥ være alene i nytt miljø, sÃ¥ din plan høres bra ut. Bruk tid pÃ¥ Ã¥ la hunden bli kjent med deg og hjemmet til du ser at hunden er komfortabel og rolig hos deg. SÃ¥ kan man begynne Ã¥ gÃ¥ litt ifra Ã¥ se. Jeg har selv dÃ¥rlig erfaring med seperasjonsproblemer fra tidligere og stresser litt angÃ¥ende dette temaet. Da jeg fikk min første omplasseringshund prøvde vi Ã¥ bruke god tid, men hunden taklet dÃ¥rlig Ã¥ være alene (men var sammen med annen hund). Vi fikk beskjed om at hunden tÃ¥lte fint Ã¥ være alene hjemme, men da i bur. Vi prøvde først uten bur men hunden var veldig stresset, og sÃ¥ mÃ¥tte vi ha henne i bur. Men dette var en hund som hadde vært pÃ¥ 3 ulike plasser før oss, sÃ¥ kan være at hunden har hatt dÃ¥rlige erfaringer og blitt slik. Kommer hunden direkte fra oppdretter, sÃ¥ er det større sjangs for at hunden er mer rolig og "Normal".

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...