Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Hvordan er egentlig aussien som en sosial og aktiv familiehund?
Vi har vært i tenkeboksen lenge og forsøkt å finne ut om dette er rasen for oss. Vi bestemte oss for å gå for rasen av roligere linjer etter å ha snakket med oppdrettere som mente denne var perfekt for oss og som selvfølgelig hadde masse positivt å si, men så hører vi nå så mye forskjellig og mindre positive ting fra folk vi møter og snakker med, og på nettet står det mye negativt så nå er vi blitt usikre igjen og vi ikke vet helt hva vi skal stole på. Noen mener den passer perfekt på gården hos oss, mens andre mener den kun bør være hos folk som skal bruke den aktivt.
Vi er vel middels aktive folk, det kommer til å bli mye turer på sykkel,ski, med hest eller bare på beina. Sånn vi vet om nå har vi ingen planer om å være veldig aktive innen en sport, men kanskje prøve litt på spor eller lydighet for morro skyld. Hunden kommer til å være lite alene da vi jobber hjemme på gården, der vil den også kunne få gå løs ute så mye den vil. Det vi ønsker er en aktiv og sosial hund, som er blid og glad i alt av mennesker og dyr og som kan bli med oss på alt vi gjør ute som inne. Vi er veldig redde for å velge feil og anskaffe oss en hund som krever mer enn vi kan tilby. Derfor tenke vi å spørre om noen hadde noen tanker som kan hjelpe oss? :)
Skrevet

Jeg kan ikke si at jeg ikke synes at en aussie kan passer dere..

Men vær klar over at selv aussier i fra roligere linjer kan fremdeles være reserverte/mistenksome mot fremmende, og de besitter et like strekt vokterinstinkt som de fra mer aktive linjer. Dette er det viktig å være klar over, og man må ta sosialisering og miljøtrening på alvor når man har aussie. Jeg tenker at det er bra å bo på gård om man skal ha aussie, men ikke forvent at den skal ta alle besøkende i mot med logrende hale som en retriever. Mest sannsynelig vil den varsle sikkelig når det kommer folk. Spesielt om det ikke kom for ofte, for da er det mer 'stas/spennende' når det først kommer noen. Skjønner?

Kan jo ta min aussie som et motbilde av deres livsstil... Vi bor i hus med stor hage, men vi bor i byen. Hundene her er alene når vi er på jobb. Etter jobb får de tur og trening. Noen kan vel kanskje si at det er synd på aussien min som lever slik, andre mener at alle hunder bør fikse å ha det sånn. Jeg mener det kommer ann på hva man vender hunden til. Min aussie trives kjempe godt som by hund, hun er kjempe sosial og elsker mennesker. MEN hun vokter hus og hage med livet som innsats. Du hører det om en fremmend dukker opp for å besøke naboen i 2.etg.

Jeg tenker at hvis man virkelig, virkelig, vil ha en aussie. Hvorfor ikke? Er dere inneforstått med rasens særegenheter og spesielle trekk, så er det ikke noe værre enn å skaffe en rottweiler, mailinois, border collie osv osv.

Lykke til :D

Skrevet

Høres ikke ut som dere er helt låst til aussie. Om dere vil ha en aktiv familiehund, som er hyggelig mot fremmende, og kan være en flott gårdshund, så ville jeg kanskje retter blikket mot labradoren

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenkte også helt klart Labrador da jeg leste innlegget. De er hypersosiale (sånn løpe og logre med hele kroppen hver gang det kommer noen), lettlærte, holder seg som regel i nærheten (krever jo litt trening). De er rett og slett veldig greie hunder som er lett å ha med å gjøre.

Skrevet

Tror en aussie hadde passet dere perfekt, jeg. :) Kanskje ikke hardcore brukslinjer, men vanlige utstillingslinjer. Gårdslivet er jo perfekt for en aussie, vil jeg gjerne tro. Er jo greit å ta en titt på foreldrene og snakke med oppdretter om hvordan hundene er mot fremmede og slike ting. Ikke alle kommer med vakt og vokt.

Skrevet

Tror en aussie hadde passet dere perfekt, jeg. :) Kanskje ikke hardcore brukslinjer, men vanlige utstillingslinjer. Gårdslivet er jo perfekt for en aussie, vil jeg gjerne tro. Er jo greit å ta en titt på foreldrene og snakke med oppdretter om hvordan hundene er mot fremmede og slike ting. Ikke alle kommer med vakt og vokt.

Men det er så å si umulig å si hvilke valper det vil ses i når valpene er rundt 2-3-4år og begynner/blir voksne hunder. Selv om foreldredyrene ikke passer så mye på, så kan avkommene dems gjøre det.. Det kommer så utrolig mye an på trening, miljø og erfaringer hvor mye man ser av denne voktingen som ligger latent i de fleste aussier.

Jeg tror nok en trygg og stødig aussie hadde hatt det som plummen i egget hos dere, men jeg tror kanskje en annen og mindre "komplisert" rase kan være et tryggere og enklere valg. Noen ganger er jo det enkle ofte det beste.. Jeg tenker iallefall at det kan være lurt å tenke trygt og enkelt når man har barn å tenke på og når man ikke egentlig er sikker på om man "trenger" en aussie. Sosial og aktiv familiehund-beskrivelsen passer retrievere bedre enn hva den gjør for aussiene.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror nok at aussie godt kunne passet for dere. Min er kanskje veldig stor i kjeften, men om folk setter seg ned for å hilse er det som om hun har elsket de hele livet til tross for at hun aldri har truffet de før. Vel og merke brukte jeg mye tid på henne da hun var valp og var nøye med å få henne godt sosialisert med folk, nettopp fordi jeg ønsket med en sosial hund, som ikke var den stereotypiske aussien som er sky og reservert. De fleste aussiene som kjenner er alt annet enn det.

Ja, de fleste kommer med en god dose vokt og lyd, men de er fantastiske hunder som er tilpasningsdyktige. Og til syvende og sist, var det jo tross alt gårdshund de opprinnelig ble brukt til. :)

Guest Yellow
Skrevet

Vakt eller vokt? Vidt forskjellige ting. Kjenner ikke noe særlig til Aussien, men klarer liksom ikke å se for meg at det er særlig med vokt i dem, utenom varslingslyder, men ikke vet jeg. De jeg har møtt på virker til å ha en del "labradoregenskaper", med andre ord slitsomt det og for mange ettersom hva man ønsker (overlykkelige og sosiale). :P

Men sikkert stor forskjell på arbeidslinjer fra showlinjer som vel er de man oftests ser, ja.

Skrevet

Jeg tenker at dersom det dere vil ha er en selskapshund som kan tutle rundt på gården med dere og være med i dagliglivet, så ville jeg funnet en annen rase enn aussie. Joda, mange fungerer utmerket som "bare" familiehunder og de aller fleste er vel sikkert det i all hovedsak, men hvorfor skaffe seg en hund med kapasitet for så mye mer om en ikke skal bruke det? Hvorfor ikke heller se på feks collie, som er mye rundere i gemyttet, men som likevel har gjeterhundens oppmerksomhet mot eier?

  • Like 2
Skrevet

Vakt eller vokt? Vidt forskjellige ting. Kjenner ikke noe særlig til Aussien, men klarer liksom ikke å se for meg at det er særlig med vokt i dem, utenom varslingslyder, men ikke vet jeg. De jeg har møtt på virker til å ha en del "labradoregenskaper", med andre ord slitsomt det og for mange ettersom hva man ønsker (overlykkelige og sosiale). :P

Men sikkert stor forskjell på arbeidslinjer fra showlinjer som vel er de man oftests ser, ja.

Aussier har ofte (iflg. rasestandarden faktisk, til og med) begge deler. De varsler og de passer på i den grad de føler det trengs og har lært at de får lov å "passe på"

The Australian Shepherd is an intelligent working dog of strong herding and guarding instincts.

Fra rasestandaren.

Selv om man kanskje ikke ser så mye mer enn varsling på de fleste aussiene i Norge når man går rundt i gatene eller henger i hundeklubber, så er det nok av de som har blitt avlivet/omplassert pga slikt. Man hører bare ikke like ofte om de. Jeg vet om flere selv.

Skrevet

SÃ¥ er det jo et lite spørsmÃ¥l om hvilken personlighetstype man trives med ogsÃ¥. Jeg fks. kunne aldri tenkt meg en labrador, portis eller flat for Ã¥ ta det som eksempler. De blir for glade pÃ¥ en helt ukontrollert mÃ¥te, masete, tøysetel rett og slett altfor mye hund overalt. Collie, aussie og bc er derimot raser jeg kan trives godt med, fordi de oppfører seg pÃ¥ en helt annen mÃ¥te. Ta det med i betraktningen.  :) 
Kanskje du kan spørre en oppdretter om Ã¥ lÃ¥ne en aussie i noen dager? 

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for alle svar! 

Det hjelper alltid å høre litt meninger fra folk som faktisk har rasen :) Vi har vært veldig tydelig med oppdretteren om hva vi ønsker oss og hun vet vi har vært usikre. Vi ble fortalt at hennes valper blir solgt som familie/alround hunder. Hennes hunder har ikke hadde vokt og hun beskrev dem som stabile hunder er overlykklige over alle som tok seg tid til å kose med dem. Hun presiserte også at en aussie blir litt hva du gjør den til og at sosialisering er svært viktig. Dette er jo egenskaper vi virkelig setter pris på, men vi er jo ikke garantert at valpene blir like.
Ser at det er mange som anbefaler retrievere og den stÃ¥r faktisk som nr. 2 av raser vi liker, da en dualpurpose golden. Vi er veldig glad i retriever vesnet, de er herlige og vi føler dette kanskje er et "tryggere" valg, men det som holder oss tilbake fra denne er at det er mye sykdommer og plager ute Ã¥ gÃ¥r. Og sÃ¥ er det vel kanskje det at vi forelsket oss i en nydelig aussie tipse vi kjenner, men hun er kanskje ikke den generelle standaren :)   Det med Ã¥ lÃ¥ne en aussie noen dager hadde jo vært kjempe hyggelig og en veldig god ide, eneste er at oppdretter vi har vært i kontakt med bor veldig langt unna, kanskje det finnes en annen mulighet ;) 

Skrevet

Det lure er jo faktisk å bli kjent med flere individer av rasen, så å låne en som ikke er fra nevnte oppdretter er jo lurt. Dere blir mer kjent med aussien da, og ikke "bare" nevnte oppdretters linjer ikke sant. Et mer generelt overblikk over rasen er et smart trekk :)

  • Like 1
Skrevet

Det er like mye crap på dualpurpose golden som det er på aussie -har jeg fått med meg iallefall...

 

Er man bevisst pÃ¥ hva en aussie er, og hvilke egenskaper den har, sÃ¥ bør det ikke være et problem Ã¥ anskaffe den -sÃ¥ lenge den fÃ¥r den den skal ha.  Oppdragelse og stimuli. Mange, MANGE, feiler pÃ¥ oppdragelse nÃ¥r det kommer til aussie. De kan hele LP programmet, men funker ikke rundt folk, fordi eierene ikke setter like mye av trenings fokusete pÃ¥ oppdragelse, som konkurranse.

 

Jeg har møtt mange aussier, og de færreste er problemhunder. De eksisterer ja, men da vet jeg også at dette er hunder med eiere som ikke har vært klar over hvilke egenskaper en aussie besitter.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...