Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Hvordan er egentlig aussien som en sosial og aktiv familiehund?
Vi har vært i tenkeboksen lenge og forsøkt å finne ut om dette er rasen for oss. Vi bestemte oss for å gå for rasen av roligere linjer etter å ha snakket med oppdrettere som mente denne var perfekt for oss og som selvfølgelig hadde masse positivt å si, men så hører vi nå så mye forskjellig og mindre positive ting fra folk vi møter og snakker med, og på nettet står det mye negativt så nå er vi blitt usikre igjen og vi ikke vet helt hva vi skal stole på. Noen mener den passer perfekt på gården hos oss, mens andre mener den kun bør være hos folk som skal bruke den aktivt.
Vi er vel middels aktive folk, det kommer til å bli mye turer på sykkel,ski, med hest eller bare på beina. Sånn vi vet om nå har vi ingen planer om å være veldig aktive innen en sport, men kanskje prøve litt på spor eller lydighet for morro skyld. Hunden kommer til å være lite alene da vi jobber hjemme på gården, der vil den også kunne få gå løs ute så mye den vil. Det vi ønsker er en aktiv og sosial hund, som er blid og glad i alt av mennesker og dyr og som kan bli med oss på alt vi gjør ute som inne. Vi er veldig redde for å velge feil og anskaffe oss en hund som krever mer enn vi kan tilby. Derfor tenke vi å spørre om noen hadde noen tanker som kan hjelpe oss? :)
Skrevet

Jeg kan ikke si at jeg ikke synes at en aussie kan passer dere..

Men vær klar over at selv aussier i fra roligere linjer kan fremdeles være reserverte/mistenksome mot fremmende, og de besitter et like strekt vokterinstinkt som de fra mer aktive linjer. Dette er det viktig å være klar over, og man må ta sosialisering og miljøtrening på alvor når man har aussie. Jeg tenker at det er bra å bo på gård om man skal ha aussie, men ikke forvent at den skal ta alle besøkende i mot med logrende hale som en retriever. Mest sannsynelig vil den varsle sikkelig når det kommer folk. Spesielt om det ikke kom for ofte, for da er det mer 'stas/spennende' når det først kommer noen. Skjønner?

Kan jo ta min aussie som et motbilde av deres livsstil... Vi bor i hus med stor hage, men vi bor i byen. Hundene her er alene når vi er på jobb. Etter jobb får de tur og trening. Noen kan vel kanskje si at det er synd på aussien min som lever slik, andre mener at alle hunder bør fikse å ha det sånn. Jeg mener det kommer ann på hva man vender hunden til. Min aussie trives kjempe godt som by hund, hun er kjempe sosial og elsker mennesker. MEN hun vokter hus og hage med livet som innsats. Du hører det om en fremmend dukker opp for å besøke naboen i 2.etg.

Jeg tenker at hvis man virkelig, virkelig, vil ha en aussie. Hvorfor ikke? Er dere inneforstått med rasens særegenheter og spesielle trekk, så er det ikke noe værre enn å skaffe en rottweiler, mailinois, border collie osv osv.

Lykke til :D

Skrevet

Høres ikke ut som dere er helt låst til aussie. Om dere vil ha en aktiv familiehund, som er hyggelig mot fremmende, og kan være en flott gårdshund, så ville jeg kanskje retter blikket mot labradoren

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenkte også helt klart Labrador da jeg leste innlegget. De er hypersosiale (sånn løpe og logre med hele kroppen hver gang det kommer noen), lettlærte, holder seg som regel i nærheten (krever jo litt trening). De er rett og slett veldig greie hunder som er lett å ha med å gjøre.

Skrevet

Tror en aussie hadde passet dere perfekt, jeg. :) Kanskje ikke hardcore brukslinjer, men vanlige utstillingslinjer. Gårdslivet er jo perfekt for en aussie, vil jeg gjerne tro. Er jo greit å ta en titt på foreldrene og snakke med oppdretter om hvordan hundene er mot fremmede og slike ting. Ikke alle kommer med vakt og vokt.

Skrevet

Tror en aussie hadde passet dere perfekt, jeg. :) Kanskje ikke hardcore brukslinjer, men vanlige utstillingslinjer. Gårdslivet er jo perfekt for en aussie, vil jeg gjerne tro. Er jo greit å ta en titt på foreldrene og snakke med oppdretter om hvordan hundene er mot fremmede og slike ting. Ikke alle kommer med vakt og vokt.

Men det er så å si umulig å si hvilke valper det vil ses i når valpene er rundt 2-3-4år og begynner/blir voksne hunder. Selv om foreldredyrene ikke passer så mye på, så kan avkommene dems gjøre det.. Det kommer så utrolig mye an på trening, miljø og erfaringer hvor mye man ser av denne voktingen som ligger latent i de fleste aussier.

Jeg tror nok en trygg og stødig aussie hadde hatt det som plummen i egget hos dere, men jeg tror kanskje en annen og mindre "komplisert" rase kan være et tryggere og enklere valg. Noen ganger er jo det enkle ofte det beste.. Jeg tenker iallefall at det kan være lurt å tenke trygt og enkelt når man har barn å tenke på og når man ikke egentlig er sikker på om man "trenger" en aussie. Sosial og aktiv familiehund-beskrivelsen passer retrievere bedre enn hva den gjør for aussiene.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror nok at aussie godt kunne passet for dere. Min er kanskje veldig stor i kjeften, men om folk setter seg ned for å hilse er det som om hun har elsket de hele livet til tross for at hun aldri har truffet de før. Vel og merke brukte jeg mye tid på henne da hun var valp og var nøye med å få henne godt sosialisert med folk, nettopp fordi jeg ønsket med en sosial hund, som ikke var den stereotypiske aussien som er sky og reservert. De fleste aussiene som kjenner er alt annet enn det.

Ja, de fleste kommer med en god dose vokt og lyd, men de er fantastiske hunder som er tilpasningsdyktige. Og til syvende og sist, var det jo tross alt gårdshund de opprinnelig ble brukt til. :)

Guest Yellow
Skrevet

Vakt eller vokt? Vidt forskjellige ting. Kjenner ikke noe særlig til Aussien, men klarer liksom ikke å se for meg at det er særlig med vokt i dem, utenom varslingslyder, men ikke vet jeg. De jeg har møtt på virker til å ha en del "labradoregenskaper", med andre ord slitsomt det og for mange ettersom hva man ønsker (overlykkelige og sosiale). :P

Men sikkert stor forskjell på arbeidslinjer fra showlinjer som vel er de man oftests ser, ja.

Skrevet

Jeg tenker at dersom det dere vil ha er en selskapshund som kan tutle rundt på gården med dere og være med i dagliglivet, så ville jeg funnet en annen rase enn aussie. Joda, mange fungerer utmerket som "bare" familiehunder og de aller fleste er vel sikkert det i all hovedsak, men hvorfor skaffe seg en hund med kapasitet for så mye mer om en ikke skal bruke det? Hvorfor ikke heller se på feks collie, som er mye rundere i gemyttet, men som likevel har gjeterhundens oppmerksomhet mot eier?

  • Like 2
Skrevet

Vakt eller vokt? Vidt forskjellige ting. Kjenner ikke noe særlig til Aussien, men klarer liksom ikke å se for meg at det er særlig med vokt i dem, utenom varslingslyder, men ikke vet jeg. De jeg har møtt på virker til å ha en del "labradoregenskaper", med andre ord slitsomt det og for mange ettersom hva man ønsker (overlykkelige og sosiale). :P

Men sikkert stor forskjell på arbeidslinjer fra showlinjer som vel er de man oftests ser, ja.

Aussier har ofte (iflg. rasestandarden faktisk, til og med) begge deler. De varsler og de passer på i den grad de føler det trengs og har lært at de får lov å "passe på"

The Australian Shepherd is an intelligent working dog of strong herding and guarding instincts.

Fra rasestandaren.

Selv om man kanskje ikke ser så mye mer enn varsling på de fleste aussiene i Norge når man går rundt i gatene eller henger i hundeklubber, så er det nok av de som har blitt avlivet/omplassert pga slikt. Man hører bare ikke like ofte om de. Jeg vet om flere selv.

Skrevet

SÃ¥ er det jo et lite spørsmÃ¥l om hvilken personlighetstype man trives med ogsÃ¥. Jeg fks. kunne aldri tenkt meg en labrador, portis eller flat for Ã¥ ta det som eksempler. De blir for glade pÃ¥ en helt ukontrollert mÃ¥te, masete, tøysetel rett og slett altfor mye hund overalt. Collie, aussie og bc er derimot raser jeg kan trives godt med, fordi de oppfører seg pÃ¥ en helt annen mÃ¥te. Ta det med i betraktningen.  :) 
Kanskje du kan spørre en oppdretter om Ã¥ lÃ¥ne en aussie i noen dager? 

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for alle svar! 

Det hjelper alltid å høre litt meninger fra folk som faktisk har rasen :) Vi har vært veldig tydelig med oppdretteren om hva vi ønsker oss og hun vet vi har vært usikre. Vi ble fortalt at hennes valper blir solgt som familie/alround hunder. Hennes hunder har ikke hadde vokt og hun beskrev dem som stabile hunder er overlykklige over alle som tok seg tid til å kose med dem. Hun presiserte også at en aussie blir litt hva du gjør den til og at sosialisering er svært viktig. Dette er jo egenskaper vi virkelig setter pris på, men vi er jo ikke garantert at valpene blir like.
Ser at det er mange som anbefaler retrievere og den stÃ¥r faktisk som nr. 2 av raser vi liker, da en dualpurpose golden. Vi er veldig glad i retriever vesnet, de er herlige og vi føler dette kanskje er et "tryggere" valg, men det som holder oss tilbake fra denne er at det er mye sykdommer og plager ute Ã¥ gÃ¥r. Og sÃ¥ er det vel kanskje det at vi forelsket oss i en nydelig aussie tipse vi kjenner, men hun er kanskje ikke den generelle standaren :)   Det med Ã¥ lÃ¥ne en aussie noen dager hadde jo vært kjempe hyggelig og en veldig god ide, eneste er at oppdretter vi har vært i kontakt med bor veldig langt unna, kanskje det finnes en annen mulighet ;) 

Skrevet

Det lure er jo faktisk å bli kjent med flere individer av rasen, så å låne en som ikke er fra nevnte oppdretter er jo lurt. Dere blir mer kjent med aussien da, og ikke "bare" nevnte oppdretters linjer ikke sant. Et mer generelt overblikk over rasen er et smart trekk :)

  • Like 1
Skrevet

Det er like mye crap på dualpurpose golden som det er på aussie -har jeg fått med meg iallefall...

 

Er man bevisst pÃ¥ hva en aussie er, og hvilke egenskaper den har, sÃ¥ bør det ikke være et problem Ã¥ anskaffe den -sÃ¥ lenge den fÃ¥r den den skal ha.  Oppdragelse og stimuli. Mange, MANGE, feiler pÃ¥ oppdragelse nÃ¥r det kommer til aussie. De kan hele LP programmet, men funker ikke rundt folk, fordi eierene ikke setter like mye av trenings fokusete pÃ¥ oppdragelse, som konkurranse.

 

Jeg har møtt mange aussier, og de færreste er problemhunder. De eksisterer ja, men da vet jeg også at dette er hunder med eiere som ikke har vært klar over hvilke egenskaper en aussie besitter.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...