Gå til innhold
Hundesonen.no

Passer en aussie for oss?


Malene
 Share

Recommended Posts

Hvordan er egentlig aussien som en sosial og aktiv familiehund?
Vi har vært i tenkeboksen lenge og forsøkt å finne ut om dette er rasen for oss. Vi bestemte oss for å gå for rasen av roligere linjer etter å ha snakket med oppdrettere som mente denne var perfekt for oss og som selvfølgelig hadde masse positivt å si, men så hører vi nå så mye forskjellig og mindre positive ting fra folk vi møter og snakker med, og på nettet står det mye negativt så nå er vi blitt usikre igjen og vi ikke vet helt hva vi skal stole på. Noen mener den passer perfekt på gården hos oss, mens andre mener den kun bør være hos folk som skal bruke den aktivt.
Vi er vel middels aktive folk, det kommer til å bli mye turer på sykkel,ski, med hest eller bare på beina. Sånn vi vet om nå har vi ingen planer om å være veldig aktive innen en sport, men kanskje prøve litt på spor eller lydighet for morro skyld. Hunden kommer til å være lite alene da vi jobber hjemme på gården, der vil den også kunne få gå løs ute så mye den vil. Det vi ønsker er en aktiv og sosial hund, som er blid og glad i alt av mennesker og dyr og som kan bli med oss på alt vi gjør ute som inne. Vi er veldig redde for å velge feil og anskaffe oss en hund som krever mer enn vi kan tilby. Derfor tenke vi å spørre om noen hadde noen tanker som kan hjelpe oss? :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si at jeg ikke synes at en aussie kan passer dere..

Men vær klar over at selv aussier i fra roligere linjer kan fremdeles være reserverte/mistenksome mot fremmende, og de besitter et like strekt vokterinstinkt som de fra mer aktive linjer. Dette er det viktig å være klar over, og man må ta sosialisering og miljøtrening på alvor når man har aussie. Jeg tenker at det er bra å bo på gård om man skal ha aussie, men ikke forvent at den skal ta alle besøkende i mot med logrende hale som en retriever. Mest sannsynelig vil den varsle sikkelig når det kommer folk. Spesielt om det ikke kom for ofte, for da er det mer 'stas/spennende' når det først kommer noen. Skjønner?

Kan jo ta min aussie som et motbilde av deres livsstil... Vi bor i hus med stor hage, men vi bor i byen. Hundene her er alene når vi er på jobb. Etter jobb får de tur og trening. Noen kan vel kanskje si at det er synd på aussien min som lever slik, andre mener at alle hunder bør fikse å ha det sånn. Jeg mener det kommer ann på hva man vender hunden til. Min aussie trives kjempe godt som by hund, hun er kjempe sosial og elsker mennesker. MEN hun vokter hus og hage med livet som innsats. Du hører det om en fremmend dukker opp for å besøke naboen i 2.etg.

Jeg tenker at hvis man virkelig, virkelig, vil ha en aussie. Hvorfor ikke? Er dere inneforstått med rasens særegenheter og spesielle trekk, så er det ikke noe værre enn å skaffe en rottweiler, mailinois, border collie osv osv.

Lykke til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også helt klart Labrador da jeg leste innlegget. De er hypersosiale (sånn løpe og logre med hele kroppen hver gang det kommer noen), lettlærte, holder seg som regel i nærheten (krever jo litt trening). De er rett og slett veldig greie hunder som er lett å ha med å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror en aussie hadde passet dere perfekt, jeg. :) Kanskje ikke hardcore brukslinjer, men vanlige utstillingslinjer. Gårdslivet er jo perfekt for en aussie, vil jeg gjerne tro. Er jo greit å ta en titt på foreldrene og snakke med oppdretter om hvordan hundene er mot fremmede og slike ting. Ikke alle kommer med vakt og vokt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror en aussie hadde passet dere perfekt, jeg. :) Kanskje ikke hardcore brukslinjer, men vanlige utstillingslinjer. Gårdslivet er jo perfekt for en aussie, vil jeg gjerne tro. Er jo greit å ta en titt på foreldrene og snakke med oppdretter om hvordan hundene er mot fremmede og slike ting. Ikke alle kommer med vakt og vokt.

Men det er så å si umulig å si hvilke valper det vil ses i når valpene er rundt 2-3-4år og begynner/blir voksne hunder. Selv om foreldredyrene ikke passer så mye på, så kan avkommene dems gjøre det.. Det kommer så utrolig mye an på trening, miljø og erfaringer hvor mye man ser av denne voktingen som ligger latent i de fleste aussier.

Jeg tror nok en trygg og stødig aussie hadde hatt det som plummen i egget hos dere, men jeg tror kanskje en annen og mindre "komplisert" rase kan være et tryggere og enklere valg. Noen ganger er jo det enkle ofte det beste.. Jeg tenker iallefall at det kan være lurt å tenke trygt og enkelt når man har barn å tenke på og når man ikke egentlig er sikker på om man "trenger" en aussie. Sosial og aktiv familiehund-beskrivelsen passer retrievere bedre enn hva den gjør for aussiene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at aussie godt kunne passet for dere. Min er kanskje veldig stor i kjeften, men om folk setter seg ned for å hilse er det som om hun har elsket de hele livet til tross for at hun aldri har truffet de før. Vel og merke brukte jeg mye tid på henne da hun var valp og var nøye med å få henne godt sosialisert med folk, nettopp fordi jeg ønsket med en sosial hund, som ikke var den stereotypiske aussien som er sky og reservert. De fleste aussiene som kjenner er alt annet enn det.

Ja, de fleste kommer med en god dose vokt og lyd, men de er fantastiske hunder som er tilpasningsdyktige. Og til syvende og sist, var det jo tross alt gårdshund de opprinnelig ble brukt til. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Vakt eller vokt? Vidt forskjellige ting. Kjenner ikke noe særlig til Aussien, men klarer liksom ikke å se for meg at det er særlig med vokt i dem, utenom varslingslyder, men ikke vet jeg. De jeg har møtt på virker til å ha en del "labradoregenskaper", med andre ord slitsomt det og for mange ettersom hva man ønsker (overlykkelige og sosiale). :P

Men sikkert stor forskjell på arbeidslinjer fra showlinjer som vel er de man oftests ser, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dersom det dere vil ha er en selskapshund som kan tutle rundt på gården med dere og være med i dagliglivet, så ville jeg funnet en annen rase enn aussie. Joda, mange fungerer utmerket som "bare" familiehunder og de aller fleste er vel sikkert det i all hovedsak, men hvorfor skaffe seg en hund med kapasitet for så mye mer om en ikke skal bruke det? Hvorfor ikke heller se på feks collie, som er mye rundere i gemyttet, men som likevel har gjeterhundens oppmerksomhet mot eier?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vakt eller vokt? Vidt forskjellige ting. Kjenner ikke noe særlig til Aussien, men klarer liksom ikke å se for meg at det er særlig med vokt i dem, utenom varslingslyder, men ikke vet jeg. De jeg har møtt på virker til å ha en del "labradoregenskaper", med andre ord slitsomt det og for mange ettersom hva man ønsker (overlykkelige og sosiale). :P

Men sikkert stor forskjell på arbeidslinjer fra showlinjer som vel er de man oftests ser, ja.

Aussier har ofte (iflg. rasestandarden faktisk, til og med) begge deler. De varsler og de passer på i den grad de føler det trengs og har lært at de får lov å "passe på"

The Australian Shepherd is an intelligent working dog of strong herding and guarding instincts.

Fra rasestandaren.

Selv om man kanskje ikke ser så mye mer enn varsling på de fleste aussiene i Norge når man går rundt i gatene eller henger i hundeklubber, så er det nok av de som har blitt avlivet/omplassert pga slikt. Man hører bare ikke like ofte om de. Jeg vet om flere selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SÃ¥ er det jo et lite spørsmÃ¥l om hvilken personlighetstype man trives med ogsÃ¥. Jeg fks. kunne aldri tenkt meg en labrador, portis eller flat for Ã¥ ta det som eksempler. De blir for glade pÃ¥ en helt ukontrollert mÃ¥te, masete, tøysetel rett og slett altfor mye hund overalt. Collie, aussie og bc er derimot raser jeg kan trives godt med, fordi de oppfører seg pÃ¥ en helt annen mÃ¥te. Ta det med i betraktningen.  :) 
Kanskje du kan spørre en oppdretter om Ã¥ lÃ¥ne en aussie i noen dager? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar! 

Det hjelper alltid å høre litt meninger fra folk som faktisk har rasen :) Vi har vært veldig tydelig med oppdretteren om hva vi ønsker oss og hun vet vi har vært usikre. Vi ble fortalt at hennes valper blir solgt som familie/alround hunder. Hennes hunder har ikke hadde vokt og hun beskrev dem som stabile hunder er overlykklige over alle som tok seg tid til å kose med dem. Hun presiserte også at en aussie blir litt hva du gjør den til og at sosialisering er svært viktig. Dette er jo egenskaper vi virkelig setter pris på, men vi er jo ikke garantert at valpene blir like.
Ser at det er mange som anbefaler retrievere og den stÃ¥r faktisk som nr. 2 av raser vi liker, da en dualpurpose golden. Vi er veldig glad i retriever vesnet, de er herlige og vi føler dette kanskje er et "tryggere" valg, men det som holder oss tilbake fra denne er at det er mye sykdommer og plager ute Ã¥ gÃ¥r. Og sÃ¥ er det vel kanskje det at vi forelsket oss i en nydelig aussie tipse vi kjenner, men hun er kanskje ikke den generelle standaren :)   Det med Ã¥ lÃ¥ne en aussie noen dager hadde jo vært kjempe hyggelig og en veldig god ide, eneste er at oppdretter vi har vært i kontakt med bor veldig langt unna, kanskje det finnes en annen mulighet ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lure er jo faktisk å bli kjent med flere individer av rasen, så å låne en som ikke er fra nevnte oppdretter er jo lurt. Dere blir mer kjent med aussien da, og ikke "bare" nevnte oppdretters linjer ikke sant. Et mer generelt overblikk over rasen er et smart trekk :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er like mye crap på dualpurpose golden som det er på aussie -har jeg fått med meg iallefall...

 

Er man bevisst pÃ¥ hva en aussie er, og hvilke egenskaper den har, sÃ¥ bør det ikke være et problem Ã¥ anskaffe den -sÃ¥ lenge den fÃ¥r den den skal ha.  Oppdragelse og stimuli. Mange, MANGE, feiler pÃ¥ oppdragelse nÃ¥r det kommer til aussie. De kan hele LP programmet, men funker ikke rundt folk, fordi eierene ikke setter like mye av trenings fokusete pÃ¥ oppdragelse, som konkurranse.

 

Jeg har møtt mange aussier, og de færreste er problemhunder. De eksisterer ja, men da vet jeg også at dette er hunder med eiere som ikke har vært klar over hvilke egenskaper en aussie besitter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...