Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytte ut eller ikke?


Lunatic
 Share

Recommended Posts

La oss si at jeg har en hypotetisk venn som er i en situasjon der hun egentlig bare har lyst til å komme seg ut av huset. Hun sliter med konsentrasjonsvansker, økt tretthet (sover opp mot 14-15 timer om dagen), hun klarer ikke glede seg over andres glede, alt dette grunnet en depresjon.

Depresjonen er i store mengder forårsaket av hennes mor som ikke alltid er like grei, men det er også kommet av frykt for framtiden, det at alt skal være perfekt og trusler om at hunden hennes snart blir avlivet fordi moren (som faktisk tok initiativet til å skaffe den) ikke orker at den går i beina på henne.

Det hele ender opp i at hun ikke orker å gå ut på sosiale ting, hun låser seg inne på rommet sitt det meste av dagen og det er veldig vanskelig for foreldrene og vi som er rundt, å få tak i henne.

Hun har også sagt at karakterene hennes nå går rett vest fordi hun ikke klarer å lese før prøver. Hun har ikke energi, men hvis hun prøver å lese så går på en måte alt i surr (vet ikke helt hva som skjer. noe med at linjene går i hverandre elns). Dette kombinert med "flink-pike"-syndromet gjør jo at stresset bare øker, og hun har noen ganger fått nesten panikkanfall før prøver, men også bare midt i en time. Da bare gråter og gråter og gråter hun helt ukontrollerbart.

Jeg synes det er grusomt å se på. Hun har sagt at hun vurderer å flytte ut, bare ta med seg bikkja og komme seg ut, for det er nok moren som er det desidert vanskeligste. Vi har en klassekamerat som bor i et kollektiv/bofellesskap der det er et ledig rom. Det er lov med hund, men det bor en kanin der som hunden har reagert på før. Jeg har i hvert fall troen på at det er mulig å trene bort, for de har vært på hytte sammen, der de klikkertrente hunden og da ble det bedre men ikke helt perfekt.

Hun har også jobb, men det blir nok for mye å balansere skole, eksamener, hund og mye deltidsjobb. Men hun har sagt at foreldrene (i hovedsak faren) er villig til å hjelpe med leie/hundemat.

Hva ville dere gjort i en slik situasjon? Synes egentlig hele greia er veldig vanskelig, så jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg skal si når hun spør meg om hva jeg ville gjort..

EDIT: Det er forresten ikke snakk om mishandling eller noe sånt, men mer kommentarer og psykiske ting som tærer på sinnet.

EDIT2: Hun går også til lege for å se om det er noe mer som er "galt". Legen har allerede sagt at hun trenger psykolog og mest sannsynlig medisiner, men han har også tatt prøver som skal sjekke noen sykdommer som skaper tretthet. Tror det blant annet var stoffskifte(?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jo egentlig også at det er den beste løsningen. Tror det blir lettere å jobbe med ting når man ikke har en mor som det hengende over seg hele tiden.

Og også det å komme seg til noen som faktisk bryr seg om henne. Det tror jeg hun har utrolig godt av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flytt ut om hun har mulighet til det økonomisk, men få også hjelp! Hjelpelærer/helsesøster på skolen, psykologen som legen snakker om osv.

Uavhengig av hva som er problemet så har hun det vanskelig og jeg tror en psykolog kan være til god hjelp. Man trenger ikke å være helt forskrudd psykisk eller dypt deprimert for å ha behov for eller utbytte av å gå til psykolog. Jeg kom til psykolog pga depresjon men fortsatte lenge etter at depresjonen var borte, rett og slett for å ha en profesjonell person å kaste tanker med og finne ut av meg selv som person.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flytt ut om hun har mulighet til det økonomisk, men få også hjelp! Hjelpelærer/helsesøster på skolen, psykologen som legen snakker om osv.

Uavhengig av hva som er problemet så har hun det vanskelig og jeg tror en psykolog kan være til god hjelp. Man trenger ikke å være helt forskrudd psykisk eller dypt deprimert for å ha behov for eller utbytte av å gå til psykolog. Jeg kom til psykolog pga depresjon men fortsatte lenge etter at depresjonen var borte, rett og slett for å ha en profesjonell person å kaste tanker med og finne ut av meg selv som person.

Jeg er helt enig! Har lenge prøvd å få henne til å gå til helsesøster, for jeg har sett at hun har slitt lenge, men det har liksom eskalert de siste to månedene. Tror hun synes det er veldig vanskelig. Det å på en måte innrømme at hun ikke er så flink som hun mener at hun skal være. Det blir liksom et nederlag.

Det er jo økonomien som er den største frykten også, tror jeg. Det å klare å jobbe nok til å betale 5000,- pr/mnd, pluss hundemat, samtidig som hun ikke må jobbe så mye at bikkja blir stående alene hele tiden. Men hvis hun får hjelp av foreldrene så tror jeg det skal gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor foreldrene sammen? Kanskje hun kan prate med faren om hvordan situasjonen er?

Flytte vil jo gi avstand og pusterom, men hun bør også få hjelp utenfra. På helsestasjoner kan det også finnes tilbud for ungdom. Der er ofte terskelen lav bare for å komme innom å ta en prat.

Det finnes jo stipender også i forhold til det økonomiske. Hvor gammel er hun?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier også flytt, jeg vil tro situasjonen bare vil bli verre om hun blir værende. Det å isolere seg kan også veldig fort bli selvforsterkende, og det å ha et trygt godt nettverk rundt seg er utrolig viktig da (og hjemmemiljøet er jo det som virkelig skal være trygt). Og ja, det er fryktelig vanskelig å ta det steget å gå til psykolog, men du kan jo prøve å si til henne at av og til så kan man ikke greie å ordne alt selv uten at det betyr at det er et nederlag. Livet kan være veldig tungt til tider, og da er det egentlig bare fornuftig å bruke de midlene man har tilgjengelig for å komme seg videre. Lykke til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan fortelle venninnen din at hun er så absolutt ikke alene i verden, og hun må på ingen måte føle at det er et nederlag å søke hjelp! Slik jeg forstår det utifra hva du skriver, så har hun allerede begynt å se på løsninger og alternativer, og bare det at hun klarer å jobbe burde hun være stolt av :) Som flere her skriver: Flytt ut. Jeg kjente meg veldig godt igjen i det du skriver, og jeg endte opp med å flytte ut da jeg fylte 16. Hadde en vanskelig mor, en skoleflink storesøster å leve opp til, og konsentrasjonsvansker. Måtte ha litt (en god del) hjelp av pappaen min økonomisk, men i ettertid er jeg utrolig glad jeg turte å ta det steget at jeg flyttet. Tror venninnen din hadde hatt godt av det også. Håper ting blir lettere for henne etter hvert :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i samme situasjon da jeg var 17. Jeg flytta ut i egen leilighet og ting ble 10 ganger bedre med en gang!

Hadde et veldig turbulent forhold med min mor, men etter jeg flytta så er vi nesten bestevenner! Bare det å få sine egne rutiner, slippe å tenke hva andre hjemme mener hun skal gjøre etc blir mye lettere. Gjorde hvertfall det for meg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...