Gå til innhold
Hundesonen.no

Barnefamilie holdt som gissel av sint katt


Recommended Posts

Skrevet

Den der saken var bare vond. Jeg mistenker det ikke er første gang den katten blir dratt i halen og evt. blir sparket etter, for å si det slik.

Skrevet

Jeg vet ikke jeg. En 10 kg katte som plutselig går bananas hadde jeg også slitt med å håndtere faktisk.

Heller en 60 kg sint hund enn en 10kg sint katt :|

  • Like 5
Skrevet

Jeg vet ikke jeg. En 10 kg katte som plutselig går bananas hadde jeg også slitt med å håndtere faktisk.

Heller en 60 kg sint hund enn en 10kg sint katt :|

Absolutt. Men jeg mistenker at det er en grunn til at katten har gått så langt og blitt så krakilsk, at dette bare var dråpen.

Selvsagt trenger det ikke være slik. Kan være dette barnet er snilt som et lam og katten aldri har blitt utsatt for noe før - men jeg er generelt mistroisk til mennesker når det kommer til dyr. :P

  • Like 3
Skrevet

Nei, det er nok ikke første gang dette skjer som gjorde at den fikk en slik reaksjon, det er jo ikke normalt! Det kan jo være at den faktisk er syk med UVI eller noe så simpelt :(

Skrevet

Absolutt. Men jeg mistenker at det er en grunn til at katten har gått så langt og blitt så krakilsk, at dette bare var dråpen.

Selvsagt trenger det ikke være slik. Kan være dette barnet er snilt som et lam og katten aldri har blitt utsatt for noe før - men jeg er generelt mistroisk til mennesker når det kommer til dyr. :P

ungen er 7 mnd og har neppe vært mobil lenge nok til at det kan ha blitt noe systematisk mishandling. Sannsynligvis krabber ungen ( med mindre den er ekstremt tidlig utviklet) , ergo har katta all mulighet til å gå vekk fra ungen.

Edit: og babyer er ikke slemme om de drar en katt i halen, de er babyer..

babyer bor ofte med katter. og drar de noen ganger i halen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet ikke jeg. En 10 kg katte som plutselig går bananas hadde jeg også slitt med å håndtere faktisk.

Heller en 60 kg sint hund enn en 10kg sint katt :|

Enig der! Står jo veldig lite i artikkelen man kan dra konklusjoner fra.. Katter kan være veldig skumle med tanke på plutselige adferdsendringer. Det er kanskje vanligere enn man skulle tro at en katt uten tilsynelatende grunn plutselig blir aggressiv. Kan være sykdom eller rett og slett psykisk? MÅ ikke være på grunn av dårlig behandling mener jeg..

Tror derimot jeg skulle klart meg uten å ringe politiet ;) , men skal ikke undervurdere en sint og gal katt nei :P

Skrevet

Enig der! Står jo veldig lite i artikkelen man kan dra konklusjoner fra.. Katter kan være veldig skumle med tanke på plutselige adferdsendringer. Det er kanskje vanligere enn man skulle tro at en katt uten tilsynelatende grunn plutselig blir aggressiv. Kan være sykdom eller rett og slett psykisk? MÅ ikke være på grunn av dårlig behandling mener jeg..

Tror derimot jeg skulle klart meg uten å ringe politiet ;) , men skal ikke undervurdere en sint og gal katt nei :P

Nope. Min kjære lille Lotte psykopus var liten av vekst og veide knappe 2-3 kg. Derfor valgte jeg å ta henne når hun egentlig skulle avlives. Det tok noen år før hun ble sedat nok til at folk ikke var redd henne.

Jeg husker en gang hun plutselig rev ned alt på badet og jeg ropte til henne fra stua. Da kom katteskinnet i 120 fra badet og fløy rett på meg :|

Hun forgudet meg egentlig, og gikk tur med meg og bikkjene hver dag + at hun sov i senga mi hver natt. Men hun var ikke god.

Loke hadde dyyyyp respekt for den katta og hodet hans var større enn hele kattekreket :lol:

Det var ingen som kødda med Lotte. Bortsett fra reven.

Skrevet

Jeg forbeholder meg kun til den eneste faktaopplysningen man kan dra ut av artikkelen: at noen ringte til politiet fordi de har ei katte de ikke har kontroll på. Dette forteller meg

1) De har ikke kontroll på et dyr, noe som aldri skjer "ut av det blå". Dette har de värt klar over.

2) Når du må ringe politiet fordi ei katt klikker så har man noen eksistensielle problemer i livet man bör tenke over, som f.eks det å takle situasjoner.

Disse to symptomene sammen sier meg at dette er folk som ikke bör ha dyr, og det er trist å se konsekvensene av det.

Skrevet

Jeg forbeholder meg kun til den eneste faktaopplysningen man kan dra ut av artikkelen: at noen ringte til politiet fordi de har ei katte de ikke har kontroll på. Dette forteller meg

1) De har ikke kontroll på et dyr, noe som aldri skjer "ut av det blå". Dette har de värt klar over.

2) Når du må ringe politiet fordi ei katt klikker så har man noen eksistensielle problemer i livet man bör tenke over, som f.eks det å takle situasjoner.

Disse to symptomene sammen sier meg at dette er folk som ikke bör ha dyr, og det er trist å se konsekvensene av det.

1:jo det kan skje ut av det blå. Spesielt med dyr som plutselig må forholde seg til et nytt familiemedlem. De slipper gjerne å forholde seg til de før de er 6-7-8 måneder og blir mobile.

Katten kan også være syk, ha hjernesvulst etc. Det er naivt å tro at atferdsendringer ikke kan komme brått på.

2: de prøvde først å ringe animal control men kom ikke igjennom. De var fanget på soverommet og hadde åpenbart ikke noe å forsvare seg med. Jeg hadde kylt ei bøtte med vann i fleisen på kreket, men de hadde neppe slikt på soverommet. Jeg hadde IKKE tatt opp kampen med bare nevene, jeg liker synsevnen min for godt.

  • Like 1
Skrevet

1:jo det kan skje ut av det blå. Spesielt med dyr som plutselig må forholde seg til et nytt familiemedlem. De slipper gjerne å forholde seg til de før de er 6-7-8 måneder og blir mobile.

Katten kan også være syk, ha hjernesvulst etc. Det er naivt å tro at atferdsendringer ikke kan komme brått på.

2: de prøvde først å ringe animal control men kom ikke igjennom. De var fanget på soverommet og hadde åpenbart ikke noe å forsvare seg med. Jeg hadde kylt ei bøtte med vann i fleisen på kreket, men de hadde neppe slikt på soverommet. Jeg hadde IKKE tatt opp kampen med bare nevene, jeg liker synsevnen min for godt.

Hva er vitsen med å småkverulere på det åpenbare? :P Men for all del :)

Skrevet

Hva er vitsen med å småkverulere på det åpenbare? :P Men for all del :)

Hva er åpenbart? At du har rett? Du har en egen evne til å mene at alle som har havnet i situasjoner du ikke har opplevd er idioter... 10kg katt er et potensielt farlig dyr. Den katta hadde ikke levd mer var den min.

  • Like 4
Skrevet

Står det noe sted at den er 10kg? De fleste huskatter er da ikke så store.

det står i artikkelen. Det er en himalaya katt

Guest Klematis
Skrevet

Jeg tenker at det åpenbare her, er at katten trenger en sjekk hos veterinær.

Rasende katter, uansett årsak, kan være farlige.

Hvorvidt disse menneskene er idioter eller ikke, vet vi jo ikke.

Skrevet

Når jeg først så saken (på VG, tror jeg...?) sto det noe om at faren hadde sparket katta vekk fra ungen. Uten å kunne si noe om hvor "alvorlig" kattens angrep på barnet var (på filmsnutten ser nå ikke ungen livsfarlig skadd ut akkurat) høres nå bare det alene ut som litt rar reaksjon spør du meg. Hadde vel gjort andre ting som første reaksjon enn å tuppe til dyret selv, men men...

Men selvsagt, uten å ha vært der er det vanskelig å si hva som er bakgrunnen for kattens oppførsel.

  • Like 1
Skrevet

Hva er åpenbart? At du har rett? Du har en egen evne til å mene at alle som har havnet i situasjoner du ikke har opplevd er idioter... 10kg katt er et potensielt farlig dyr. Den katta hadde ikke levd mer var den min.

Og vips så handler det om meg. Jeg må ärlig si at jeg föler du har egen egen evne til å tolke alt så innmari personlig om meg. Er jeg så attraktiv og interessant? :P Er det virkelig ikke mulig å tenke på saken vi snakker om, ikke om meg som person? :)

Skrevet

Og vips så handler det om meg. Jeg må ärlig si at jeg föler du har egen egen evne til å tolke alt så innmari personlig om meg. Er jeg så attraktiv og interessant? :P Er det virkelig ikke mulig å tenke på saken vi snakker om, ikke om meg som person? :)

Men hun diskuterte jo helt normalt! Hvorfor lager du en tråd når det ikke er lov å diskutere i den?

Skrevet

Og vips så handler det om meg. Jeg må ärlig si at jeg föler du har egen egen evne til å tolke alt så innmari personlig om meg. Er jeg så attraktiv og interessant? :P Er det virkelig ikke mulig å tenke på saken vi snakker om, ikke om meg som person? :)

Nei, den evnen har jeg faktisk ikke og det vet du :)

Du går veldig hardt ut mot noen du ikke kjenner i en situasjon du åpenbart ikke helt forstår. Dette er ikke en søt liten kattunge, det er dn huskatt som nærmer seg gaupestørrelse som er rasende.

En så stor katt som går til angrep er faktisk farlig for mennesker.

Du påstår også at de må ha visst at katten kunne angripe, og at atferdsendringer ikke kan komme "ut av det blå". Det er faktafeil.

Jeg skulle likt å vite hvordan du rent praktisk ville løst situasjonen?

Ville du sett annerledes på det hvis det var en stor hund?

Jeg hadde neppe ringt politiet selv, det ville vært for flaut. Men jeg aner ikke hvor lenge den familien har barrikadert seg på soverommet før de ringte politiet.

Du, derimot, konkluderer med at de må ha store problemer med seg selv utav de få opplysningene vi har fått.

Det minner meg litt om typisk nettaviskomentarfelt-holdninger og tankegang...

  • Like 1
Skrevet

Men hun diskuterte jo helt normalt! Hvorfor lager du en tråd når det ikke er lov å diskutere i den?

Har jeg nå sagt det ikke er lov å diskutere i den? Vär så snill å vis meg hvor jeg har sagt det ikke er lov å diskutere i den, vär så snill.

@Loke hvis du virkelig ikke ser at det er for dröyt at mennesker må barrikadere seg i et rom pga et dyr "klikker" i deres omsorg så får vi bare väre enige om å väre uenige. Det er lov, og man trenger ikke begynne å diskutere hverandre i stedet :)

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg heller tar en diskusjon med en 50-kilos rottis enn en 4-kilos huskatt, så en rasende katt på 10 kilo hadde jeg blitt rimelig skremt av.

Jeg håndterer mye katt på jobb, og noen av dem er temmelig nifse :baby: (og så har de barberblader i alle fem hjørner :ermm: )

Mamma og pappa har en katt på 8,5 kilo, og han er litt av en håndfull selv når han er rolig og avslappet, tør ikke tenke på hvordan han hadde vært om han hadde klikket :fear:

Skrevet

Ja, en 10kg katt som er sint er skremmende.

Men slik enkelte her forsvarer denne oppførselen med at de selv har hatt psyko-katter på 3-4kg som de ikke en gang ville krangle med, så er det faktisk ikke sånn at sånn skal katter være. Det må dere da forstå!? Jeg kjenner veldig mange katter og bare ett lite knippe av disse har vært så ugreie i oppførsel.

En katt kan være lunefull ja, da snakker vi at den angriper deg når du koser den eller noe sånt forklarlig. Det er jo bare overspenning. Kanskje katten demmes er en diger reddhare? Er det kanskje skummelt for den når den hittil uskyldige rosa babyen plutselig griper tak i halen på den? Ja, da vet vi jo også at det er flight or fight når man blir redd. Denne valgte åpenbart fight, som resulterte i at faren sparket den i baken for å (forståelig nok) få den vekk fra babyen.

Det er så mange ting som gjør at denne katten ble så sint.

Enten så har den katten blitt sparket en del ganger før, eller så er den syk og reagerer med å forsvare seg, katter er ikke bare rovdyr, de er også byttedyr og instinktet som ligger i alle sammen sier at vi vil overleve. Katter som de fleste om ikke alle andre dyr er også svært dyktige å skjule smerter, så det kunne vært en legit forklaring på at katten reagerte slik.

De burde virkelig få den sjekket av veterinær! Og om den er en fare for alle i hjemmet, for mannbiske katter er ikke så vanlig da, så burde den kanskje få slippe eller? For ja, en 10kg katt som vil skade deg kan skade deg veldig stygt, men det vet nok de aller fleste.

Skrevet

@MissHeike - jeg tror alle vet at dette ikke er normal katteoppførsel...

Jeg er oppvokst med katter og har hatt katter selv i mange år. Jeg tror faktisk jeg har bodd med katter i 30 år ca?

Jeg har hatt en katt som ikke var god i hodet og hun skulle avlives av forrige eier fordi de var redd for å ha henne rundt barna. ( de hadde flere katter som fungerte fint, så nei, det var ikke en dakar lille misforståtte pusen historie, katta var skrudd ) Jeg elsket henne fra første sekund og ba om å få ta over katteskinnet.

Hun er den kuleste, smarteste , mest kosete og den sinteste katten jeg har hatt. Dyrlegen var redd henne til tross for at hun var en veldig liten katt.

Ja, hun ble veterinærsjekket, ja hun var frisk.

Hun fikk et kull pga et uhell før jeg tok over dyret og så vidt jeg vet ble faktisk alle avlivet pga gemytt.

Hadde Lotte veid 10 kg hadde jeg aldri tatt henne. Hun hadde små klør... Hvis ikke hadde jeg hatt mange stygge arr.

  • Like 1
Skrevet

Nå snakket jeg om katten i reportasjen ikke om din katt, @Mud. Jeg mente ikke at du har gått rundt å hatt en katt som ikke har blitt sjekket for sykdom altså.

Jeg skrev fordi det virker som mange her, inkludert deg så ut til å tro at sånn som det der, er sånn katter er, men nå har du oppklart det, jeg har dessverre litt vansker til tider og forstå alt folk skriver, men nå skjønner jeg at du ikke satt og formente at dette er normalt fordi du hadde en sint katt. Sorry forvirringen :)

Skrevet

Nå snakket jeg om katten i reportasjen ikke om din katt, @Mud. Jeg mente ikke at du har gått rundt å hatt en katt som ikke har blitt sjekket for sykdom altså.

Jeg skrev fordi det virker som mange her, inkludert deg så ut til å tro at sånn som det der, er sånn katter er, men nå har du oppklart det, jeg har dessverre litt vansker til tider og forstå alt folk skriver, men nå skjønner jeg at du ikke satt og formente at dette er normalt fordi du hadde en sint katt. Sorry forvirringen :)

Ok, nei det er ikke normalt :) Jeg hadde ikke turt å ha en 10 kg katt som klikket. Jeg hadde ikke turt å ha en 5 kg katt en gang.

Heller en 50 kg hund :|

Jeg husker den gangen jeg var så uendelig dum at jeg nusset Lotte på snuta når hun lå og koste på fanget mitt... hadde hun vært større hadde jeg havnet på legevakta, men heldigvis slapp jeg unna med å bare se ut som et fjols en periode. Kattekreket satt bokstavelig talt fast i ansiktet mitt :|

Det rare er at det er den katta jeg savner mest :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...