Gå til innhold
Hundesonen.no

Barnefamilie holdt som gissel av sint katt


Gjest
 Share

Recommended Posts

http://www.dagbladet.no/2014/03/12/nyheter/katt/usa/dbtv/utenriks/32261054/

Hvis du er så NÄPE (og nå irriterte det meg litt at jeg ikke får den norske AE'en) i huet at du ikke klarer å håndtere katta di, da bör du for pokkern ikke ha dyr. Det er triste tider i dyreholdet, evt en trist utvikling av menneskeheten.

Endret av Gjest
Endret tittel til noe mer beskrivende
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke jeg. En 10 kg katte som plutselig går bananas hadde jeg også slitt med å håndtere faktisk.

Heller en 60 kg sint hund enn en 10kg sint katt :|

Absolutt. Men jeg mistenker at det er en grunn til at katten har gått så langt og blitt så krakilsk, at dette bare var dråpen.

Selvsagt trenger det ikke være slik. Kan være dette barnet er snilt som et lam og katten aldri har blitt utsatt for noe før - men jeg er generelt mistroisk til mennesker når det kommer til dyr. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt. Men jeg mistenker at det er en grunn til at katten har gått så langt og blitt så krakilsk, at dette bare var dråpen.

Selvsagt trenger det ikke være slik. Kan være dette barnet er snilt som et lam og katten aldri har blitt utsatt for noe før - men jeg er generelt mistroisk til mennesker når det kommer til dyr. :P

ungen er 7 mnd og har neppe vært mobil lenge nok til at det kan ha blitt noe systematisk mishandling. Sannsynligvis krabber ungen ( med mindre den er ekstremt tidlig utviklet) , ergo har katta all mulighet til å gå vekk fra ungen.

Edit: og babyer er ikke slemme om de drar en katt i halen, de er babyer..

babyer bor ofte med katter. og drar de noen ganger i halen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke jeg. En 10 kg katte som plutselig går bananas hadde jeg også slitt med å håndtere faktisk.

Heller en 60 kg sint hund enn en 10kg sint katt :|

Enig der! Står jo veldig lite i artikkelen man kan dra konklusjoner fra.. Katter kan være veldig skumle med tanke på plutselige adferdsendringer. Det er kanskje vanligere enn man skulle tro at en katt uten tilsynelatende grunn plutselig blir aggressiv. Kan være sykdom eller rett og slett psykisk? MÅ ikke være på grunn av dårlig behandling mener jeg..

Tror derimot jeg skulle klart meg uten å ringe politiet ;) , men skal ikke undervurdere en sint og gal katt nei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig der! Står jo veldig lite i artikkelen man kan dra konklusjoner fra.. Katter kan være veldig skumle med tanke på plutselige adferdsendringer. Det er kanskje vanligere enn man skulle tro at en katt uten tilsynelatende grunn plutselig blir aggressiv. Kan være sykdom eller rett og slett psykisk? MÅ ikke være på grunn av dårlig behandling mener jeg..

Tror derimot jeg skulle klart meg uten å ringe politiet ;) , men skal ikke undervurdere en sint og gal katt nei :P

Nope. Min kjære lille Lotte psykopus var liten av vekst og veide knappe 2-3 kg. Derfor valgte jeg å ta henne når hun egentlig skulle avlives. Det tok noen år før hun ble sedat nok til at folk ikke var redd henne.

Jeg husker en gang hun plutselig rev ned alt på badet og jeg ropte til henne fra stua. Da kom katteskinnet i 120 fra badet og fløy rett på meg :|

Hun forgudet meg egentlig, og gikk tur med meg og bikkjene hver dag + at hun sov i senga mi hver natt. Men hun var ikke god.

Loke hadde dyyyyp respekt for den katta og hodet hans var større enn hele kattekreket :lol:

Det var ingen som kødda med Lotte. Bortsett fra reven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forbeholder meg kun til den eneste faktaopplysningen man kan dra ut av artikkelen: at noen ringte til politiet fordi de har ei katte de ikke har kontroll på. Dette forteller meg

1) De har ikke kontroll på et dyr, noe som aldri skjer "ut av det blå". Dette har de värt klar over.

2) Når du må ringe politiet fordi ei katt klikker så har man noen eksistensielle problemer i livet man bör tenke over, som f.eks det å takle situasjoner.

Disse to symptomene sammen sier meg at dette er folk som ikke bör ha dyr, og det er trist å se konsekvensene av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forbeholder meg kun til den eneste faktaopplysningen man kan dra ut av artikkelen: at noen ringte til politiet fordi de har ei katte de ikke har kontroll på. Dette forteller meg

1) De har ikke kontroll på et dyr, noe som aldri skjer "ut av det blå". Dette har de värt klar over.

2) Når du må ringe politiet fordi ei katt klikker så har man noen eksistensielle problemer i livet man bör tenke over, som f.eks det å takle situasjoner.

Disse to symptomene sammen sier meg at dette er folk som ikke bör ha dyr, og det er trist å se konsekvensene av det.

1:jo det kan skje ut av det blå. Spesielt med dyr som plutselig må forholde seg til et nytt familiemedlem. De slipper gjerne å forholde seg til de før de er 6-7-8 måneder og blir mobile.

Katten kan også være syk, ha hjernesvulst etc. Det er naivt å tro at atferdsendringer ikke kan komme brått på.

2: de prøvde først å ringe animal control men kom ikke igjennom. De var fanget på soverommet og hadde åpenbart ikke noe å forsvare seg med. Jeg hadde kylt ei bøtte med vann i fleisen på kreket, men de hadde neppe slikt på soverommet. Jeg hadde IKKE tatt opp kampen med bare nevene, jeg liker synsevnen min for godt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1:jo det kan skje ut av det blå. Spesielt med dyr som plutselig må forholde seg til et nytt familiemedlem. De slipper gjerne å forholde seg til de før de er 6-7-8 måneder og blir mobile.

Katten kan også være syk, ha hjernesvulst etc. Det er naivt å tro at atferdsendringer ikke kan komme brått på.

2: de prøvde først å ringe animal control men kom ikke igjennom. De var fanget på soverommet og hadde åpenbart ikke noe å forsvare seg med. Jeg hadde kylt ei bøtte med vann i fleisen på kreket, men de hadde neppe slikt på soverommet. Jeg hadde IKKE tatt opp kampen med bare nevene, jeg liker synsevnen min for godt.

Hva er vitsen med å småkverulere på det åpenbare? :P Men for all del :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er vitsen med å småkverulere på det åpenbare? :P Men for all del :)

Hva er åpenbart? At du har rett? Du har en egen evne til å mene at alle som har havnet i situasjoner du ikke har opplevd er idioter... 10kg katt er et potensielt farlig dyr. Den katta hadde ikke levd mer var den min.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg tenker at det åpenbare her, er at katten trenger en sjekk hos veterinær.

Rasende katter, uansett årsak, kan være farlige.

Hvorvidt disse menneskene er idioter eller ikke, vet vi jo ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg først så saken (på VG, tror jeg...?) sto det noe om at faren hadde sparket katta vekk fra ungen. Uten å kunne si noe om hvor "alvorlig" kattens angrep på barnet var (på filmsnutten ser nå ikke ungen livsfarlig skadd ut akkurat) høres nå bare det alene ut som litt rar reaksjon spør du meg. Hadde vel gjort andre ting som første reaksjon enn å tuppe til dyret selv, men men...

Men selvsagt, uten å ha vært der er det vanskelig å si hva som er bakgrunnen for kattens oppførsel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er åpenbart? At du har rett? Du har en egen evne til å mene at alle som har havnet i situasjoner du ikke har opplevd er idioter... 10kg katt er et potensielt farlig dyr. Den katta hadde ikke levd mer var den min.

Og vips så handler det om meg. Jeg må ärlig si at jeg föler du har egen egen evne til å tolke alt så innmari personlig om meg. Er jeg så attraktiv og interessant? :P Er det virkelig ikke mulig å tenke på saken vi snakker om, ikke om meg som person? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og vips så handler det om meg. Jeg må ärlig si at jeg föler du har egen egen evne til å tolke alt så innmari personlig om meg. Er jeg så attraktiv og interessant? :P Er det virkelig ikke mulig å tenke på saken vi snakker om, ikke om meg som person? :)

Men hun diskuterte jo helt normalt! Hvorfor lager du en tråd når det ikke er lov å diskutere i den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og vips så handler det om meg. Jeg må ärlig si at jeg föler du har egen egen evne til å tolke alt så innmari personlig om meg. Er jeg så attraktiv og interessant? :P Er det virkelig ikke mulig å tenke på saken vi snakker om, ikke om meg som person? :)

Nei, den evnen har jeg faktisk ikke og det vet du :)

Du går veldig hardt ut mot noen du ikke kjenner i en situasjon du åpenbart ikke helt forstår. Dette er ikke en søt liten kattunge, det er dn huskatt som nærmer seg gaupestørrelse som er rasende.

En så stor katt som går til angrep er faktisk farlig for mennesker.

Du påstår også at de må ha visst at katten kunne angripe, og at atferdsendringer ikke kan komme "ut av det blå". Det er faktafeil.

Jeg skulle likt å vite hvordan du rent praktisk ville løst situasjonen?

Ville du sett annerledes på det hvis det var en stor hund?

Jeg hadde neppe ringt politiet selv, det ville vært for flaut. Men jeg aner ikke hvor lenge den familien har barrikadert seg på soverommet før de ringte politiet.

Du, derimot, konkluderer med at de må ha store problemer med seg selv utav de få opplysningene vi har fått.

Det minner meg litt om typisk nettaviskomentarfelt-holdninger og tankegang...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hun diskuterte jo helt normalt! Hvorfor lager du en tråd når det ikke er lov å diskutere i den?

Har jeg nå sagt det ikke er lov å diskutere i den? Vär så snill å vis meg hvor jeg har sagt det ikke er lov å diskutere i den, vär så snill.

@Loke hvis du virkelig ikke ser at det er for dröyt at mennesker må barrikadere seg i et rom pga et dyr "klikker" i deres omsorg så får vi bare väre enige om å väre uenige. Det er lov, og man trenger ikke begynne å diskutere hverandre i stedet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg heller tar en diskusjon med en 50-kilos rottis enn en 4-kilos huskatt, så en rasende katt på 10 kilo hadde jeg blitt rimelig skremt av.

Jeg håndterer mye katt på jobb, og noen av dem er temmelig nifse :baby: (og så har de barberblader i alle fem hjørner :ermm: )

Mamma og pappa har en katt på 8,5 kilo, og han er litt av en håndfull selv når han er rolig og avslappet, tør ikke tenke på hvordan han hadde vært om han hadde klikket :fear:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en 10kg katt som er sint er skremmende.

Men slik enkelte her forsvarer denne oppførselen med at de selv har hatt psyko-katter på 3-4kg som de ikke en gang ville krangle med, så er det faktisk ikke sånn at sånn skal katter være. Det må dere da forstå!? Jeg kjenner veldig mange katter og bare ett lite knippe av disse har vært så ugreie i oppførsel.

En katt kan være lunefull ja, da snakker vi at den angriper deg når du koser den eller noe sånt forklarlig. Det er jo bare overspenning. Kanskje katten demmes er en diger reddhare? Er det kanskje skummelt for den når den hittil uskyldige rosa babyen plutselig griper tak i halen på den? Ja, da vet vi jo også at det er flight or fight når man blir redd. Denne valgte åpenbart fight, som resulterte i at faren sparket den i baken for å (forståelig nok) få den vekk fra babyen.

Det er så mange ting som gjør at denne katten ble så sint.

Enten så har den katten blitt sparket en del ganger før, eller så er den syk og reagerer med å forsvare seg, katter er ikke bare rovdyr, de er også byttedyr og instinktet som ligger i alle sammen sier at vi vil overleve. Katter som de fleste om ikke alle andre dyr er også svært dyktige å skjule smerter, så det kunne vært en legit forklaring på at katten reagerte slik.

De burde virkelig få den sjekket av veterinær! Og om den er en fare for alle i hjemmet, for mannbiske katter er ikke så vanlig da, så burde den kanskje få slippe eller? For ja, en 10kg katt som vil skade deg kan skade deg veldig stygt, men det vet nok de aller fleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MissHeike - jeg tror alle vet at dette ikke er normal katteoppførsel...

Jeg er oppvokst med katter og har hatt katter selv i mange år. Jeg tror faktisk jeg har bodd med katter i 30 år ca?

Jeg har hatt en katt som ikke var god i hodet og hun skulle avlives av forrige eier fordi de var redd for å ha henne rundt barna. ( de hadde flere katter som fungerte fint, så nei, det var ikke en dakar lille misforståtte pusen historie, katta var skrudd ) Jeg elsket henne fra første sekund og ba om å få ta over katteskinnet.

Hun er den kuleste, smarteste , mest kosete og den sinteste katten jeg har hatt. Dyrlegen var redd henne til tross for at hun var en veldig liten katt.

Ja, hun ble veterinærsjekket, ja hun var frisk.

Hun fikk et kull pga et uhell før jeg tok over dyret og så vidt jeg vet ble faktisk alle avlivet pga gemytt.

Hadde Lotte veid 10 kg hadde jeg aldri tatt henne. Hun hadde små klør... Hvis ikke hadde jeg hatt mange stygge arr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå snakket jeg om katten i reportasjen ikke om din katt, @Mud. Jeg mente ikke at du har gått rundt å hatt en katt som ikke har blitt sjekket for sykdom altså.

Jeg skrev fordi det virker som mange her, inkludert deg så ut til å tro at sånn som det der, er sånn katter er, men nå har du oppklart det, jeg har dessverre litt vansker til tider og forstå alt folk skriver, men nå skjønner jeg at du ikke satt og formente at dette er normalt fordi du hadde en sint katt. Sorry forvirringen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå snakket jeg om katten i reportasjen ikke om din katt, @Mud. Jeg mente ikke at du har gått rundt å hatt en katt som ikke har blitt sjekket for sykdom altså.

Jeg skrev fordi det virker som mange her, inkludert deg så ut til å tro at sånn som det der, er sånn katter er, men nå har du oppklart det, jeg har dessverre litt vansker til tider og forstå alt folk skriver, men nå skjønner jeg at du ikke satt og formente at dette er normalt fordi du hadde en sint katt. Sorry forvirringen :)

Ok, nei det er ikke normalt :) Jeg hadde ikke turt å ha en 10 kg katt som klikket. Jeg hadde ikke turt å ha en 5 kg katt en gang.

Heller en 50 kg hund :|

Jeg husker den gangen jeg var så uendelig dum at jeg nusset Lotte på snuta når hun lå og koste på fanget mitt... hadde hun vært større hadde jeg havnet på legevakta, men heldigvis slapp jeg unna med å bare se ut som et fjols en periode. Kattekreket satt bokstavelig talt fast i ansiktet mitt :|

Det rare er at det er den katta jeg savner mest :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...