Gå til innhold
Hundesonen.no

Barnefamilie holdt som gissel av sint katt


Recommended Posts

Skrevet

Den der saken var bare vond. Jeg mistenker det ikke er første gang den katten blir dratt i halen og evt. blir sparket etter, for å si det slik.

Skrevet

Jeg vet ikke jeg. En 10 kg katte som plutselig går bananas hadde jeg også slitt med å håndtere faktisk.

Heller en 60 kg sint hund enn en 10kg sint katt :|

  • Like 5
Skrevet

Jeg vet ikke jeg. En 10 kg katte som plutselig går bananas hadde jeg også slitt med å håndtere faktisk.

Heller en 60 kg sint hund enn en 10kg sint katt :|

Absolutt. Men jeg mistenker at det er en grunn til at katten har gått så langt og blitt så krakilsk, at dette bare var dråpen.

Selvsagt trenger det ikke være slik. Kan være dette barnet er snilt som et lam og katten aldri har blitt utsatt for noe før - men jeg er generelt mistroisk til mennesker når det kommer til dyr. :P

  • Like 3
Skrevet

Nei, det er nok ikke første gang dette skjer som gjorde at den fikk en slik reaksjon, det er jo ikke normalt! Det kan jo være at den faktisk er syk med UVI eller noe så simpelt :(

Skrevet

Absolutt. Men jeg mistenker at det er en grunn til at katten har gått så langt og blitt så krakilsk, at dette bare var dråpen.

Selvsagt trenger det ikke være slik. Kan være dette barnet er snilt som et lam og katten aldri har blitt utsatt for noe før - men jeg er generelt mistroisk til mennesker når det kommer til dyr. :P

ungen er 7 mnd og har neppe vært mobil lenge nok til at det kan ha blitt noe systematisk mishandling. Sannsynligvis krabber ungen ( med mindre den er ekstremt tidlig utviklet) , ergo har katta all mulighet til å gå vekk fra ungen.

Edit: og babyer er ikke slemme om de drar en katt i halen, de er babyer..

babyer bor ofte med katter. og drar de noen ganger i halen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet ikke jeg. En 10 kg katte som plutselig går bananas hadde jeg også slitt med å håndtere faktisk.

Heller en 60 kg sint hund enn en 10kg sint katt :|

Enig der! Står jo veldig lite i artikkelen man kan dra konklusjoner fra.. Katter kan være veldig skumle med tanke på plutselige adferdsendringer. Det er kanskje vanligere enn man skulle tro at en katt uten tilsynelatende grunn plutselig blir aggressiv. Kan være sykdom eller rett og slett psykisk? MÅ ikke være på grunn av dårlig behandling mener jeg..

Tror derimot jeg skulle klart meg uten å ringe politiet ;) , men skal ikke undervurdere en sint og gal katt nei :P

Skrevet

Enig der! Står jo veldig lite i artikkelen man kan dra konklusjoner fra.. Katter kan være veldig skumle med tanke på plutselige adferdsendringer. Det er kanskje vanligere enn man skulle tro at en katt uten tilsynelatende grunn plutselig blir aggressiv. Kan være sykdom eller rett og slett psykisk? MÅ ikke være på grunn av dårlig behandling mener jeg..

Tror derimot jeg skulle klart meg uten å ringe politiet ;) , men skal ikke undervurdere en sint og gal katt nei :P

Nope. Min kjære lille Lotte psykopus var liten av vekst og veide knappe 2-3 kg. Derfor valgte jeg å ta henne når hun egentlig skulle avlives. Det tok noen år før hun ble sedat nok til at folk ikke var redd henne.

Jeg husker en gang hun plutselig rev ned alt på badet og jeg ropte til henne fra stua. Da kom katteskinnet i 120 fra badet og fløy rett på meg :|

Hun forgudet meg egentlig, og gikk tur med meg og bikkjene hver dag + at hun sov i senga mi hver natt. Men hun var ikke god.

Loke hadde dyyyyp respekt for den katta og hodet hans var større enn hele kattekreket :lol:

Det var ingen som kødda med Lotte. Bortsett fra reven.

Skrevet

Jeg forbeholder meg kun til den eneste faktaopplysningen man kan dra ut av artikkelen: at noen ringte til politiet fordi de har ei katte de ikke har kontroll på. Dette forteller meg

1) De har ikke kontroll på et dyr, noe som aldri skjer "ut av det blå". Dette har de värt klar over.

2) Når du må ringe politiet fordi ei katt klikker så har man noen eksistensielle problemer i livet man bör tenke over, som f.eks det å takle situasjoner.

Disse to symptomene sammen sier meg at dette er folk som ikke bör ha dyr, og det er trist å se konsekvensene av det.

Skrevet

Jeg forbeholder meg kun til den eneste faktaopplysningen man kan dra ut av artikkelen: at noen ringte til politiet fordi de har ei katte de ikke har kontroll på. Dette forteller meg

1) De har ikke kontroll på et dyr, noe som aldri skjer "ut av det blå". Dette har de värt klar over.

2) Når du må ringe politiet fordi ei katt klikker så har man noen eksistensielle problemer i livet man bör tenke over, som f.eks det å takle situasjoner.

Disse to symptomene sammen sier meg at dette er folk som ikke bör ha dyr, og det er trist å se konsekvensene av det.

1:jo det kan skje ut av det blå. Spesielt med dyr som plutselig må forholde seg til et nytt familiemedlem. De slipper gjerne å forholde seg til de før de er 6-7-8 måneder og blir mobile.

Katten kan også være syk, ha hjernesvulst etc. Det er naivt å tro at atferdsendringer ikke kan komme brått på.

2: de prøvde først å ringe animal control men kom ikke igjennom. De var fanget på soverommet og hadde åpenbart ikke noe å forsvare seg med. Jeg hadde kylt ei bøtte med vann i fleisen på kreket, men de hadde neppe slikt på soverommet. Jeg hadde IKKE tatt opp kampen med bare nevene, jeg liker synsevnen min for godt.

  • Like 1
Skrevet

1:jo det kan skje ut av det blå. Spesielt med dyr som plutselig må forholde seg til et nytt familiemedlem. De slipper gjerne å forholde seg til de før de er 6-7-8 måneder og blir mobile.

Katten kan også være syk, ha hjernesvulst etc. Det er naivt å tro at atferdsendringer ikke kan komme brått på.

2: de prøvde først å ringe animal control men kom ikke igjennom. De var fanget på soverommet og hadde åpenbart ikke noe å forsvare seg med. Jeg hadde kylt ei bøtte med vann i fleisen på kreket, men de hadde neppe slikt på soverommet. Jeg hadde IKKE tatt opp kampen med bare nevene, jeg liker synsevnen min for godt.

Hva er vitsen med å småkverulere på det åpenbare? :P Men for all del :)

Skrevet

Hva er vitsen med å småkverulere på det åpenbare? :P Men for all del :)

Hva er åpenbart? At du har rett? Du har en egen evne til å mene at alle som har havnet i situasjoner du ikke har opplevd er idioter... 10kg katt er et potensielt farlig dyr. Den katta hadde ikke levd mer var den min.

  • Like 4
Skrevet

Står det noe sted at den er 10kg? De fleste huskatter er da ikke så store.

det står i artikkelen. Det er en himalaya katt

Guest Klematis
Skrevet

Jeg tenker at det åpenbare her, er at katten trenger en sjekk hos veterinær.

Rasende katter, uansett årsak, kan være farlige.

Hvorvidt disse menneskene er idioter eller ikke, vet vi jo ikke.

Skrevet

Når jeg først så saken (på VG, tror jeg...?) sto det noe om at faren hadde sparket katta vekk fra ungen. Uten å kunne si noe om hvor "alvorlig" kattens angrep på barnet var (på filmsnutten ser nå ikke ungen livsfarlig skadd ut akkurat) høres nå bare det alene ut som litt rar reaksjon spør du meg. Hadde vel gjort andre ting som første reaksjon enn å tuppe til dyret selv, men men...

Men selvsagt, uten å ha vært der er det vanskelig å si hva som er bakgrunnen for kattens oppførsel.

  • Like 1
Skrevet

Hva er åpenbart? At du har rett? Du har en egen evne til å mene at alle som har havnet i situasjoner du ikke har opplevd er idioter... 10kg katt er et potensielt farlig dyr. Den katta hadde ikke levd mer var den min.

Og vips så handler det om meg. Jeg må ärlig si at jeg föler du har egen egen evne til å tolke alt så innmari personlig om meg. Er jeg så attraktiv og interessant? :P Er det virkelig ikke mulig å tenke på saken vi snakker om, ikke om meg som person? :)

Skrevet

Og vips så handler det om meg. Jeg må ärlig si at jeg föler du har egen egen evne til å tolke alt så innmari personlig om meg. Er jeg så attraktiv og interessant? :P Er det virkelig ikke mulig å tenke på saken vi snakker om, ikke om meg som person? :)

Men hun diskuterte jo helt normalt! Hvorfor lager du en tråd når det ikke er lov å diskutere i den?

Skrevet

Og vips så handler det om meg. Jeg må ärlig si at jeg föler du har egen egen evne til å tolke alt så innmari personlig om meg. Er jeg så attraktiv og interessant? :P Er det virkelig ikke mulig å tenke på saken vi snakker om, ikke om meg som person? :)

Nei, den evnen har jeg faktisk ikke og det vet du :)

Du går veldig hardt ut mot noen du ikke kjenner i en situasjon du åpenbart ikke helt forstår. Dette er ikke en søt liten kattunge, det er dn huskatt som nærmer seg gaupestørrelse som er rasende.

En så stor katt som går til angrep er faktisk farlig for mennesker.

Du påstår også at de må ha visst at katten kunne angripe, og at atferdsendringer ikke kan komme "ut av det blå". Det er faktafeil.

Jeg skulle likt å vite hvordan du rent praktisk ville løst situasjonen?

Ville du sett annerledes på det hvis det var en stor hund?

Jeg hadde neppe ringt politiet selv, det ville vært for flaut. Men jeg aner ikke hvor lenge den familien har barrikadert seg på soverommet før de ringte politiet.

Du, derimot, konkluderer med at de må ha store problemer med seg selv utav de få opplysningene vi har fått.

Det minner meg litt om typisk nettaviskomentarfelt-holdninger og tankegang...

  • Like 1
Skrevet

Men hun diskuterte jo helt normalt! Hvorfor lager du en tråd når det ikke er lov å diskutere i den?

Har jeg nå sagt det ikke er lov å diskutere i den? Vär så snill å vis meg hvor jeg har sagt det ikke er lov å diskutere i den, vär så snill.

@Loke hvis du virkelig ikke ser at det er for dröyt at mennesker må barrikadere seg i et rom pga et dyr "klikker" i deres omsorg så får vi bare väre enige om å väre uenige. Det er lov, og man trenger ikke begynne å diskutere hverandre i stedet :)

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg heller tar en diskusjon med en 50-kilos rottis enn en 4-kilos huskatt, så en rasende katt på 10 kilo hadde jeg blitt rimelig skremt av.

Jeg håndterer mye katt på jobb, og noen av dem er temmelig nifse :baby: (og så har de barberblader i alle fem hjørner :ermm: )

Mamma og pappa har en katt på 8,5 kilo, og han er litt av en håndfull selv når han er rolig og avslappet, tør ikke tenke på hvordan han hadde vært om han hadde klikket :fear:

Skrevet

Ja, en 10kg katt som er sint er skremmende.

Men slik enkelte her forsvarer denne oppførselen med at de selv har hatt psyko-katter på 3-4kg som de ikke en gang ville krangle med, så er det faktisk ikke sånn at sånn skal katter være. Det må dere da forstå!? Jeg kjenner veldig mange katter og bare ett lite knippe av disse har vært så ugreie i oppførsel.

En katt kan være lunefull ja, da snakker vi at den angriper deg når du koser den eller noe sånt forklarlig. Det er jo bare overspenning. Kanskje katten demmes er en diger reddhare? Er det kanskje skummelt for den når den hittil uskyldige rosa babyen plutselig griper tak i halen på den? Ja, da vet vi jo også at det er flight or fight når man blir redd. Denne valgte åpenbart fight, som resulterte i at faren sparket den i baken for å (forståelig nok) få den vekk fra babyen.

Det er så mange ting som gjør at denne katten ble så sint.

Enten så har den katten blitt sparket en del ganger før, eller så er den syk og reagerer med å forsvare seg, katter er ikke bare rovdyr, de er også byttedyr og instinktet som ligger i alle sammen sier at vi vil overleve. Katter som de fleste om ikke alle andre dyr er også svært dyktige å skjule smerter, så det kunne vært en legit forklaring på at katten reagerte slik.

De burde virkelig få den sjekket av veterinær! Og om den er en fare for alle i hjemmet, for mannbiske katter er ikke så vanlig da, så burde den kanskje få slippe eller? For ja, en 10kg katt som vil skade deg kan skade deg veldig stygt, men det vet nok de aller fleste.

Skrevet

@MissHeike - jeg tror alle vet at dette ikke er normal katteoppførsel...

Jeg er oppvokst med katter og har hatt katter selv i mange år. Jeg tror faktisk jeg har bodd med katter i 30 år ca?

Jeg har hatt en katt som ikke var god i hodet og hun skulle avlives av forrige eier fordi de var redd for å ha henne rundt barna. ( de hadde flere katter som fungerte fint, så nei, det var ikke en dakar lille misforståtte pusen historie, katta var skrudd ) Jeg elsket henne fra første sekund og ba om å få ta over katteskinnet.

Hun er den kuleste, smarteste , mest kosete og den sinteste katten jeg har hatt. Dyrlegen var redd henne til tross for at hun var en veldig liten katt.

Ja, hun ble veterinærsjekket, ja hun var frisk.

Hun fikk et kull pga et uhell før jeg tok over dyret og så vidt jeg vet ble faktisk alle avlivet pga gemytt.

Hadde Lotte veid 10 kg hadde jeg aldri tatt henne. Hun hadde små klør... Hvis ikke hadde jeg hatt mange stygge arr.

  • Like 1
Skrevet

Nå snakket jeg om katten i reportasjen ikke om din katt, @Mud. Jeg mente ikke at du har gått rundt å hatt en katt som ikke har blitt sjekket for sykdom altså.

Jeg skrev fordi det virker som mange her, inkludert deg så ut til å tro at sånn som det der, er sånn katter er, men nå har du oppklart det, jeg har dessverre litt vansker til tider og forstå alt folk skriver, men nå skjønner jeg at du ikke satt og formente at dette er normalt fordi du hadde en sint katt. Sorry forvirringen :)

Skrevet

Nå snakket jeg om katten i reportasjen ikke om din katt, @Mud. Jeg mente ikke at du har gått rundt å hatt en katt som ikke har blitt sjekket for sykdom altså.

Jeg skrev fordi det virker som mange her, inkludert deg så ut til å tro at sånn som det der, er sånn katter er, men nå har du oppklart det, jeg har dessverre litt vansker til tider og forstå alt folk skriver, men nå skjønner jeg at du ikke satt og formente at dette er normalt fordi du hadde en sint katt. Sorry forvirringen :)

Ok, nei det er ikke normalt :) Jeg hadde ikke turt å ha en 10 kg katt som klikket. Jeg hadde ikke turt å ha en 5 kg katt en gang.

Heller en 50 kg hund :|

Jeg husker den gangen jeg var så uendelig dum at jeg nusset Lotte på snuta når hun lå og koste på fanget mitt... hadde hun vært større hadde jeg havnet på legevakta, men heldigvis slapp jeg unna med å bare se ut som et fjols en periode. Kattekreket satt bokstavelig talt fast i ansiktet mitt :|

Det rare er at det er den katta jeg savner mest :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...