Gå til innhold
Hundesonen.no

Barnefamilie holdt som gissel av sint katt


Recommended Posts

Skrevet

Den der saken var bare vond. Jeg mistenker det ikke er første gang den katten blir dratt i halen og evt. blir sparket etter, for å si det slik.

Skrevet

Jeg vet ikke jeg. En 10 kg katte som plutselig går bananas hadde jeg også slitt med å håndtere faktisk.

Heller en 60 kg sint hund enn en 10kg sint katt :|

  • Like 5
Skrevet

Jeg vet ikke jeg. En 10 kg katte som plutselig går bananas hadde jeg også slitt med å håndtere faktisk.

Heller en 60 kg sint hund enn en 10kg sint katt :|

Absolutt. Men jeg mistenker at det er en grunn til at katten har gått så langt og blitt så krakilsk, at dette bare var dråpen.

Selvsagt trenger det ikke være slik. Kan være dette barnet er snilt som et lam og katten aldri har blitt utsatt for noe før - men jeg er generelt mistroisk til mennesker når det kommer til dyr. :P

  • Like 3
Skrevet

Nei, det er nok ikke første gang dette skjer som gjorde at den fikk en slik reaksjon, det er jo ikke normalt! Det kan jo være at den faktisk er syk med UVI eller noe så simpelt :(

Skrevet

Absolutt. Men jeg mistenker at det er en grunn til at katten har gått så langt og blitt så krakilsk, at dette bare var dråpen.

Selvsagt trenger det ikke være slik. Kan være dette barnet er snilt som et lam og katten aldri har blitt utsatt for noe før - men jeg er generelt mistroisk til mennesker når det kommer til dyr. :P

ungen er 7 mnd og har neppe vært mobil lenge nok til at det kan ha blitt noe systematisk mishandling. Sannsynligvis krabber ungen ( med mindre den er ekstremt tidlig utviklet) , ergo har katta all mulighet til å gå vekk fra ungen.

Edit: og babyer er ikke slemme om de drar en katt i halen, de er babyer..

babyer bor ofte med katter. og drar de noen ganger i halen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet ikke jeg. En 10 kg katte som plutselig går bananas hadde jeg også slitt med å håndtere faktisk.

Heller en 60 kg sint hund enn en 10kg sint katt :|

Enig der! Står jo veldig lite i artikkelen man kan dra konklusjoner fra.. Katter kan være veldig skumle med tanke på plutselige adferdsendringer. Det er kanskje vanligere enn man skulle tro at en katt uten tilsynelatende grunn plutselig blir aggressiv. Kan være sykdom eller rett og slett psykisk? MÅ ikke være på grunn av dårlig behandling mener jeg..

Tror derimot jeg skulle klart meg uten å ringe politiet ;) , men skal ikke undervurdere en sint og gal katt nei :P

Skrevet

Enig der! Står jo veldig lite i artikkelen man kan dra konklusjoner fra.. Katter kan være veldig skumle med tanke på plutselige adferdsendringer. Det er kanskje vanligere enn man skulle tro at en katt uten tilsynelatende grunn plutselig blir aggressiv. Kan være sykdom eller rett og slett psykisk? MÅ ikke være på grunn av dårlig behandling mener jeg..

Tror derimot jeg skulle klart meg uten å ringe politiet ;) , men skal ikke undervurdere en sint og gal katt nei :P

Nope. Min kjære lille Lotte psykopus var liten av vekst og veide knappe 2-3 kg. Derfor valgte jeg å ta henne når hun egentlig skulle avlives. Det tok noen år før hun ble sedat nok til at folk ikke var redd henne.

Jeg husker en gang hun plutselig rev ned alt på badet og jeg ropte til henne fra stua. Da kom katteskinnet i 120 fra badet og fløy rett på meg :|

Hun forgudet meg egentlig, og gikk tur med meg og bikkjene hver dag + at hun sov i senga mi hver natt. Men hun var ikke god.

Loke hadde dyyyyp respekt for den katta og hodet hans var større enn hele kattekreket :lol:

Det var ingen som kødda med Lotte. Bortsett fra reven.

Skrevet

Jeg forbeholder meg kun til den eneste faktaopplysningen man kan dra ut av artikkelen: at noen ringte til politiet fordi de har ei katte de ikke har kontroll på. Dette forteller meg

1) De har ikke kontroll på et dyr, noe som aldri skjer "ut av det blå". Dette har de värt klar over.

2) Når du må ringe politiet fordi ei katt klikker så har man noen eksistensielle problemer i livet man bör tenke over, som f.eks det å takle situasjoner.

Disse to symptomene sammen sier meg at dette er folk som ikke bör ha dyr, og det er trist å se konsekvensene av det.

Skrevet

Jeg forbeholder meg kun til den eneste faktaopplysningen man kan dra ut av artikkelen: at noen ringte til politiet fordi de har ei katte de ikke har kontroll på. Dette forteller meg

1) De har ikke kontroll på et dyr, noe som aldri skjer "ut av det blå". Dette har de värt klar over.

2) Når du må ringe politiet fordi ei katt klikker så har man noen eksistensielle problemer i livet man bör tenke over, som f.eks det å takle situasjoner.

Disse to symptomene sammen sier meg at dette er folk som ikke bör ha dyr, og det er trist å se konsekvensene av det.

1:jo det kan skje ut av det blå. Spesielt med dyr som plutselig må forholde seg til et nytt familiemedlem. De slipper gjerne å forholde seg til de før de er 6-7-8 måneder og blir mobile.

Katten kan også være syk, ha hjernesvulst etc. Det er naivt å tro at atferdsendringer ikke kan komme brått på.

2: de prøvde først å ringe animal control men kom ikke igjennom. De var fanget på soverommet og hadde åpenbart ikke noe å forsvare seg med. Jeg hadde kylt ei bøtte med vann i fleisen på kreket, men de hadde neppe slikt på soverommet. Jeg hadde IKKE tatt opp kampen med bare nevene, jeg liker synsevnen min for godt.

  • Like 1
Skrevet

1:jo det kan skje ut av det blå. Spesielt med dyr som plutselig må forholde seg til et nytt familiemedlem. De slipper gjerne å forholde seg til de før de er 6-7-8 måneder og blir mobile.

Katten kan også være syk, ha hjernesvulst etc. Det er naivt å tro at atferdsendringer ikke kan komme brått på.

2: de prøvde først å ringe animal control men kom ikke igjennom. De var fanget på soverommet og hadde åpenbart ikke noe å forsvare seg med. Jeg hadde kylt ei bøtte med vann i fleisen på kreket, men de hadde neppe slikt på soverommet. Jeg hadde IKKE tatt opp kampen med bare nevene, jeg liker synsevnen min for godt.

Hva er vitsen med å småkverulere på det åpenbare? :P Men for all del :)

Skrevet

Hva er vitsen med å småkverulere på det åpenbare? :P Men for all del :)

Hva er åpenbart? At du har rett? Du har en egen evne til å mene at alle som har havnet i situasjoner du ikke har opplevd er idioter... 10kg katt er et potensielt farlig dyr. Den katta hadde ikke levd mer var den min.

  • Like 4
Skrevet

Står det noe sted at den er 10kg? De fleste huskatter er da ikke så store.

det står i artikkelen. Det er en himalaya katt

Guest Klematis
Skrevet

Jeg tenker at det åpenbare her, er at katten trenger en sjekk hos veterinær.

Rasende katter, uansett årsak, kan være farlige.

Hvorvidt disse menneskene er idioter eller ikke, vet vi jo ikke.

Skrevet

Når jeg først så saken (på VG, tror jeg...?) sto det noe om at faren hadde sparket katta vekk fra ungen. Uten å kunne si noe om hvor "alvorlig" kattens angrep på barnet var (på filmsnutten ser nå ikke ungen livsfarlig skadd ut akkurat) høres nå bare det alene ut som litt rar reaksjon spør du meg. Hadde vel gjort andre ting som første reaksjon enn å tuppe til dyret selv, men men...

Men selvsagt, uten å ha vært der er det vanskelig å si hva som er bakgrunnen for kattens oppførsel.

  • Like 1
Skrevet

Hva er åpenbart? At du har rett? Du har en egen evne til å mene at alle som har havnet i situasjoner du ikke har opplevd er idioter... 10kg katt er et potensielt farlig dyr. Den katta hadde ikke levd mer var den min.

Og vips så handler det om meg. Jeg må ärlig si at jeg föler du har egen egen evne til å tolke alt så innmari personlig om meg. Er jeg så attraktiv og interessant? :P Er det virkelig ikke mulig å tenke på saken vi snakker om, ikke om meg som person? :)

Skrevet

Og vips så handler det om meg. Jeg må ärlig si at jeg föler du har egen egen evne til å tolke alt så innmari personlig om meg. Er jeg så attraktiv og interessant? :P Er det virkelig ikke mulig å tenke på saken vi snakker om, ikke om meg som person? :)

Men hun diskuterte jo helt normalt! Hvorfor lager du en tråd når det ikke er lov å diskutere i den?

Skrevet

Og vips så handler det om meg. Jeg må ärlig si at jeg föler du har egen egen evne til å tolke alt så innmari personlig om meg. Er jeg så attraktiv og interessant? :P Er det virkelig ikke mulig å tenke på saken vi snakker om, ikke om meg som person? :)

Nei, den evnen har jeg faktisk ikke og det vet du :)

Du går veldig hardt ut mot noen du ikke kjenner i en situasjon du åpenbart ikke helt forstår. Dette er ikke en søt liten kattunge, det er dn huskatt som nærmer seg gaupestørrelse som er rasende.

En så stor katt som går til angrep er faktisk farlig for mennesker.

Du påstår også at de må ha visst at katten kunne angripe, og at atferdsendringer ikke kan komme "ut av det blå". Det er faktafeil.

Jeg skulle likt å vite hvordan du rent praktisk ville løst situasjonen?

Ville du sett annerledes på det hvis det var en stor hund?

Jeg hadde neppe ringt politiet selv, det ville vært for flaut. Men jeg aner ikke hvor lenge den familien har barrikadert seg på soverommet før de ringte politiet.

Du, derimot, konkluderer med at de må ha store problemer med seg selv utav de få opplysningene vi har fått.

Det minner meg litt om typisk nettaviskomentarfelt-holdninger og tankegang...

  • Like 1
Skrevet

Men hun diskuterte jo helt normalt! Hvorfor lager du en tråd når det ikke er lov å diskutere i den?

Har jeg nå sagt det ikke er lov å diskutere i den? Vär så snill å vis meg hvor jeg har sagt det ikke er lov å diskutere i den, vär så snill.

@Loke hvis du virkelig ikke ser at det er for dröyt at mennesker må barrikadere seg i et rom pga et dyr "klikker" i deres omsorg så får vi bare väre enige om å väre uenige. Det er lov, og man trenger ikke begynne å diskutere hverandre i stedet :)

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg heller tar en diskusjon med en 50-kilos rottis enn en 4-kilos huskatt, så en rasende katt på 10 kilo hadde jeg blitt rimelig skremt av.

Jeg håndterer mye katt på jobb, og noen av dem er temmelig nifse :baby: (og så har de barberblader i alle fem hjørner :ermm: )

Mamma og pappa har en katt på 8,5 kilo, og han er litt av en håndfull selv når han er rolig og avslappet, tør ikke tenke på hvordan han hadde vært om han hadde klikket :fear:

Skrevet

Ja, en 10kg katt som er sint er skremmende.

Men slik enkelte her forsvarer denne oppførselen med at de selv har hatt psyko-katter på 3-4kg som de ikke en gang ville krangle med, så er det faktisk ikke sånn at sånn skal katter være. Det må dere da forstå!? Jeg kjenner veldig mange katter og bare ett lite knippe av disse har vært så ugreie i oppførsel.

En katt kan være lunefull ja, da snakker vi at den angriper deg når du koser den eller noe sånt forklarlig. Det er jo bare overspenning. Kanskje katten demmes er en diger reddhare? Er det kanskje skummelt for den når den hittil uskyldige rosa babyen plutselig griper tak i halen på den? Ja, da vet vi jo også at det er flight or fight når man blir redd. Denne valgte åpenbart fight, som resulterte i at faren sparket den i baken for å (forståelig nok) få den vekk fra babyen.

Det er så mange ting som gjør at denne katten ble så sint.

Enten så har den katten blitt sparket en del ganger før, eller så er den syk og reagerer med å forsvare seg, katter er ikke bare rovdyr, de er også byttedyr og instinktet som ligger i alle sammen sier at vi vil overleve. Katter som de fleste om ikke alle andre dyr er også svært dyktige å skjule smerter, så det kunne vært en legit forklaring på at katten reagerte slik.

De burde virkelig få den sjekket av veterinær! Og om den er en fare for alle i hjemmet, for mannbiske katter er ikke så vanlig da, så burde den kanskje få slippe eller? For ja, en 10kg katt som vil skade deg kan skade deg veldig stygt, men det vet nok de aller fleste.

Skrevet

@MissHeike - jeg tror alle vet at dette ikke er normal katteoppførsel...

Jeg er oppvokst med katter og har hatt katter selv i mange år. Jeg tror faktisk jeg har bodd med katter i 30 år ca?

Jeg har hatt en katt som ikke var god i hodet og hun skulle avlives av forrige eier fordi de var redd for å ha henne rundt barna. ( de hadde flere katter som fungerte fint, så nei, det var ikke en dakar lille misforståtte pusen historie, katta var skrudd ) Jeg elsket henne fra første sekund og ba om å få ta over katteskinnet.

Hun er den kuleste, smarteste , mest kosete og den sinteste katten jeg har hatt. Dyrlegen var redd henne til tross for at hun var en veldig liten katt.

Ja, hun ble veterinærsjekket, ja hun var frisk.

Hun fikk et kull pga et uhell før jeg tok over dyret og så vidt jeg vet ble faktisk alle avlivet pga gemytt.

Hadde Lotte veid 10 kg hadde jeg aldri tatt henne. Hun hadde små klør... Hvis ikke hadde jeg hatt mange stygge arr.

  • Like 1
Skrevet

Nå snakket jeg om katten i reportasjen ikke om din katt, @Mud. Jeg mente ikke at du har gått rundt å hatt en katt som ikke har blitt sjekket for sykdom altså.

Jeg skrev fordi det virker som mange her, inkludert deg så ut til å tro at sånn som det der, er sånn katter er, men nå har du oppklart det, jeg har dessverre litt vansker til tider og forstå alt folk skriver, men nå skjønner jeg at du ikke satt og formente at dette er normalt fordi du hadde en sint katt. Sorry forvirringen :)

Skrevet

Nå snakket jeg om katten i reportasjen ikke om din katt, @Mud. Jeg mente ikke at du har gått rundt å hatt en katt som ikke har blitt sjekket for sykdom altså.

Jeg skrev fordi det virker som mange her, inkludert deg så ut til å tro at sånn som det der, er sånn katter er, men nå har du oppklart det, jeg har dessverre litt vansker til tider og forstå alt folk skriver, men nå skjønner jeg at du ikke satt og formente at dette er normalt fordi du hadde en sint katt. Sorry forvirringen :)

Ok, nei det er ikke normalt :) Jeg hadde ikke turt å ha en 10 kg katt som klikket. Jeg hadde ikke turt å ha en 5 kg katt en gang.

Heller en 50 kg hund :|

Jeg husker den gangen jeg var så uendelig dum at jeg nusset Lotte på snuta når hun lå og koste på fanget mitt... hadde hun vært større hadde jeg havnet på legevakta, men heldigvis slapp jeg unna med å bare se ut som et fjols en periode. Kattekreket satt bokstavelig talt fast i ansiktet mitt :|

Det rare er at det er den katta jeg savner mest :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...