Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei sonen :)

Jeg har prøvd å google, og fant ikke helt det jeg lette etter. Spør derfor her inne om hvordan dere finner info om hannhunden når dere ikke har tilgang til hans stamtavle/helseattest ettersom dere ikke er medlem på hannens kennelklubb i utlandet? Riktignok kan man be om det fra hannens eier, men jeg ser for meg at det er lett å manipulere informasjon på stamtavlen/helseattesten?

Lurer også på om dere dere vet hvor man kan legge inn stamtavle til foreldrene og se om de er i slekt? Så vidt jeg vet, har NKK ikke informasjon om hunder som ikke er registrert hos dem.

Ellers er jeg interessert i å høre hvordan dere som har funnet den 'perfekte' makkeren til tispen. Kom dere liksom tilfeldigvis over hannen via bilder og falt helt, før dere undersøkte mer og bestemte seg til å bruke ham? Uten å ha sett hannen i live? Hvordan avtalte dere pris, tapping, import osv.? Jeg synes at det er vanvittig dyrt å importere sæd. Er det frekt spørre eieren av hannhunden om å dele på utgiftene i forbindelse med det?

Hadde blitt glad for svar! :)

Skrevet

Jeg kan bare svare på dette ang. sæd, som hannhundeier. Og det er at jeg synes det hadde vært litt merkelig ja, å bli spurt om å "betale" for at noen skal bruke hunden min. Det koster å tappe sæd (og ikke minst er det noe styr), og det koster å lagre den. Hannhundeier skal normalt ikke ha noen utgifter når det kommer til utlån av hunden og det som følger med.

Skrevet

For å ta det siste først: Utgifter til parringen bæres alltid av tispeeier, med mindre kullet er et samarbeidsprosjekt. Selvfølgelig skal ikke hannhundeier bære noe av kostnadene ved transport av sæd.

Ellers handler oppdrett mye om tillit - hvis jeg ikke stoler på at hannhundeier sender meg korrekte opplysninger så kan jeg vel bare slutte. Eller kun bruke hunder fra de landene jeg kommer inn i databasene. Innavlskoiffisienten kan du regne ut selv, oppskrift står i boken genetikk, avl og oppdrett.

Skrevet

Jeg vil tro de fleste oppdrettere har såpass oversikt over hva slags stamtavler/linjer som finnes der ute (og hva som gjenkjenner dem) at de bruker det som et grovsorterings-verktøy - altså velger type stamtavle før de finner individet. Man kan vel aldri sikre seg helt mot forfalskninger, men man kan om ikke annet be om kopier av helseattester/gentester. Om hannen har vært brukt i avl tidligere og er profilert, har man i alle fall grunn til å tro at andre har sjekket dette før deg.

Når du ser at det går navn igjen i stamtavlene, kan du regne ut COI ved hjelp av f.eks. denne siden: http://www.czerwonytrop.com/inb/index.php?full=ok&lng=en

Jeg planlegger nå å bruke en hanne i Øst-Europa til min tispe - han har jeg aldri sett i levende live, så jeg tyr til bilder og videoer og ikke minst så spør jeg rundt av folk jeg stoler på som HAR sett ham hva slags oppfatning de fikk av ham både eksteriørmessig og gemyttmessig. Jeg flyr ned med tispa og om noe ikke stemmer for meg, så lar jeg heller være å parre.

Er veldig oppmerksom på hva som beveger seg innenfor rasen, spesielt med tanke på importer fra USA til Europa. Da jeg hørte om denne importen, lette jeg fram stamtavle, bilder og video og det utgjorde grunnlaget for min interesse. Har i ca. ett år brukt tid på å prate med eier og andre oppdrettere og utstillere/handlere for å danne meg et bilde av hunden og hans slektninger.

Sist kull lånte jeg en hanne fra USA, da reiste jeg over, var hos oppdretter en ukes tid og tok med hunden hjem. Avtaler må man jo forhandle seg fram til, men når det gjelder import av sæd, hvilket jeg også har gjort, så JA - det er helt vanvittig frekt å spørre hannhundeier om å dele på utgiftene. Det må du for all del ikke gjøre. Det er du som tispeeier som tar utgiftene og om du syntes det er for dyrt, så får du finne en annen løsning.

  • Like 3
Skrevet
Tusen takk for konstruktive og gode svar :)
Å fly til hannhunden, høres ypperlig ut i med at man får sett hannen i live før parring. Da jeg importerte en valp fra utlandet, slet jeg med å finne et flyselskap som tillot å ha valpen med inn i kabinen. Endte derfor med å ta tog, buss og ferje. Fins det en oversikt over hvilke flyselskaper som tillater hund i flyet?
Hva er mest vanlig at man bor hos oppdretteren med tispen, eller at man bor i hotell mens tispen er hos hannhundeieren? Får jeg spørre hvordan du avtalte det med oppdretteren, @Kensington Gate? Spurte du rett ut om du kunne bo der? Betalte du noe for oppholdet? Om det blir litt for privat, svar gjerne på PM :)
Skrevet

Jeg har opplevd både å bli invitert til å bo hos hannhundeier, og å finne andre boarrangementer. Jeg spør gjerne "Hvor er det B&B/hotell/campingplass nærmest til en ok pris?" Så får man fort innblikk i om hannhundeier inviterer hjem til seg eller ikke. Har aldri vært borte i å måtte betale for seg om man bor hos hannhundeier, da gjelder meg "gjestevennligheten" men har alltid gitt vin/gavekurv lignende.

Å finne flyselskap som tillater er lett, det er bare å søke opp aktuelle fly som flyr til destinasjonen så finne deres hjemmeside og søke opp der. De fleste selskaper tar hund i lasterommet.

Om man tar fly så er det også greit i å høre om hannhundeier har muligheten til å hente/levere, så man vet om man må tenke på leiebil eller ikke om stedet de bor ligger et stykke unna.

Skrevet

SAS tillater hund i kabinen på utenlandsflygninger (under 8 kg inkl bag).

Ang innkvartering så spør om nærliggende hoteller/overnattingsmuligheter. Da kan hannhundeier enten henvise deg til hotell eller tilby overnatting hos seg selv. Ikke gå ut ifra at de vil ha deg boende hos seg - de kjenner deg ikke, og det kan også bli masete å ha hannen og tispen boende sammen. Kanskje har de flere hunder og da er det ikke like kjekt å komme inn med en høyløpsk tispe.

Skrevet

Ulempen med å fly tispa til hannen er at man risikerer at det blir såpass stressende for tispa at hun ikke blir drektig. Da kan det fort bli en dyr tur. Og bare så det er sagt, så får du nok ikke parringspengene tilbake. De fleste oppdrettere vil tilby en gratis omparring, men du må så klart betale alle reiseutgifter etc på nytt.

De fleste "ordentlige" flyselskap tar imot hunder, i alle fall i cargo. Det vil avhenge av hvor du skal også (Norwegian frakter f.eks. hund bare innenfor Schengen). Men info om de tar hund finner du på de individuelle selskapenes nettsider. Vær obs på at spesielle regler gjelder for fly til Storbritannia. Det må bookes gjennom et fraktselskap og koster ganske mye.

Det aller vanligste er vel at man ordner hotell eller liknende. Er man heldig og har etablert en god tone med hannhundeier, kan det jo tenkes at de tilbyr deg å overnatte hjemme hos dem. Det er i alle fall ikke noe man skal forvente å bli tilbudt.

Når det gjelder mitt opphold hos oppdretteren i USA, så har vi mailet i mange år og jeg ble tilbudt å bli der noen dager. Jeg betalte ikke for oppholdet, men hjalp til i kennelen.

Skrevet

Jeg valgte en finsk hannhund jeg ikke hadde sett før, så jeg dro på besøk for å hilse på ham - for å vurdere ham live og ikke bare på bilder, og for å få vurdert gemyttet hans selv. Jeg hadde andre hanner på blokka, men ville helst bruke ham, så da tok jeg en ekstra flytur for å finne ut om jeg skulle parre med ham eller en annen.

Hannhunden fant jeg ved at jeg så ei finsk tispe på en norsk utstilling som jeg likte veldig, veldig godt. Da hadde jeg ikke noen avlstispe, så da jeg fikk det gikk jeg tilbake til denne tispa i KoiraNet. Hun var enebarn, så ingen brødre jeg kunne bruke. Hun hadde et kull med en lekker sønn, hvor jeg elsket faren - men det ville bli for tett i slekt med min egen tispe, så jeg sjekket hva denne sønnen hadde gitt av valper. Slik fant jeg et barnebarn av den tispa jeg så på utstilling - en hannhund som da innebar svak linjeavl, men med noe helt nytt, og også en del "gode, gamle" linjer som ikke lå bak min egen tispe. Jeg brukte lang tid på å gjøre research - snakket med oppdrettere i Finland og andre land i Europa for å sjekke halvsøsken, tanter og onkler, også videre.

Men jeg tok den utgiften det var å fly til hannhunden for å hilse på ham. Nå bodde han faktisk i Kirkenes, fordi eierne jobbet en stund i Norge, så jeg slapp en utenlandstur - men det er ikke gratis å fly innenlands heller, og det ble en hotellovernatting for å få sett mest mulig av hannhunden. Det falt meg ikke inn å spørre hannhundeier om å bo hos dem - det var ikke venner av meg, og da skal de få slippe den belastningen, de gjorde nok annet for å hjelpe meg den helga, ved å hente meg på flyplassen, varte opp med middag, hente meg på hotellet, sette av en helg til meg, også videre.

Da jeg dro opp igjen for parring ble det også tre netter på hotell, og en kombinasjon av taxi og deres sjåførvirksomhet avhengig av om de jobbet eller ei når flyet landet/tok av. De gjorde mye for meg, og jeg håper sprangavgiften dekket noe av brydderiet de hadde.

Tispa gikk forresten tom, så det der var cirka 10.000 rett ut.

Neste gang brukte jeg en svensk hannhund som bor i Sverige, og da dro jeg bort på en utstilling han var påmeldt for å hilse på og ta på og vurdere ham. Jeg hadde fulgt ham siden han var syv uker, og kjenner eierne godt, så jeg kjente hunden ut og inn "på papiret", men ville gjerne hilse på ham lell.

Da det ble parring, kjørte jeg bort, mye enklere enn å fly tross alt, selv om de bor nesten i Stockholm. Det er jo egentlig ikke langt. Jeg bodde på motell i fire netter. Det er nok belastning for hannhundeier at de må være hjemme og ikke kan dra på påskeferie, og enda disker opp med middag etter parring, om jeg ikke skulle bo der i fire-fem dager også. Jeg tenker at det kan være greit for tispe og hannhund å være litt fra hverandre også.

Siste kullforsøk på eldstetispa var en dansk hannhund. Også her traff jeg ei tispe først, som jeg falt pladask for, og jaggu hadde hun et par brødre. Disse ble vurdert opp mot hverandre, men det var egentlig ingen reell vurdering, for den ene skilte seg ut som en soleklar kandidat. Masse research, googling, snakke med folk, samle informasjon - det finnes mye å finne om en er god på google og har tålmodighet.

Jeg var på vei til Danmark for å hilse på hannhunden, men så slo tispeskinnet til med løpetid seks uker før tida, så da dro jeg ned - han var den eneste hannhunden jeg ville bruke på henne, så det var han eller ingen. Hadde jeg ikke likt ham, hadde jeg snudd. Men jeg falt pladask for gemyttet hans, og han var enda bedre live enn på bilder. Så vi var der i seks dager, jeg bodde på motell, og vi gjorde alt for at det skulle bli valper, men den gang ei.

Jeg håper dog å bruke ham igjen senere, på en annen tispe. Bakgrunnsinformasjonen har jeg jo, så jeg fortsetter å holde meg oppdatert på hans avkom, søsken og andre levende slektninger.

Jeg regner ikke på hvor mye penger som går med og hvor mye tid en bruker på research - men jeg forsøker å være til minst mulig belastning for hannhundeier når jeg har kommet dit for parring, og de skal ikke ha mer utgifter på meg enn den kaka de velger å sette fram etter parring - jeg forventer ingenting, utover en parringsklar hannhund.

På siste parringsferd nå endte jeg med å overnatte hos hannhundeier - men dette er mennesker jeg kjenner godt, jeg skulle egentlig kjøre fram og tilbake fordi det var så kort avstand (bare fire og en halv timer en vei), men så ble vi så sent ferdig og skravlet bort tiden på første dagen, så da overnattet jeg til dag to for ny parring, før jeg dro hjem. Men det var ikke planlagt, og ikke noe jeg forventer neste gang jeg skal bruke den hannhunden.

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...