Hvordan overtale mamma..?

[laikamor]

Tror jeg har svart i en lignende tråd før, men kan skrive litt om min erfaring likevel.

Jeg fikk hund da jeg var 13år. Vi ringte på en annonse i avisen fredag, og hentet valp søndag samme uke. Da hadde jeg mast en god stund om egen hund (vi hadde allerede hund, da, som jeg ofte gikk tur med og lærte nye triks. Men han begynte å bli gammal, jeg ville gjerne ha en egen hund).

Første tiden var litt vanskelig. Ingen av oss hadde fri til å være hjemme med valpen første tiden. Mamma hadde henne med seg på jobb, men det er ikke veldig effektivt med valp løpende rundt når man har vaskejobb. Så Laika måtte være hjemme alene lengre og tidligere enn jeg ville tillatt idag med en valp. Jeg visste ikke sånt da.

Videre skole hadde jeg ingen klar plan på. Men fant etterhvert ut at jeg ville gå hundelinje på vgs, og måtte derfor flytte til Bergen. Fant ingen plass å ha hund første året. Hun måtte bo hos foreldrene mine. Andre året fikk vi plass med lovlig hundehold. Så da bodde hun hos oss en liten stund, men fordi hun ble lenge alene (lang reisevei) hadde jeg ikke samvittighet til det i lengden.

Alt i alt ble veldig mye av ansvaret lagt på mine foreldre. De sto for maten hennes og veterinær. Laika var også en hund med mye problemer, utagering og meget usikker. Ikke akkurat lite ansvar å legge på foreldrene mine. Heldigvis har mine foreldre vært klare på det hele tiden at de vil stille opp og hjelpe. De visste hva de gikk til, og jeg er selvfølgelig glad den dag i dag at jeg fikk hund så tidlig. Hund er blitt det viktigste i livet mitt.

Laika ble avlivet 5år gammel pga utageringsproblemene. En liten stund etterpå reiste jeg til Oslo for å hente ny valp. Brukte opp alle sparepengene, men igjen; verdt det. Hun har nå bodd hos foreldrene mine litt over 6mnd fordi vi ikke har funnet leilighet med lov til hund før nylig. Hun flyttet opp til meg nå i sist uke. Jeg er nå snart 20år, og jeg er fremdeles avhengig av litt økonomisk hjelp fra foreldrene mine, og jeg har de hele tiden i ryggen om jeg trenger pass av Gira. De ville helst bare ha henne hjemme.

Altså, det jeg vil frem til: om stefaren din er mye borte, og moren din er hjemme. Da kan det fort bli slik at mye av ansvaret faller på henne. Om dette ikke er noe hun ønsker så må du nesten bare godta det. Som nevnt før her: du kan jo passe noen hunder, gjerne over litt tid, for å se hvordan det er. Om moren din synes det er greit så kanskje hun da ombestemmer seg? Gå tur med nabohundene, kanskje du kan treffe noen i den lokale hundeklubben å lære litt der. F.eks være observatør på kurs. Vise at du engasjerer deg, få kunnskap osv. Kanskje hun ombestemmer seg.

Men, du bør også tenke på hva som skjer videre i livet ditt. Foreldrene dine bør være forberedt på å måtte passe hunden om du flytter osv, om du ikke har andre løsninger.

[tm100019]

Jeg syns du forventer hjelp fra veldig mange for at dette skal fungere. Og jeg skjønner godt at mamman din sier nei til en slik ordning. For du vil kreve mye av henne. Det er klart at hun vil bli glad i en hund, men dette handler ikke om hvorvidt hun blir glad i en hund, men hva slags hverdag hun vil ha. Dere som vil ha hund er jo ikke tilstede hele tiden, det ser jo faktisk ut som om det blir mamman din sin hund?

Okei, du tok posten litt feil, og det skjønner jeg nå slik jeg skrev den meningen var ikke at alle andre skulle steppe inn, jeg kommer til å stå for alt ansvaret og nesten gjøre alt. Men hvis jeg skulle vært syk eller noe sånn, så kunne f.eks søsken osv steppet inn da, i.o.m at de og vil ha hund, og at de og vil gjøre aktiviteter med hunden dette blir ikke mamma sin hund, det blir min på en måte. Så kan de som vil gå turer få lov til det hvis de har lyst Men jeg kommer til å stå opp hver dag og ta den med på luftetur, 2-4 turer daglig, trening og masse kosing. Jeg påsto ikke at hun skulle sto for børsting, klipping, foring, turer osv. Så ansvaret er så og si mitt

[tm100019]

Altså, for å være litt hard her:

Jeg skjønner at du tenker at du har mange som kan steppe inn om det trengs - og det ER fint å ha familie som kan sånt - men hvis jeg var mamman din ville jeg tenkt at du feila å bevise at du var ansvarsful nok for en hund med den posten.

Hva hvis resten av familien din vil reise bort når du skal til pappan din? Synes han og resten av hans familie det er greit at du tar den med til han? Du reiser dit bort i feriene, sier du - men du må huske på at det gjerne er ferietida til resten av familien også, og det er ikke alle som vil være låst til å passe hund da.

Hva hvis besteforeldrene dine er opptatt med noe annet og ikke kan passe hunden når du trenger det, hva gjør du da? Hva hvis venninnene ikke får lov til å passe hunden av sine familier?

Hva hvis du får en hund som er litt vanskelig, slik en av de andre som svarte over meg fikk, og du plutselig står der uten noen som faktisk vil passe hunden din?

Det er slett ikke umulig å få til hundehold i ung alder, men da må du ha planen klar - og med det mener jeg at du må gå ut i fra at ansvaret skal være ditt, at du antaklig må gi opp en hel del pga hunden og at du prater med alle involverte i din familie. Snakk med pappan din, søskene dine, osv.

Ja, igjen skjønner jeg at den posten kom ut litt feil... som sagt, er ikke dette noe jeg vil planlegge på 2 dager, og få hunden om 5 dager liksom. Men hvis jeg overtaler mamma, så kommer jeg til å legge planer alltid, og høre med involverte lenge før ting skjer, OM DET SKULLE TRENGS andre personer, noe jeg tviler på. Jeg skal sørge for å ha planene klare.

MEN IGJEN, hvordan overtale mamma?

Tror jeg har svart i en lignende tråd før, men kan skrive litt om min erfaring likevel.

Jeg fikk hund da jeg var 13år. Vi ringte på en annonse i avisen fredag, og hentet valp søndag samme uke. Da hadde jeg mast en god stund om egen hund (vi hadde allerede hund, da, som jeg ofte gikk tur med og lærte nye triks. Men han begynte å bli gammal, jeg ville gjerne ha en egen hund).

Første tiden var litt vanskelig. Ingen av oss hadde fri til å være hjemme med valpen første tiden. Mamma hadde henne med seg på jobb, men det er ikke veldig effektivt med valp løpende rundt når man har vaskejobb. Så Laika måtte være hjemme alene lengre og tidligere enn jeg ville tillatt idag med en valp. Jeg visste ikke sånt da.

Videre skole hadde jeg ingen klar plan på. Men fant etterhvert ut at jeg ville gå hundelinje på vgs, og måtte derfor flytte til Bergen. Fant ingen plass å ha hund første året. Hun måtte bo hos foreldrene mine. Andre året fikk vi plass med lovlig hundehold. Så da bodde hun hos oss en liten stund, men fordi hun ble lenge alene (lang reisevei) hadde jeg ikke samvittighet til det i lengden.

Alt i alt ble veldig mye av ansvaret lagt på mine foreldre. De sto for maten hennes og veterinær. Laika var også en hund med mye problemer, utagering og meget usikker. Ikke akkurat lite ansvar å legge på foreldrene mine. Heldigvis har mine foreldre vært klare på det hele tiden at de vil stille opp og hjelpe. De visste hva de gikk til, og jeg er selvfølgelig glad den dag i dag at jeg fikk hund så tidlig. Hund er blitt det viktigste i livet mitt.

Laika ble avlivet 5år gammel pga utageringsproblemene. En liten stund etterpå reiste jeg til Oslo for å hente ny valp. Brukte opp alle sparepengene, men igjen; verdt det. Hun har nå bodd hos foreldrene mine litt over 6mnd fordi vi ikke har funnet leilighet med lov til hund før nylig. Hun flyttet opp til meg nå i sist uke. Jeg er nå snart 20år, og jeg er fremdeles avhengig av litt økonomisk hjelp fra foreldrene mine, og jeg har de hele tiden i ryggen om jeg trenger pass av Gira. De ville helst bare ha henne hjemme.

Altså, det jeg vil frem til: om stefaren din er mye borte, og moren din er hjemme. Da kan det fort bli slik at mye av ansvaret faller på henne. Om dette ikke er noe hun ønsker så må du nesten bare godta det. Som nevnt før her: du kan jo passe noen hunder, gjerne over litt tid, for å se hvordan det er. Om moren din synes det er greit så kanskje hun da ombestemmer seg? Gå tur med nabohundene, kanskje du kan treffe noen i den lokale hundeklubben å lære litt der. F.eks være observatør på kurs. Vise at du engasjerer deg, få kunnskap osv. Kanskje hun ombestemmer seg.

Men, du bør også tenke på hva som skjer videre i livet ditt. Foreldrene dine bør være forberedt på å måtte passe hunden om du flytter osv, om du ikke har andre løsninger.

Ja, jeg skjønner dette Men alt klaffer egentlig ganske bra til hos oss, og selv om mamma er hjemme og stefaren min er borte, er jeg alltid hjemme. Trist at Laika ble avlivet Men som du sier, så vil jeg og ha sånn at hund er det viktigste i livet mitt ♥

[Margrete]

MEN IGJEN, hvordan overtale mamma?

Skaff deg en jobb, gjør leksene dine skikkelig og kom hjem med gode karakterer. Anstreng deg over tid for å være en flink og ansvarsfull datter, både hjemme og borte. Da skal du se du får det som du ønsker. Mamma'r snur ikke på dagen, så dette er noe du må gjøre over tid, altså vi snakker mnd her og det nytter ikke bare å si det, gjør det!

[tm100019]

Skaff deg en jobb, gjør leksene dine skikkelig og kom hjem med gode karakterer. Anstreng deg over tid for å være en flink og ansvarsfull datter, både hjemme og borte. Da skal du se du får det som du ønsker. Mamma'r snur ikke på dagen, så dette er noe du må gjøre over tid, altså vi snakker mnd her og det nytter ikke bare å si det, gjør det!

Tusen takk for svar

[Baskerville]

MEN IGJEN, hvordan overtale mamma?

Skaff deg en jobb som dekker alt det økonomiske, slik at hunden kan gå på kennel når (ja, jeg mener når) du ikke har noen som kan hjelpe deg og du trenger pass! Skal du ha hund i din alder og mener du er voksen nok til det, må det være en hund hvor det eneste din mor trenger å gjøre er å kose med hunden når hun vil, og du tar alt annet. Og da mener jeg alt. Økonomisk og praktisk. Det vil si at du tar alt husarbeid som er resultat av hunden, hjelper til litt med penger til bensin som takk for evt hjelp med biltransport til kurs, at du kan dekke forsikringen på hunden, dyrlegebesøk og mat, for å nevne noe.

Det fremkommer tydelig i posten ditt at dette prosjektet vil kreve hjelp fra flere hold, og om du ferierer hos din far og din stefar jobber på nordsjøen, er det umulig å unngå at dette ansvaret i perioder ikke faller i fanget på din mor! Som ikke vil ha hund!

[tm100019]

Skaff deg en jobb som dekker alt det økonomiske, slik at hunden kan gå på kennel når (ja, jeg mener når) du ikke har noen som kan hjelpe deg og du trenger pass! Skal du ha hund i din alder og mener du er voksen nok til det, må det være en hund hvor det eneste din mor trenger å gjøre er å kose med hunden når hun vil, og du tar alt annet. Og da mener jeg alt. Økonomisk og praktisk. Det vil si at du tar alt husarbeid som er resultat av hunden, hjelper til litt med penger til bensin som takk for evt hjelp med biltransport til kurs, at du kan dekke forsikringen på hunden, dyrlegebesøk og mat, for å nevne noe.

Det fremkommer tydelig i posten ditt at dette prosjektet vil kreve hjelp fra flere hold, og om du ferierer hos din far og din stefar jobber på nordsjøen, er det umulig å unngå at dette ansvaret i perioder ikke faller i fanget på din mor! Som ikke vil ha hund!

Jepp, hun trenger kun å kose med den! Og siden hun er sporty, og hvis hun vil gå tur med den kan hun hvis hun vil det

Tusen takk for all tips og hjelp! Jeg skal stå for alt ansvaret, vil de støtte/hjelpe til uten at jeg har gitt beskjed kan de det om de har lyst, men jeg har råd til utgifter

Nei, det kommer ikke til å trenge hjelp fra flere hold, og hvis jeg er hos pappa er hunden med! Ansvaret faller ikke på henne, det skal jeg forsikre meg om.

Men nå skal jeg ta meg av ting, istedenfor å bare si ting. Jeg skal bevise at jeg klarer det, og at det ikke er tomme ord. Jeg skal ta god tid til å planlegge, og snakke nøye igjennom alt med stefaren min og mamma ♥

[madam mim]

Også må du godta den avgjørelsen som moren din tar i hundesaken uten å bli sur. Enten det blir nei eller ja.

[Margrete]

... og legg maset på hylla. Vær litt lur og lat som saken er lagt bort, mens du pliktoppfyllende gjør alle oppgaver du får tildelt, jobber og gjør det bra på skolen

[Gjest]

Bli 18år, det var det eneste som funket på muttern

[Lunatic]

Jepp, hun trenger kun å kose med den! Og siden hun er sporty, og hvis hun vil gå tur med den kan hun hvis hun vil det

Tusen takk for all tips og hjelp! Jeg skal stå for alt ansvaret, vil de støtte/hjelpe til uten at jeg har gitt beskjed kan de det om de har lyst, men jeg har råd til utgifter.

Har du råd til alle utgifter som kommer med en hund? Du sier at du er 13/14, og da er jeg ganske så sikker på at du ikke har råd til å ta deg av alle utgifter. Hvis du får en stk hund kan det fort bli veldig dyrt. Og selve hunden koster mye, mat hver måned, veterinærutgifter, utstyr og mye mer.

Jeg er selv atten, blir nitten i år, og jeg har en hund på to år. Jeg har også jobb som deltid på dyrebutikk, og jeg har ikke råd til å ha hund uten støtte fra familien min. Min hund er heldigvis helt frisk, men likevel har jeg ikke råd. I tillegg merker jeg nå at jeg sliter med tiden. Jeg har nesten ikke tid til både jobb, skole og hund. Det går akkurat, men det er utrolig krevende og slitsomt.

Je kan heller ikke studere der jeg vil. Jeg har måttet gi opp drømmen om veterinær i Australia.. Det angrer je veldig på. Altså jeg elsker den hunden min mer enn noe annet, hun er helt uvurderlig, MEN jeg angrer på at jeg ikke ventet litt.

[Khela]

Jeg hadde aldri i verden kunne hatt hund om jeg ikke hadde hatt økonomisk hjelp, pluss tante som passehjelp. Joda, jeg kunne nok det, men da hadde jeg måtte lagt bort veldig mye mer av ting jeg hadde lyst til å gjøre med venner og sånn. Min første hund ble riktignok kjøpt inn som "prøve-hund" for å vise at jeg faktisk klarte å ta ansvaret for en hund og sånn, siden broren min uansett var i startfasen med hundekjøringa. Gikk det til en viss plass hadde hun uansett et sted. Vel, det gikk jo ikke i dass da, også kjøpte jeg min andre hund. Siden det ikke er aktuelt for deg er det lurt å høre med henne (ikke mase) om du kan ta på deg å passe hunder til folk som skal på ferie osv.

Har jeg nok penger så betaler jeg tilbake "hundegjeld" og betaler utgifter selv, men får fortsatt litt økonomisk støtte, spesielt nå som jeg har flytta. Og DET var ikke bare bare skal jeg si deg - å finne et sted jeg hadde råd til hvor det var lov med hund. Jeg hadde mildt sagt gullhår i ræva når jeg fikk denne hybelen her.

Hva skjer etter vgs? Jeg trodde jeg var bombesikker på hva jeg skulle gjøre når jeg var 14. Det har endra seg hvertfall 20 ganger etter det

Det hadde kanskje vært best totalt sett om jeg hadde venta noen år med å skaffe meg hund, selv om jeg elsker dem mer enn noe annet. (Men ja herregud, de har gitt meg så enormt mye glede, og i tunge stunder har de vært det eneste som har betydd noe )

Økonomisk tror jeg det er enormt vanskelig for en 14åring å skulle håndtere alene.

Jeg tror det lureste for deg er å ikke tenke på hvordan du skal overtale henne, men hvordan du kan vise at du klarer ansvaret. Og kanskje må du innse at du bare må ta nei for et nei, og vente til du flytter ut og står på egne bein.

[MissHeike]

Jeg skjønner egentlig ikke hva du har det travelt for? Jeg ser ikke noen steder at du skriver du kunne tenkt deg å lufte noen andre sin hund. Det er ikke det samme som å ha en hund selv, men herregud det er deilig å ha en som man kan være sammen, å bare være sammen med en hund er så fint når man ikke får ha en selv..

Jeg er sikkert brutal her, men jeg mener faktisk at om moren din sier hun ikke vil ha hund og det er vel ansvaret hun ikke vil ha, så burde du vise deg voksen nok til å respektere det. Jeg skjønner altså ikke hvorfor det er blitt så trendy å hjelpe alle til å mase både foreldre og livs partnere/kjærester/samboere og hele familien i senk for å få både hund og katt, eller har det alltid hvert sånn? Bare lurer på det, ser nemlig samme greia på ett katteforum jeg er på.

[Baskerville]

[quote name="MissHeike" post="1678755" timestamp="1394489309"

Jeg er sikkert brutal her, men jeg mener faktisk at om moren din sier hun ikke vil ha hund og det er vel ansvaret hun ikke vil ha, så burde du vise deg voksen nok til å respektere det. Jeg skjønner altså ikke hvorfor det er blitt så trendy å hjelpe alle til å mase både foreldre og livs partnere/kjærester/samboere og hele familien i senk for å få både hund og katt, eller har det alltid hvert sånn? Bare lurer på det, ser nemlig samme greia på ett katteforum jeg er på.

[ida]

Hvis du bor i nærheten av Oslo, kan du godt få låne min hund noen ettermiddager, en helg, en uke eller så. Får han sove på rommet ditt om natten, ligge i møblene som det passer ham, lange turer og masse kos, er han fornøyd Bare å si fra.

[Guest bikkje1]

Hvis du bor i nærheten av Oslo, kan du godt få låne min hund noen ettermiddager, en helg, en uke eller så. Får han sove på rommet ditt om natten, ligge i møblene som det passer ham, lange turer og masse kos, er han fornøyd Bare å si fra.

Henger meg på den her.

Du kan sikkert låne Simba en gang, så får du sett hvordan det er å ha en hyperaktiv hund som krever mye trening osv. Han er helt grei altså, men han er langt i fra de hundene jeg føler alle har (sånne perfekte som er som bamser inne, og kan gå løse overalt ute osv).