Din hundesport

[Frisbee]

Hvilken hundesport driver du med? Og hvorfor er det akkurat den/de som har fanget din interesse?

Det er vel agility jeg anser som min hundesport nå. Dro en del på utstilling før, men det blekner i forhold til AG mener jeg. På agilitystevner vet jeg hvor mye arbeid som ligger bak hver ekvipasje. Og jeg setter agilityprestasjonene mine høyere enn utstillingsprestasjonene. Agility, derk na man ikke bare være heldig å få en fin hund, man må jobbe. Og da føles det desto bedre når det går som det skal.

Sekundene inne på banen, da er det bare meg og Tinka og banen. synes det er veldig intenst og veldig artig.

Vi driver litt med freestyle som avveksling til AG. Dette fordi jeg ville ha noe vi kunne drive å trene på når ikke agilitybane var tilgjengelig, og jeg klarer ikke lydighet. Takler det ikke. Så da synes jeg freestyle var ett godt alternativ.

[ElinT]

Agility!! Ingenting kan måle seg med følelsen etter å ha løpt et bra løp

Jeg er helt totalt hekta, utrolig morro for føreren og enda gøyere når man ser at det lyser glede av hele hunden også =D>

[Mud]

Ingen aning :oops:

Alt og ingenting...Mye jeg ikke har prøvd enda.Det jeg vet er at jeg har utrolig lett for å gå lei terping og å trene det samme hver dag så det blir vel litt av hvert tenker jeg Det jeg trener nå er lydighet og spor.

[Maria]

Driver ikke med noen ennå, men har store ambisjoner om å prøva AG og rally-LP med Chessea. Muligens spor..

Jeg tror nemlig min flyvende teppekenguru passer ypperlig til ag. Hun simpelten elsker å hoppe..!

[Guest Jonna]

Lydighet, bruks og utstilling.

Utstilling pga sjanse spillet! Du vet aldri hvem som blir valgt til vinner eller hvilken plassering hunden får. Å føre en hund som liker å vise seg i ringen og "shower" for dommer er en utrolig artig opplevelse. Jeg glemmer ikke når jeg så Aussi Crufs vinneren'04. En utrolig vakker hund, eneste gangen jeg har fått tårer i øynene av å se en hund i ringen. Det var helt fantastisk å se på

Lydighet: Her er det bare meg og hunden, det fins ingen andre rundt oss når vi går. Kontakten mellom fører og hund er en utrolig intens følese. Det er lite som gjør meg så glad som når jeg føler at virkelig en øvelse har klaffet. (samme hvilken poengsum dommeren gir) Sist jeg stilte nå fikk jeg den dårligste poengsummen noen gang (mye pga jeg var skadet) men hunden gikk med en utrolig intensitet og vilje i ett vanskelig miljø(og fører) det føles så herlig å ha gått ett slikt pass Love

Bruksen så blir jeg så imponert over den utrolig nesen hunden har og (motsatt av lp) at hunden skal "føre" og finne "for" meg. Selvstendighet og lite fører kan hjelpe med i skogarbeide. Her skal man ha litt flaks, en god hund og en fører som lar hunden jobbe fritt, men uten å miste kontrollen.

Men bruks og lp ligger nok hjerte mitt nærmest. (jeg rekner ikke heller utstilling helt som "sport", men utrolig morsom og sosialt er det.)

[Zander&Pia]

utstilling og lydighet.

utstilling fordi vi ble oppfordret av oppdretyteren av Zander til å prøve det, og etter første utstilling så ble jeg "bitt av basillen" og lydighet fordi jeg synes det er morro å jobbe med, og se resultatene etter hvert som de kommer med treningen, både jeg og hunden får jobbet har veldig lyst til å prøve agility,men er ikke noe agilitymiljø i byen dessverre, det var,men er nedlagt. Har prøvd spor også og det var gøy,men det var med en tidligere hund så for tida så er det utstilling og litt lydighet, og trives godt med det

[marcoograya]

trot lydighet er det som passe best for marco...

[MarieR]

For øyeblikket lydighet og utstilling. Skal prøve oss på spor i løpet av året.

ellers går han kløv, men det er jo egentlig ikke en sport i seg selv. Snørekjøring på hobbybasis driver vi også med om vinteren.

vi driver med dette fordi vi begge synns det er gøy. Han er av en rase som trenger en del både sykisk og fysisk, så dette er sporter som passer oss midt i blinken

[Toya]

driver med lydighet vi...

ikke prøvd så mye annet enda...

[Heidihj]

Driver med Agility, Lydighet,utstilling, litt freestyle, spor og skal begynne med rundering nå.

Alt er gøy!!

[Flash]

Ingen aning :oops:

Alt og ingenting...Mye jeg ikke har prøvd enda.Det jeg vet er at jeg har utrolig lett for å gå lei terping og å trene det samme hver dag så det blir vel litt av hvert tenker jeg Det jeg trener nå er lydighet og spor.

Litt på den linja vi også.

Har fått litt kick på lydighet i det siste, og prøver å sette meg inn i det.

Men om bikkja skulle fått velge (og det gjør hun jo i siste instans gjennom resultater), så er det nok agility og spor som fenger mest.

Er liksom på nybegynnernivå på alt, så vi må nesten se det an hva som funker for hund og eier når det tetner seg til...

[Baby]

Driver med utstilling, men det er jo ikke direkte en hundesport da.

Jeg går ellers litt spor og trener både lydighet og Agility, men Agility er det som er morsomst.

Kommer nok til å satse på å debutere i det til sommeren eller noe.

[Hilde90]

Driver ikke med noe. Men har tenkt til å begynne med agility, og kanskje utstilling, er veldig usikker.

[Djervekvinnen]

Er nok en av de få som ikke driver med noe hundesport. Her går det i vanlig turer i skog og mark med lek og kløv.

[Jeampi]

Utstilling: Dette er for det første fordi at det er pga utstilling at jeg har blitt kjent med nesten alle jeg kjenner i hundemiljøet. Det er utrolig sosialt! Og så elsker jeg å gå i ringen og vise frem hunden min! Handling er en sport i seg selv og er så ufattelig morro og nervepirrende! Min største drøm må være å stå på sånn podie som de har i USA med dommeren ved siden av med sløyfene/rosettene som hunden vant og med meg som handler i bakrunn!

Agility: Jeg ønsket å bruke Pito til noe og jeg syntes at agility virket kjempemorro! Siden hun ikke vinner så masse på utstilling så tenkte jeg at vi kunne prøve å hevde oss i agility. Om vi ikke kommer oss gjennom en bronsemerke bane en gang så er iallefall agility ufattelig morro!!!

Nå har jeg også bestilt den LP boken fra Cecilie Køste og dem og skal lese dem. Så skal vi sikkert prøve oss litt med lydighet da når jeg har lest den. Og ellers så trener vi litt sånn spor lignende greier i skogen hvor jeg går og gjemmer en godbit, går tilbake i samme sporene og så snuser hun den opp. Hun har en ufattelig god nese!! :-o

[Guest Vicky]

Her går det for det meste for lydighet egentlig... Har opprykk til klasse tre. Har alltid vært lydighet som interesserte meg. Helt fra begynnelsen var jeg bombesikker på at jeg skulle ikke ha ulydig hund. Etter hvert økte interessen. Jeg bygde den opp fra bunnen av selv, for mine foreldre hadde aldri drevet med sånt. Min mor hadde dobbermann hele sin barndom, men der var det ikke noen interesse for hundesporter... Jeg hadde heldigvis min oppdretter der, og som fulgte meg opp og hjalp meg med å forme interessen. Senere dukket agility opp som en mulighet, og da begynte vi selvsagt med det. Det er morro, men ikke like morro som lydighet siden det ikke er like krevende og presist som lp. Har trent en god del bruks tidligere, men det er ikke det jeg interesserer meg for mest. Nå fremover blir det nok mest agility, for min har ikke tid til å instruere nå en stund fremover... Jeg må bare få rævva i gir og komme meg opp til skien agility skal skjerpe meg nå

[tuppetroll]

Senere dukket agility opp som en mulighet' date=' og da begynte vi selvsagt med det. Det er moro, men ikke like moro som lydighet siden det ikke er like krevende og presist som lp. [/quote']

OT, i know - men hvorfor er ikke agility like krevende og presist som LP - like mye pirking som er nødvendig der, og marginene er enormt små mellom et perfekt løp og en disk.

[Guest Vicky]

det er krevende. det er det absolutt. men ikke like presist og nøyaktig som lydighet. det krever ikke den samme presisjonen.

[tuppetroll]

Det gjør det vel!! Felt, slalominnganger, trange svinger, miiiinst like mye pirking i agility som i lydighet.

[Guest Vicky]

jeg syns agility er mye enklere enn lp.... men agilirt er langt ifra lett. Og det har selvsagt også mye å si på individet

[tuppetroll]

Agility klasse 1 er kanskje enklere enn lp, men har du konkurrert i høyere klasser vet man at det er langt fra sant der...

[Guest Vicky]

jaja... det er ganske vanskelig. det er som sagt individbetinget. Men jeg personlig syns ikke de banene er så ille, siden jeg har en hund som klarer det selv hun skjønner det bedree enn meg til og med...

[Frisbee]

Må si meg enig med Tuppetroll her... Ikke like presit og vanskelig...

Hvilke klasse gikk du i? På hvilket nivå konkurrerte du?

Slalominnganger fra alle mulige vinkler, sikre felt, så korte svinger som mulig for å spare hundredeler... er bare noen av elementene som må "pirkes på".

[Benedicte]

Lydighet: Dette er uten tvil en sport jeg er avhenig av. Det krever enormt mye trening og perfeksjonisme, målrettet arbeid og det står masse, masse arbeid bak. Det dukker alltid opp nye ting å øve på, og på hver konkurranse lærer man noe nytt. Ikke minst er det sosialt og moro å konkurrere.

Utstilling: Jeg elsker å vise frem egne og andres hunder for dommeren, og hver gang gjør jeg mitt ytterste for å vise hundene perfekt - og skjule dens feil. I hvert fall jeg har lært en god del om anatomi og bygging av hunden, og den sosiale delen er enormt kjekk. Ved å stille andre raser blir jeg også kjent med andre raser enn mine egne, noe som selvsagt er en morsom erfaring. Det er mor o å vinne og tape med samme sinn - og gratulere vinneren og håpe det går bedre med en selv neste gang. Man kan finne fordeler og ulemper med hundene som kan brukes videre til avlsarbeidet.

Agility: En kjempemoro sport som krever fart og nøyaktighet. Det er utrolig moro når man lykkes, og det er uten tvil noe fører og hund trives med. Nå trener jeg en annen hund i agility også, en helt nybegynner og det er skikkelig moro når tunellen plutselig var ferdig shapet, feltene ved felthindrne sitter, shapingen av slalomen går som det skal osv. Kjempemoro! Og den sosiale delen der også er jo fantastik!

Blodspor: Vel, Cita elsker det, rett og slett. Med en gang selen er på går tempoet opp, og hele hunden dirrer av spenning. Hun har rett og slett norges beste nese, så det er synd at vi ikke har fått konkurrere ennå. Hun sporer i en enorm fart som jeg prøver å roe ned, og ikke minst er hun nøyaktig og presis. Hele hunden logrer som en kanonen når hun settes på sporet. Jeg ser henne aldri mer lykkelig enn når hun går blodspor!

Freestyle: Det er bare noe vi driver med på hjemmebasis, men vi øver mot konkurranse. Vi kan sette oss klare mål for hver trening, og når både hund og fører er aktiv i sporten blir det jo kjempemoro for hunden! Spesielt å rygge inni beina mine elsker hun. Da får jeg henne ikke til å slutte, for om jeg prøver å ta beinet over henne - så flytter hun seg bare fordi hun tror at vi enten skal rygge eller gå fremover. Og hun er så livlig når vi danser at det er umulig å smette over beinet før hun har flyttet seg.

Selv syns jeg lydighet er mer vanskelig enn agility. I agility kan vi rope og snakke og hyle så mye vi vil - i lydighet er det taushet - og allikevel må hunden følge oss med en hale som logrer av seg.

[tuppetroll]

Må si meg enig med Tuppetroll her... Ikke like presit og vanskelig...

Hvilke klasse gikk du i? På hvilket nivå konkurrerte du?

Slalominnganger fra alle mulige vinkler, sikre felt, så korte svinger som mulig for å spare hundredeler... er bare noen av elementene som må "pirkes på".

Vicky og Astrid har bare konkurrert noen få ganger i klasse 1, det er derfor jeg mener at de ikke helt har skjønt hvor mye arbeid det er å lykkes i agility. Men det kommer sikkert med tiden..