Gå til innhold
Hundesonen.no

Genpool-problematikk - slå sammen raser?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Nå tenker jeg litt høyt her, men er det ikke da bedre å løfte taket litt på rasestandard som allerede eksisterer?

Tillatte mer av det som idag er feil eller ikke foretrukket, så lenge dette ikke går utover helse.

Sette funksjonelt eksteriør og gode bevegelser høyere under bedømming på utstilling.

Gemytt vet jeg ikke hvordan jeg skal ta for meg engang, for selvom det finnes et punkt i de fleste standarder for det, så er det mye rom for tolkning (og feiltolkning). For ikke å snakke om at man ønsker veldig mye forskjellig, selv innen samme rase.

Dette er jo noe man lever med hver dag, og er opp til den enkelte hundeeier å leve med, eksteriør blir bedømt av en gruppe utdannede dommere en gang i ny og ne og premiert deretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har alltid vært så oppgitt på det at flere raser skal deles i bruksvarianter og utstillingsvarianter. Skal man ha en utstillings- og selskapshund kjøper man seg en rase som egner seg til det. Skal

Et problem innenfor mange raser er at genpoolen er for liten. Det kan være at utgangspunktet for rasen er for liten (f.eks raser som har blitt reddet fra utryddelse ved hjelp av noen få start-individe

Jeg må bare stille et kritisk spørsmål, vil genpoolen vokse av dette? Si at man slår sammen setterne (begge irske, engelsk, gordon) De beste hunden vil jo fortsatt avles på, for å skape best muli

Det er liksom det jeg prøver å få frem, det burde ikke være et skille. En rasehund som ser ut som en blandingshund er like lite riktig rasehund som en rasehund som er totalt ubrukelig til de bruksoppgaver den skal ha.

På puddelen f.eks, så er flerfarget puddel en "fatal feil". Misforstå meg rett, jeg syns at puddelen skal være ensfarget, men at farge på pelsen skal være en "fatal feil", er overdramatisk. Man parer heller helst ikke en dverg med toy i stamtavla med mellom, fordi da kan man få dvergpreg på mellom, og det vil man ikke ha. At det i følge rasestandarden ikke skal være noe dvergpreg på hverken dverg eller toy (de skal være forminskede versjoner av mellompuddelen) er åpenbart viktigere enn at de er fri for HD, f.eks. Det er jo bare tull å ha sånne skiller i en rase der det teknisk sett bare skal være størrelse som skiller de. Det snevrer inn genpoolen.

På belgeren så er det, alt ettersom hvilket land man bor i, lov å pare mellom variantene, men bare noen av variantene med andre av variantene (groenendael på terv, men ikke malle og laekke, terv på malle og groenendael, men ikke laekke, malle på laekke og terv, men ikke groenendael). Men hvis man da har f.eks en som denne laekken som jeg nevnte i forrige innlegg, som ikke får korrekt laekkepels, men heller mallepels, så omregistreres den til malle. Hvis man får en terv i et groenendaelkull, så registreres den som terv osv.. Men hvis du parer en groenendael med en terv UTEN å søke om det på forhånd, så får du ikke registrert kullet, da er det plutselig blandingshunder. Hvilket er svært merkelig, i og med at de belgiske fårehundene er EN rase med 4 varianter. Sånne regler snevrer inn genpoolen.

Når vi ikke bare skal dele en rase i fire varianter (gjelder både belger og puddel), men også i bruks- og utstillingslinjer (bare belger, enn så lenge.. Det er vel bare et spørsmål om tid før en eller annen finner ut at de skal avle brukspudler også..), så får man små genpooler. Legg på at alle hanner som ikke kjøpes for å være avls- eller utstillingshund blir kastrert også, så har du snevret det inn mer. Så sitter vi her om en 20 år og lurer på hvorfor vi har avlet så mye dårlige bikkjer.

Jo da... Men man kan ikke tvinge alle som avler utstillings og selskapshunder innenfor de ulike rasene, til å fokusere på egenskaper. Nå tenker jeg først og fremst på jakthunder, hvor det er en merkbar forskjell på en hund som virker og ikke. Det er jo ikke bare småforskjeller på arbeidslyst, men vesentlige medfødte egenskaper blir satt til side og forsvinner (mer eller mindre) i selskapsavlen. Ideelt sett skulle jo bare jegere hatt jakthundraser osv. Men sånn er det jo ikke i dag.

Hvis genpolen var viktigere enn å ha fungerende bikkjer, kunne man selvsagt avle inn ubrukelige eksteriørhunder i jaktlinjene. Men da svindler man jo rett og slett valpekjøperene sine.... Så da sitter man i praksis med langt snevrere avlsmateriale enn hva rasens antall tilsier.... I verste fall..

red: nå snakker vi om litt ulike ting, selv om utgangspunktet var deling av rasene. Pudler er vel ikke delt på den måten. Belgere er kanskje det? Med bruks Maller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da... Men man kan ikke tvinge alle som avler utstillings og selskapshunder innenfor de ulike rasene, til å fokusere på egenskaper. Nå tenker jeg først og fremst på jakthunder, hvor det er en merkbar forskjell på en hund som virker og ikke. Det er jo ikke bare småforskjeller på arbeidslyst, men vesentlige medfødte egenskaper blir satt til side og forsvinner (mer eller mindre) i selskapsavlen. Ideelt sett skulle jo bare jegere hatt jakthundraser osv. Men sånn er det jo ikke i dag.

Hvis genpolen var viktigere enn å ha fungerende bikkjer, kunne man selvsagt avle inn ubrukelige eksteriørhunder i jaktlinjene. Men da svindler man jo rett og slett valpekjøperene sine.... Så da sitter man i praksis med langt snevrere avlsmateriale enn hva rasens antall tilsier.... I verste fall..

Man merker forskjell på en belger som virker og ikke også altså, jeg har hatt en som ikke virka jeg (minst), hun endte jeg opp med å selge som 2åring til noen som bare ville ha en hyggelig familiehund.

Det er ikke bare i verste fall man snevrer inn avlsmaterialet mer enn hva rasens antall tilsier. Det er sjeldent at man krysser utstillings-linjer og bruks-linjer på belgeren. Men man har faktisk mulighet til å kjøpe noe som både ser brukbart ut og har brukbar mentalitet, selv om man må leite litt. Spørsmålet er jo hvordan man får disse tre grupperingene til å jobbe sammen. Det er så steilt i begge ytterkantene at det er nesten latterlig at de krangler om samme rase.

Problemet er at alle skal ha hvilken som helst rase. Bare se på rasevalg-forumet nå, der en spør etter en aktiv familiehund som skal trekke litt og trene litt LP og AG, og folk foreslår bruksavla hunder som working kelpie og BC. De gangene man snakker om retriever, så MÅ folk ha jaktlabbe eller jaktgolden, og snakker man om belger så er det gjerne brukslinjer man må ha. Nesten uavhengig av kriteriene.. Jeg er sikker på at om jeg satte opp en ønskeliste for hva jeg vil ha en hund, så ville bruksavla hunder bli foreslått over en lav sko, enda jeg veit jeg klarer meg helt fint med puddel.. Den vil jeg trene litt LP, bruks og kanskje til og med jakt med. Jeg kan det, gitt at datteren som forhåpentligvis blir født i løpet av sommeren, er i nærheten av moren sin mentalt. Jeg tipper det er ganske mange her på forumet som fint klarer seg med puddel, utstillingsbelger, vanlig labrador eller golden, eller til og med en bananschäfer.. Det er hund nok for folk flest det, gitt at man finner en ålreit en - og de finnes jo.

Men hadde ikke du en eller annen støver? Eller husker jeg feil? Det er vel ikke all verdens av genpool og individer å velge i der heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man merker forskjell på en belger som virker og ikke også altså, jeg har hatt en som ikke virka jeg (minst), hun endte jeg opp med å selge som 2åring til noen som bare ville ha en hyggelig familiehund.

Det er ikke bare i verste fall man snevrer inn avlsmaterialet mer enn hva rasens antall tilsier. Det er sjeldent at man krysser utstillings-linjer og bruks-linjer på belgeren. Men man har faktisk mulighet til å kjøpe noe som både ser brukbart ut og har brukbar mentalitet, selv om man må leite litt. Spørsmålet er jo hvordan man får disse tre grupperingene til å jobbe sammen. Det er så steilt i begge ytterkantene at det er nesten latterlig at de krangler om samme rase.

Problemet er at alle skal ha hvilken som helst rase. Bare se på rasevalg-forumet nå, der en spør etter en aktiv familiehund som skal trekke litt og trene litt LP og AG, og folk foreslår bruksavla hunder som working kelpie og BC. De gangene man snakker om retriever, så MÅ folk ha jaktlabbe eller jaktgolden, og snakker man om belger så er det gjerne brukslinjer man må ha. Nesten uavhengig av kriteriene.. Jeg er sikker på at om jeg satte opp en ønskeliste for hva jeg vil ha en hund, så ville bruksavla hunder bli foreslått over en lav sko, enda jeg veit jeg klarer meg helt fint med puddel.. Den vil jeg trene litt LP, bruks og kanskje til og med jakt med. Jeg kan det, gitt at datteren som forhåpentligvis blir født i løpet av sommeren, er i nærheten av moren sin mentalt. Jeg tipper det er ganske mange her på forumet som fint klarer seg med puddel, utstillingsbelger, vanlig labrador eller golden, eller til og med en bananschäfer.. Det er hund nok for folk flest det, gitt at man finner en ålreit en - og de finnes jo.

Men hadde ikke du en eller annen støver? Eller husker jeg feil? Det er vel ikke all verdens av genpool og individer å velge i der heller?

Jupp, har Hygenhund. De har en pitteliten genpol, og har fått innblanding av Dunker, Finne og Hamilton. MEN her finnes det ingen interessekonflikt i avlsretning. Det er jakthunder med bra eksteriør og gemytt. Ferdig snakka :P

Hadde det vært like enkelt i andre raser, så kunne man leve med den lille genpolen, og faktisk jobbe i samme retning for å øke den.

Den egentlige rasen min - Strihåret Dachs, er delt så det holder. Det blir nok mye slik du beskriver Belger over. Det er ikke noe problem å avle pene hunder som jager. Men de som avler kun for utstilling driter jo i egenskaper, og dermed blir mye av populasjonen utelukket fra jaktavl. Men det finnes jo et stort marked for disse hundene - kjempefine familiehunder! Og det ER de jo.... Ikke behøver man å bruke dem til en dritt heller :P

Å få grupperingene til å jobbe sammen ser jeg som umulig. VIL man ikke avle hunder med andre egenskaper enn venstresvinger, så kan man ikke tvinges. Like lite som jeg kan tvinges til å avle kun på et pent utseende alene... Så får man bare håpe at de ulike grupperingene tenker på gemytt og helse oppi det hele. Så får det ikke såååå stor konsekvens at genpolen er mindre enn nødvendig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Å åpne for å blande inn raser for å øke genpolen tror jeg kan tilføre mange raser noe positivt. Nå er ikke jeg sånn fryktelig opptatt av utseende, bare de er funksjonelt bygd for det de skal drive med. Men jeg er veldig opptatt av å få de egenskapene jeg ønsker. Og om man hadde begynt å blande inn hvit gjeterhund i belgern, så hadde jeg høyst sannsynlig ikke fått den hunden jeg vil ha, fordi hvit gjeterhund ikke har alle de egenskapene jeg ønsker og innehar en del som jeg overhode ikke vil ha. I tillegg til at den ville gjort blandingen for tung i kroppen. Hva positivt fører det med seg? Om man derimot kryssa inn noen gode hollandske gjeterhunder for å utvide genpolen hadde jeg ikke satt meg på bakbeina. For de er relativt nærme ifht egenskaper og kroppsbygdning. Men innen kategorien gjeterhunder er det så voldsom variasjon at jeg syns det blir helt idiotisk å skulle åpne for å blande alle disse til en middels stor gjeterhund. Det ville hvertfall blitt ekstremt vanskelig å være fersk valpekjøper og finne en variant av alle disse mellomstore gjeterhundene som passer sitt bruk :P

Så å slå sammen noen små og nært beslekta raser, ja, det er nok ikke så dumt. Noen raser er faktisk for små til at det er forsvarlig å avle dem isolert. Men de aller fleste, litt større, raser ville nok tjent mer på at det ble kryssa inn andre, liknende raser, og at de forsatt ble avla hver for seg.

Man merker forskjell på en belger som virker og ikke også altså, jeg har hatt en som ikke virka jeg (minst), hun endte jeg opp med å selge som 2åring til noen som bare ville ha en hyggelig familiehund.

Det er ikke bare i verste fall man snevrer inn avlsmaterialet mer enn hva rasens antall tilsier. Det er sjeldent at man krysser utstillings-linjer og bruks-linjer på belgeren. Men man har faktisk mulighet til å kjøpe noe som både ser brukbart ut og har brukbar mentalitet, selv om man må leite litt. Spørsmålet er jo hvordan man får disse tre grupperingene til å jobbe sammen. Det er så steilt i begge ytterkantene at det er nesten latterlig at de krangler om samme rase.

Problemet er at alle skal ha hvilken som helst rase. Bare se på rasevalg-forumet nå, der en spør etter en aktiv familiehund som skal trekke litt og trene litt LP og AG, og folk foreslår bruksavla hunder som working kelpie og BC. De gangene man snakker om retriever, så MÅ folk ha jaktlabbe eller jaktgolden, og snakker man om belger så er det gjerne brukslinjer man må ha. Nesten uavhengig av kriteriene.. Jeg er sikker på at om jeg satte opp en ønskeliste for hva jeg vil ha en hund, så ville bruksavla hunder bli foreslått over en lav sko, enda jeg veit jeg klarer meg helt fint med puddel.. Den vil jeg trene litt LP, bruks og kanskje til og med jakt med. Jeg kan det, gitt at datteren som forhåpentligvis blir født i løpet av sommeren, er i nærheten av moren sin mentalt. Jeg tipper det er ganske mange her på forumet som fint klarer seg med puddel, utstillingsbelger, vanlig labrador eller golden, eller til og med en bananschäfer.. Det er hund nok for folk flest det, gitt at man finner en ålreit en - og de finnes jo.

Men hadde ikke du en eller annen støver? Eller husker jeg feil? Det er vel ikke all verdens av genpool og individer å velge i der heller?

Også er vi noen som har starta med lite hund, øka til utstillingsbelger og funnet det for lite og øka til litt mer som man trives mye bedre med :P Fortsatt uten å gå for det ekstreme. Det er faktisk nesten like frustrerende å ha "for lite" hund som for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, har Hygenhund. De har en pitteliten genpol, og har fått innblanding av Dunker, Finne og Hamilton. MEN her finnes det ingen interessekonflikt i avlsretning. Det er jakthunder med bra eksteriør og gemytt. Ferdig snakka :P

Hadde det vært like enkelt i andre raser, så kunne man leve med den lille genpolen, og faktisk jobbe i samme retning for å øke den.

Den egentlige rasen min - Strihåret Dachs, er delt så det holder. Det blir nok mye slik du beskriver Belger over. Det er ikke noe problem å avle pene hunder som jager. Men de som avler kun for utstilling driter jo i egenskaper, og dermed blir mye av populasjonen utelukket fra jaktavl. Men det finnes jo et stort marked for disse hundene - kjempefine familiehunder! Og det ER de jo.... Ikke behøver man å bruke dem til en dritt heller :P

Å få grupperingene til å jobbe sammen ser jeg som umulig. VIL man ikke avle hunder med andre egenskaper enn venstresvinger, så kan man ikke tvinges. Like lite som jeg kan tvinges til å avle kun på et pent utseende alene... Så får man bare håpe at de ulike grupperingene tenker på gemytt og helse oppi det hele. Så får det ikke såååå stor konsekvens at genpolen er mindre enn nødvendig?

Men deling av rasen i utstillings- og brukslinjer kan vi unngå om vi innfører brukskrav for utstillingschampionat?

Også er vi noen som har starta med lite hund, øka til utstillingsbelger og funnet det for lite og øka til litt mer som man trives mye bedre med :P Fortsatt uten å gå for det ekstreme. Det er faktisk nesten like frustrerende å ha "for lite" hund som for mye.

Ikke for å være frekk eller noe, men begge dine belgere har vel samme andel av bruks- og utstillinglinjer i seg? Tjenestehundlinjer på farsiden på yngstemann, og tjenestehundlinjer på morsiden på eldstemann? Er ikke hun etter Tellus?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men deling av rasen i utstillings- og brukslinjer kan vi unngå om vi innfører brukskrav for utstillingschampionat?

Ikke for å være frekk eller noe, men begge dine belgere har vel samme andel av bruks- og utstillinglinjer i seg? Tjenestehundlinjer på farsiden på yngstemann, og tjenestehundlinjer på morsiden på eldstemann? Er ikke hun etter Tellus?

Kanskje i teorien om vi regner prosent, men ikke i praksis. Både når du ser på dem og foreldrene deres. Jo, hun er etter Tellus, men Tellus er jo ikke den eneste i den stamtavla da :P Men dette er litt OT, poenget mitt er bare at det er ikke alltid sånn at det er bedre jo mindre krevende hund. Folk er forskjellig. Selv om langt fra de fleste trenger veldig mye hund, jeg er enig det. Og det er ofte lurere å safe litt med en litt enklere hund først. Men det kan bli feil det og. For noen. Men nå er vi jo langt utenfor poenget med tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje i teorien om vi regner prosent, men ikke i praksis. Både når du ser på dem og foreldrene deres. Jo, hun er etter Tellus, men Tellus er jo ikke den eneste i den stamtavla da :P Men dette er litt OT, poenget mitt er bare at det er ikke alltid sånn at det er bedre jo mindre krevende hund. Folk er forskjellig. Selv om langt fra de fleste trenger veldig mye hund, jeg er enig det. Og det er ofte lurere å safe litt med en litt enklere hund først. Men det kan bli feil det og. For noen. Men nå er vi jo langt utenfor poenget med tråden.

Jeg har prøvd "mindre krevende" hund, så jeg veit at det ikke alltid er sånn at det er bedre, snarere tvert i mot, det var svært frustrerende. Jeg tror ikke jeg har lagt så mye jobb i noen hund jeg har hatt jeg, uten at det hjalp for noe annet enn å drepe treningsmotivasjonen min. Men man har oppdrettere som din (og en håndfull til) som avler for begge deler - de skal være pene nok, og de skal være brukbare nok - og de får det jo til, så jeg ser ikke helt at det skal være nødvendig å dele belgeren i utstillings- og brukslinjer. Eller at folk som vil satse skal måtte kjøpe bruksavla belger. Og det gjør at vi fortsatt er innenfor hva tråden handler om - genpool-problematikken.. Jo mer man deler en rase, jo færre avlsdyr vil man ha å velge i. Så fremfor å avle inn hvit gjeterhund, schäfer eller hollender i belgeren, så kan man jo kanskje heller avle belgere med belgere, mer eller mindre uavhengig av linjer og varianter.

Man trenger ikke å safe med enkel hund først, det var ikke det som var poenget mitt egentlig, poenget mitt var som jeg skreiv at hvis jeg satte opp en liste med kriterier over hva jeg ønsker meg i min neste hund, ville sonen mer eller mindre unisont foreslå jaktlabb eller jaktgolden - og jeg veit jeg får akkurat det jeg ønsker meg i en mellompuddel, som strengt tatt ikke er annet enn utstillingsavlet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er f.eks. kryssavl av retrieverene noe bedre enn å lage doodles? En av tingene vi ofte kritiserer i doddleavl er jo uforutsigbarheten i hva du får. Å krysse en curly og en golden vil da være like uforutsigbart? Raser med forskjellig pelskvalitet, forskjellig gemytt, forskjellig tilnærming til fremmede, forskjellige pels, og ikke minst forskjellige helseproblemer? Skal man åpne for kryssavl kan man jo nesten like godt åpne for planlagt blandingsavl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men deling av rasen i utstillings- og brukslinjer kan vi unngå om vi innfører brukskrav for utstillingschampionat?

Helt klart!!! Og du kan tro at utstillingsfolket er skikkelig positive til det :drool: Tipper det gjelder flere delte raser ?? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min rase har man egentlig løsningen i mine øyne, vi har jo tross alt løpsgreyhoundene som er i stort flertall enn utstillingsvarianten som er samme rase, bare at folk ser på de som to forskjellige og vegrer seg for blande.

Sånn sett er vi jo heldige som har den muligheten, siden hundene er like, men kan forbedres eksteriørmessig og hjelpe til sykdomsmessig, siden de to ulike har "sine" ting, uten at det vil bli de store forandringene som det kan bli hos andre raser hvor man krysser inn to helt forskjellige.

Hvorfor det ikke blir gjort er litt ukjent for meg. har prøvd å spørre utstillingsoppdrettere om dette, men har fått vage svar. De ser på løpshundene som veldig annerledes både gemytt messig, eksteriør og pels. Og jeg vil tro løpsgjengen ikke har lyst å blande sine med de ubrukelige freakene (som de ser på show varianten som)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

I min rase har man egentlig løsningen i mine øyne, vi har jo tross alt løpsgreyhoundene som er i stort flertall enn utstillingsvarianten som er samme rase, bare at folk ser på de som to forskjellige og vegrer seg for blande.

Sånn sett er vi jo heldige som har den muligheten, siden hundene er like, men kan forbedres eksteriørmessig og hjelpe til sykdomsmessig, siden de to ulike har "sine" ting, uten at det vil bli de store forandringene som det kan bli hos andre raser hvor man krysser inn to helt forskjellige.

Hvorfor det ikke blir gjort er litt ukjent for meg. har prøvd å spørre utstillingsoppdrettere om dette, men har fått vage svar. De ser på løpshundene som veldig annerledes både gemytt messig, eksteriør og pels. Og jeg vil tro løpsgjengen ikke har lyst å blande sine med de ubrukelige freakene (som de ser på show varianten som)

Akkurat det siste der er det jo enkelt å finne ut. Om det bare er noe løpsgjengen mener, eller om utstillingshundene faktisk er like gode løpshunder. Det er jo bare å la dem løpe mot hverandre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at på mine raser har dette blitt brukt! At det f.eks har blitt avlet veldig på sorte finske lapphunder, som senere blandes inn blant de svenske for å så få mer inn i den rasen! De er jo klin like ellers omtrent, kun fargeforskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er f.eks. kryssavl av retrieverene noe bedre enn å lage doodles? En av tingene vi ofte kritiserer i doddleavl er jo uforutsigbarheten i hva du får. Å krysse en curly og en golden vil da være like uforutsigbart? Raser med forskjellig pelskvalitet, forskjellig gemytt, forskjellig tilnærming til fremmede, forskjellige pels, og ikke minst forskjellige helseproblemer? Skal man åpne for kryssavl kan man jo nesten like godt åpne for planlagt blandingsavl?

Veldig enig med deg ang. uforutsigbarheten. Da er det bedre å heller åpne for å f.eks. vide ut genpoolen til en rase ved å blande inn en spesifikt valgt rase i kontrollerte former. Altså vel planlagte parringer som igjen krysses ut innen rasen, da beholder rasen sitt særpreg, men man får videt ut genpoolen ved å bringe inn friskt blod.

En annen ting er jo at raseklubben innfører en større kontroll/oversikt, slik f.eks. munsterlanderklubben har der avlshunden må være fri for HD, klinisk frisk inneha visse egenskaper (jaktpremie) og ha et raseriktig eksteriør (minimum 2x good etter fylte 24mnd), og har man to godkjente hunder man ønsker å parre, så må selve kombinasjonen også godkjennes av klubben.

De har også åpnet for en B-godkjenning der jaktpremie ikke er et krav, men den må ha stilt på prøver minst tre ganger og vist minst gjennomsnittlig resultat + dokumentert stand. Det er også et krav at det ikke står noe negativt om gemytt på kritikker.

(for dem som vil lese mer står det info her)

På denne måten åpner man mye mer for at det er helt greit å bruke hunder som ikke nødvendigvis vinner på utstilling, men hunder som fungerer til det tiltenkte bruksområde.

Dette er jo veldig greit å tilrettelegge for på raser som brukes aktivt, det er jo i kjøperes beste interesse å skaffe en hund som fungerer.

Så hva med rasene som i utgangspunktet bare er selskapshunder, eller brukes til diverse hundesporter på hobbybasis?

Der kommer ihvertfall min utfordring... mentalbeskrivelse er jo fint, men hvor skal man sette kravene? Den må ha så så mye nysgjerrighet, minst sånn lekelyst osv. Her blir det jo veldig mye opp til kjøpers smak...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart!! Og du kan tro at utstillingsfolket er skikkelig positive til det :drool: Tipper det gjelder flere delte raser ?? :icon_redface:

Det er de ikke, jeg tror både bruks- og utstillingsfolket heller så at rasene ble ordentlig delt. Bruksfolket er strengt tatt like ille på å skille linjer som utstillingsfolket er. Men det slår meg at det er en mer logisk løsning og tar vare på rasen på en bedre måte å faktisk bruke de forskjellige linjene enn å pare inn andre raser fordi de tilhører samme gruppe. Det er stor forskjell på schäfer, hvit gjeterhund og belger, f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er de ikke, jeg tror både bruks- og utstillingsfolket heller så at rasene ble ordentlig delt. Bruksfolket er strengt tatt like ille på å skille linjer som utstillingsfolket er. Men det slår meg at det er en mer logisk løsning og tar vare på rasen på en bedre måte å faktisk bruke de forskjellige linjene enn å pare inn andre raser fordi de tilhører samme gruppe. Det er stor forskjell på schäfer, hvit gjeterhund og belger, f.eks.

Et naturlig resultat av at man velger å avle på hunder med rette egenskaper ;-) Men for all del - dukker det opp gode/brukbare (beviselig gjennom prøver) hunder fra eksteriørlinjer, så blir de mer enn gjerne brukt i bruksavl. Det skjer bare ikke veldig ofte...Og når det gjøres gir det konsekvenser med at det tar mange generasjoner å få egenskapene så stabile som ønskelig. Og selvsagt er det mye mer nærliggende å blande linjer innen samme rase, enn å mikse inn helt andre raser. Hvor stor vil ikke bøygen være for det, når man har tungt nok for å benytte tilgjengelig avlsmateriale som allerede finnes i rasen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært så oppgitt på det at flere raser skal deles i bruksvarianter og utstillingsvarianter. Skal man ha en utstillings- og selskapshund kjøper man seg en rase som egner seg til det. Skal man ha en jakthund/brukshund kjøper man seg det. I mitt hode er et godt eksemplar av en rase et individ som både ser ut som rasen den er, har de egenskapene som rasen skal ha og har en funksjonell kropp. Brukslinjer blir ofte ekstreme den ene veien, og utstillingslinjer blir ofte ekstreme andre veien. Jeg kutta golden bl.a. fordi folk ikke klarer samarbeide. Show-golden er bare dritt og latskap, og jakt-golden er bare stressa setterlingende bikkjer. En golden er en mellomting den. Den skal være en kraftig, brukanes apporterende fuglehund som skal jobbe med sin eier. Det samme er grunnen til at jeg ikke ville ha siberian husky, men gikk for malamuten (som ikke har i nærheten så kraftig skille her i Norge). Jeg syns det er veldig positivt at noen raser kan ha NUCH og gode bruksresultater på samme hund. Jeg syns derfor at man først og fremst bør jobbe for å fjerne disse delingene i enkelte raser. Det er bare tullete at folk som vil ha en hvit, grei, rolig sofabikkje avler kraftige golden etter sin smak når de heller kunne ha valgt en annen rase. Det samme gjelder de som avler sh helt ukritisk som løpshunder uten å tenke en tanke på at de skal se ut som en sh og ikke en blandingshund (ah).

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk et forslag fra ei som er aktiv i hestemiljøet - hva med å kun tildele de høyeste utstillingspremiene til hunder som har bestått de andre kravene (helse, bruks, mentaltest...)? F.eks at man faktisk ikke får tittelen NUCH hvis man ikke kan dokumentere disse kravene som bestått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk et forslag fra ei som er aktiv i hestemiljøet - hva med å kun tildele de høyeste utstillingspremiene til hunder som har bestått de andre kravene (helse, bruks, mentaltest...)? F.eks at man faktisk ikke får tittelen NUCH hvis man ikke kan dokumentere disse kravene som bestått.

Ja da. Sånn er det heldigvis for mange raser. De fleste jakthundrasene (Elg, Hare og Fuglehunder) De får heller ikke Cert uten å være jaktpremiert. Men så har du alle rasene som allerede ER delt. Der vil det nødvendigvis være store motforestillinger mot jakt/brukskrav fra de som avler "ubrukelige" hunder. Ergo er det i praksis umulig å få stemt igjennom reelle krav for utst. championat :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja da. Sånn er det heldigvis for mange raser. De fleste jakthundrasene (Elg, Hare og Fuglehunder) De får heller ikke Cert uten å være jaktpremiert. Men så har du alle rasene som allerede ER delt. Der vil det nødvendigvis være store motforestillinger mot jakt/brukskrav fra de som avler "ubrukelige" hunder. Ergo er det i praksis umulig å få stemt igjennom reelle krav for utst. championat :hmm:

Er det virkelig umulig? Har ikke kelpiene fått inn et krav?

Det er jo bare å starte i det små, eks. starte med krav til gjennomført MH for å få championat. Etterhvert innføre høyere krav for championat og for cert.

Men jeg tror man bare oppnår at eiere av rasen som kun interesserer seg for utstilling går over til andre raser, men kanskje det er bra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et naturlig resultat av at man velger å avle på hunder med rette egenskaper ;-) Men for all del - dukker det opp gode/brukbare (beviselig gjennom prøver) hunder fra eksteriørlinjer, så blir de mer enn gjerne brukt i bruksavl. Det skjer bare ikke veldig ofte...Og når det gjøres gir det konsekvenser med at det tar mange generasjoner å få egenskapene så stabile som ønskelig. Og selvsagt er det mye mer nærliggende å blande linjer innen samme rase, enn å mikse inn helt andre raser. Hvor stor vil ikke bøygen være for det, når man har tungt nok for å benytte tilgjengelig avlsmateriale som allerede finnes i rasen :icon_redface:

Ah, ikke noe poeng i å møte noen på halvveien? Hvis brukslinjene blir mer rasetypiske, kan det jo være at det er lettere å få med eksteriørlinjene i bruksarbeidet også?

Er det virkelig umulig?

Nei, det er ikke umulig, det er flere raser i Norge og Sverige som har krav om bruksresultater, også av de som ikke er jakthunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig umulig? Har ikke kelpiene fått inn et krav?

Det er jo bare å starte i det små, eks. starte med krav til gjennomført MH for å få championat. Etterhvert innføre høyere krav for championat og for cert.

Men jeg tror man bare oppnår at eiere av rasen som kun interesserer seg for utstilling går over til andre raser, men kanskje det er bra?

Hjelper lite å "begynne i det små" om man aldri kommer videre. Dachshundrasene har jo "krav". Men når man kan velge mellom jakt og blodspor (alle selskapshunder greier å dille seg gjennom et par blodspor liksom) så hjelper det fint lite... Men å sette jaktkrav, nei det går ikke selskapsoppdretterene med på...

Jeg tror de fleste jakthundfolk vil sette pris på om utstillingstantene holder seg til selskapsraser, fram for å herpe jakthundraser? :P

Red: 2ne; for raser som er delt i utseende, så har nok begge sider en jobb de kunne ha gjort. For min rase skiller det lite i eksteriøret - mens egenskapene er tilstede eller ikke... Så det finnes flere varianter av "delte raser".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snusmumrik: Utstillingsvarianten kan ikke måle seg med løpsvarianten i fart. De er mye større og tyngre. De kan løpe ja, og mange har gode innstinkter, men vil ikke måle seg med farten, som de som har løpshunder er opptatt av. Det er ikke det der er snakk om her. Det er innen utstillings linjene genpoolen kan være liten, for løpsfolkene vil ikke dette være en problemstilling. Men om de er villige til å bruke hannhunder/tisper på utstillingslinje er usikkert, da må man vel kjøpe fra begge linjer selv.

Jeg tror ikke utstillingsvarianten vil ta noen skade av å bruke fine, sunne løpshunder i linjene sine. Det er bare sunt å få inn noe nytt blod, og det kan forbedre eksteriøret på mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelper lite å "begynne i det små" om man aldri kommer videre. Dachshundrasene har jo "krav". Men når man kan velge mellom jakt og blodspor (alle selskapshunder greier å dille seg gjennom et par blodspor liksom) så hjelper det fint lite... Men å sette jaktkrav, nei det går ikke selskapsoppdretterene med på...

Jeg tror de fleste jakthundfolk vil sette pris på om utstillingstantene holder seg til selskapsraser, fram for å herpe jakthundraser? :P

Selvfølgelig må man jo gå videre, tror ikke kelpiene fikk krav sånn helt uten videre. Det krever masse innsats, det krever at man er aktiv, fremmer sakene sine og får raseklubben med på det (les: deltar aktivt i raseklubbens styre og stell).

Hva mener du med at alle selskapshunder greier å dille seg gjennom et par blodspor? Uten noen erfaring med det selv vil jeg jo tro det krever ihvertfall noe trening? Dermed blir jo plutselig hunden brukt noe ihvertfall, og man får en bedømming(?) av hvordan den fungerer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Selvfølgelig må man jo gå videre, tror ikke kelpiene fikk krav sånn helt uten videre. Det krever masse innsats, det krever at man er aktiv, fremmer sakene sine og får raseklubben med på det (les: deltar aktivt i raseklubbens styre og stell).

Hva mener du med at alle selskapshunder greier å dille seg gjennom et par blodspor? Uten noen erfaring med det selv vil jeg jo tro det krever ihvertfall noe trening? Dermed blir jo plutselig hunden brukt noe ihvertfall, og man får en bedømming(?) av hvordan den fungerer.

Nja, de må jo lære at de skal følge sporet, og noen må jobbes med for å få riktig tempo osv. Men å få en hund til å gå blodspor krever veldig lite av hundematerialet. De to hundene jeg kjenner som gikk sine første blodsporkonk i sommer gikk begge sitt livs første blodspor en uke før prøven. Den ene fikk førstepremie og den andre hadde fått det om den hadde holdt litt lavere tempo. Ingen av dem har noen egenskaper jeg vil si har mye å si for jakthundavl. For hundene er det selvfølgelig fint å bli brukt til blodspor, men avlsmessig har det ikke spesielt stor verdi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • For å starte med det siste. Nei, de bør ikke ligge i samme bilbur. Uansett hvor godt de går overens så er det en fare for at de kan skade hverandre dersom det skjer en ulykke. Eller bare en bråstopp for den del, der den ene blir dyttet inn i veggen av den andre, tråkket på etc. Da har du i tillegg til en potensiell ulykke kanskje to redde hunder som sloss innestengt i et lite bur. Det med kjønn er litt smakssak. Selv tror jeg aldri jeg kunne tenkt meg å ha en av hvert kjønn, med tanke på faren for tyvparing. Uansett hvor nøye man er så kan uhell skje, og hunder kan være kreative. For ikke å snakke om potensialet for høyt stress i lengre perioder for hannhunden som bor med løpetid, om man ikke har mulighet for å sette bort en av hundene noen dager i den verste ståtiden. Våre hunder var adskilte fram til begge var voksne nok til å ikke finne på noe tull. Da hadde vi et åpent bur eller en kompostgrind i en døråpning, og en hund på hver side, så de kunne se hverandre, men ikke styre hverandre opp. Så fort begge var voksne og rolige hjemme alene var de bare løse sammen på stua. Nå skal det sies at det var vesentlig størrelsesforskjell der (ridgeback og gårdshund), men jeg tror jeg uansett ville gjort det, så det ikke oppstår noe konflikt uten at noen er der.  
    • Åh godt den er fjernet og hun er symptomfri❤️💜Får håpe du får ha hun med deg lengere enn forventer og hun har virkelig hatt et fantastiskt,aktivt liv🥰
    • Vi lurer på å skaffe hund nr to. Hvordan gjør dere som har to hunder det når de er alene hjemme? Må jeg holde de adskilt, eller kan de være i samme rom?  Bør vi velge samme eller motsatt kjønn?  Kan to hunder ligge i samme bilbur? 
    • Hva skjer neste gang den angriper noen? Og hvordan kan du være sikker på at den ikke har gjort det før? Det virker fint at eier tar ansvar. Kommer de også til å sørge for å ha hunden i bånd på gårdsplassen framover? Med mindre du er rimelig sikker på det så ville jeg anmeldt. Det skjer ingenting første/eneste gang eier har et slikt uhell. Men dersom det skjer igjen, og flere anmelder, så blir det en annen sak. Da vet politiet at dette har skjedd flere ganger, og har et grunnlag for å gjøre noe med saken.
    • Min hund gikk i bånd og ble angrepet av en Staff som var løs. Hunden kom løpende ut fra en gårdsplass og gikk rett i strupen på min hund som var i bånd. Endte med et dypt sår i underkjeven og et over øyet. Heldigvis gikk det bra, tross alt. Dilemmaet er om jeg skal anmelde dette eller ikke? Det som taler for er at det er uansvarlig hundehold. Det som taler mot er at dette er nesten min nabo og jeg syns det er litt ekkelt. Hundeeiren har beklaget så mye og har betalt veterinærutgifter. Eieren bedyrer også at dette aldri har skjedd før. M Innspill noen? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...