Gå til innhold
Hundesonen.no

Genpool-problematikk - slå sammen raser?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Selvfølgelig må man jo gå videre, tror ikke kelpiene fikk krav sånn helt uten videre. Det krever masse innsats, det krever at man er aktiv, fremmer sakene sine og får raseklubben med på det (les: deltar aktivt i raseklubbens styre og stell).

Hva mener du med at alle selskapshunder greier å dille seg gjennom et par blodspor? Uten noen erfaring med det selv vil jeg jo tro det krever ihvertfall noe trening? Dermed blir jo plutselig hunden brukt noe ihvertfall, og man får en bedømming(?) av hvordan den fungerer.

Og hva tror du skjer når en del ønsker jaktkrav, mens resten ønsker å avle selskapshunder?

Ang. verdien av blodspor - se Snusmumrikks svar. Man kunne like gjerne ha go'bit søk i hagen som krav...

Red: nå kjenner ikke jeg til hvilke krav Kelpie har fått innført. Er det krav som vil utgjøre en forskjell for avlsmaterialet, eller er det "noe alle greier" ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har alltid vært så oppgitt på det at flere raser skal deles i bruksvarianter og utstillingsvarianter. Skal man ha en utstillings- og selskapshund kjøper man seg en rase som egner seg til det. Skal

Et problem innenfor mange raser er at genpoolen er for liten. Det kan være at utgangspunktet for rasen er for liten (f.eks raser som har blitt reddet fra utryddelse ved hjelp av noen få start-individe

Jeg må bare stille et kritisk spørsmål, vil genpoolen vokse av dette? Si at man slår sammen setterne (begge irske, engelsk, gordon) De beste hunden vil jo fortsatt avles på, for å skape best muli

Utkryssing stiller jeg meg utelukkende positiv til, samt evig åpning av stambøker og planlagt blandingsavl :devil:

Og jeg regner det som en selvfølge at man ved et utkrysningsprosjekt for å øke genetisk mangfold vil sette grenser for hvor mange ganger en hund går i avl, at samme kombinasjon ikke gjentas, flere avlsdyr med færre avkom per hund, at hundene gjerne har levd et par år før de går i avl osv. Jeg vet vi har det sånn noenlunde på berneren, og jeg ville likt å se mer konkrete krav om levealder, kreft, matadorer og unghunder i avl (uten at jeg skal nevne navn...), maksvekt, ektropion/slappe lepper, mentalitet, samt mindre krav om estetiske ting (måle centimeter på analflekker du liksom). Også bevisstgjørelse rundt effektiv populasjonsstørrelse og COI så langt tilbake som mulig, for fem generasjoner gir jo ikke annet enn falsk trygghet når mange raser er tuftet på innavl.

Min hund har feks. COI 0,195% på seks generasjoner, men jeg trenger ikke gå lenger enn til 70-tallet før jeg finner en svensk hannhund som har en oldefar x2 (svensken ble for øvrig tilfeldigvis avlivet 10 år gammel pga noe som ligner DM, men det er visstnok ikke et problem på berner...) (Jeg fant også en nuffe da, så dette med utkryssing er jo ikke noe nytt.)

En fetter og kusine i ny og ne har forsåvidt lite å si, men visse sveitsere bedrev heftig linjeavl og derfor kollapser slektstreet bakover og starter med kun en håndfull individer, og dét er problemet. Berneren har iflg. svenske RAS en effektiv populasjonsstørrelse på 100-200. Det blir som å strø glitter på en haug med dritt.

Dette med at renraset er best er forøvrig viktoriansk vrøvl, og man er nødt til å handle mer langsiktig enn de gjorde hvis enkelte raser skal overleve. Ja det er kjekt å kunne spore slekta langt bakover, og det er vel og bra å skulle teste for ditt og datt av recessive lidelser, men hadde man hatt større effektiv populasjonstørrelse hadde mange av disse sjelden vært et problem fordi de genene hadde sannsynligvis ikke blitt doblet opp til å begynne med, med mindre man begynner å innavle igjen. ;) Det handler ikke om å hodeløst krysse disse forhatte doodlene eller å gi blaffen i alt som heter rasepreg, for all del, jeg vil heller ikke ha en border collie, men jeg kan leve med en grosser-berner eller en spretten appenzell-berner. Det er jo en grunn til at de kongelige åpnet sine "stambøker". Det er ikke noe poeng i å vente til man blir den neste hapsburg/lundehunden før man gjør noe, liksom.

En generell veterinærklarering for å få godkjent avlsdyr feks. hadde også vært noe. Den måtte isåfall ikke være skreddersydd den enkelte rase fordi "det er normalt for rasen" er sykdom hos andre... Men der ville selvsagt enkelte raseklubber steilet mer enn andre. Ellers, og det gjelder sikkert mange andre "potetraser" og selskapsraser, ønsker jeg et minstekrav om muskulatur/sunt hold på hunden og noen form for fysisk prøve/utholdenhet. Jeg vet om bernere som ikke vil noen form for fysisk aktivitet, og hva er det for gardsbikkje liksom? :dog_running: :sled:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Og hva tror du skjer når en del ønsker jaktkrav, mens resten ønsker å avle selskapshunder?

 

Ang. verdien av blodspor - se Snusmumrikks svar. Man kunne like gjerne ha go'bit søk i hagen som krav...

 

 

Red: nå kjenner ikke jeg til hvilke krav Kelpie har fått innført. Er det krav som vil utgjøre en forskjell for avlsmaterialet, eller er det "noe alle greier" ?

Som jeg skrev tidligere så tror jeg kanskje de går over på andre raser, og spurte høyt om det var en bra ting.

Det er vel det man ønsker å oppnå, at bruks raser blir brukt og så kan selskapshundene blir brukt som de vil.

Takk for info om blodspor Snusmumrik, jeg trodde virkelig det krevde litt mer av hunden.

Husker ikke sikkert hva kravet var, men mener det var noe med bruks og opprykk. Men det kan sikkert kelpiefolket svare på.

Det hjelper ihvertfall ikke rasen noe å sitte på ræva og klage. Man må ta i et tak og sette bevegelser igang og ha mye tålmodighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Red: nå kjenner ikke jeg til hvilke krav Kelpie har fått innført. Er det krav som vil utgjøre en forskjell for avlsmaterialet, eller er det "noe alle greier" ?

Jeg er ikke helt sikker på kravene for kelpie jeg heller, jeg antar @JeanetteH kan svare på det? :) Men jeg lurer på om det har noe å si at det er "noe alle greier"? Spørsmålet bør jo være om det fremmer ønskede raseegenskaper, og så lenge det gjør det, så bør det jo være det samme om "alle" greier det?

Det er jo ikke meningen at lista skal settes så høyt at det er bare en elite som kan klare det. Man bør avle på den beste halvdelen av en populasjon, ikke sant? Da bør det være mulig for halve populasjonen å gå i avl da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker på kravene for kelpie jeg heller, jeg antar @JeanetteH kan svare på det? :)Men jeg lurer på om det har noe å si at det er "noe alle greier"? Spørsmålet bør jo være om det fremmer ønskede raseegenskaper, og så lenge det gjør det, så bør det jo være det samme om "alle" greier det?

Det er jo ikke meningen at lista skal settes så høyt at det er bare en elite som kan klare det. Man bør avle på den beste halvdelen av en populasjon, ikke sant? Da bør det være mulig for halve populasjonen å gå i avl da :)

Det er jeg helt enig i. Hovedsaken må være at kravet sier noe om rasetypiske, nedarvbare egenskaper. Hvis ikke er det meningsløst :) (som at man kan slippe unna med blodsporpremiering på en jakthundrase :innocent: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke si så mye da jeg ikke har så mye kunnskap om genetikk og slikt, men denne artikkelen er interessant å lese :)

http://pedigreedogsexposed.blogspot.no/2011/01/hybrid-vigour-fact-or-fiction.html

"Of course if both breeds suffer from the same condition, the pups could be affected. There’s very good evidence, for instance, that Labradoodles are just as likely to suffer hip dysplasia as their purebred parent breeds. The breed mean hip score for Labradors is 15 and for Standard Poodles it is 14 while the Labradoodle’s average hip score is 14. Over 400 have now been tested via the KC/BVA scheme– more than many Kennel Club breeds, including the Boxer and Dalmatians – and clearly the cross doesn’t bring any benefits in terms of joint disease. This is as you might expect, but it isn’t a given. Both Springer Spaniels and Irish Setters suffer from the eye condition PRA, for instance, but it’s caused by different mutations. The Springer x Setter pups, therefore, will not go blind.
There’s another point here, too: dogs from genetically-different parents are likely to have stronger immune systems. This may not help with avoiding genetic disease, but it most certainly helps in terms of withstanding infections, parasites, viruses, auto-immune diseases and allergies. So here again, crossbreeds tend to have the advantage."
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...