Gå til innhold
Hundesonen.no

9 mnd gammel tispe i hus, ta inn 1 år gammel hannhund av samme rase?


Lisatittine
 Share

Recommended Posts

Vi har en 9 mnd gammel tispe, og har lyst på selskap til henne. I nærheten her er det en 1 år gammel hannhund av samme rase som skal omplasseres. Er det galskap å tenke i de baner?

Redd det blir mye krig om hvem som er sjefen, siden den nye er eldst, men den yngste har bodd der lengst etc.

Kommer sikkert ikke til å gjøre det, men har sååå lyst på en til. *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det pleier å gå fint med tispe/hann.

Ville vært mer bekymret over alderen deres og at de nærmer seg de "grusomme tenårene". Er du sikker på at du orker dobbelt opp? Er jo en ganske energisk rase du har. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke vært så bekymret for rangkonflikt mellom hundene, men to unghunder er veldig mye jobb. Med mindre begge er ganske veloppdratte og enkle begge to, muligens uansett, så kan du regne med at begge vil påvirke hverandre og bli mer opptatte av hverandre enn av deg. De vil "glemme" deler av oppdragelsen og du må gjøre mye av treningen på nytt med de sammen. To unghunder er mer enn dobbelt så mye jobb som med én, selv om det er koslig med to.

Jeg ville heller enten ventet et års tid eller å til hun er voksen, eventuelt sett etter en omplasseringshund som er et par år eldre enn henne.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo legge til at Noma hadde akkurat passert 2 år da vi fikk Fant i hus, og selv det antok jeg å være litt "trøblete". Jeg hadde rett. Noma var ung i hodet, klønete (men leken og snill mot valpen). De har blitt skikkelig knoll og tott og girer hverandre en del opp. Allikevel har det vært stor endring på Noma i det siste. Hun er nå bikket 3 år, og har nok endelig blitt voksen. Nå er det Fant som er unghund og gjør mye rart og er litt døv, selv om han har vært verdens enkleste hele veien ellers. :) Jeg tror jeg selv hadde følt at to av Fant nå hadde vært for mye. Han må lære å beherske seg litt mer. Han er nå 15 måneder gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispe og hann kriger sjeldent, som de andre her ville jeg vært mer bekymret for arbeidsmengde ifht og skulle oppdra, miljøtrene og sosialisere to unge hunder samtidig. De bør jo ha litt tid for seg selv, noe som krever mer av dere og om dere er ute med de sammen og en får et problem (la oss si utagering eller stress i visse situasjoner) så er det mye verre med to, fordi de gjerne girer opp hverandre, mer vekt og holde kontroll på, mer stress på begge, vanskeligere og komme igjennom og få avbrutt og vanskeligere og få trent på.

Det trenger jo selvfølgelig ikke og bli noen problemer i det hele tatt, men man bør ta høyde for alder på begge to og at de begge har et par runder med pubertet igjen OG at ingen av de er voksne enda, så uansett hvor greie de måtte være nå så vet man ikke hvilken problemer man kan støte på de neste par år. Men orker man, og har kapasitet til og gi individuell oppfølging der/når det trengs så er det jo bare og kjøre på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om det kan være lurt å vente litt ja. I utgangspunktet hadde vi lyst til å avle på henne, og så beholde en tispevalp. Nå er vi litt usikre på det med valp, fordi Emmy har en tett tårekanal som jeg er litt usikker på om ødelegger avlsplanene våre. Hun er utrolig pen og rasetypisk og med nydelig gemytt, så hun hadde vært flott i avl, men aner ikke om tette tårekanaler er arvelig?

*sporer av min egen tråd* :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en tispe på 1,5 år, og fikk for en mnd siden en hann på samme alder. Det har gått veldig bra, de er gode lekekamerater. Men man må jo ha tid til hund, noe vi heldigvis har, ellers kan det bli problemer. Hun er blanding husky/terrier, han er husky, likevel er det stille som på et gamlehjem inni huset. Har det mye å si hvilken rase man har kanskje, om det går bra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om det kan være lurt å vente litt ja. I utgangspunktet hadde vi lyst til å avle på henne, og så beholde en tispevalp. Nå er vi litt usikre på det med valp, fordi Emmy har en tett tårekanal som jeg er litt usikker på om ødelegger avlsplanene våre. Hun er utrolig pen og rasetypisk og med nydelig gemytt, så hun hadde vært flott i avl, men aner ikke om tette tårekanaler er arvelig?

*sporer av min egen tråd* :P

Hør med oppdretteren din og evnt avlsrådet til din rase ;) De kan svare deg angående arvelighet, det er ikke sikkert planene deres går i dass. men det er nok minst ett år til regner jeg med?

jeg ville ventet til hunden din er eldre før nr2. to unghunder er mye jobb og jeg ville nok hatt 2 år mellom dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...