Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan definerer dere god velferd hos hunden?


Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg sier meg fullstendig enig med @2ne her. Av og til må hunder gjøre ting de ikke vil, selv om de er redde eller stresset. Tenker på hvor mange hunder som må sederes bare for en enkel kloklipp - fordi eier ikke har turd å tvinge dem. Jeg synes det er dårlig velferd å bekrefte hundens redsler ved å "respektere deres grenser". Eller for eksempel sette en hund i en situasjon hvor den får lov til å stresse og kave seg opp ved å utagere, vokte, trave hvileløst rundt, what ever, fordi man skal respektere hundens språk og grenser og på død og liv ikke være hundens diktator.

Skrevet

Det er jo en balansegang her da. Å gjøre det som er til det beste til hunden vil jo ikke nødvendigvis bestemmes av hva hunden til enhver tid vil, det er jo mennesket som må vurdere det. Mener å huske det står i en eller annen dyrevelferdslov (?) at det ikke er lov til å trene og behandle dyr med unødvendig bruk av ubehag/smerte. Så lenge det finnes en metode for å klippe negler (som eksempel) uten ubehag, er det ikke nødvendig med bruk av ubehag. Det betyr ikke at man skal skåne hunden for absolutt alt som er vondt her i verden. Problemet/utfordringen ligger vel i at det finnes ulik tolkning av hva som regnes som "unødvendig bruk av ubehag/smerte", og det vil være forskjell på hvert individ om hva som oppleves som ubehag/smerte.

  • Like 2
Skrevet

Det er vel ikke noen her som mener at man ikke skal stelle hunden sin når det gjelder klør og pels, etc, selv når dette ikke er populært hos hunden. Jeg er helt enig med idastef, hvordan man takler det er en balansegang.

Det å lytte til det hunden sin sier betyr IKKE at man unngår situasjoner som hunden synes er ubehagelig. Det betyr bare at man trener hunden på disse situasjonene på hunden sine premisser. Om min hund er redd fremmede så tar jeg ikke med den til Karl Johan en lørdag og går i vrimlet av folk, men jeg starter på en måte som hunden takler og jobber meg videre. Å "sette en hund i en situasjon hvor den får lov til å stresse og kave seg opp ved å utagere, vokte, trave hvileløst rundt, what ever" som Emilie skriver, ja det er dårlig velferd, dèt! Da tar jeg heller ut hunden fra den situasjonen. Å dempe hundens sitt språk ved å "leke diktator" gjør jo neppe at hunden mår bedre.

  • Like 1
Skrevet

Menneh - hvor mange her har hund for hunden sin del? Jeg har hund for min del, og her er det jeg som er sjef. Det er jeg som bestemmer alt her, ikke bikkjene. De har det ikke så verst likevel tror jeg :P

  • Like 8
Skrevet

Jeg har hund for min egen del. De får pels-og klostell mm, mat, godbiter, kos, kjærlighet, trening, mosjon, dressur, vaksiner -og helsestell med nødvendig behandling og avliving når jeg ser at DET er den beste velferden for dem. De behandles godt, uten noen form for fysisk straff. De blir "hørt" ift hva de "har å si", men det betyr ikke at jeg nødvendigvis tar det de "sier" til etterretning. Og de kommanderes når jeg syns de bør kommanderes, til feks å legge seg ned og ta livet med ro. Og jeg syns (og mine hundevenner syns) mine hunder behandles godt. God hundevelferd. :)

Skrevet

Takk for så mange svar! :) Spennende og lese.

For øvrigt vil jeg bare si at ja, jeg ønsker diskusjoner, men i utgangspunktet så ønsker jeg deres personlige meninger. Med det sagt så respektere hverendre og at alle ikke syns detsamme. Jeg vet at dette er et stort tema og også noe som defineres forskjellig utfra hvordan man tenker, og det er, som noen nevnte en balansegang. Dette er også et ganske så" vagt" tema og ikke minst et vanskeligt ett, fordi det finnes ikke noe riktig svar siden vi faktisk ikke vet hvordan hunden tenker og føler i alle situasjoner, men vi kan skape oss en bild. Og utfra deres bilder kan vi kanskje få en større overblikk :)

Fortsett å kom med tanker og funderinger, syns dette er et veldigt interessant emne, å også utrolig viktigt :)

  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg synes i grunn at «the five freedoms» er greie å ha som grunnleggende regler for god velferd hos dyr.

Freedom from hunger and thirst
By providing enough fresh water and the right type and amount of food to keep them fit.

Freedom from discomfort
By making sure that animals have the right type of environment including shelter and somewhere comfortable to rest.

Freedom from pain, injury and disease
By preventing them from getting ill or injured and by making sure animals are diagnosed and treated rapidly if they do.

Freedom to express normal behaviour
By making sure animals have enough space, proper facilities and the company of other animals of their own kind.

Freedom from fear and distress
By making sure their conditions and treatment avoid mental suffering.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...