Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tenker at folk som har røytefrie hunder burde ha uttalelsesforbud i saker om hund i seng eller ei.........

For ja, hadde jeg hatt røytefrie hunder så hadde de fått lov til å være i senga - men jeg har to som RØYTER, den minste MYE mer enn den største og det er uaktuelt at noen av de får være i senga på regelmessig basis, Nå er ikke størstemann noe problem egentlig, han ligger i beinenden i ti minutter - den lille derimot, hun breier seg midt i senga under dyna og blir 12 kilo dødvekt til man står opp om morran.

Begge røyter - den minste noe helt forjævlig - å ha henne i senga når hun røyter er bare ikke ett tema. Men jeg gidder ikke å mase med å lære dem at senga er off limit og bruke masse tid og kjas på å løfte ned og å rigge til senger osv. på soverommet - de får sove i stua og gangen og ferdig med det. Vil ikke ha hund på rommet.

Skrevet

Da han var liten så lå han i senga i begynnelsen fordi han var så liten. Vi prøvde en stund med å få han i bur - på gulvet - men hadde for det første ikke hjerte til å lukke igjen burdøra (massiv hyling og houdini virksomhet for å komme seg ut), og for det andre en seng som var så lav at tassen klatret (eller mer kravlet) oppi med en gang noen lukket øynene.

I tillegg så klarte vi ikke å være konsekvente på det fordi vi egentlig synes det var veldig koslig, på tross av at vi hadde en periode hvor valpen alltid lå mellom oss med ryggen mot meg og sparket mannen i ryggen for å få han unna...

Kjenner igjen dette ;) Nå har vi egentlig gitt litt opp. Prøvde to netter med å være superkonsekvente, fikk to hele netter med uling og null søvn. Hun er bare så superbestemt når hun vil noe :gaah:

Men egentlig gjør det oss ingenting å hanne i sengen nå, det er jo superkoselig, hun sover lenge osv... men det er jo SÅ flaut å fortelle det til folk, "samfunnet" godtar liksom ikke at man har hunden i senga :P

Får jeg se om jeg prøver å få henne ut igjen når hun har blitt litt større og hører litt mer etter hva jeg sier ;)

Skrevet

Jeg tenker pick your battles. Du får ned hunden fra senga senere dersom du ønsker det. Men jeg tenker at du bør tenke etter om du gir deg fordi hun maser, eller om du gir deg fordi du egentlig ikke bryr deg nok om forbudet fra senga til å håndheve det. Det siste er greit, men det første bør du tenke mer igjennom.

Vi har gått over til å lyve å si at dalmisen sover på gulvet :innocent: Det er fremdeles koslig og spesielt mannen klarer ikke å motstå det nye trikset ved å legge hodet oppå sengekanten (nå har vi veldig høy seng) å stirre på oss med verdens søteste øyne Heldigvis har vi bare en, ble derimot litt redd når mannen fant en annonse på finn om en engelsk mastiff valp som ikke hadde funnet et hjem (lille Reidar).

Skrevet

Jeg ville tatt hunden inn på soverommet, i hvertfall.

Vi har ikke hatt vår hund så veldig lenge, og han er en selskapssjuk kar som ikke trives alene. Vi har buret hans på soverommet med åpen dør, det legger han seg inn i helt av seg selv. Vi har vært strenge på at han ikke får komme opp i senga fra dag en, og konsekvent dyttet ham ned når han prøvde seg. Han gjorde opptil flere forsøk, og prøver seg med en labb innimellom, men han får ikke lov. Så jeg tenker at dere klarer å venne valpisen av å sove i senga hvis dere vil, og så lenge dere har et godt alternativ. Hvis hun føler seg trygg i buret sitt, ta det med inn på soverommet! Det er jo soveplassen hennes allerede, hun trenger bare tryggheten i at dere er i nærheten :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg jugde også om at hunden min sover i senga i dag :icon_redface: Til en kollega som spurte hvor han sov og i samme åndedrag sa et forskrekket: "For han sover ikke i senga vel??". Da kunne jeg jo ikke si det, så jeg sa han sov på gulvet jeg.. Jada... Han starter i hvert fall på gulvet, i senga si, men i løpet av natta kommer han opp til meg :innocent:

Men jeg setter pris på det, og det virker absolutt som om han gjør også, så da synes jeg det er greit. Jeg har dårlig nok samvittighet for å la han være alene mens jeg er på jobb, så da synes jeg han skal få være i nærheten av meg resten av døgnet.

Og apropos det, så var jeg på et foredrag med Lars Fält, som sa tydelig at han synes ikke det var noe rart om samarbeidet mellom hund og fører ikke var på topp dersom hunden var for seg selv, uten mennesket sitt, 16 timer i døgnet. Hvordan kunne man da forlange at man skulle være et super team på trening, når bikkja var overlatt til seg selv to tredjedeler av døgnet? Dette kan jo selvfølgelig diskuteres, men det er verdt å tenke over i hvert fall.

Nå ble det kanskje litt OT, beklager :flowers:

Skrevet

Valpen min sover hvor han vil :P Han fikk sove i senga mi frem til han fylte 6 måneder og jeg flytta sammen med kjæresten. Da ble det rett og slett ikke plass lenger, men han får ligge i den om han vil ellers på dagen. Han har senga si på soverommet hjemme, og reiseburet på soverommet vi bruker når vi er hos moren min. Han klarer fint å sove alene, men jeg liker å ha ham i nærheten siden det er enklere for ham vekke meg når han må ut om morgenen. Å venne ham av å hoppe opp i senga når vi la oss tok en stund, og det ble en del sutring og sukking, men det var gjort i løpet av noen dager. Bare å være konsekvent:)

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Skrevet

Men egentlig gjør det oss ingenting å hanne i sengen nå, det er jo superkoselig, hun sover lenge osv... men det er jo SÅ flaut å fortelle det til folk, "samfunnet" godtar liksom ikke at man har hunden i senga :P

Neida, det er jo ikke flaut vøtt, for man bare forklarer med den største selvfølge at valper har godt av å føle varme og trygghet fra sitt menneske når de er små, det medfører også at de ofte sover gjennom hele natta og ikke nødvendigvis trenger å opp for å tisse. De fleste jeg har snakket med har kjøpt den forklaringen, faktisk :). Det er mulig jeg ikke ser rykningene i ansiktet til dem jeg snakker med, eller ikke forstår at de snakker bak min rygg, men det driter jeg i grunnen en himla lang marsj i :). Mitt liv, mine valg :D.

Jeg har dårlig nok samvittighet for å la han være alene mens jeg er på jobb, så da synes jeg han skal få være i nærheten av meg resten av døgnet.

Det var også min begrunnelse for å ha hundene på soverommet og i senga... Mine hunder har åpenbart ikke samme behov for den nærheten som jeg, for de sover nå konsekvent på gulvet :aww:. Nå sov jo valpen i senga mi de første ukene, men jeg tror hun de siste 2-3 ukene har sovet hele natta på gulvet (hun er nå 3,5 mnd).

Skrevet

Det var også min begrunnelse for å ha hundene på soverommet og i senga... Mine hunder har åpenbart ikke samme behov for den nærheten som jeg, for de sover nå konsekvent på gulvet :aww:. Nå sov jo valpen i senga mi de første ukene, men jeg tror hun de siste 2-3 ukene har sovet hele natta på gulvet (hun er nå 3,5 mnd).

Min hund har nok behov for det, og hvis han ikke synes det selv, så overbeviser jeg han om at han synes det er feiende flott :sleep: Hu mor trenger litt pelsterapi :icon_redface:

  • Like 2
Skrevet

Min hund har nok behov for det, og hvis han ikke synes det selv, så overbeviser jeg han om at han synes det er feiende flott :sleep: Hu mor trenger litt pelsterapi :icon_redface:

:lol: :lol:

Skrevet

Men jeg setter pris på det, og det virker absolutt som om han gjør også, så da synes jeg det er greit. Jeg har dårlig nok samvittighet for å la han være alene mens jeg er på jobb, så da synes jeg han skal få være i nærheten av meg resten av døgnet.

Herregud, jeg er så enig! De sover alltid inne sammen med meg, nettopp fordi jeg vil ha dem så tett på som mulig når jeg omsider får vært sammen med dem. Nå har jeg shibaer som liker at jeg drar på jobb, og i tillegg to stykker, så det er nok som vanlig jeg som lider mest ved adskillelsen, men likevel. :P

Nå røyter de begge så grusomt at jeg ikke kan ha dem på soverommet (også pga allergi), og det skjærer meg i hjertet...

Skrevet

Jeg tror det går fint å ha hunden i senga under oppveksten, det er ikke umulig å lære den fra det senere. Du kan benytte tiden til å lære inn en skikkelig "Gå ned" kommando. Enkelt som bare det, start i sofaen og tren på det på kveldene, og etterhvert over til senga. Gi SKIKKELIG gode belønningsgodbiter under innlæringen, som f.eks. småsmå biter kylling (de dufter så godt, så bare duften er nesten belønning god nok).

Jeg tror det tok en halv kveld å få hundene her til å forstå hva "gå ned" var, og siden satt den lærdommen inne.

Av mine to hunder er det bare tispen som foretrekker å ligge i sengen blant oss mennesker, men hun har sin egen seng på gulvet ved siden av sengen og ligger egentlig mest der. Hannhunden min foretrekker alltid sin egen seng, og kommer sjelden eller aldri opp i sengen for å ligge der. Han kan hoppe opp og hilse når han ser menneskene våkner, da blir han jo glad, men bare for å hilse, ikke sove der. Så selv om hunden har lov, er det ikke sikkert hunden velger det senere likevel.

Tispen min derimot kan foretrekke å ligge i sengen vår noen ganger, og får lov. Men blir det for trangt og for mye bevegelser og rastløs soving av hunden (sånn at hun forstyrrer oss), så får hun kommando om å gå ned. Og gjør det. Null problem.

Så la valpen din få legge seg i senga om den nå vil det, og benytt tiden til å lære inn en knallgod "Gå ned" kommando. Kanskje også en god "Legg deg" kommando :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...