valpen har begynt å ule om natta

[Guest Belgerpia]

Jeg tenker at folk som har røytefrie hunder burde ha uttalelsesforbud i saker om hund i seng eller ei.........

For ja, hadde jeg hatt røytefrie hunder så hadde de fått lov til å være i senga - men jeg har to som RØYTER, den minste MYE mer enn den største og det er uaktuelt at noen av de får være i senga på regelmessig basis, Nå er ikke størstemann noe problem egentlig, han ligger i beinenden i ti minutter - den lille derimot, hun breier seg midt i senga under dyna og blir 12 kilo dødvekt til man står opp om morran.

Begge røyter - den minste noe helt forjævlig - å ha henne i senga når hun røyter er bare ikke ett tema. Men jeg gidder ikke å mase med å lære dem at senga er off limit og bruke masse tid og kjas på å løfte ned og å rigge til senger osv. på soverommet - de får sove i stua og gangen og ferdig med det. Vil ikke ha hund på rommet.

[Feline]

Da han var liten så lå han i senga i begynnelsen fordi han var så liten. Vi prøvde en stund med å få han i bur - på gulvet - men hadde for det første ikke hjerte til å lukke igjen burdøra (massiv hyling og houdini virksomhet for å komme seg ut), og for det andre en seng som var så lav at tassen klatret (eller mer kravlet) oppi med en gang noen lukket øynene.

I tillegg så klarte vi ikke å være konsekvente på det fordi vi egentlig synes det var veldig koslig, på tross av at vi hadde en periode hvor valpen alltid lå mellom oss med ryggen mot meg og sparket mannen i ryggen for å få han unna...

Kjenner igjen dette Nå har vi egentlig gitt litt opp. Prøvde to netter med å være superkonsekvente, fikk to hele netter med uling og null søvn. Hun er bare så superbestemt når hun vil noe

Men egentlig gjør det oss ingenting å hanne i sengen nå, det er jo superkoselig, hun sover lenge osv... men det er jo SÅ flaut å fortelle det til folk, "samfunnet" godtar liksom ikke at man har hunden i senga

Får jeg se om jeg prøver å få henne ut igjen når hun har blitt litt større og hører litt mer etter hva jeg sier

[*Ingrid]

Jeg tenker pick your battles. Du får ned hunden fra senga senere dersom du ønsker det. Men jeg tenker at du bør tenke etter om du gir deg fordi hun maser, eller om du gir deg fordi du egentlig ikke bryr deg nok om forbudet fra senga til å håndheve det. Det siste er greit, men det første bør du tenke mer igjennom.

Vi har gått over til å lyve å si at dalmisen sover på gulvet Det er fremdeles koslig og spesielt mannen klarer ikke å motstå det nye trikset ved å legge hodet oppå sengekanten (nå har vi veldig høy seng) å stirre på oss med verdens søteste øyne Heldigvis har vi bare en, ble derimot litt redd når mannen fant en annonse på finn om en engelsk mastiff valp som ikke hadde funnet et hjem (lille Reidar).

[Stjernesol]

Jeg ville tatt hunden inn på soverommet, i hvertfall.

Vi har ikke hatt vår hund så veldig lenge, og han er en selskapssjuk kar som ikke trives alene. Vi har buret hans på soverommet med åpen dør, det legger han seg inn i helt av seg selv. Vi har vært strenge på at han ikke får komme opp i senga fra dag en, og konsekvent dyttet ham ned når han prøvde seg. Han gjorde opptil flere forsøk, og prøver seg med en labb innimellom, men han får ikke lov. Så jeg tenker at dere klarer å venne valpisen av å sove i senga hvis dere vil, og så lenge dere har et godt alternativ. Hvis hun føler seg trygg i buret sitt, ta det med inn på soverommet! Det er jo soveplassen hennes allerede, hun trenger bare tryggheten i at dere er i nærheten

[Gro]

Jeg jugde også om at hunden min sover i senga i dag Til en kollega som spurte hvor han sov og i samme åndedrag sa et forskrekket: "For han sover ikke i senga vel??". Da kunne jeg jo ikke si det, så jeg sa han sov på gulvet jeg.. Jada... Han starter i hvert fall på gulvet, i senga si, men i løpet av natta kommer han opp til meg

Men jeg setter pris på det, og det virker absolutt som om han gjør også, så da synes jeg det er greit. Jeg har dårlig nok samvittighet for å la han være alene mens jeg er på jobb, så da synes jeg han skal få være i nærheten av meg resten av døgnet.

Og apropos det, så var jeg på et foredrag med Lars Fält, som sa tydelig at han synes ikke det var noe rart om samarbeidet mellom hund og fører ikke var på topp dersom hunden var for seg selv, uten mennesket sitt, 16 timer i døgnet. Hvordan kunne man da forlange at man skulle være et super team på trening, når bikkja var overlatt til seg selv to tredjedeler av døgnet? Dette kan jo selvfølgelig diskuteres, men det er verdt å tenke over i hvert fall.

Nå ble det kanskje litt OT, beklager

[SunsetYang]

Valpen min sover hvor han vil Han fikk sove i senga mi frem til han fylte 6 måneder og jeg flytta sammen med kjæresten. Da ble det rett og slett ikke plass lenger, men han får ligge i den om han vil ellers på dagen. Han har senga si på soverommet hjemme, og reiseburet på soverommet vi bruker når vi er hos moren min. Han klarer fint å sove alene, men jeg liker å ha ham i nærheten siden det er enklere for ham vekke meg når han må ut om morgenen. Å venne ham av å hoppe opp i senga når vi la oss tok en stund, og det ble en del sutring og sukking, men det var gjort i løpet av noen dager. Bare å være konsekvent:)

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

[Siri]

Men egentlig gjør det oss ingenting å hanne i sengen nå, det er jo superkoselig, hun sover lenge osv... men det er jo SÅ flaut å fortelle det til folk, "samfunnet" godtar liksom ikke at man har hunden i senga

Neida, det er jo ikke flaut vøtt, for man bare forklarer med den største selvfølge at valper har godt av å føle varme og trygghet fra sitt menneske når de er små, det medfører også at de ofte sover gjennom hele natta og ikke nødvendigvis trenger å opp for å tisse. De fleste jeg har snakket med har kjøpt den forklaringen, faktisk . Det er mulig jeg ikke ser rykningene i ansiktet til dem jeg snakker med, eller ikke forstår at de snakker bak min rygg, men det driter jeg i grunnen en himla lang marsj i . Mitt liv, mine valg .

Jeg har dårlig nok samvittighet for å la han være alene mens jeg er på jobb, så da synes jeg han skal få være i nærheten av meg resten av døgnet.

Det var også min begrunnelse for å ha hundene på soverommet og i senga... Mine hunder har åpenbart ikke samme behov for den nærheten som jeg, for de sover nå konsekvent på gulvet . Nå sov jo valpen i senga mi de første ukene, men jeg tror hun de siste 2-3 ukene har sovet hele natta på gulvet (hun er nå 3,5 mnd).

[Gro]

Det var også min begrunnelse for å ha hundene på soverommet og i senga... Mine hunder har åpenbart ikke samme behov for den nærheten som jeg, for de sover nå konsekvent på gulvet . Nå sov jo valpen i senga mi de første ukene, men jeg tror hun de siste 2-3 ukene har sovet hele natta på gulvet (hun er nå 3,5 mnd).

Min hund har nok behov for det, og hvis han ikke synes det selv, så overbeviser jeg han om at han synes det er feiende flott Hu mor trenger litt pelsterapi

[Siri]

Min hund har nok behov for det, og hvis han ikke synes det selv, så overbeviser jeg han om at han synes det er feiende flott Hu mor trenger litt pelsterapi

:lol:

[SandyEyeCandy]

Men jeg setter pris på det, og det virker absolutt som om han gjør også, så da synes jeg det er greit. Jeg har dårlig nok samvittighet for å la han være alene mens jeg er på jobb, så da synes jeg han skal få være i nærheten av meg resten av døgnet.

Herregud, jeg er så enig! De sover alltid inne sammen med meg, nettopp fordi jeg vil ha dem så tett på som mulig når jeg omsider får vært sammen med dem. Nå har jeg shibaer som liker at jeg drar på jobb, og i tillegg to stykker, så det er nok som vanlig jeg som lider mest ved adskillelsen, men likevel.

Nå røyter de begge så grusomt at jeg ikke kan ha dem på soverommet (også pga allergi), og det skjærer meg i hjertet...

[MiO]

Jeg tror det går fint å ha hunden i senga under oppveksten, det er ikke umulig å lære den fra det senere. Du kan benytte tiden til å lære inn en skikkelig "Gå ned" kommando. Enkelt som bare det, start i sofaen og tren på det på kveldene, og etterhvert over til senga. Gi SKIKKELIG gode belønningsgodbiter under innlæringen, som f.eks. småsmå biter kylling (de dufter så godt, så bare duften er nesten belønning god nok).

Jeg tror det tok en halv kveld å få hundene her til å forstå hva "gå ned" var, og siden satt den lærdommen inne.

Av mine to hunder er det bare tispen som foretrekker å ligge i sengen blant oss mennesker, men hun har sin egen seng på gulvet ved siden av sengen og ligger egentlig mest der. Hannhunden min foretrekker alltid sin egen seng, og kommer sjelden eller aldri opp i sengen for å ligge der. Han kan hoppe opp og hilse når han ser menneskene våkner, da blir han jo glad, men bare for å hilse, ikke sove der. Så selv om hunden har lov, er det ikke sikkert hunden velger det senere likevel.

Tispen min derimot kan foretrekke å ligge i sengen vår noen ganger, og får lov. Men blir det for trangt og for mye bevegelser og rastløs soving av hunden (sånn at hun forstyrrer oss), så får hun kommando om å gå ned. Og gjør det. Null problem.

Så la valpen din få legge seg i senga om den nå vil det, og benytt tiden til å lære inn en knallgod "Gå ned" kommando. Kanskje også en god "Legg deg" kommando :-)