Gå til innhold
Hundesonen.no

Kreftsyk hund


Recommended Posts

Hei!

Vi har en 9 år gammel Flat-coated Retriever (tispe) som har fått kreftdiagnosen. Kreften er lokalisert rett inntil urinlederen i bukhulen og er på størrelse med en tomat. Det ble tatt røntgenbilder og ultralyd bilder av henne for ca. 1.5 år siden hvor det ble påvist store mengder spondylose (forkalkning) på ryggrad, ribben og halen. Svulsten er ikke synlig på disse bildene for 1.5 år siden, og vi antar derfor at den har vokst seg stor på relativt kort tid.

Dyrlegen anbefalte kortison som en "livsforlengende" medisin da det ikke er mulig å operere svulsten bort. Hun får 20mg kortison, noe som også forårsaker bivirkninger (økt tørste, sult, pesing, oppblåst mage, osv) som gjør smertebildet vanskelig å tolke (skille mellom bivirkninger og eventuell smerte fra kreften).

Vi finner lite informasjon på nettet om akkurat denne typen kreft og lurer derfor på om det er noen her ute som har erfaringer med samme krefttype, og som kan gi oss noen råd eller dele noen erfaringer med oss?

Benedicte

post-13044-0-75195400-1393757431_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, kreft er virkelig det verste. :( ikke for å være kynisk, men jeg ville latt den slippe når det er kommet så langt, og den får så mange bivirkninger av kortisonen. Det er ikke slemt eller egoistisk av deg å la den slippe heller, og veten vil nok forstå deg veldig godt (mener at de tenker ikke at man skal prøve og prøve, når man ser at det ikke går). Klem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke erfaring med denne typen. Men hvorfor holder dere liv i denne hunden ? Ikke for å være slem at jeg spør...

... fordi vi ikke opplever at hun er så plaget av kreften enda. Hun er en sprek og godt trent hund, og elsker å være med på tur. Hun spiser bra og har normal avføring. Den eneste forskjellen fra før og etter kreftdiagnosen er at hun grynter (ikke ynking og piping) og virker mer kontaktsøkende. Spondylosen er hun svært lite preget av og går ikke på noe smertestillende i den forbindelse. Vi har også trappet ned på kortisonen til 10 mg for å se om bivirkningene roer seg.

Nå er det fire uker siden hun fikk kreftdiagnosen. Tråden ovenfor er skrevet fordi vi er usikker på hvilken utvikling vi kan forvente i forhold til vekst og spredning av svulsten og deling av erfaringer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, kreft er virkelig det verste. :( ikke for å være kynisk, men jeg ville latt den slippe når det er kommet så langt, og den får så mange bivirkninger av kortisonen. Det er ikke slemt eller egoistisk av deg å la den slippe heller, og veten vil nok forstå deg veldig godt (mener at de tenker ikke at man skal prøve og prøve, når man ser at det ikke går). Klem!

Se kommentaren over. Det handler ikke om egoisme, vi hadde selvfølgelig latt hunden få slippe hvis vi opplevde at hun ikke har det noe godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig synd å høre at hunden dere har kreft Ts :(

Du som er hundens eier er den eneste som kan avgjøre om hunden har det godt eller ikke. Og hvis du mener at hunden din ikke har smerter enda så forstår jeg veldig godt at dere vil nyte den siste tiden dere har igjen sammen :) Hver dag er verdifull!

Beklager at jeg ikke får svart deg på ditt spørsmål.

Ønsker deg lykke til, nyt hver dag sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Altid trist når ting går mot slutten og hva er slutten når ser ejg at det er nok? En har mange forvirrede spørsmål. Hvordan ser en for eks smerter, Det er ikke altid like lett men økt klenging kan være e tegn som gjør at hunden ikke føler seg vell. Økt sult kan bli forferdelig for hunden. HVis den økte tørsten gjør at hunden ikke kan holde seg så er det et tegn på å måtte slippe. Det finnes også flere teng men det er du som kjenner din hund og du må se på tegnene og legge sammen og finne ut av når du skal ta den tunge turen. Vi kan desverre ikke spå i framtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal være en sammenheng mellom karbohydrater i kosten og kreft:

http://www.dagensmedisin.no/debatt/kreft-sukker-og-dokumentasjon/

Om kreftceller lever av sukker (karboydrater) kan man kanskje reversere sykdommen ved å gi fôr uten karbohydrater, ketogen kost?

Om dette gjelder dyr også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig synd å høre at hunden dere har kreft Ts :(

Du som er hundens eier er den eneste som kan avgjøre om hunden har det godt eller ikke. Og hvis du mener at hunden din ikke har smerter enda så forstår jeg veldig godt at dere vil nyte den siste tiden dere har igjen sammen :) Hver dag er verdifull!

Beklager at jeg ikke får svart deg på ditt spørsmål.

Ønsker deg lykke til, nyt hver dag sammen!

Tusen takk! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal være en sammenheng mellom karbohydrater i kosten og kreft:

http://www.dagensmedisin.no/debatt/kreft-sukker-og-dokumentasjon/

Om kreftceller lever av sukker (karboydrater) kan man kanskje reversere sykdommen ved å gi fôr uten karbohydrater, ketogen kost?

Om dette gjelder dyr også?

Interessant! Takk for svar! Dette tar vi med oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altid trist når ting går mot slutten og hva er slutten når ser ejg at det er nok? En har mange forvirrede spørsmål. Hvordan ser en for eks smerter, Det er ikke altid like lett men økt klenging kan være e tegn som gjør at hunden ikke føler seg vell. Økt sult kan bli forferdelig for hunden. HVis den økte tørsten gjør at hunden ikke kan holde seg så er det et tegn på å måtte slippe. Det finnes også flere teng men det er du som kjenner din hund og du må se på tegnene og legge sammen og finne ut av når du skal ta den tunge turen. Vi kan desverre ikke spå i framtiden.

Hun har ikke problemer med å holde seg og drikker ikke så mye at hun må på do hele tiden, så foreløpig går det bra! Vi har også gått ned på doseringa iforhold til kortisonen og det ser ut som det hjelper på bivirkningene. Spå i framtiden er det nok de færreste som kan, så vi tar en dag av gangen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle hund hadde kreft på nesten samme sted; den satt rett under urinblæreveggen (var festet i blæren). Hunden ble syk på kort tid med oppsvulmet buk og drakk som en hest og måtte ut og tisse hvert kvarter samt at hun ikke klarte å holde på vannet og tisset inne. Hun var 6 år gammel når hun ble syk. Vi tenkte det var diabetes først men blod- og urinprøvene var negative. Deretter ble det tatt røntgen av buken og en 15 cm stor tumor ble oppdaget.

De fjernet den - dvs. alt fikk de ikke vekk siden den var festet i urinblæren. Men det meste av den i alle fall. Og så tok de en biopsi for å se hvor aggressiv kreften var. Det var en laaaaang uke å vente på svar!

Vi fikk vite at dette var en langsomtvoksende tumor og at vi bare skulle se ting an og komme på kontroll igjen etter et års tid. Det gjorde vi og det var ingen tegn til at det var økt på.

Hunden fikk 6 gode år til å leve - dødsårsaken var et hjerneslag da hun var nesten 12 år gammel.

Vår kreftform er kanskje ikke helt lik deres hunds, men så lenge hunden har det bra uten plager og hun er i godt humør, spiser og er uten smerter så ville jeg bare levd livet som vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første familiehund fikk kreft, og måtte avlives halvannet år etterpå. Det startet med at han fikk fjernet en testikkel fordi vi fant en kul der, men den kulen var godartet. Senere begynte han å klø seg mer og mer, og ca et år etter at testikkelen ble fjernet ble det tatt MR. Der fant de svulster i prostata, lever, milt, og litt over alt egentlig. Han fikk noe medisin, men husker ikke helt hva. Han var i fin form, og orket fortsatt å være med på alt helt til siste slutt. Det gikk litt saktere selvsagt, men han ville alltid være med. Siste dagen hans så vi at han var sliten og besluttet derfor å avlive han med en gang. Han hadde, så vidt vi kunne se, et fint liv selv om han hadde kreft. Han ble avlivet 12,5 år gammel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle hund hadde kreft på nesten samme sted; den satt rett under urinblæreveggen (var festet i blæren). Hunden ble syk på kort tid med oppsvulmet buk og drakk som en hest og måtte ut og tisse hvert kvarter samt at hun ikke klarte å holde på vannet og tisset inne. Hun var 6 år gammel når hun ble syk. Vi tenkte det var diabetes først men blod- og urinprøvene var negative. Deretter ble det tatt røntgen av buken og en 15 cm stor tumor ble oppdaget.

De fjernet den - dvs. alt fikk de ikke vekk siden den var festet i urinblæren. Men det meste av den i alle fall. Og så tok de en biopsi for å se hvor aggressiv kreften var. Det var en laaaaang uke å vente på svar!

Vi fikk vite at dette var en langsomtvoksende tumor og at vi bare skulle se ting an og komme på kontroll igjen etter et års tid. Det gjorde vi og det var ingen tegn til at det var økt på.

Hunden fikk 6 gode år til å leve - dødsårsaken var et hjerneslag da hun var nesten 12 år gammel.

Vår kreftform er kanskje ikke helt lik deres hunds, men så lenge hunden har det bra uten plager og hun er i godt humør, spiser og er uten smerter så ville jeg bare levd livet som vanlig.

Takk for at du deler din erfaring! Svulsten til vår hund kan ikke fjernes på grunn av en ugunstige plasseringen (ifølge veterinæren), godt å høre at hunden din fikk et så langt liv å leve! Vi får ta en etterkontroll om en liten stund og se om det er store/små forandringer i svulsten og håpe på det beste:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...