Gå til innhold
Hundesonen.no

Kreftsyk hund


Recommended Posts

Hei!

Vi har en 9 år gammel Flat-coated Retriever (tispe) som har fått kreftdiagnosen. Kreften er lokalisert rett inntil urinlederen i bukhulen og er på størrelse med en tomat. Det ble tatt røntgenbilder og ultralyd bilder av henne for ca. 1.5 år siden hvor det ble påvist store mengder spondylose (forkalkning) på ryggrad, ribben og halen. Svulsten er ikke synlig på disse bildene for 1.5 år siden, og vi antar derfor at den har vokst seg stor på relativt kort tid.

Dyrlegen anbefalte kortison som en "livsforlengende" medisin da det ikke er mulig å operere svulsten bort. Hun får 20mg kortison, noe som også forårsaker bivirkninger (økt tørste, sult, pesing, oppblåst mage, osv) som gjør smertebildet vanskelig å tolke (skille mellom bivirkninger og eventuell smerte fra kreften).

Vi finner lite informasjon på nettet om akkurat denne typen kreft og lurer derfor på om det er noen her ute som har erfaringer med samme krefttype, og som kan gi oss noen råd eller dele noen erfaringer med oss?

Benedicte

post-13044-0-75195400-1393757431_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, kreft er virkelig det verste. :( ikke for å være kynisk, men jeg ville latt den slippe når det er kommet så langt, og den får så mange bivirkninger av kortisonen. Det er ikke slemt eller egoistisk av deg å la den slippe heller, og veten vil nok forstå deg veldig godt (mener at de tenker ikke at man skal prøve og prøve, når man ser at det ikke går). Klem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke erfaring med denne typen. Men hvorfor holder dere liv i denne hunden ? Ikke for å være slem at jeg spør...

... fordi vi ikke opplever at hun er så plaget av kreften enda. Hun er en sprek og godt trent hund, og elsker å være med på tur. Hun spiser bra og har normal avføring. Den eneste forskjellen fra før og etter kreftdiagnosen er at hun grynter (ikke ynking og piping) og virker mer kontaktsøkende. Spondylosen er hun svært lite preget av og går ikke på noe smertestillende i den forbindelse. Vi har også trappet ned på kortisonen til 10 mg for å se om bivirkningene roer seg.

Nå er det fire uker siden hun fikk kreftdiagnosen. Tråden ovenfor er skrevet fordi vi er usikker på hvilken utvikling vi kan forvente i forhold til vekst og spredning av svulsten og deling av erfaringer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, kreft er virkelig det verste. :( ikke for å være kynisk, men jeg ville latt den slippe når det er kommet så langt, og den får så mange bivirkninger av kortisonen. Det er ikke slemt eller egoistisk av deg å la den slippe heller, og veten vil nok forstå deg veldig godt (mener at de tenker ikke at man skal prøve og prøve, når man ser at det ikke går). Klem!

Se kommentaren over. Det handler ikke om egoisme, vi hadde selvfølgelig latt hunden få slippe hvis vi opplevde at hun ikke har det noe godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig synd å høre at hunden dere har kreft Ts :(

Du som er hundens eier er den eneste som kan avgjøre om hunden har det godt eller ikke. Og hvis du mener at hunden din ikke har smerter enda så forstår jeg veldig godt at dere vil nyte den siste tiden dere har igjen sammen :) Hver dag er verdifull!

Beklager at jeg ikke får svart deg på ditt spørsmål.

Ønsker deg lykke til, nyt hver dag sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Altid trist når ting går mot slutten og hva er slutten når ser ejg at det er nok? En har mange forvirrede spørsmål. Hvordan ser en for eks smerter, Det er ikke altid like lett men økt klenging kan være e tegn som gjør at hunden ikke føler seg vell. Økt sult kan bli forferdelig for hunden. HVis den økte tørsten gjør at hunden ikke kan holde seg så er det et tegn på å måtte slippe. Det finnes også flere teng men det er du som kjenner din hund og du må se på tegnene og legge sammen og finne ut av når du skal ta den tunge turen. Vi kan desverre ikke spå i framtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal være en sammenheng mellom karbohydrater i kosten og kreft:

http://www.dagensmedisin.no/debatt/kreft-sukker-og-dokumentasjon/

Om kreftceller lever av sukker (karboydrater) kan man kanskje reversere sykdommen ved å gi fôr uten karbohydrater, ketogen kost?

Om dette gjelder dyr også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig synd å høre at hunden dere har kreft Ts :(

Du som er hundens eier er den eneste som kan avgjøre om hunden har det godt eller ikke. Og hvis du mener at hunden din ikke har smerter enda så forstår jeg veldig godt at dere vil nyte den siste tiden dere har igjen sammen :) Hver dag er verdifull!

Beklager at jeg ikke får svart deg på ditt spørsmål.

Ønsker deg lykke til, nyt hver dag sammen!

Tusen takk! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal være en sammenheng mellom karbohydrater i kosten og kreft:

http://www.dagensmedisin.no/debatt/kreft-sukker-og-dokumentasjon/

Om kreftceller lever av sukker (karboydrater) kan man kanskje reversere sykdommen ved å gi fôr uten karbohydrater, ketogen kost?

Om dette gjelder dyr også?

Interessant! Takk for svar! Dette tar vi med oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altid trist når ting går mot slutten og hva er slutten når ser ejg at det er nok? En har mange forvirrede spørsmål. Hvordan ser en for eks smerter, Det er ikke altid like lett men økt klenging kan være e tegn som gjør at hunden ikke føler seg vell. Økt sult kan bli forferdelig for hunden. HVis den økte tørsten gjør at hunden ikke kan holde seg så er det et tegn på å måtte slippe. Det finnes også flere teng men det er du som kjenner din hund og du må se på tegnene og legge sammen og finne ut av når du skal ta den tunge turen. Vi kan desverre ikke spå i framtiden.

Hun har ikke problemer med å holde seg og drikker ikke så mye at hun må på do hele tiden, så foreløpig går det bra! Vi har også gått ned på doseringa iforhold til kortisonen og det ser ut som det hjelper på bivirkningene. Spå i framtiden er det nok de færreste som kan, så vi tar en dag av gangen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle hund hadde kreft på nesten samme sted; den satt rett under urinblæreveggen (var festet i blæren). Hunden ble syk på kort tid med oppsvulmet buk og drakk som en hest og måtte ut og tisse hvert kvarter samt at hun ikke klarte å holde på vannet og tisset inne. Hun var 6 år gammel når hun ble syk. Vi tenkte det var diabetes først men blod- og urinprøvene var negative. Deretter ble det tatt røntgen av buken og en 15 cm stor tumor ble oppdaget.

De fjernet den - dvs. alt fikk de ikke vekk siden den var festet i urinblæren. Men det meste av den i alle fall. Og så tok de en biopsi for å se hvor aggressiv kreften var. Det var en laaaaang uke å vente på svar!

Vi fikk vite at dette var en langsomtvoksende tumor og at vi bare skulle se ting an og komme på kontroll igjen etter et års tid. Det gjorde vi og det var ingen tegn til at det var økt på.

Hunden fikk 6 gode år til å leve - dødsårsaken var et hjerneslag da hun var nesten 12 år gammel.

Vår kreftform er kanskje ikke helt lik deres hunds, men så lenge hunden har det bra uten plager og hun er i godt humør, spiser og er uten smerter så ville jeg bare levd livet som vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første familiehund fikk kreft, og måtte avlives halvannet år etterpå. Det startet med at han fikk fjernet en testikkel fordi vi fant en kul der, men den kulen var godartet. Senere begynte han å klø seg mer og mer, og ca et år etter at testikkelen ble fjernet ble det tatt MR. Der fant de svulster i prostata, lever, milt, og litt over alt egentlig. Han fikk noe medisin, men husker ikke helt hva. Han var i fin form, og orket fortsatt å være med på alt helt til siste slutt. Det gikk litt saktere selvsagt, men han ville alltid være med. Siste dagen hans så vi at han var sliten og besluttet derfor å avlive han med en gang. Han hadde, så vidt vi kunne se, et fint liv selv om han hadde kreft. Han ble avlivet 12,5 år gammel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle hund hadde kreft på nesten samme sted; den satt rett under urinblæreveggen (var festet i blæren). Hunden ble syk på kort tid med oppsvulmet buk og drakk som en hest og måtte ut og tisse hvert kvarter samt at hun ikke klarte å holde på vannet og tisset inne. Hun var 6 år gammel når hun ble syk. Vi tenkte det var diabetes først men blod- og urinprøvene var negative. Deretter ble det tatt røntgen av buken og en 15 cm stor tumor ble oppdaget.

De fjernet den - dvs. alt fikk de ikke vekk siden den var festet i urinblæren. Men det meste av den i alle fall. Og så tok de en biopsi for å se hvor aggressiv kreften var. Det var en laaaaang uke å vente på svar!

Vi fikk vite at dette var en langsomtvoksende tumor og at vi bare skulle se ting an og komme på kontroll igjen etter et års tid. Det gjorde vi og det var ingen tegn til at det var økt på.

Hunden fikk 6 gode år til å leve - dødsårsaken var et hjerneslag da hun var nesten 12 år gammel.

Vår kreftform er kanskje ikke helt lik deres hunds, men så lenge hunden har det bra uten plager og hun er i godt humør, spiser og er uten smerter så ville jeg bare levd livet som vanlig.

Takk for at du deler din erfaring! Svulsten til vår hund kan ikke fjernes på grunn av en ugunstige plasseringen (ifølge veterinæren), godt å høre at hunden din fikk et så langt liv å leve! Vi får ta en etterkontroll om en liten stund og se om det er store/små forandringer i svulsten og håpe på det beste:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...