Gå til innhold
Hundesonen.no

Verdiløs MH?


Mud
 Share

Recommended Posts

Scenario:

Man har flere kull å velge i mellom i en rase hvor MH er fremmedord, og man ikke kjenner linjene personlig.

Jada, man skal jo rundt å hilse litt og sånn, men alle som har vært med en stund vet at å møte ei tispe i hjemmemiljø ikke alltid gir det korrekte inntrykket.

I et av de mest aktuelle kullene har tispa utrolig nok gått MH.

Mhen er etter ditt skjønn veldig bra (jada, litt lite lek, men jeg er ikke ute etter en malle) og viser en sosial og stabil hund med god avreagering. Det er ingen gjenstående redsel i noen momenter og hunden scorer bra på det sosiale og 1 på skudd.

Den eneste andre i slekta til det kommende kullet du finner MH på er en tidligere hannvalp etter nevnte tispe.

Den scorer bra på det sosiale, helt opp til håndtering : der får han 1.

Resten av MHen viser god avreagering og lite hot. 3 på skudd.

Det sosiale (og avreagering ) er det absolutt viktigste for deg i valg av ny valp, tett fulgt av skudd.

Ingen av de andre aktuelle kullene har noen som helst dokumentasjon på det mentale, på hannhunden har man bare upartiske bekreftelser på at bikkja er flott i kropp og sinn.

Ville du overhodet vektlagt tispas MH i valg av kull? ( det tidligere avkommet kan være en mandagsvalp fra et mandagskull med en mandagsfar...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verdiløs vil jeg ikke si den er, men du får ta den for det den er og ikke noe mer. Litt avhengig av rase og oppdretter så vil du kanskje få et inntrykk av mentaliteten? Hvordan er den generelt i rasen? Er rasen plaget med mye dårlig mentalitet ville jeg sett på det som viktigere at linjene var kartlagt, så godt det lar seg gjøre da, vha mentaltest.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sosiale og lydberørthet er utfordringene i rasen.

Nå har jeg gått igjennom Mhn til sånn ca alle i rasen som er testet ( i Sverige, har ikke dogweb men rasen er uansett ekstremt liten i Norge og ingen av de aktuelle kullene er Norske) , og det sto generelt ikke sååå dårlig til som jeg fryktet. Noen skrotbikkjer var det jo, men de fleste hadde 1-2 på skudd, grei avreagering og scorte greit på det sosiale. Men jeg så flere enn det avkommet (fra andre linjer) som scorte greit på det sosiale opp til håndtering, noe jeg synes er rart på en rase som krever mye pelsstell frem til 1 årsalder.

Edit: jeg vil faktisk påstå at tispa scorte noe bedre enn gjennomsnittet av rasen på det som er viktig for meg.

Hun scorte 5 på spøken, men avreagerte og hilste balansert på fig etterpå. Det er greit å bli redd liksom, men get over it, og det gjorde hun. Ellers var Mhen stort sett strøken etter hva jeg ønsker i en familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sosiale og lydberørthet er utfordringene i rasen.

Nå har jeg gått igjennom Mhn til sånn ca alle i rasen som er testet ( i Sverige, har ikke dogweb men rasen er uansett ekstremt liten i Norge og ingen av de aktuelle kullene er Norske) , og det sto generelt ikke sååå dårlig til som jeg fryktet. Noen skrotbikkjer var det jo, men de fleste hadde 1-2 på skudd, grei avreagering og scorte greit på det sosiale. Men jeg så flere enn det avkommet (fra andre linjer) som scorte greit på det sosiale opp til håndtering, noe jeg synes er rart på en rase som krever mye pelsstell frem til 1 årsalder.

Edit: jeg vil faktisk påstå at tispa scorte noe bedre enn gjennomsnittet av rasen på det som er viktig for meg.

Hun scorte 5 på spøken, men avreagerte og hilste balansert på fig etterpå. Det er greit å bli redd liksom, men get over it, og det gjorde hun. Ellers var Mhen stort sett strøken etter hva jeg ønsker i en familiehund.

Når det kommer til håndteringsbiten, så har antakelig ikke håndtering hos eier og håndteringen på en MH noen spesiell sammenheng. Jeg har sett det på mange briarder også - de har da ikke noe problem med å bli håndtert mht pelsstell hos eier, eller i utstillingsringen der eier er støtte, men sliter med håndteringen på MH fordi hunden der faktisk må forholde seg til et fremmed menneske på egen hånd, uten den støtten den får på utstilling f eks. Så akkurat den biten ville jeg kanskje ikke vært så skeptisk til.

De hundene jeg har vært borti som har scoret lavt på håndteringen på MH har fungert helt fint i familiene sine, uten problemer med verken barn eller andre som kommer på besøk. Jeg vet også at eierne har blitt veldig overrasket over resultatet på MH fordi DE aldri har lagt merke til at hunden har vært "lite håndterbar" for fremmede.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Scenario:

Man har flere kull å velge i mellom i en rase hvor MH er fremmedord, og man ikke kjenner linjene personlig.

Jada, man skal jo rundt å hilse litt og sånn, men alle som har vært med en stund vet at å møte ei tispe i hjemmemiljø ikke alltid gir det korrekte inntrykket.

I et av de mest aktuelle kullene har tispa utrolig nok gått MH.

Mhen er etter ditt skjønn veldig bra (jada, litt lite lek, men jeg er ikke ute etter en malle) og viser en sosial og stabil hund med god avreagering. Det er ingen gjenstående redsel i noen momenter og hunden scorer bra på det sosiale og 1 på skudd.

Den eneste andre i slekta til det kommende kullet du finner MH på er en tidligere hannvalp etter nevnte tispe.

Den scorer bra på det sosiale, helt opp til håndtering : der får han 1.

Resten av MHen viser god avreagering og lite hot. 3 på skudd.

Det sosiale (og avreagering ) er det absolutt viktigste for deg i valg av ny valp, tett fulgt av skudd.

Ingen av de andre aktuelle kullene har noen som helst dokumentasjon på det mentale, på hannhunden har man bare upartiske bekreftelser på at bikkja er flott i kropp og sinn.

Ville du overhodet vektlagt tispas MH i valg av kull? ( det tidligere avkommet kan være en mandagsvalp fra et mandagskull med en mandagsfar...)

MH-en forteller kanskje noe om oppdretteren? Vedkommende har kanskje skjønt at man må ta hunden ut av det vanlige hjemmemiljøet og belaste den for å få frem hva som egentlig bor i hunden. Det kan tyde på at oppdretter virkelig legger vekt på at avlsdyr skal ha bra mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Siri : takk! Da slipper jeg stusse på den! Jeg har ikke tenkt slik på det...

@ELH : oppdretter har flere raser som normalt ikke går Mh, han tester alle sine. DET er positivt i mine øyne.

Han fokuserer på mentalitet, helse og innavlsgrad først - utstilling sist.

Men det kan det jo hende de andre gjør også, uten at de har papirer å vise frem *sukk*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om han er den eneste som går MH så betyr i det minste det at oppdretteren HAR en fokus på dette. Og antagelivis har eller er på vei til å opparbeide seg kunnskap om dette.

Så hvorfor forkaste en slik oppdretter som faktisk prøver få en oversikt på mentaliteten vs en oppsretter som aldri har tenkt tanken og mener det man ser er 100% nok og man kan avgjøre det helt selv.

Personlig hadde jeg da heller støttet den oppdretteren som går MH og hørt hva de selv mener om de MHene som er gått, deres tanker og hva de mener er normalen for rasen. Enn noen som mener utstilling er en god nok mentaltest (for å sette det på spissen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Limer avkommets MH inn her også jeg.

Moren gjorde det dårligere på spøken og bedre på skudd og det sosiale.

1a.Kontakt hälsning : 4

1b.Kontakt samarb. : 2

1c.Kontakt hantering: 1

2a.Lek 1 leklust : 1

2b.Lek 1 gripande : 2

2c.Lek 1 grip/dragk : 1

3a 1.Förföljande : 1

3a 2.Förföljande : 1

3b 1.Gripande : 1

3b 2.Gripande : 1

4.Aktivitet : 3

5a.Avst.lek intresse: 3

5b.Avst.lek hot/aggr: 3

5c.Avst.lek nyfiken : 1

5d.Avst.lek leklust : 1

5e.Avst.lek samarb. : 1

6a.Överr. rädsla : 2

6b.Överr. hot/agg : 3

6c.Överr. nyfikenhet: 2

6d.Överr. kv. rädsla: 2

6e.Överr. kv. intr. : 1

7a.Ljud rädsla : 3

7b.Ljud nyfikenhet : 4

7c.Ljud kv. rädsla : 1

7d.Ljud kv. intresse: 1

8a.Spöken hot/agg : 3

8b.Spöken kontroll : 4

8c.Spöken rädsla : 2

8d.Spöken nyfikenhet: 3

8e.Spöken kontakt : 3

9a.Lek 2 leklust : 2

9b.Lek 2 gripande : 1

10.Skott : 2

Over er avkommet... 2 på skudd...jeg løy, har sett for mange mh..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å overanalysere og feiltolke fordi vi ikke faktisk har sett hunden i situasjonene :P Avkommet har åpenbart et større problem med å bli stjålet fra hundefører enn den har med å hilse på folk, da er de ikke nødvendigvis kjempeinteressert i å leke med "tyven" heller. Den går ikke bort til kjeledressen før hundefører sitter på huk, og fører må gå halvveis til skrammelet før den går bort dit, og fører må helt inntil spøkelsene for at den skal sjekke ut de også, så den er jo ikke spesielt interessert i å finne ut av ting på egenhånd :P Men den besvarer kontaktforsøk på spøkelsene, så jeg antar at den ikke har et problem med folk så lenge de ikke prøver å stjele den. Den har heller ingen andre store redsler/reaksjoner, så den er vel ikke så kjempegæern den her.. Kjedelig, men jeg ville ikke avskrevet moren pga denne MH'en :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen skal ikke finne på for mye på egenhånd ( i motsetning til visse mer kreative raser jeg har hatt :P ) og en Puli som ignorerer det faktum at det står et rart menneske og gjør seg til i en busk og heller fokuserer på filla er en veldig rar Puli :P

De skal være ekstremt førerorienterte og overlegne uten å være redde.

Det er jo derfor de er så himla enkle å ha løs...

Så resten av MHn synes jeg stort sett er slik jeg ser for meg en Puli SKAL reagere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at jeg fikk barn kjeder jeg meg ikke så fort lengre :P

Og de er ikke kjedelige i den forstand, Amalie for eksempel var veldig kvikk og leken frem til dagen hund døde, de er bare VELDIG førerorienterte..

Jeg hadde AH når jeg hadde små barn jeg, og han var KJEDELIG allikevel :P Veldig grei for ungene, han lot de være i fred og var generelt sett uinteressert i alt som foregikk, og det er rett nok behagelig, men kjedelig.. Og jeg har en veldig førerorientert hund i Nora, men hun er nysgjerrig og leken allikevel, det er et av hennes mest sjarmerende trekk det ;)

Jeg mener ikke å være kritisk eller si at du velger feil eller noe, jeg bare har kjent på det selv hva jeg vil ha i en hund. Og en hund som ikke vil leke, og som ikke vil sjekke ut ting, og som bare dilter rundt.. Det er ikke en hund jeg ville trives noe større med. Eller, Dina var strengt tatt en sånn hund (hun sjekket ut ting da), og jeg trivdes veldig godt med henne, men jeg ville ikke hatt en sånn hund igjen. Jeg personlig foretrekker hunder som det er litt mer liv i, litt mer temperament, litt mer med, rett og slett :P

EDIT: Bare for å presisere :P Jeg hadde ikke sett for meg at du ville velge en "sånn" type hund frivillig, om du skjønner hva jeg mener? Ikke noe galt, vi kan ikke alle like de samme type hundene (og nå presiserer jeg for alle de som ikke har hunder som er sånn jeg foretrekker - jeg veit at de stort sett vil synes at de hundene jeg syns er morsomme, er masete, og det er greit det og, vi liker som sagt forskjellige ting), men jeg har aldri sett for meg deg med en sånn type hund. Du har liksom hatt belger, jack og toller.. Dette er vel ikke helt det? :P

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de er jo faktisk lekne :P Det bare synes ikke så godt på Mh...

Jeg tror aldri jeg så Amalie i en drakamp da, men ball og pipeleker tiltet hun helt på i en alder av 14, og det er typisk Puli.

Men ellers så dilter de stort sett etter deg som en snikende fillerye ja...

Akkurat nå synes jeg det er helt greit. Om 15 år skal jeg uansett ha Terv :aww:

Edit: kanskje om kortere tid, hvis pappaen til avkommet plutselig går for 50/50 etterhvert.... Tviler, men det kan jo skje...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver i første innlegget at det sosiale er absolutt viktigst for deg i en ny valp, tenker du da at den skal være glad i alt av mennesker, unger osv osv? For det er jo ikke slik en puli er avlet, den har i århundrer blitt avlet for å være reservert mot mennesker- selv om den selvsagt skal elske menneskeflokken "sin" ;) Så resultatene på det sosiale på MH ville jeg ikke lagt så veldig mye vekt på sånn egentlig, jeg ville heller sett på helheten på hunden. Og det er jo kjempebra at den ene oppdretteren har brukt MH - det viser jo en interesse for mentalteten til bikkja tenker jeg iallefall :)

Det jeg ville virkelig ha undersøkt hvor vokal foreldredyrene er - de jeg vet om som har både pumi og puli sier at bjeffinga til pumien er ingenting iforhold til bjeffinga til pulien så da tenker jeg shitt det må være mye lyd i de :P Og jeg har fått høre at lyden i en viss grad er "arvelig" så jeg ville spurt oppdrettere hvor vokale de er, og i hva slags situasjoner de lager lyd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal ha Puli, ikke labrador. Den kan godt være reservert, men den skal ikke knurre eller bite.

Vokalen til Pulien kjenner vi godt til og er godt forberedt på :P

Begge har også jobbet med lyd før, jeg har en jrt som knapt bjeffet før han ble 15 år og sær pga oppdragelse, og Amalie gikk fra å være ei kjeftasmelle til å bare varsle når noe skjedde.

Det kan vi leve med.

Vi vet jo hva vi går til, samboer har hatt rasen i 14 år og jeg tilbragte mye tid med henne det siste året :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Angus fikk 4, 4 og 1 på kontaktmomentene. Hilste på Belgerpia, ble gjerne stjålet med på tur, men han ble veldig usikker, og trakk seg unna når han plutselig skulle håndteres av henne. Like etterpå (mellom momentene) hoppet han rett på henne og lot seg bli nedklådd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angus fikk 4, 4 og 1 på kontaktmomentene. Hilste på Belgerpia, ble gjerne stjålet med på tur, men han ble veldig usikker, og trakk seg unna når han plutselig skulle håndteres av henne. Like etterpå (mellom momentene) hoppet han rett på henne og lot seg bli nedklådd :)

Syns det hørtes ut som en hund som normalt hilser, men har en sosial usikkerhet med en gang den kjenner litt press og den premisser/valgmuligheter forsvinner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...