Gå til innhold
Hundesonen.no

Den koseligste velkomsten når man kommer hjem


Recommended Posts

Skrevet

Rotta har vært ganske ivrig, men etter at vi flytta har jeg blitt litt streng og kjedelig i hjemkomsten :P Han hopper ikke ned fra senga/sofaen eller der han ligger før jeg hilser på han. Veksler endel mellom å komme inn og slippe han ut for å tisse, eller gå rett inn og late som han ikke fins i flere minutter for så å kose litt. Han kan ta litt av hvis ikke, blir mye sleiking i fjeset, det liker jeg ikke :P så prøver å fjerne spenninga ved at jeg kommer hjem, også fordi han ikke skal ligge med høye forventninger om at jeg skal komme hjem :)

Skrevet

Hvis Arthur møter meg i døren, veeeeldig glad og litt trist, så vet jeg at han har gjort noe galt..:P I går var det å spise overmadrassen i sengen til lunsj. Hvis han ikke har gjort noe galt, så ligger han langstrak i sengen og sover som en stein, jeg må rope på ham for at han skal våkne :wub:

Jeg foretrekker at han er sånn passe glad jeg. Hvis han er ekstremt glad så tenker jeg at han har hatt det grusomt mens han har vært alene, og da får jeg vondt i mammahjertet mitt :hmm:

Skrevet

Thorvald er rolig og samlet. Stort sett ligger han i sofaen eller på soverommet, og jeg må gjerne komme helt inn i huset og oppsøke ham før jeg får en reaksjon :P Da vil han logre masse, strekke seg der han ligger, også reise seg roooolig opp eller hoppe rolig ut av sofaen og så gå mot meg, logrende, gjespende og strekker seg på annethvert steg. Når han kommer helt bort får han masse kos og stryker seg inntil beina mine som en katt. Setter jeg meg på gulvet vil han gni hodet sitt imot fanget mitt og rulle rundt i fanget mitt. Aldri bjeff eller annen lyd enn høylydt gjesping, bare koooos :wub:

Syns det er helt perfekt hilserutine jeg. Vet jeg ikke hadde orka bjeff og tjas og mas, så glad jeg slipper å måtte dempe han. Han er snart tre år, og dette hilserutinet har han hatt siden han var unghund ca :)

Skrevet

Birk, vorstehn jeg hadde som tenåring, pleide å speide fra stuevinduet når han visste det nærma seg. Når han så meg gående ned gata kasta han seg rundt, raste ned trappene, åpna ytterdøra (!), og kom som en kanonkule rett i magen på meg. Det hele minna veldig om Tommy&Tigern. (Pappa pleide å stå i vinduet og flire av dette.)

Nå om dagen derimot...For det meste er de med meg i bilen uansett hvor jeg er, men om de skulle være hjemme er det ikke mye hilsing.
Delta varsler når hun hører noen komme inn døra. Når jeg slipper dem ut av soverommet mitt er hund mest opptatt av å sjekke om det har skjedd noe i resten av huset, mens huskyen springer til døra og sier tydelig i fra om at han må pisse. Enkelt og greit. Jeg kan kanskje få en suss eller noe når vi har vært på tur... :getlost:

Skrevet

Sånn er shibaen når kjentfolk kommer. Pappa sitter på verandran så han er ikke alene ute i bånd (sånn før folk klager):

Både han og akitaen må plukke opp noe å vise meg. Akitaen foretrekker sko, mens shibaen tar det han finner. <3 Også knekker de på midten begge to!

Skrevet

Når jeg har vært lenge borte (typ noen uker) får Ace helt raptus fordi han ikke vet hvor han skal gjøre av seg fordi han er såååååååå glad for at jeg er hjemme. Må hente noe å bære på, også synger han litt (koselyder fra langt nedi magen), mens han ikke vet om han skal sitte, stå, dekke eller hoppe på fanget :wub::wub:

Skrevet

Oskar logrer veldig og har jeg vært en stund borte får jeg ofte en leke i tillegg.

Mocca har ikke helt lært å roe ned enda og det er hopp og sprett.

Hilser aldri på henne får hun setter seg på puta si, så når jeg har mint henne på det forter hun seg på puta og det blir suss og klemmer :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...