Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseklubb, utstillinger og dommerkontakt


bea
 Share

Recommended Posts

Har ett spørsmål ang raseklubber, utstillinger og dommerkontakt.

Nå Raseklubber (og andre klubber) arransjerer utstilling er det som regel folk i styret og utstillingskommiten som har ansvar for valg av og oppfølging av dommere.

Mens NKKs regelverk om utstilling har klare regler for stevneleder og ringpersonell så er det ikke noe regelverk for dommerkontakt og ikke heller hvordan oppfølgingen av dommere skal være.

Fra tid til annen så ser man jo at enkelte dommerkontakter er svært ivrig i tjenesten.. men aktiviteter for dommere og så gar privat innkvartering ..samtidig som de stiller egen hund på aktuell utstilling for aktuell dommer.

Jeg vet at enkelte klubber har regler om at dommerkontakt ikke skal stille for dommere de er kontakt for den aktuelle utstillingen.. mens andre klubber vier til NKKs regelverk om at det ikke finnes noen regler for dommer kontakt.

Hvordan er dette i din klubb?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Somoftest er det styre som både ordner, fikser osv osv Veldig få stiller opp utenom dette for å hjelpe.

Så om ingen i styre/komitee skal ha kontakt med dommer eller kunne stille hund så hadde det faktisk ikke blitt noen utstilling.

Det er ikke så veldig poppis å stille opp for klubber når alt kommer til alt ;)

Ellers tror jeg faktisk de fleste dommere klarer dømme hund og ikke person. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tema!

Vi er en liten klubb, med få ressurspersoner. Mange av de som sitter i komiteen hadde ikke sittet om de ikke fikk stille. Vi må bruke de ressursene vi har så godt vi kan. Jeg gjør som regel "alt" med kontakt på forhånd, men prøver på selve utstillingsdagen å la andre personer ta i mot dommerne om jeg selv skal stille, men det hender jo at jeg må løpe innom ringen å spørre om alt er på plass med "utstillingskomite-hatten" før jeg kommer inn med "utstiller-hatten" senere på dagen. Jeg velger forøvrig å tro at dommerne ønsker å dømme opp den beste hunden, og absolutt ikke føler at de må gi meg noe som helst ekstra :)

Privat innkvartering har vi unngått så lenge jeg har styrt utstillingsskuta. Rett og slett av hensyn til komitè og dommer. Etter en lang dag er det faktisk ålreit å ha muligheten til å trekke seg litt tilbake, alene.

___

Litt på siden: for 2 år siden på vår utstilling måtte jeg ta i mot en dommer litt mer enn planlagt dagen i forveien. Stilte så hund for vedkommende dagen etterpå, og under lunsjen etterpå hadde hun sagt til en annen i komiteen at "Ja, hun syntes det var litt rart at utstillingslederen stilte hund, men hun fikk nå dømme hund, så fikk klubben ordne opp i slikt selv". Ikke så rart hun trodde det, jeg var nemlig utstillingsleder på alle punkter utenom på papiret :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers tror jeg faktisk de fleste dommere klarer dømme hund og ikke person. :)

I enkelte land er det "kotyme" at man setter opp lederens hunder... Sånn Italia og slike land...

Vi er så heldige i vår klubb at nesten ingen av de som sitter i styret er aktive i utstillingsringen. Dermed slipper vi den problemstillingen, men det har jo alltid vært diskutert opp gjennom årene og vi har forsøkt å godt det har latt seg gjøre å ha folk som IKKE skal stille ut som dommerkontakter. Men i små klubber kan det jo være vanskelig å unngå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I enkelte land er det "kotyme" at man setter opp lederens hunder... Sånn Italia og slike land...

Nå tenkte jeg vår lokale utstilling i Norge. Reiser du til Russland f.eks er det vel bare å bla opp sedler muligens ;)

Jeg snakket forøvrig om vår lokalavdeling, ikke rasespesialen til hovedklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...