Gå til innhold
Hundesonen.no

Malamute oppdrettere og erfaringer med rasen


Krilo
 Share

Recommended Posts

Hei hei.

Vi snuser så vidt på, og diskuterer så vidt å muligens skaffe oss en hund til. Jeg vil ha en lapphund til, men samboer er totalt forelsket i malamutene, han har hentet seg en del informasjon om rasen via en kamerat som har ei malamute tispe. Han har villet ha malamute siden før vi bestemte oss for lapphund første gangen, men vi valgte lapphund på grunn av str. Og at dette var vår første hund. Nå har vi litt mer erfaring rundt det å ha hund, så derfor tenkte jeg å finne ut litt mer, og høre litt rundt om rasen jeg også.

Så er det noen som vil dele erfaringer rundt det å ha en malamute? Om vi skal ha en til blir det en hannhund til. Hvordan vil dette gå med en hann fra før? Stemmer det at det er mye samskjlnnagresjon i rasen?

Og noen som har tips om gode oppdrettere?

På forhånd takk, også får vi se om det blir en til, og evt. hvilken rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei.

Vi snuser så vidt på, og diskuterer så vidt å muligens skaffe oss en hund til. Jeg vil ha en lapphund til, men samboer er totalt forelsket i malamutene, han har hentet seg en del informasjon om rasen via en kamerat som har ei malamute tispe. Han har villet ha malamute siden før vi bestemte oss for lapphund første gangen, men vi valgte lapphund på grunn av str. Og at dette var vår første hund. Nå har vi litt mer erfaring rundt det å ha hund, så derfor tenkte jeg å finne ut litt mer, og høre litt rundt om rasen jeg også.

Så er det noen som vil dele erfaringer rundt det å ha en malamute? Om vi skal ha en til blir det en hannhund til. Hvordan vil dette gå med en hann fra før? Stemmer det at det er mye samskjlnnagresjon i rasen?

Og noen som har tips om gode oppdrettere?

På forhånd takk, også får vi se om det blir en til, og evt. hvilken rase :)

Det vil nok antagelig gå helt fint med en hund fra før, det blir jo noe annet enn fremmede hannhunder, men ja, det er en del samkjønnsaggresjon på rasen. Det er jo også en rase som ikke lar seg pille på nesa og som gjerne svarer heller enn og gå vekk om det tegner til bråk, så kanskje litt "skarpere" slik enn lapphunden.

Utover det så synes jeg det er en fin rase for sitt bruk. Flotte hunder, både utseendemesig og personlighetsmessig, elsker dem. Stødige, gode kosebamser, sindige og tolmodige, kan ha noe "lopper" som unghunder (kjeder seg lett ved lengre tid alene etc), men utover de periodene så er det enkle greie sjeler stort sett. Må mest sannsynlig gå i bånd i marka (jakt), ikke den som løper raskest (mtp snørekjøring etc) og ikke de som gir mest, sammenlignet med feks AH etc så blir det noe helt annet. Men sindige, rolige, sterke og hardføre turkamerater, det er de. :)

Edit: Skulle jeg hatt malamute igjen nå så er det ingen tvil, for min del, hvor jeg ville kjøpt fra. Snowcutter.

Edit 2: Eller vinterborgen, men er litt usikker på om de har trappet ned malamute avl og er bare på samojed og husky nå. Viss de fortsatt har malamutekull så står de like høyt på lista

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamuten er en fantastisk flott rase! Selv har jeg to tisper, og har hatt rasen siden 2011 (altså ikke veldig lenge). Utenom mine to har jeg vært endel på treff og turer med muttefolk, i tillegg til at jeg begynner å få endel venner med malamute.

Mitt generelle inntrykk av rasen er at dette er en krevende og aktiv arbeidshund. De er sterke og selvstendige, men ikke veldig raske. Likevel er det morsomt å snørekjøre, sykle osv. med de om man har individer som vil jobbe. I Norge finnes det veldig stort spenn på rasen størrelsesmessig. Vi har de mindre, lette hundene som følger rasestandarden (tisper 58,5 cm og hanner 63,5 cm) også er det en haug av større hunder som kommer opp i 40-50 kgs klassen. For store, tunge hunder kan fort få problemer med å jobbe i tung snø.

Selv har jeg to unge, krevende malamuter som absolutt ikke er late. De tåler rolige perioder dårlig, og de er svært aktive når vi er ute. Av de to jeg har, har jeg en som er en god trekkhund med et veldig godt arbeidshode (på godt og vondt. Hun er og vil nok også fortsette og være mye hund), og en som ikke jobber så godt alene. I to-spann er de en god duo stort sett.

Kan også nevne at det er liten korrelasjon mellom utstillingsresultater og bruksegenskaper hos malamuten. Den samme hunden kan fint være NUCH og NTCH (trekkchampion). I Norge er det heldigvis ikke noen utpreget show-type, og mange oppdrettere er opptatt av både å stille hundene på utstilling og å få godkjent tester og løp på hundene.

Ellers er disse hundene opprinnelig nomadehunder fra Nord-Amerika som inuittene brukte bl.a. til frakt av utstyr. Dette har vært en rase som har hatt et seleksjonspress mot overlevelse, noe som gjør at de sitter igjen med endel litt "primitive" overlevelsesinstinkter. Mange har ressursforsvar ovenfor andre hunder (man overlever ikke om man ikke forsvarer den maten man får tak i), de kan være utrolig vanskelig å få til ikke å stjele mat (min eldste stjeler som en ravn uansett hvor mye korreksjon hun har fått for det), de er energisparere som ikke tar ut all energien sin på turer eller treninger (nomadelivet var uforutsigbart i forhold til når de måtte jobbe igjen. En hund som tok ut alle kreftene sine på en tur, og ikke var klar for å dra videre etter kort tid hadde liten overlevelse) , og de kan ofte ha sterke jaktinstinkter. Selv har jeg en tispe som kan gå litt løs, men hun jakter på syn. Hun gir fort opp, og har aldri stukket langt for å jage. Min andre tispe er blitt båndhund. Hun stikker med en gang hun kjenner en spennende lukt.

Ang. hundeaggresjon finner man mye forskjellig. Som malamuten over sier, så er dette en rase som ofte svarer. Mine lar seg ikke pelle på nesa, og tar fort igjen om de føler for det. I miljøet finner man mye greie omgjengelige hannhunder som ikke bryr seg og andre, og man finne utagerende hunder. Personlig syns jeg det er mye greie hunder. Går man for en malamute kan man ikke regne med en hundeparkhund. Jeg vet det finnes endel ufyslige bråkehunder der ute innen rasen, men seriøse oppdrettere jobber mot dette, og generelt syns jeg at jeg ser lite av det. Jeg må jobbe godt med passering av andre hunder med min yngste. Hun kan utagere og se helt grusom ut, men det stikker ikke dypere enn at hun oppfører seg eksemplarisk bare jeg har en tørrfórkule i hånda.

Jeg har inntrykk av at samkjønnsaggresjon er noe som absolutt er til stede, men de fleste som kjenner rasen og tar sine forehåndsregler har lite problemer med dette i hverdagen. Man trenger ikke slippe store hannhunder sammen, og man trenger ikke la de hilse på fremmede på tur. Mitt tips er å kjøpe fra oppdrettere som tar dette seriøst, og som selv har hunder som oppfører seg pent. Selv syns jeg at man ser tendenser på linjene. På linjene til min eldste mutt syns jeg at jeg kun har møtt trivelige og omgjengelige hunder. Det samme gjelder den yngste, men der har jeg ikke møtt like mange. Om dere blir med på treff malamuteklubbens lokalavdelinger arrangerer kan dere møte en drøss av malamuter sammen. I avd. Oslo og Akershus har vi flere turer i mnd, og noen tester/løp i året. Ellers er det malamuteklubbens treff og samlinger, og ikke minst rasespesialen i oktober.

Ang. oppdretter er jeg veldig fornøyd med min, Kennel Trap Line. De har utrolig mye kunnskap, har mye fokus på gemytt og helse, i tillegg har de hunder som gjør det godt på løp og på utstilling. Torhild og Petter er veldig flinke til å inkludere nye valpekjøpere. De arrangerer treff, de inviterer til løp og utstillingstrening med alle valpekjøperne og de er veldig opptatt av å alltid kunne være til hjelp. Det er gjennom de jeg har blitt kjent med ulike folk i malamutemiljøet.

Ellers ville jeg også kikket på Snowcutter. Var selv ute hos de et par ganger før jeg kjøpte min første. Dyktige folk med flotte hunder! Selv syns jeg de har noen som er for store for min smak.

Har sikkert en rekke ting jeg ikke har tatt med, men det er det jeg har tid til å skrive nå.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...