Gå til innhold
Hundesonen.no

Malamute oppdrettere og erfaringer med rasen


Krilo
 Share

Recommended Posts

Hei hei.

Vi snuser så vidt på, og diskuterer så vidt å muligens skaffe oss en hund til. Jeg vil ha en lapphund til, men samboer er totalt forelsket i malamutene, han har hentet seg en del informasjon om rasen via en kamerat som har ei malamute tispe. Han har villet ha malamute siden før vi bestemte oss for lapphund første gangen, men vi valgte lapphund på grunn av str. Og at dette var vår første hund. Nå har vi litt mer erfaring rundt det å ha hund, så derfor tenkte jeg å finne ut litt mer, og høre litt rundt om rasen jeg også.

Så er det noen som vil dele erfaringer rundt det å ha en malamute? Om vi skal ha en til blir det en hannhund til. Hvordan vil dette gå med en hann fra før? Stemmer det at det er mye samskjlnnagresjon i rasen?

Og noen som har tips om gode oppdrettere?

På forhånd takk, også får vi se om det blir en til, og evt. hvilken rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei.

Vi snuser så vidt på, og diskuterer så vidt å muligens skaffe oss en hund til. Jeg vil ha en lapphund til, men samboer er totalt forelsket i malamutene, han har hentet seg en del informasjon om rasen via en kamerat som har ei malamute tispe. Han har villet ha malamute siden før vi bestemte oss for lapphund første gangen, men vi valgte lapphund på grunn av str. Og at dette var vår første hund. Nå har vi litt mer erfaring rundt det å ha hund, så derfor tenkte jeg å finne ut litt mer, og høre litt rundt om rasen jeg også.

Så er det noen som vil dele erfaringer rundt det å ha en malamute? Om vi skal ha en til blir det en hannhund til. Hvordan vil dette gå med en hann fra før? Stemmer det at det er mye samskjlnnagresjon i rasen?

Og noen som har tips om gode oppdrettere?

På forhånd takk, også får vi se om det blir en til, og evt. hvilken rase :)

Det vil nok antagelig gå helt fint med en hund fra før, det blir jo noe annet enn fremmede hannhunder, men ja, det er en del samkjønnsaggresjon på rasen. Det er jo også en rase som ikke lar seg pille på nesa og som gjerne svarer heller enn og gå vekk om det tegner til bråk, så kanskje litt "skarpere" slik enn lapphunden.

Utover det så synes jeg det er en fin rase for sitt bruk. Flotte hunder, både utseendemesig og personlighetsmessig, elsker dem. Stødige, gode kosebamser, sindige og tolmodige, kan ha noe "lopper" som unghunder (kjeder seg lett ved lengre tid alene etc), men utover de periodene så er det enkle greie sjeler stort sett. Må mest sannsynlig gå i bånd i marka (jakt), ikke den som løper raskest (mtp snørekjøring etc) og ikke de som gir mest, sammenlignet med feks AH etc så blir det noe helt annet. Men sindige, rolige, sterke og hardføre turkamerater, det er de. :)

Edit: Skulle jeg hatt malamute igjen nå så er det ingen tvil, for min del, hvor jeg ville kjøpt fra. Snowcutter.

Edit 2: Eller vinterborgen, men er litt usikker på om de har trappet ned malamute avl og er bare på samojed og husky nå. Viss de fortsatt har malamutekull så står de like høyt på lista

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamuten er en fantastisk flott rase! Selv har jeg to tisper, og har hatt rasen siden 2011 (altså ikke veldig lenge). Utenom mine to har jeg vært endel på treff og turer med muttefolk, i tillegg til at jeg begynner å få endel venner med malamute.

Mitt generelle inntrykk av rasen er at dette er en krevende og aktiv arbeidshund. De er sterke og selvstendige, men ikke veldig raske. Likevel er det morsomt å snørekjøre, sykle osv. med de om man har individer som vil jobbe. I Norge finnes det veldig stort spenn på rasen størrelsesmessig. Vi har de mindre, lette hundene som følger rasestandarden (tisper 58,5 cm og hanner 63,5 cm) også er det en haug av større hunder som kommer opp i 40-50 kgs klassen. For store, tunge hunder kan fort få problemer med å jobbe i tung snø.

Selv har jeg to unge, krevende malamuter som absolutt ikke er late. De tåler rolige perioder dårlig, og de er svært aktive når vi er ute. Av de to jeg har, har jeg en som er en god trekkhund med et veldig godt arbeidshode (på godt og vondt. Hun er og vil nok også fortsette og være mye hund), og en som ikke jobber så godt alene. I to-spann er de en god duo stort sett.

Kan også nevne at det er liten korrelasjon mellom utstillingsresultater og bruksegenskaper hos malamuten. Den samme hunden kan fint være NUCH og NTCH (trekkchampion). I Norge er det heldigvis ikke noen utpreget show-type, og mange oppdrettere er opptatt av både å stille hundene på utstilling og å få godkjent tester og løp på hundene.

Ellers er disse hundene opprinnelig nomadehunder fra Nord-Amerika som inuittene brukte bl.a. til frakt av utstyr. Dette har vært en rase som har hatt et seleksjonspress mot overlevelse, noe som gjør at de sitter igjen med endel litt "primitive" overlevelsesinstinkter. Mange har ressursforsvar ovenfor andre hunder (man overlever ikke om man ikke forsvarer den maten man får tak i), de kan være utrolig vanskelig å få til ikke å stjele mat (min eldste stjeler som en ravn uansett hvor mye korreksjon hun har fått for det), de er energisparere som ikke tar ut all energien sin på turer eller treninger (nomadelivet var uforutsigbart i forhold til når de måtte jobbe igjen. En hund som tok ut alle kreftene sine på en tur, og ikke var klar for å dra videre etter kort tid hadde liten overlevelse) , og de kan ofte ha sterke jaktinstinkter. Selv har jeg en tispe som kan gå litt løs, men hun jakter på syn. Hun gir fort opp, og har aldri stukket langt for å jage. Min andre tispe er blitt båndhund. Hun stikker med en gang hun kjenner en spennende lukt.

Ang. hundeaggresjon finner man mye forskjellig. Som malamuten over sier, så er dette en rase som ofte svarer. Mine lar seg ikke pelle på nesa, og tar fort igjen om de føler for det. I miljøet finner man mye greie omgjengelige hannhunder som ikke bryr seg og andre, og man finne utagerende hunder. Personlig syns jeg det er mye greie hunder. Går man for en malamute kan man ikke regne med en hundeparkhund. Jeg vet det finnes endel ufyslige bråkehunder der ute innen rasen, men seriøse oppdrettere jobber mot dette, og generelt syns jeg at jeg ser lite av det. Jeg må jobbe godt med passering av andre hunder med min yngste. Hun kan utagere og se helt grusom ut, men det stikker ikke dypere enn at hun oppfører seg eksemplarisk bare jeg har en tørrfórkule i hånda.

Jeg har inntrykk av at samkjønnsaggresjon er noe som absolutt er til stede, men de fleste som kjenner rasen og tar sine forehåndsregler har lite problemer med dette i hverdagen. Man trenger ikke slippe store hannhunder sammen, og man trenger ikke la de hilse på fremmede på tur. Mitt tips er å kjøpe fra oppdrettere som tar dette seriøst, og som selv har hunder som oppfører seg pent. Selv syns jeg at man ser tendenser på linjene. På linjene til min eldste mutt syns jeg at jeg kun har møtt trivelige og omgjengelige hunder. Det samme gjelder den yngste, men der har jeg ikke møtt like mange. Om dere blir med på treff malamuteklubbens lokalavdelinger arrangerer kan dere møte en drøss av malamuter sammen. I avd. Oslo og Akershus har vi flere turer i mnd, og noen tester/løp i året. Ellers er det malamuteklubbens treff og samlinger, og ikke minst rasespesialen i oktober.

Ang. oppdretter er jeg veldig fornøyd med min, Kennel Trap Line. De har utrolig mye kunnskap, har mye fokus på gemytt og helse, i tillegg har de hunder som gjør det godt på løp og på utstilling. Torhild og Petter er veldig flinke til å inkludere nye valpekjøpere. De arrangerer treff, de inviterer til løp og utstillingstrening med alle valpekjøperne og de er veldig opptatt av å alltid kunne være til hjelp. Det er gjennom de jeg har blitt kjent med ulike folk i malamutemiljøet.

Ellers ville jeg også kikket på Snowcutter. Var selv ute hos de et par ganger før jeg kjøpte min første. Dyktige folk med flotte hunder! Selv syns jeg de har noen som er for store for min smak.

Har sikkert en rekke ting jeg ikke har tatt med, men det er det jeg har tid til å skrive nå.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...