Gå til innhold
Hundesonen.no

Føler du at hunden din forstår deg?


Guest 2ne
 Share

Recommended Posts

Jeg er heller ikke overrasket, men så har jeg aldri trodd noe annet heller. For min del er det uvesentlig at de må forstå hvorfor jeg f.eks er lei meg. Det er ikke det forståelse av følelser handler om. Ser jeg et barn som gråter forstår jeg at det er lei seg, men jeg forstår ikke nødvendigvis hvorfor før jeg prater med det.

Min forrige dvergpinscher var utrolig god til å lese mine følelser, faktisk bedre enn mange mennesker. Ekstra trist når jeg er lei meg nå, ingen hund som kommer å trøster. :hmm:

De to andre hundene jeg har er ikke så vare på meg/bryr seg mindre. De får selvsagt med seg de "største" følelsene.

Min far sin dvergpinscher viker ikke fra hans side om han er syk, hun ligger på brystet hans konstant til han er bra. Bare å glemme å dra henne med på tur. Hun var ekstrem da han knakk skulderen, skulle faktisk helst ligge oppå akkurat den skulderen... Ingen tvil om at hun forsto, selv om hun helt sikkert ikke forsto den bakenforliggende årsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det virkelig så vanskelig å akseptere at hunden er mer enn en organisme, styrt av primitive instinkter?

Nå vet jeg at Tabris kan snakke for seg selv, men et par punkter: 1. Vet du hvordan akademisk forskning legges fram i media? Det er ikke sjelden at forskerene ikke kjenner igjen arbeidet sitt i det

Helt klart. Om jeg er lei meg kommer jentene opp og skal være nær, om jeg gråter så slikker de tårene mine, og om jeg er glad og ler så er de energiske. Jeg tror ikke at noen av oss som lever med

Klipp

Men jeg er litt naiv. Liker Disney og blomster og sånt :)

Kommenterer dette litt forsinket, for skjønte ikke først hvorfor du skrev at du er det. Men kan hende du trodde jeg var enig med Canis.

Men jeg mener at det hjertet / magefølelsen / fornuften forteller oss om hvordan hunder er (det de kaller Disney) er det riktige, og at de prøver å putte forholdet mellom menneske og hund inn i en ganske snever boks.

Selv hundefolk som prøver å være "eksperter," glemmer seg og snakker om hundene sine på en "Dinseyaktig" måte, fordi det er sånn opplevelsene våre med hunder er, de er smarte og følsomme...

Tja. Jeg vil jo tro at om vi skal være sikret alle arters overlevelse over tid, må alle inn i fangenskap og bli tatt vare på :) Sånn når vi allikevel setter ting på spissen og spekulerer litt ;)

Hvordan da mener du? Bare spennende å høre hvordan andre tenker.

Klipp

Jeg liker forøvrig hunder fordi de er hunder, ikke mennesker. Enkle sjeler som lever i nået. Så jeg syns ikke det er galt jeg heller at de ikke er som oss - det er vel strengt tatt en av deres mest positive egenskaper ;)

Helt enig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommenterer dette litt forsinket, for skjønte ikke først hvorfor du skrev at du er det. Men kan hende du trodde jeg var enig med Canis.

Men jeg mener at det hjertet / magefølelsen / fornuften forteller oss om hvordan hunder er (det de kaller Disney) er det riktige, og at de prøver å putte forholdet mellom menneske og hund inn i en ganske snever boks.

Selv hundefolk som prøver å være "eksperter," glemmer seg og snakker om hundene sine på en "Dinseyaktig" måte, fordi det er sånn opplevelsene våre med hunder er, de er smarte og følsomme...

Nei, det var mer et lite sleivspark til Canis, jeg syns det er mer ved hunder enn læringsteori, heldigvis :)

Hvordan da mener du? Bare spennende å høre hvordan andre tenker.

Dette blir en herlig sammensurring av en masse greier. Det har for det første alltid vært naturlig at noen arter dør ut, og at andre arter blir til via mutasjoner og utvikling. Sånn har det vært siden lenge før mennesker dominerte jorden.

Det vil for det andre alltid være sånn at der dyr og mennesker kommer i konflikt, vil mennesker alltid sette menneskets interesser over dyrene. Det er for å sikre vår arts overlevelse - og det er vel strengt tatt en svært naturlig reaksjon/respons. Ingen art vil utrydde seg selv. Kanskje bortsett fra mennesket, men da er det ikke for å sikre overlevelse av noen dyr, da er det for landområder og rikdom.

Det er for det tredje sånn at mennesker blir mer og mer fjerne fra naturen. Det ser vi vel best på "bonde"-konflikten. Hvor lite respekt og forståelse bønder får for den jobben de gjør, er utrolig, bokstavelig talt. Det er en artikkel om det i VG nå, der 4 av 10 bønder ikke tror noen vil overta driften av gården, og hvorfor skal noen ville det? Det er mye jobb for lite penger, og som sagt, vi respekterer ikke den jobben de gjør lenger. Vi kan jo alltids bare kjøpe mat, ikke sant? Ingen trenger egentlig å produsere den, vi finner det jo på Rema.

Det er sikkert mer, men sånn "kort" sagt. Skal man sikre seg at alle arter overlever, vil man etterhvert være nødt til å sperre de inne og regulere alt de gjør. Selv da vil det være noen som ikke helt forstår hvordan naturen fungerer, ref denne saken der de slaktet en sjiraff-unge i Danmark. Det er nesten pinlig å se hvor fjernt noen er fra natur - skal man sikre seg en frisk sjiraff-stamme i dyreparker, må man slakte overflødige individer, og siden løver spiser sjiraffer og også holdes i dyrepark (det er vel omtrent like mange løver igjen som ulver?), slo man to fluer i en smekk - sjiraff-ungen ble slaktet, løvene ble mette. Og det skapte stor debatt.

Men nå er vi vel rimelig OT :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var mer et lite sleivspark til Canis, jeg syns det er mer ved hunder enn læringsteori, heldigvis :)

Det var så enkelt det kunne sies ja. :ahappy:

Rekker ikke svare noe mer nå, men helt enig i resten av det du skriver også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Monti søker til meg om jeg er trist. Men det er nok mest fordi han lurer på hvorfor jeg oppfører meg annerledes, har et annet kroppsspråk, etc. Føler egentlig aldri at vi har forstått hverandre superbra, men vi lærer hverandre å kjenne. Dill derimot føler jeg at forstår meg, min sinnstemning og mitt humør. Og han er bare valpen og har vært her i knappe to uker. Så her går det nok mye på kjemi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...