Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei folkens.

Jeg er nytt medlem her og lurte på omdere kan hjelpe meg, komme med tips eller lignende på noen spørsmål jeg har.

Jeg har en 9 uker gammel Berner Sennenhund. Den er veldig glad i å bite på ting spesielt men også meg og de andre i familien. (2 barn på 5 og 2 pluss mannen min). Han klør i tennene stakkars og jeg ser han leker når han gjør det for han "justerer" bitet i forhold til hvem han gjør det på. Jeg har prøvd å holde hendene "rundt munnen" slik at han ikke får åpnet munnen til et nytt bit og så slipper jeg når han roer seg. Men han begynner bare på an igjen rett etterpå. Gjør jeg feil?

Han har også begynt å knurre når han ikke får komme opp i sofaen. Er dette lek eller "alvor". Er han sint.

Jeg lurte også på hvordan det er med tur ogsånn. Jeg fikk beskjed av opptretter at de vokser så raskt så frem til de er 6 måneder skal de ikke ha mer enn 5-15 min hver dag, men lurer nå på om jeg har misforstått? At det er fysisk tur det er snakk om og ikke lek og "snusing" ute? Lurte på om dette er inkludert tiden det tar for valpen å gjøre fra seg? For jeg har hatt ham ute mye lenger enn dette. Ca 20-30 min minst tre ganger for dagen og i tilleg 10-15 min etter måltid, søvn eller mat. Er dette galt?

Jeg har ikke mulighet til noe valpekurs ettersom mannen min jobber offshore og jeg ikke har noen til å passe unger da. Og kurset er på kvelder så jeg kan ikke ha dem med meg heller.

Hilsen Helene

Skrevet

Når han biter på ting han ikke skal bite på, finn noe han kan bite på og gi han dette i stedet. Det sklir sakte, men sikkert inn. Etterhvert kan du også begynne med "nei" på ting han ikke skal bite på.

Knurring når han ikke kan komme opp i sofaen, kan være at han føler seg utrygg eller redd? Han vil jo alltid være med mennesket sitt de første månedene.

Ang. tur, føl deg frem. Jeg gjorde det med min valp og han har ikke tatt skade av det. Ta med han på alt, og ikke fokuser på tiden, men hunden - følg med om han blir sliten.

Du bør gå valpekurs, uansett. Få familie, venner ect til å passe barna i noen timer. Valpekurs er en veldig fin måte å komme i gang på, i hvertfall når man ikke har så mye erfaring med hund og trening.
Jeg er veldig glad for at jeg gikk valpekurs, selv om jeg kunne det meste fra før av (pga kjæresten), og det veiledet meg bra på treningen.

Guest Michellus
Skrevet

Han biter jo sånn som valper gjør, for å utforske og leke. Har han ting han kan tygge på? Ben, kong et eller annet? Om han biter på en av dere, så kan du jo benytte deg av time-out metoden. Med en gang han biter på dere, så sier dere ingenting, men dere tar han rett med inn på et rom han er alene på litt, også slipper dere han ut etter et halvt minutt-ett minutt. Ikke slipp han ut som han protesterer. Gjenta hver eneste gang han biter på noen. Er du konsekvent, fungerer denne metoden raskt og godt. Gi han samtidig ting han har lov til å tygge på, så han har noe som er lovlig :)

Knurring og bjeffing for å ikke komme opp i sofaen høres ut for meg som frustrasjon/protestering typ "Jamen jeg VIL opp i sofaen, få komme opp NÅ!!". Min gjorde det som valp, og som regel lo vi for det meste av det. Ganske komisk egentlig :P

Angående tur, så tenker jeg at alle valper/unghunder/voksne har godt av å bevege seg og oppleve verden. Det er sunt for kroppen. Ta med deg valpen din på tur du, og se an hvordan han har det. Blir han sliten så ta en pause/gå hjem :)

Synes det høres ut som du har en normal og aktiv liten rakker! :D

Skrevet

Du gjør ikke nødvendigvis feil, problemet er bare at når man gjør slike ting som og holde over munnen etc så er det en litt stressende greie og da får man resultatet at valpen ikke er rolig når man slipper og dermed så er det igang igjen med en gang man slipper. Noe slikt må man bare regne med, men det finnes verktøy for og minske det. Ro er en ting, jo mer giret valpen er jo mer vil den leke og jo vanskeligere er den og avbryte. Begynner man og kjefte/klipe/holde vil man ofte bare hive bensin på bålet. Jeg ville heller ha tatt enten en timeout, hvor valpen får på seg bånd slik at man kan gå ut av rekkevidde til den har roet seg helt, eller forsøkt og avlede med noe den får lov til og bite på.

Ang tur og mosjon så er det mange som er ekstreme på og ikke mosjonere hunden, men for og si det slik, en hund som vokser trenger muskulatur for og støtte og avlaste, så den ikke får skader. Jeg er helt enig i at man skal ta litt hensyn til hunder som blir voldsomt store og vokser raskt, men og kutte det mer eller mindre helt ut vil gjøre mer skade enn det vil gjøre og gå tur. Så kom dere ut og ha det gøy, utforsk naturen :)

Skrevet

Velkommen i forum. Gi hunden et griseøre eller lignende å bite på, regner med det klør i tennene i den alderen. Senere er det også viktig at de kan gnage på noe, rå bein, tørka okse-penis o.l. Har hunden sin egen plass som bare er hans? F.eks. hundesofa eller et pledd på en stol. Vi har våre hunder i bur, noe som fungere fint. Det er bare deres plass, som de "rømmer" til hvis de måtte føle for. Da vi fikk valp 8 uker gammel gikk vi ca 1 km tur daglig, og økte dette jevnt, så før året var omme gikk vi lange fjell- og markaturer. Det kan ikke understrekes at mosjon er svært viktig for en hund. Understimulerte hunder finner gjerne på egen aktivitet, bite i stykker ting m.m. Vi har hunden også med på alt vi selv gjør.

Skrevet

Tusen takk for svar dere:-)

Jeg er litt klokere. Har meldt meg på ett valpekurs også håper jeg at jeg får barnevakt om mannen ikke er hjemme.

Skal se om ikke dette time out greiene er bedre da. Syns noen ganger det er vanskelig å være kajpt nok ute så han skjønner hvorfor jeg sier nei. Men syns egentlig han er blitt litt bedre men kanskje det bare er ønsketenking.

Han har sin egen soveplass ja men ligger bare der om natten. Helst ligger han foran terrasse døren eller hoveddøren og aldri der hvor jeg legger teppe til ham. Det bare tisser han på :-p

Dette med tur og mosjon syns jeg fremdeles er fryktelig vanskelig enda. Han er leken og vil jo være ute. Han elsker å snuse overalt og vil jo ikke inn igjen. Jeg skjønner at det er opp til meg å justere slik at han ikke blir sliten eller presser seg for mye men syns det er vanskelig å vite. Om han har energi til å leke så skal jeg vel ikke stoppe ham så lenge han ikke blir stresset og sånn. Han løper fritt i skogen nemlig og vet ikke om det da regner som tur. Noen som har eller har hatt berner sennehund her?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...