Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie, kelpie, pyrre, mudi? - Surrehue trenger hjelp!


maysofie
 Share

Recommended Posts

Det er enda et år eller fire igjen før det i det store og hele blir aktuelt med ny hund, om det skulle bli, vet heller ikke helt hva jeg ønsker å oppnå med denne tråden for å være ærlig. Et spark i riktig retning, meninger og erfaringer, kanskje? Jeg har det slett ikke travelt, men vil heller ha god tid enn å stresse :)
Jeg har falt for gruppe 1-hundene, og det er ikke noe tvil at neste hund vil bli en brukshund. Snusingen på hundesporter foregår fortsatt med Keo på 8,5mnd, noe vi kommer til å fortsette med for å finne hva vi kunne tenkt oss på lang sikt, hva jeg trives med, hva han trives med, hvor vi har muligheter. Mitt mål kommer nok aldri til å bli verdensmester i noe, men jeg elsker utfordringen og samarbeidet ved hundetrening, hvilke dører det åpner, samtidig er det morsomt å sette seg mål og streve mot dem sammen med de firbeinte. Jeg har bitt i det sure eplet med en hund som ikke passer til slikt arbeid med krølltoppen i huset, derfor ønsker jeg en brukshund som brukshund. Innen den tid at en ny hund er aktuelt, så har jeg forhåpentligvis fått flere verktøy i skuffa, mer erfaring på skulderne innenfor konkurranseverdenen og en evne til å overkomme hva som kunne oppstå. Men hvordan fungerer to konkurransehunder på samme tid?
Før Keo kom i hus hadde jeg bestemt meg for aussie, etter mye frem og tilbake skulle min neste hund bli en aussie. Ting gikk ikke helt som planlagt, jeg falt for Keo og her er han. Men tanken om aussie er fortsatt tistede, og jeg har allverdens tid på å finne en ny rase, det er vell kanskje det jeg vil med dette. Fascinasjonen for både kelpie, mudi, pyreneisk gjeterhund (korth. hode) og aussie er tilstede, kanskje mest aussie og kelpie siden dette er rasene jeg har møtt flest individer av. Jeg ønsker en pen brukshund, en hund som også kan løpe venstresvinger og gjøre det greit der. Litt usikker på bakgrunnen til den tanken, men jeg kunne gjerne tenkt meg å vært fôrvert, sånn ut av det blå.
Australian shepherd har vært en drøm lenge, en godt pelset red eller blue merle som holder ut med hard trening og plassere seg på pallen en gang i blant. Hihi, neida, men misforstå meg rett. Denne gangen vil jeg ha både i pose og sekk, brains and beauty, jeg ser ikke noe galt i det. Men det er noe med kelpien som holder meg igjen fra å bare navngi denne tråden 'Aussie - oppdrettere', jeg elsker personligheten til de jeg har møtt, iveren, gleden og samarbeidet, på samme tid hadde det vært gøyalt med en litt mer uvanlig rase som mudi eller pyrre. For meg er det viktig med helse, kapasitet (da gjerne kunne vise til resultater), lite unødvendig stress og lyd og en god av-knapp.
Jeg tror jeg kjenner til noe av vanskelighetene og gledene ved både aussie og kelpie, sykdommer, mentalitet osv. Hva med de andre rasene, er det andre som passer meg bedre? Det er her jeg tror jeg trenger hjelp, å knyte opp trådene og renske rusk, rett og slett. Men jeg tror jeg trenger å gå tilbake et stykke, samle mer informasjon. Personlige erfaringer, oppdrettere (drar gjerne utenfor Norge), meninger, positivt og negativt, alle bidrag hjelper et surrehue! :icon_redface:

Edit: lagt til litt!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang pyrre ville jeg ha funnet foreldre dyr som har arbeidsresultater da det er endel variasjoner i rasen ift mentalitet og abreidskapasitet. Selv om "Fido" kan gjøre triks i hagen, kan han muligens klappe sammen i en konkurransering.

Personlig synes jeg pyrren er vanskelig å finne eksemplarer av som oppfyller mine krav til mentalitet, fokus og engasjement i trening og konkurranser.

Jeg tatt en titt på Ficus De La Vie Pastorale :)

Hun er en herlig tispe med god kapasitet. (B godkjent redningshund og er tatt ut i bruttotropppen til agilitylandslaget 2014)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang pyrre ville jeg ha funnet foreldre dyr som har arbeidsresultater da det er endel variasjoner i rasen ift mentalitet og abreidskapasitet. Selv om "Fido" kan gjøre triks i hagen, kan han muligens klappe sammen i en konkurransering.

Personlig synes jeg pyrren er vanskelig å finne eksemplarer av som oppfyller mine krav til mentalitet, fokus og engasjement i trening og konkurranser.

Jeg tatt en titt på Ficus De La Vie Pastorale :)

Hun er en herlig tispe med god kapasitet. (B godkjent redningshund og er tatt ut i bruttotropppen til agilitylandslaget 2014)

Jeg har fulgt med et par i Sverige som holder på med agility, de virker som om de har god driv, men ingen av-knapp og mye lyd både på og utenfor banen, kan dette stemme? Men jeg vet om lite i Norge, så tusen takk for tips! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fulgt med et par i Sverige som holder på med agility, de virker som om de har god driv, men ingen av-knapp og mye lyd både på og utenfor banen, kan dette stemme? Men jeg vet om lite i Norge, så tusen takk for tips! :)

Mye lyd høres ihvertfall veldig riktig ut! De er jo tross alt avlet frem for å varsle :)

Langhårspyrren jeg hadde var det lite lyd i, men han var et stykke unna gjennomsnittet når det kom til lyd.

Jeg kjenner ikke til de svenske korth. pyrrene så godt da jeg selv foretrekker langhår, men Ficus liker jeg godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Denne tråden døde fort ut. Hehe, den var jo spennende!

Kelpie er min i pose og sekk hund :) Jeg ønsket meg en pen og brukenes hund (men samtidig var helse og mentalitet satt høyere enn det igjen). Jeg stod mellom kelpie og pyreneisk gjeterhund (poil long), men endte på kelpie pga helse, mentalitet og de har ofte mer å vise til innenfor konkurranse. Pyrren virker som en rase hvor det er lite kartlangt generelt.

Kelpien vil nok ikke bli en hund som drar med seg BIG og BIS noe særlig ofte. Det er ikke en rase som skiller seg ut i gruppen. Der vil du nok nå lengre med en Aussie. Men om det er nok å vinne rasen, få BIR og CERT, kanskje noe titler, så holder kelpien i massevis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden døde fort ut. Hehe, den var jo spennende!

Kelpie er min i pose og sekk hund :) Jeg ønsket meg en pen og brukenes hund (men samtidig var helse og mentalitet satt høyere enn det igjen). Jeg stod mellom kelpie og pyreneisk gjeterhund (poil long), men endte på kelpie pga helse, mentalitet og de har ofte mer å vise til innenfor konkurranse. Pyrren virker som en rase hvor det er lite kartlangt generelt.

Kelpien vil nok ikke bli en hund som drar med seg BIG og BIS noe særlig ofte. Det er ikke en rase som skiller seg ut i gruppen. Der vil du nok nå lengre med en Aussie. Men om det er nok å vinne rasen, få BIR og CERT, kanskje noe titler, så holder kelpien i massevis :)

Signerer den ;-)

Mudi er en interessant rase da, men kelpien er større i antall og du har mer å velge i ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mer eller mindre jeg har gått bort fra pyrre etter evaluering, men har den i bakhodet :)

Ååh, elsker jo kelpien! Liker at det er fokus på kartlegging av både helse og mentalitet, at der er noe å velge i om man ønsker, i tillegg til væremåten. De jeg har møtt har vært så 'der', vist arbeidskapasitet, smidighet, samarbeid, vært sosial og uredd. Vi har sånnsett ikke sikte på å nå lengre enn en tittel innenfor utstilling, slik sett så spiller det ingen rolle om den stjeler BIS på annenhver utstilling. Men likevel er der noe som holder igjen, aner ikke hva.

Aussie er jo drømmen, men jeg vet ikke hvordan det ligger ann å få en brukende, pen hund? :o

Mudi har jeg ikke møtt personlig, men hatt et øye for. Elsker utseende og det lille jeg har sett av dem i arbeid. Men har ikke kunnskap om helse og mentalitet på rasen. Det er få av dem, som både er positivt og negativt, det er morsomt med en hund som ikke alle har, men likevell kjekt med kartlegging..

Slik sitter man da :P:lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såklart kan man finne en pen og brukandes aussie. Men man skal ha god tid til å sette seg inn i linjer, prate med oppdrettere og valpekjøpere, studere stamtavler og google seg ihjel om man er ute etter en brukshund til hundesport. Jeg hadde kanskje en gang litt peiling, men det er leeeenge siden jeg har oppdatert meg så jeg kan desverre ikke komme med så mange tips.. Men har vel kanskje noen få på lur :)

http://www.australianshepherds.nl - oppdretter i Nederland som har veldig god peiling på rasen, forskjellige linjer og genetikk. Hun kjenner aussiefolk over hele verden.

http://aussieboxy.com/ - "vår" Oona, som også er å finne her inne på forumet. Flink og veldig engasjert oppdretter som er ærlig, står for det hun gjør og som vil det beste for rasen.

http://www.workingaussiesource.com/ - Amerikansk side som handler om aussien som gjeter- og brukshund. (her) er det linker til oppdrettere, også noen i Europa og utenfor USA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mudi har jeg ikke møtt personlig, men hatt et øye for. Elsker utseende og det lille jeg har sett av dem i arbeid. Men har ikke kunnskap om helse og mentalitet på rasen. Det er få av dem, som både er positivt og negativt, det er morsomt med en hund som ikke alle har, men likevell kjekt med kartlegging..

Mudien er en rase med potensiale i div. hundesporter. Den elsker å være sammen med eieren sin, samme hva man finner på .

De har ofte mye kamp/lekelyst i seg, og er sånn sett lette å belønne. De kan gå raskt opp i stress og da med medfølgende bjeffing. De trenger en del sosialisering som valper, og videre miljøtrening så de får mest mulig positive erfaringer med forskjellige mennesker, hunder og miljø. Noen kan ha noe skarphet, og å vokte på saker og ting overfor andre hunder. Veldig sjelden jeg ser dette overfor folk lenger.

Det som oftest er "problemet" med rasen er at de er raske i kroppen og i hode, at de vil mye, og at dette kan være vanskelig å styre for en som ikke har erfaring med raske gjeterhunder fra før. De trenger faste rammer, konsekventhet og at man er tydelig-hver gang om hva man vil og ikke vil ha av atferd.

Rasen kan være nokså vokal, og bør læres fra de er små at bjeffing ikke er så stas, men de "snakker" også gjerne.

De er utrolig lettlærte på godt og vondt, og som nevnt over er eieren det viktigste, og de er førermyke. Andre mennesker betyr ikke så mye for dem.

Det er mye liv i den lille kroppen, mange blir overrasket over "kaliberet", da mange tror at dette kan sammenlignes med andre små gjeterhunder feks Sheltie. Jeg vil nok heller dra paralleller til Kelpie og til Belgere på visse områder.

Om man liker en liten arbeidshund, med mye temperament og kapasitet, som ikke nødvendigvis må være super sosial med alle(men gjerne med de den kjenner godt) så kan mudien passe.

Mudien er ikke like godt kartlagt som andre raser, men jeg tør påstå at det likevel er nokså lett for en som kjenner rasen å kunne tipse om kull som kan passe. Om man ønsker seg en mudi bør man være ute i god tid (å beregne 1-2 år i værste fall), om man ikke bare vil kjøpe fra første og beste.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mudien er en rase med potensiale i div. hundesporter. Den elsker å være sammen med eieren sin, samme hva man finner på .

De har ofte mye kamp/lekelyst i seg, og er sånn sett lette å belønne. De kan gå raskt opp i stress og da med medfølgende bjeffing. De trenger en del sosialisering som valper, og videre miljøtrening så de får mest mulig positive erfaringer med forskjellige mennesker, hunder og miljø. Noen kan ha noe skarphet, og å vokte på saker og ting overfor andre hunder. Veldig sjelden jeg ser dette overfor folk lenger.

Det som oftest er "problemet" med rasen er at de er raske i kroppen og i hode, at de vil mye, og at dette kan være vanskelig å styre for en som ikke har erfaring med raske gjeterhunder fra før. De trenger faste rammer, konsekventhet og at man er tydelig-hver gang om hva man vil og ikke vil ha av atferd.

Rasen kan være nokså vokal, og bør læres fra de er små at bjeffing ikke er så stas, men de "snakker" også gjerne.

De er utrolig lettlærte på godt og vondt, og som nevnt over er eieren det viktigste, og de er førermyke. Andre mennesker betyr ikke så mye for dem.

Det er mye liv i den lille kroppen, mange blir overrasket over "kaliberet", da mange tror at dette kan sammenlignes med andre små gjeterhunder feks Sheltie. Jeg vil nok heller dra paralleller til Kelpie og til Belgere på visse områder.

Om man liker en liten arbeidshund, med mye temperament og kapasitet, som ikke nødvendigvis må være super sosial med alle(men gjerne med de den kjenner godt) så kan mudien passe.

Mudien er ikke like godt kartlagt som andre raser, men jeg tør påstå at det likevel er nokså lett for en som kjenner rasen å kunne tipse om kull som kan passe. Om man ønsker seg en mudi bør man være ute i god tid (å beregne 1-2 år i værste fall), om man ikke bare vil kjøpe fra første og beste.

Tusen takk for grundig svar, godt å høre fra noen med erfaring! :flowers: Kommer sikkert til å komme med en del spørsmål når man har fått roet seg ned i kveld :)

Jeg har erfaring/begynner å få erfaring med en ganske stram border collie, så grenser og hyppig arbeid er noe som begynner å sitte godt for meg. Lyd har forsåvidt ikke mye å si for min del, så lenge det er mulig å kontrollere til en viss grad :)

Er det vanlig at voktingen blir et problem hos rasen? Aussien har jo også en del vokt, så lenge man er forberedt på det så ser jeg ikke store problemet. Jeg har jo ei foreløpig som står i taket pm hun tror hun hører noen nærme seg trappa, ressursforsvar og forsvarer meg til det punktet at det kan være problematisk, dette er noe jeg ønsker å unngå.

Det er nok enda et par år til, men ønsker å starte tidlig i letingen for å bli mer kjent med både rase og evt linjer, surrehue vet jo ikke hva hun riktig ønsker enda :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men med tanke på at det ikke er i nærmeste fremtid så trenger du vel ikke stresse så mye med å lande på rase. Følg med på de rasene du tenker kan være aktuelle og se på linjene hos de forskjellige rasene. Da får du em bredde å velge i. Dra rundt på konkurranser og treninger å se på de ulike rasene i arbeid. Da vil det også være enkelt å kunne spørre om konkrete ting.

Jeg skjønner at man ønsker god tid på å bli kjent med rasen og linjene, men det går fint an å gjøre på flere raser. Men ikke stress sånn med å finne rase. Du har dessuten en ung hund du ønsker resultater på. Bruk tid på han, ved å jobbe med han kommer du også til å lære deg selv å kjenne bedre. Da kan du vurdere grundigere både hva du vil at hunden skal jobbe og hvordan hunden skal fungere i hverdagen for å passe deg best.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for grundig svar, godt å høre fra noen med erfaring! :flowers: Kommer sikkert til å komme med en del spørsmål når man har fått roet seg ned i kveld :)

Jeg har erfaring/begynner å få erfaring med en ganske stram border collie, så grenser og hyppig arbeid er noe som begynner å sitte godt for meg. Lyd har forsåvidt ikke mye å si for min del, så lenge det er mulig å kontrollere til en viss grad :)

Er det vanlig at voktingen blir et problem hos rasen? Aussien har jo også en del vokt, så lenge man er forberedt på det så ser jeg ikke store problemet. Jeg har jo ei foreløpig som står i taket pm hun tror hun hører noen nærme seg trappa, ressursforsvar og forsvarer meg til det punktet at det kan være problematisk, dette er noe jeg ønsker å unngå.

Det er nok enda et par år til, men ønsker å starte tidlig i letingen for å bli mer kjent med både rase og evt linjer, surrehue vet jo ikke hva hun riktig ønsker enda :lol:

Mudiens vokt holder seg som regel til å skulle jage andre hunder bort fra ressurser den lager seg, som mitt bur, min eier, min godis osv. Burde være greit for de fleste å få bort. Eller så har de det mest i kjeften og liker best å varsle, uten at det ligger så mye bak det.

Om man passer på å forebygge mye mens de er små, med at de lærer seg å vente på tur, og å dele med andre bør det gå bra.

Men de tar gjerne hele hånden om de får lillefingeren om du skjønner... ;)

Men med tanke på at det ikke er i nærmeste fremtid så trenger du vel ikke stresse så mye med å lande på rase. Følg med på de rasene du tenker kan være aktuelle og se på linjene hos de forskjellige rasene. Da får du em bredde å velge i. Dra rundt på konkurranser og treninger å se på de ulike rasene i arbeid. Da vil det også være enkelt å kunne spørre om konkrete ting.

Jeg skjønner at man ønsker god tid på å bli kjent med rasen og linjene, men det går fint an å gjøre på flere raser. Men ikke stress sånn med å finne rase. Du har dessuten en ung hund du ønsker resultater på. Bruk tid på han, ved å jobbe med han kommer du også til å lære deg selv å kjenne bedre. Da kan du vurdere grundigere både hva du vil at hunden skal jobbe og hvordan hunden skal fungere i hverdagen for å passe deg best.

Jeg er så enig! Bruk tiden godt, bli kjent med rasene på godt og vondt. Finn ut hva slags type hund du liker, og hvordan den asser til deg og i ditt dagligliv.

Alle er så opptatt av at de skal fungere på konkurranse, og at man skal" kunne hevde" seg osv,men det viktigste er faktisk å trives med hunden i hverdagen !

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
×
×
  • Opprett ny...