Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jo, det er nettopp det det er, altfor mange som sier enten/eller. Da blir det snakk om utstillingslinjer eller brukslinjer, det er det på myndene også? Veddeløpsgreyhoundene ser ikke ut som utstillingsgreyhoundene, ikke sant? Det er vel neppe den eneste rasen det er sånn på? Og jeg er uenig i at det være brukslinjene som er mest korrekte, da bruksavla hunder gjerne ser ut som blandingshunder.

Helt enig. Jeg vil ha en utstillingshund som løper!

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg forstår ikke helt hvorfor man skal ta seg nær av ting som faktisk er et problem for rasen? Raser jeg har og har hatt har alle sine problemer. Jeg blir verken lei meg, føler meg tråkket på eller så

Jeg skulle ønske at andre raser - har parallelle hoder - har skjegg - har øyenbryn som skygger lett for øynene - er tilnærmet rektangulær - har en stri pels som ikke røyter Nei vent -

Jeg får ikke uttalelser til å henge sammen med realiteten og praksis når jeg hører følgende: Oppdrettere av diverse raser sier "Vi bryr oss oppriktig om rasen vår." Samtidig ser vi de samme rasene

Skrevet

Jeg sitter og leser nordenstam anno 1979 nå, og han oppsummere det samme Geir Erik Berge prøver å kommunisere med to setninger: "Selvsagt er det viktig at en hund er rasetypisk, men utseendet bør ikke komme foran funksjonsevnen. Det er tross alt den vi som eiere er mest avhengige av i det daglige."

Jeg tror det er det Geir Erik Berge og resten forfekter, ikke at utseende er fullstendig likegyldig, men at for mye av det som vektlegges er estetikk, og at dette ofte dessverre går på bekostning av helse. Det gjelder ikke bare ekstreme bananer/neser/miniatyrer/giganter/osv som fysisk hemmes. Om symmetriske tegninger, haleføring, "korrekt" farge osv er like viktig som helse synes jeg faktisk man kan skaffe seg en ikea-hund. Det er helt tåpelig hvor opptatt vi er av dette, det burde være en gledelig bonus på en ellers bra hund, ikke et kriterie.

Skrevet

Enig i dette, men i likhet med 2ne vil jeg ha begge deler.

Jeg vil også ha begge deler :)

Jo, det er nettopp det det er, altfor mange som sier enten/eller. Da blir det snakk om utstillingslinjer eller brukslinjer, det er det på myndene også? Veddeløpsgreyhoundene ser ikke ut som utstillingsgreyhoundene, ikke sant? Det er vel neppe den eneste rasen det er sånn på? Og jeg er uenig i at det være brukslinjene som er mest korrekte, da bruksavla hunder gjerne ser ut som blandingshunder.

Skillet finnes kun i land der racing er stort, og i hovedsak da på sprinterne, greyhound og whippet. I enkelte land i Sentral-Europa vil du også finne et skille på andre mynderaser. Generelt, der det er enorm prestisje i racing, finner du skillet. Ser du til hunder som har vunnet mye på LC i Norge de siste par årene, i hvert fall på mine to raser, er det hunder som også gjør det bra på utstilling—beauty and performance.

Jeg sa ikke at brukslinjene er mer korrekte, jeg sa at utstilling i seg selv ikke er noe å trakte etter, og at en "pen" hund uten bruksegenskaper er en dårligere hund enn en hund med bruksegenskaper som ikke er pen. Det der "ser ut som en blandingshund"-argumentet brukes også imot mynder som hentes fra sine opprinnelige land, og viser kun at folk i utstillingsmiljø, som ikke ser lengre enn sin egen skolisse, har mistet fullstendig begrep om rasen sin.

Hvordan?

Forst og fremst bruks er mindre utbredt, mindre dominerende for utvalget av hunder som går i avl, særlig i Norge og Skandinavia. Problemet med med overdreven bruk av enkelthunder, for eksempel, er mer gjengående blant oppdrettere som i hovedsak trakter etter utstillingsmeritter, enn oppdrettere som også trakter etter bruksmeritter—jeg vet om flere eksempler, eller skal jeg si, for mange eksempler. For det andre sier bruks mer om hva hundens kapasiteter som mynde, fysisk og mentalt, enn utstilling. Dette kan vi sikkert diskutere frem og tilbake, men utstilling dømmer "form", bruks dømmer "function". Jeg er ikke imot utstilling, på ingen måte, men form follows function. Dagen dette snus på hodet, form før function, er dagen vi har brutt med naturens gang og det flere hundre år har gitt oss i form av vakre jakthunder.

Skrevet

Jeg får bare si tja til den biten om bruken av hannhund :D

Nå "lider" min rase og IU litt av at de bare får jage plast :) De trenger ikke lengre kraftige kjever for å holde byttet. Smale underkjever er et problem man ikke ville fått tak i uten utstilling feks. Og det er faktisk et OBS (det eneste i gruppe 10) på rasspesifikke dommeranvisninger feks. Når det gjelder avl hadde Silken et bra opplegg fra start som de dessverre har gått bort fra. Alle valper ble registrert med avlssperre og man måtte søke for å få åpnet for å avle. Så hver hund ble vurdert før den ble satt i avl. Det er jo kanskje noe å ta i bruk for de værste rasene?

Skrevet

Dommere, raseklubber, kennelklubber og oppdrettere må alle ta sin del av ansvaret for dette. Men det er èn gruppe som sjelden nevnes når man diskuterer ekstrem-avl og usunne individer - valpekjøperne. Uten etterspørsel, ingen tilbud. Så lenge folk faktisk kjøper valper med flat snute, ekstreme vinkler osv, så vil oppdrettere fortsette å avle på det. Her har forbrukerne også en del av ansvaret, på samme måte som all annen uetisk handel.

  • Like 1
Skrevet

Nå "lider" min rase og IU litt av at de bare får jage plast :) De trenger ikke lengre kraftige kjever for å holde byttet. Smale underkjever er et problem man ikke ville fått tak i uten utstilling feks. Og det er faktisk et OBS (det eneste i gruppe 10) på rasspesifikke dommeranvisninger feks. Når det gjelder avl hadde Silken et bra opplegg fra start som de dessverre har gått bort fra. Alle valper ble registrert med avlssperre og man måtte søke for å få åpnet for å avle. Så hver hund ble vurdert før den ble satt i avl. Det er jo kanskje noe å ta i bruk for de værste rasene?

Dette er helt klart reelle problemer med LC kontra reell jakt. Jeg mener ikke at LC nødvendigvis er et ideelt verktøy for å bedømme en mynde, det heller. (Det med smal skjeve er jeg veldig enig i, og vil mene det er utbredt på saluki, men om det er et resultat av utstilling eller LC er jeg ikke sikker på, tror det til dels er et resultat av utstilling og folk som dømmer dette med "smalt hode" slik at smalere jo bedre). Hele hunden må uansett bedømmes, kropp, hode, og det som ellers er, både i forhold til rasestandard og hundens bruksområde.

Har lest litt om silken sitt opplegg, det virket bra.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...