Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har noen sett noe lignende i sin rase og kan dere eventuelt si noe om arveligheten på dette? Hva er det? Hva kommer det av?

Vil gjerne se bilder om det er noen som har.

post-10329-0-61466400-1392586040_thumb.j

Det er likt på begge sider. Tåen har alle ledd, men er kort, og når ikke ned til bakken. Ved første øyekast så det ut som en skade, men sannsynligheten for det er jo veldig lav når det er helt likt på begge. Etter å ha sjekket litt fant vi ut at det er flere tilfeller på rasen.

Skrevet

Jeg har sett det på en Staff, og det har vært diskutert i det Engelske miljøet. Jeg husker ikke hva de kom frem til :P Men det er visst ikke et "sjeldent" fenomen.

Skrevet

Jeg har sett det på en Staff, og det har vært diskutert i det Engelske miljøet. Jeg husker ikke hva de kom frem til :P Men det er visst ikke et "sjeldent" fenomen.

Om du plutselig kommer på det, eller det er noe de evt. ikke vil dele med offentligheten så tar jeg gjerne imot en PM :D

Kanskje ikke helt relevant, men vår BC manglet innerste tåen på ene bakfoten. Hun fikk etterhvert belastningsskade.

Jeg ville ikke brukt en hund med medfødte misdannelser i avl.

Det har vi allerede fortalt eier ;)

Skrevet

Ja, har sett dette før, men kommer ikke på hvilken rase det var. Lurer på om det var lagotto. Det var flere valper i kullet med samme problem. Tror det kalles brachydactyly på engelsk.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har lest en artikkel fra en svensk shibaoppdretter en gang om dette. Fint å vite at det ikke er en egen shiba-defekt, men veldig kjipt at tilogmed tærne på hunder kan bli helt snåle.

På det store internettet? Sykdommen finnes på mennesker også.

Skrevet

Husker ikke om den var trykka eller om det var på nett, skal sjekke opp litt mer. Hva sa eierne da dere kommenterte?

At hun visste om tærne, men at hun ikke visste at det var noe arvelig. Hun trudde det kunne være som et fall som valp, eller fordi han hadde mycoplasma som valp. Det begynte å synes rundt 3-4 måneder.

Skrevet

Jeg spurt i en Shibagruppe på Facebook og fikk overraskende mye informasjon. Tenkte det kanskje kunne være interessant for none av dere. :)

Alle avsnitt med likt antall stjerner er skrevet av samme person.

*We have a lot in France too. What we know about it it's : Both parents need to carry it to give pups with this (carry not : show on them), And if your pups carry 2 times the gene it will be apparent on him. Lot of Shiba are carrier but not show on themself (I know lot of Champion dog who are carrier... but now the breeders choose the good girl to not have this apparent on the puppy but the puppy could be carrier)... When they have the Short toe in him they give lot of kids without testicules or with only one, it seems to be related... We had a reproductor in a French kennel with short toe, he makes lot of kids so we could learn more... unfortunatly...

*And you can see it at only 10 weeks old not before. Cause the bones of the toe stop to grow at this age. Really strange, a people did an X-Ray and the "short toe" had the same number of bones than the others toes... just they stopped to grow.

*Yes, I know some kennels in France (3) with reproductors with short toe (apparent) so we could study it (unfortunatly).... And only if there are short toe in the line on the other side the puppy will have it apparent or will be carrier and could give it to his pup after. It seems to be a recessive gene like the white color on Shiba.

**these dogs win in the shows and become a champions... and then pass it to future generation... there is champion dog in Russia who has 4 short toes...

***I have heard about a champion in USA and I have also see dogs with short toe showed under jpan judges without any comments

*Never heard about 4 toes, always 2... And in France it's common in Shiba like **.. I know around 10 friends who have Shiba with this issue. Breeders use affected (apparant on the dog) dogs in their breeding program so...

http://shiba-no-kai.com/sida/artiklar/Brachydactylia%20eller%20Short%20Toe%20Anomaly.pdf

https://www.facebook.com/notes/elettra-grassi-tessaiga/shiba-congenital-malformations-short-toe/10150500960931773

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...