Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulykkelige hunder


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Hvilken rase snakker vi om? :)

Hun er blanding av Finsk lapphund og Collie

Er det ikke mulig å prøve å gi henne mer oppmerksomhet? Inkludere henne mer og se om det hjelper? :)

Vi gir henne det vi kan av oppmerksomhet. Vi ser jo at når vi føler vi ikke strekker til når en av oss er hjemme i permisjon, så vil det ikke bli noe lettere når begge begynner å jobbe.

En 19 mnd gammel tispe som har sin første løpetid (?) og har vært gjennom en stor forandring i livssituasjonen.. Jeg ville vel gitt henne litt mer tid for å se om hun ble seg selv igjen jeg, jeg syns ikke det er unaturlig at hun reagerer på alt det nye og frem og tilbake i livet sitt :)

Nå snakket vi nettopp med svigers på skype. Der vimset Sansa rundt med bamsen i munnen sånn som hun gjorde før. Så der er hun iallefall seg selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er blanding av Finsk lapphund og Collie

Vi gir henne det vi kan av oppmerksomhet. Vi ser jo at når vi føler vi ikke strekker til når en av oss er hjemme i permisjon, så vil det ikke bli noe lettere når begge begynner å jobbe.

Nå snakket vi nettopp med svigers på skype. Der vimset Sansa rundt med bamsen i munnen sånn som hun gjorde før. Så der er hun iallefall seg selv..

En liten tanke fra meg i hvert fall. Min onkel lånte en av hundene en periode for å vende eldste barnet til hunder og se hvordan hverdagen var med hund for deres del. Da var minstemann veldig liten enda og hunden reagerte med å bli ganske så tilbaketrukket. De hadde han i 3 uker og etter dette hadde de hunden i perioder på timer til dagen eller flere dager om gangen. Hver gang ble hunden veldig forsiktig og tilbaketrukket. Ikke den ivringe flatten vi har sett her hjemme for å si det sånn. Hunden var like glad for å se de hver gang men ble veldig rolig og kunne nesten se desprimert ut. Det kom seg gradvis etter en del tilvenning og ikke minst når barnet ble litt større og kunne gå selv. Hunden var veldig glad i det minste barnet og gikk frivillig bort for å legge hode på fanget og ved siden av barnet. Hvorfor tror jeg at jeg fant ut når vi fikk valper her hjemme for da reagerte han på samme viset. Ville veldig gjerne være rundt de men vle utrolig forsiktig. Jeg konkluderte med at hunden var redd for barnet, altså ikke redd som i frykt men redd for å skade barnet. Visste liksom ikke helt hva han skulle gjøre og var forsiktig både ovenfor barn og valper. Trådde veldig forsiktig og passet labbene sine hele tiden når han gikk rundt barn og valpene. Det var rett og slett enn ting han måtte lære seg.

På den andre siden så har Ivo aldri vært til utlån men når han vokste opp så vokste han opp med min lillebror som bare var 1år når Ivo kom i hus. Disse har herjet mye sammen opp gjennom årene og selv om Ivo normaltsett er en utrolig aktiv. brultete og overlykkelig hund så er han rolig, forsiktig og utrolig varsom hund bland små barn enda selv om halen logrer. Han er mye med i barnehager og er like glad hver gang men så fort barnene kommer nær han så sitter han fint, legger seg ned eller står bare der for å bli klappet på. Halen går som bare det men han er mye roligere. Han oppsøker barnene og legger seg ned for å bli kost på selv om han aldri er blitt lært til at sånn skal det være. Det samme med eldre og funksjonshemmede gjør han dette.

Kan det være at hun rett og slett må tilvennes og lære seg hvordan hun kan oppføre seg når barnet er rundt? Det er jo en totalt ny hverdag for henne også. Jeg har hatt en omtrent deprimert hund når jeg flyttet inn med samboer + det kom ny hund i huset. Det gikk seg til og jeg ble også litt flinkere til å bare trene han en gang av og til. Samtidig som gikk tur bare med han eller koste bare med han når jeg hadde mulighet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp hatt en slik hund her hjemme. Nix var rar og litt utafor, gikk bak meg på turer og synes livet generelt var litt teit. Ikke like ille som Sansa, men kjenner det igjen. Hun fikk en liten "valp" på mandag og i dag er hun seg selv igjen. Hun har vært slik siden før siste løpetid, begynte vel i november en gang (herregud over 6 mnd med hormoner og dritt :o) Så kan jo være løpetiden som herjer

Men ja, siden hun har lagt på seg uten grunn, så synes jeg dyrlege kanskje er greia

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...