Hvilke store hunder er gode "førstegangshunder"?

[akela]

Det er vel i større grad DEG det kommer an på, og dine forventninger til hunden - enn hvilken rase som passer "best"? Hunderasevalg er i høyeste grad noe som har med personlig smak å gjøre, såvel som din egen personlighet.

Du har cavalier, som jo er en av de mer "elskverdige og søte" småhundrasene som er... forekommende, hyggelige hunder som de færreste vil synes er skumle. Jeg antar at du har dine grunner for å velge rasen? Vi er alle forskjellige, og noen liker mykere, "snillere", utadvendte hunder enn andre - som kanskje foretrekker dem litt mer reserverte, avmålte mot andre etc. Det er smakssaken.

Så er det vanesaken. Er du vant til en viss type hundehold, som er relativt uproblematisk, så bør neste hund være en rase som vil matche det. Er du ikke vant til hunder med mye vakt og som er... kall det "skarpere", så kan det bli en sterk overgang :-) Enten bør du være forberedt på det, eller så må du kanskje velge en rase som har så lite vakt som mulig.

Hunder som schäfere og belgere, som har et våkent blikk og som har en tendens til å blåse seg opp litt når de er usikre, er noe helt annet enn for eksempel en golden (ikke minst tispene), som vil velge litt annen strategi - noe som er nærmere cavalierene dine. Hva ønsker du, hva liker du, og ikke minst - hva klarer du?

Tenk også aktivitetsnivå. Cavalierer flest er vel nokså behagelige hunder, nesten "uansett". Å hoppe rett på en border collie kan kanskje bli litt heftig? Noen hunder MÅ gjøre noe, og mye, og så gjelder det dessuten å finne frem til riktige kenneler som avler gode hunder - noen mistar dessverre stress for arbeidsglede fremdeles...

Du bør også huske på omverdenens reaksjon. Nå vil det antagelig uansett for deg bli enklere å komme med to "søte hunder" som er små og en stor - fordi ting tyder på at folk flest mener en stor hund som ikke har spist opp den lille hunden den går sammen med "må" være snill! Pussig... men det funker :-)

Men velger man en rase som mange synes er "skummel", så får du stå for det valget og ikke bli lei deg eller sur, slik mange blir, når omverdenen reagerer negativt på søte hunden deres.

Generelt anbefaler jeg heller retrievere (tisper) og spanieler til folk som vil ha større hund og ikke har hatt det før, enn jeg gjør mer tradisjonelle bruksraser som schäfer, belger etc - selv om mange nye hundeeiere kan lykkes like godt med dem. Men det har altså med eiers egen type å gjøre også... en belger krever et årvåkent blikk fra eier i langt større grad enn en mer fredelig golden, for å si det slik.

[Aud Stokman]

Jeg synes jo Kaukasisk Ovcharka er en vidunderlig hund, og den kan også egne seg som en førstegangshund, hvis kjøperen er villig til å lyttet til meg, og følge mine anvisninger. Men jeg er dessverre redd for at langt fra alle er enig med meg. Så kan vi jo ta ytterpunktet, dvergpinscher. Mange tror at de små rottene er fine førstegangshunder, men det er i hvertfall feil. Den største fordelen med dem er at de er små og lette å løfte opp. Men for et temperament de har, og mange blir en for stor håndfull for eierne, selv om de er små av størrelse og ender opp med å bli omplassert som en problemhund eller å bli avlivet.

Jeg har jo selv dvergpinscher, og kunne jo aldri akseptert samme oppførsel av de store hundene som av denne lille søte rotta.

Men de er definitivt noe for seg selv disse små rottene.

Ellers så har vi jo raser som er sånn midt i mellom, retreieverrasene er nevnt, her vil jeg nok ikke anbefale tolleren som førstegangshund, da den kan være meget krevende. Og ellers så er det jo et hav å velge i. Jeg ville anbefalt å gå en del på utstilling, finne en rase som er tiltalende utseendemessig, og deretter snakket med eiere og opppdrettere av rasen. Det finnes fremdeles ærlige oppdrettere. :-)

Men noe av det viktigste er jo hva eieren har for planer for hunden, altså hva den skal brukes til, og hva det forventes av hunden, og ikke minst at eieren og rasen skal ha kjemi med hverandre.

[Argon]

Jeg ville ikke anbefalt belger/tervur. Da av samme grunn som jeg ser andre har nevt. Det er fryktelig mye nervøsitet og usikkerhet som ligger i dem. De kan være veldig flotte hunder og da flotte til agility, men det er utrolig mye jobb å få en perfekt belger/tervur. Jeg har hvertfall desverre masse negativ erfaring med de. Da er det snakk om at 2 tervurer av sikkert 40 jeg har trent sammen med og hatt kurs med har vært kjempeflotte. Og de 2 eies av en hundeinstruktør og oppdretter.

Ellers vil jeg da si litt imot Aud som sier at toller ikke er noen førstegangshund. Det kommer helt ann på hva slags førstegangseier man er og hva man skal bruke hunden til. Ja, en toller er ingen mini golden og den er heller ingen sofapynt men f.eks en labrador kan være mer krevende og aktiv enn en toller. Og hvis eieren har hatt flere hunder før og har flere hunder og skal bruke hunden i agility så ville jeg sterkt anbefalt tolleren. Men nå er det egentlig ikke noe vits å diskutere det siden du ville ha en stor hund for tolleren er mellomstor:)

[charlotte]

Jeg ser det har blitt nevnt før, men jaktretriever er kanskje noe å vurdere? Det er lette og raske hunder, lynraske i hodet og utrolig lettlærte. Jaktlabbe er ofte på lik linje med en BC mentalt, men har av/på knapp og selvfølgelig ikke gjeterinstinkt. Jaktgolden er litt mykere enn jaktlabben, og er absolutt en hund bygd for fart og spenning samtidig som det er et godt utgangspunkt for en som ikke har hatt stor hund før.

[Ulvinne]

Jeg synes jo Kaukasisk Ovcharka er en vidunderlig hund' date=' og den kan også egne seg som en førstegangshund, hvis kjøperen er villig til å lyttet til meg, og følge mine anvisninger. Men jeg er dessverre redd for at langt fra alle er enig med meg. quote']

Hvorfor er noen uenig med deg der?

Hvorfor mener de det motsatte?

[tuppetroll]

Det er vel i større grad DEG det kommer an på, og dine forventninger til hunden - enn hvilken rase som passer "best"? Hunderasevalg er i høyeste grad noe som har med personlig smak å gjøre, såvel som din egen personlighet.

Du har cavalier, som jo er en av de mer "elskverdige og søte" småhundrasene som er... forekommende, hyggelige hunder som de færreste vil synes er skumle. Jeg antar at du har dine grunner for å velge rasen? Vi er alle forskjellige, og noen liker mykere, "snillere", utadvendte hunder enn andre - som kanskje foretrekker dem litt mer reserverte, avmålte mot andre etc. Det er smakssaken.

Så er det vanesaken. Er du vant til en viss type hundehold, som er relativt uproblematisk, så bør neste hund være en rase som vil matche det. Er du ikke vant til hunder med mye vakt og som er... kall det "skarpere", så kan det bli en sterk overgang :-) Enten bør du være forberedt på det, eller så må du kanskje velge en rase som har så lite vakt som mulig.

Hunder som schäfere og belgere, som har et våkent blikk og som har en tendens til å blåse seg opp litt når de er usikre, er noe helt annet enn for eksempel en golden (ikke minst tispene), som vil velge litt annen strategi - noe som er nærmere cavalierene dine. Hva ønsker du, hva liker du, og ikke minst - hva klarer du?

Tenk også aktivitetsnivå. Cavalierer flest er vel nokså behagelige hunder, nesten "uansett". Å hoppe rett på en border collie kan kanskje bli litt heftig? Noen hunder MÅ gjøre noe, og mye, og så gjelder det dessuten å finne frem til riktige kenneler som avler gode hunder - noen mistar dessverre stress for arbeidsglede fremdeles...

Du bør også huske på omverdenens reaksjon. Nå vil det antagelig uansett for deg bli enklere å komme med to "søte hunder" som er små og en stor - fordi ting tyder på at folk flest mener en stor hund som ikke har spist opp den lille hunden den går sammen med "må" være snill! Pussig... men det funker :-)

Men velger man en rase som mange synes er "skummel", så får du stå for det valget og ikke bli lei deg eller sur, slik mange blir, når omverdenen reagerer negativt på søte hunden deres.

Generelt anbefaler jeg heller retrievere (tisper) og spanieler til folk som vil ha større hund og ikke har hatt det før, enn jeg gjør mer tradisjonelle bruksraser som schäfer, belger etc - selv om mange nye hundeeiere kan lykkes like godt med dem. Men det har altså med eiers egen type å gjøre også... en belger krever et årvåkent blikk fra eier i langt større grad enn en mer fredelig golden, for å si det slik.

Takk for et langt og klokt innlegg

Jeg har vokst opp med Cavalierer ja, det er riktig. De to jeg har nå er henholdvis 5 og 2 år gamle, og jeg må si meg kraftig uenig den fremstillingen du gjør av Cavalieren. De ser kanskje søte, elskverdige og uproblematiske ut, og gemyttmessig er de også det, men det er mye hund i dem og mye personlighet. Av de små hunderasene jeg har vært borti er Cavalieren en av de aller mest lærevillige. Jeg har vokst opp rundt utstillingsringene, men har senere gått over til agility og har avholdt flere kurs i dette, også med store hunder. Selvfølgelig vet jeg at en stor hund, eksempelvis en belger, vil være mye mer arbeid enn de to Cavalierene jeg har nå, men jeg ser på meg selv som en person med ressurser innen hund, med et godt nettverk rundt meg å lære av og som veldig villig til å lære. En eventuell ny, stor hund vil kurses fra dag en av og vil legges masse arbeid inn i.

Det er ikke bestemt om jeg skal ha en ny hund enda, eller om det blir noen år til, men jeg prøver å finne en rase jeg liker, som jeg da kan sette meg inn i, finne linjer og slekter jeg liker, en oppdretter man kan stole på osv. Hunden skal kunne stilles ut (der faller vel jaktlabradoren, jaktretriveren osv. ut) og jeg vil bruke den til agility, og også litt lydighet. Golden retriver synes jeg blir for "tung" til å kunne gjøre dette med, og tollere kan jeg godt like at andre har, men det er ikke en hund for meg.

Jeg liker tervueren, både fordi den er vakker, fordi den er jobbevillig, og fordi jeg har møtt mange med herlig temperament og hengivenhet. Jeg har inntrykket av at den er litt mindre arbeid enn f.eks en border collie, samtidig som den jo kan stilles ut - noe en bc ikke kan.

Er det så dumt av meg å tro at jeg kan takle det?

[akela]

Jeg liker også noen belgere, mens det er andre belgere som - når de får problemer, slik det er vanlig at mange hunder får - kan bli langt mer slitsomme og uhåndterlige enn problemhunder av andre raser, rett og slett fordi alt skjer så himla RASKT.

Du rekker knapt å registrere hva som skjer, før hunden nærmest er ferdig med det den har funnet på... og da skal du vite at "dette passer meg".

Jeg husker jeg gikk tur med en med to nydelige goldentisper, som sa at de gjorde aldri noe galt - han kunne lest avisen på tur, og visst at ingenting kom til å skje... og det likte han. Jeg hadde kanskje syntes det var kjedelig, men nå har jeg tidvis hatt svært så fantasifulle hunder - så jeg er vant til det motsatte!

Ellers tror jeg du fullstendig leser feil det jeg skriver om cavalier :-)

Du gir meg jo rett i det jeg skriver om gemyttet deres, det med elskverdighet etc. Jeg har da aldri sagt de ikke har personlighet eller whatever; men den er gjerne nokså annerledes enn de langt "skarpere" brukshundene. Har trent sammen med endel, og gått tur med andre, og det er... kall det behagelige hunder, som de fleste får greit til uansett. Der er fallhøyden større med raser som for eksempel terv.

Jeg har liten hund selv, men det er en rase som jeg ser flere faktisk sliter med. Så jeg er fullt klar over at heller ikke små hunder behøver være enkle å ha med å gjøre. Men cavalieren ER etter min erfaring blant de triveligere.... og er ikke det positivt da? Det er jo ingen desavuering å si at noen er snill og grei, håper jeg :-)

Og jeg har trent sammen med mange terver. Fra drømmehunden til de mest irriterende og utagerende og nappete beist jeg kan tenke meg. Så det er kanskje lettere å trå feil, fordi du blir avhengig av å finne en god oppdretter som har et bra kull - og også lære deg å takle den usedvanlig raske tankegangen og reaksjonstiden som disse hundene har.

Anders Hallgren har sagt det, han hadde en malende beskrivelse av en belger som var borte og ferdig med alt, innen eier rakk å snu på hodet! Belgerpia har fortalt om hvordan schäfereiere, som har vært vant med tross alt mer tid å reagere på, faktisk mislykkes oftere når de skifter til belger - det kan hun sikkert selv si noe om.

Når du har så kjappe hunder, så må du enten være veldig kjapp selv - til å forebygge, ligge i forkant, vurdere etc - eller få et stødig individ som ikke synes den må nappe litt her, jage litt der, men som er så bra som bra belgere kan være. Og bevares... noen av belgerne er blant rasene jeg liker best, det er bare viktig å vite at man "liker" det som er med dem!

Og det har noe med selvinnsikt igjen, og du høres jo ut til å gjøre solide vurderinger. Finner du en bra terv, kan du sikkert bli svært fornøyd. Men det finnes også trivelige andre raser, som er et hakk mindre utfordrende på generelt plan. Hva med for eksempel australian shepherd? Kjenner noen slike, og de er meget trivelige, omgjengelige - og bra i agility også. Sikkert med det vanlige spennet, men der er vel rasen generelt et hakk mer... vennlig (tør knapt si det mer nå)....

[Aud Stokman]

Hvorfor er noen uenig med deg der?

Hvorfor mener de det motsatte?

Vel, den er meget stor, den har et godt utbygd vaktinnstinkt, og den er ikke noen typisk vanlig A4 familiehund og passer definitivt ikke inn i en leilighet. men dette er jo noe den deler med mange andre raser. Til gjengjeld krever den ikke mye mosjon, men den krever en godt inngjerdet uteplass, og den krever ikke mye jobbing med dressur og annet vanlig bruksarbeide, da den er selvstendig og tenker selv. Og den er rolig og grei inne. Og den bør få bo i landlige omgivelser. :-)

Jeg har faktisk solgt den til folk som ikke har hatt hund før, og det har fungert helt fint.

[akela]

En bekjent funderer litt på ny vokterhundtype, så jeg tenkte jeg skulle surfe glatt av tråden og spørre hvordan din rase er for eksempel i forhold til en tibetansk mastiff?

Den skal eventuelt bo under nettopp slike forhold som du skisserer, der det også er noe sau å passe på, men inngjerdet. Og gå sammen med flere andre hunder.

[Aud Stokman]

Ellers vil jeg da si litt imot Aud som sier at toller ikke er noen førstegangshund. Det kommer helt ann på hva slags førstegangseier man er og hva man skal bruke hunden til. Ja, en toller er ingen mini golden og den er heller ingen sofapynt men f.eks en labrador kan være mer krevende og aktiv enn en toller. Og hvis eieren har hatt flere hunder før og har flere hunder og skal bruke hunden i agility så ville jeg sterkt anbefalt tolleren. Men nå er det egentlig ikke noe vits å diskutere det siden du ville ha en stor hund for tolleren er mellomstor:)

Det som er med Tolleren som gjør at jeg mener at det ikke er noen førstegangseierhund, er nettopp det at veldig mange, de som ikke kjennner rasen, ser på den som en minigolden, og det er den jo langt i fra. Den kan være en tildels krevende hund, selv om den ikke er så stor.

[Aud Stokman]

En bekjent funderer litt på ny vokterhundtype, så jeg tenkte jeg skulle surfe glatt av tråden og spørre hvordan din rase er for eksempel i forhold til en tibetansk mastiff?

Den skal eventuelt bo under nettopp slike forhold som du skisserer, der det også er noe sau å passe på, men inngjerdet. Og gå sammen med flere andre hunder.

Det jeg kjenner til Tibetansk Mastiff her i Norden så er ingen brukt som ren voktehund. Temperamentsmessig så er nok vokterhunder flest ganske like, bortsett fra pyreneer, pyreneisk mastiff og spansk mastiff, de er dårligee vokterhunder (for myke). Og hvis den blir vant til de andre hundene fra den er valp, så går det nok greit.

[Wanderlust]

hm, hvorfor ikke en setter? De er da ganske raske og spenstige... Men er ikke helt sikker på om det passer som en førstegangshund da

[Ronny]

Dobermann, her har du rasen som er tilpasset alt. bortsett fra ekstrem kulde Får du en med godt gemytt er dette ingen problem som førstegangs

[vipsen]

hm, hvorfor ikke en setter? De er da ganske raske og spenstige... Men er ikke helt sikker på om det passer som en førstegangshund da

For å hevde seg i ag med en setter tror jeg du skal ha hjernevasket den på tett kontakt helt fra starten av ofte. Det finnes unntak, men tror ikke det er å satse på at man får en sånn en.

Setter som førstegangshund, nå er dette egentlig jakthunder da, og for en førstegangseiende jeger vil de være supre. De skal ha et rimelig stort jaktinstinkt som kan være vanskelig å hanskes med om du "bare" vil ha en familiehund som tusler i hagen og rundt deg på tur, jeg hadde min setter som førstegangs egen hund og kunne jeg valgt om igjen nå hadde jeg gjort det tror jeg, selvom det ga meg enorm erfaring på alle måter.

[M-lady]

Har lest hele tården, og syns hun som foreslo puddel hadde en god plan! Ganske lettlært, ofte godt humør, spenstige osv. Det kommer selvsagt an på hvor mye pelsstell du er interessert i, for hår i stuen har du jo allerede med cavalierene, ikke sant??

Og hva med flat?

[Taran]

Hva med Toller, Puddel eller kanskje Aussie? Alle 3 er raske hunderaser som kan komme langt, og siden du har kommet langt med dine nåverende hunder så er vel ikke det noe problem ?

[magicka]

Settere og BC har jo et sinnsykt aktivitetsnivå, så kan kanskje bli litt mye for den som har hund for første gang..

Berner sennen er jo litt stor hvis man bare har hatt små hunder før, det spørst jo hvor sterk man er, om den plutselig skulle se en liten kattepus..

Norsk grå elghund, passe stor, og trenger egentlig ikke så mye mosjon, bare masse kos..

[Benedicte]

Hva med retriever? De fleste retrievere fungerer utmerket på ag-banen, om du er flink til å plukke ut de mer aktive. En i klubben min (Dorte, om du kjenner henne?) har en labrador på 10 år som deltok i NM i agility i fjor!

Mange anbefaler labradorer som førstegangshunder, fordi de er så vennlige og elsker alt og alle. Men de første årene med en labrador er ikke alltid de letteste. De kan ha veldig lett for å stresse, ha for mye energi som de må få tatt ut (hvis ikke kan det gå utover møbler..) osv. Og at de elsker å spise er heller ikke bare positvt. De legger fort på seg, og mange sliter med labradorer som stjeler mat fra bordet (gjelder selvsagt alle raser, men labrador er labrador). I tillegg spiser min hund kattedrit, noe som ikke er så altfor uvanlig for rasen. De er også kjent for å være vimsete.

Noen liker det, men andre vil ikke ha en slik hund (og mange oppdager det desverre ikke før de allerede har hatt hunden i noen måneder).

Men tilbake til spørsmålet.

Hva med collie korthår? boxer? aussie?

[BillyBuff]

Jeg Ser ikke på bc som en stor hund,det er vel en mellom stor hund?

Store hunder er, ulvehund ,rottiser,mastiffer i alle varianter,osv.Men som første gangs hund mener jeg ingen av disse passer,man bør vel ha en del kjennskap til hunder fra før.Og ikke minst sette seg inn i rasens behov.

[Amy]

Tror nok en aussie kan passe. Bare passe på at du ikke får for mye vokting og at foreldredyrene er hyggelige omgjengelige hunder. Noen av de kan være vel reserverte.

Spenstige, raske hunder som snur på femøringen, alltid opplagte på trening samtidig som de kan roe seg helt ned innendørs. Og så er de (iallefall min) veldig greie til andre hunder.

[LiLi]

Som Julie sier, så virker jo puddelen perfekt!