Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpetrening i Oslo og Akershus -området?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg og min samboer skal anskaffe vår første valp, det kommer til å bli en 8-12 uker gammel PUG(G) / Mops av typen hannkjønn som vi regner med å plukke opp nærmere sommeren sånn at det timer perfekt med tiden hvor kjæresten er hjemme 24 / 7 på grunn av eksamen og tidlig sommerferie osv da vi ser på det som veldig, veldig viktig i det vi får en hundevalp i hus.

Vi har aldri vært noen hundemennesker og vi ser fremdeles ikke på oss selv som noen hundemennesker men vi har alltid vært dyremennesker som er veldig glade i dyr og har alltid vært klare på at vi nok trolig alltid kommer til å ha et eller flere dyremedlemmer i familien til enhver tid frem til vi går i grava. Til nå har vi vært typiske kattemennesker hvor vi først hadde en skikkelig villkatt i en F4 Bengal hannkatt som dessverre døde i sin jakt på bilene utenfor her før han fylte 2 år og da anskaffet vi oss en sjarmerende Abyssiner hannkatt som nå nærmer seg sitt fjerde år i denne verden.

Bestemte oss nå nylig at vi kunne tenke oss hund fordi vi ønsker noe som kan ha et litt mer personlig og emosjonelt bånd til oss enn hva katter kan gi oss. De er jo tross alt dyr som strengtatt bryr seg null og niks om sine eiere, alt som betyr nå er at de får kos og underholdning når de føler for det, nok av mat og husly. Samtidig så ønsker samboer en hund da hun ofte går turer og føler dette blir veldig ensomt når hun ofte må gjøre det alene, så vi bestemte oss til slutt for en hund og følte at vi er såpass stasjonære og i et såpass stabilt forhold som har vart såpass lenge og hvor vi uansett ønsker at det skal være både hund og katt til stedet når vi får våre egne barn da det minker sannsynligheten for allergiutvikling hos unge og ikke minst fordi vi ønsker å gjøre barna våre veldig dyrevante fra starten av ettersom vi har planer om å ha dyr tilstede hele livet.

Vi falt umiddelbart på PUG(G) / Mops som den perfekte hunderasen for oss da dens karakteristiske sider og gemytt ser ut til å passe oss som hånd i hanske, vi syntes også det er en utrolig sjarmerende rase og vi har alltid vært klare på at vi ønsker en liten hund og da var valget egentlig ganske lett. Vi har jo fått med oss at dette er en veldig utsatt rase hvor det er mye dårlig avling og oppdrett så vi bruker mye tid på å finne en god oppdretter som fortjener å bli støttet og som kan gi oss en valp med de beste forutsetningene for et lagt og ikke minst lykkelig liv. Vi har også notert oss diverse forhåndsregler og ting vi må være varsomme og påpasselige på når det gjelder denne rasen.

Ettersom vi aldri har vært spesielt hundeinteresserte, ei heller har hatt hund selv utover det å passe en Chiwawa som lillesøsteren min eier som vi for øvrig nå skal "eie" i en måneds tid bare for å forsikre oss om at vi er komfortable med det å ha en hund før vi kaster oss ut i det. Det er jo ikke koselig for verken oss eller den kommende valpen om det skulle vise seg at vi ikke klarer å strekke til.

Dette har fått oss til å sterkt vurdere et skikkelig valpekurs ettersom vi er såpass til nybegynnere. Vi har forstått det sånn at dette ikke bare kan være en stor fordel for oss, men også for hunden selv med tanke på sosialisering. Dette er en hund som kommer til å leve sammen med en Abyssiner hannkatt og som nok kommer til å ha mye omgang med min mors Britiske Korthår men mye kontakt og sosialisering med andre hunder med unntak av min lillesøster sin spinkle og sjenerte Chiwawa blir det nok ikke så alt for mye av. Det blir jo det han eventuelt måtte støte på når vi går turer og det er det, vi kjenner ikke så mange med hunder og har ikke så mye sosialisering i nærområdet som hunden i seg selv vil ta særlig godt nytte av så etter det vi har forstått så kan denne sosialiseringen for hunden i form av at valpekurs faktisk være gullverdt for både oss og valpen.

Det store spørsmålet er jo fra hvem man burde bestille et valpekurs. Ettersom vi er temmelig blanke så har vi svært få forutsetninger for å vurdere de forskjellige alternativene selv, jeg har lest meg frem til at det er veldig mange som er misfornøyde med treningsformen som benyttes på en del av disse kursene, noen går så langt som å påstå at enkelte er direkte bortkastede penger mens andre sier at det finnes kurs med knallgode instruktører som er verdt hver minste lille krone, og som de vil anbefale enhver hundeeier å få meg som om de er aldri så drevne med hunder fra før av. Ettersom vi bor i Akershus og dermed (selv om vi ikke har bil) har sånn tålig grei tilgang på det meste innenfor Oslo og Akershus området så er det jo mer enn nok å ta av.

Prisnivået er jo ganske så stivt, ser ikke ut som man kan forvente noe lavere enn 2000-2500kr for et enkelt valpekurs og det gjør det jo enda mer viktig å finne de beste stedene, med de beste instruktørene og det beste opplegget for det å bruke såpass mye penger på noe som eventuelt føles halvveis er ganske så surt. Så er det noen som har erfaring med kursing i Oslo og Akershusområdet som har noen steder de kan varmt anbefale oss å sjekke ut? Og er det noen steder dere har hatt en laber erfaring og derfor vil fraråde oss fra å vurdere?

All tips og hjelp tas imot med stor takk!

EDIT:

Jeg merker meg også at det er en del steder som tilbyr "pakkeløsninger" hvor du kan få typisk valpetrening, grunnkurs og et litt mer viderekommende kurs til en pris som er en del lavere enn å eventuelt kjøpe kursene hver for seg. Totalprisen blir jo temmelig stiv ser jeg så spørsmålet er hvorvidt folk her inne føler at disse pakkene er verdt det? Når jeg skummer igjennom hva som foretas på et valpekurs og et grunnkurs så ser det jo tilsynelatende ut til å gå mye i det samme og det er tydeligvis relativt kort tidsrom mellom et valpekurs og et grunnkurs så er dette noe dere ser på som verdt å investere i eller blir det bare mye av det samme som egentlig gir lite mersmak?

Og hvordan er det med PUG(G) / Mops og slike kurs / treninger? Har lest at en del mener at denne typen rase ofte faller etter og blir smått latterliggjort i slike sammenhenger eller er det bare overdrevet tullball?

Skrevet

Var et veldig godt og utfyllende svar der ja! Familiehunden seiler jo opp som et veldig attraktivt alternativ men blir jo litt reisevei for oss med skifte av buss osv som kan være noe upraktisk. Ser at GoodDog også blir varmt anbefalt, hvertfall når det gjelder valpekurs og de har jo de laveste prisene av alle som jeg har sett blitt anbefalt.

Men Canis Oslo ser jo ut til å stortsett benytte Hellerudsletta / Lahaugmoen og det er jo nesten innenfor gåavstand om vi tar oss en lang spasertur så det seier vell fort opp som det soleklart mest passende og praktiske sånn sett. Er det noen instruktører som kan anbefales fremfor andre? Ser også at de operer med pris per deltaker, og egen pris for observatør. Regner med at det ikke betyr at man må betale ekstra om man kommer som to personer og at denne observatør prisen er hvis du ønsker å delta uten hund?

Skrevet

Hei!

Jeg kan svare på det med observatør: nei, det koster ikke ekstra å ha med samboer/mann/barn/etc! :-)

Kan svare for oss at vi er veldig fornøyd med canis avdelingen i Oslo, og går på vårt tredje kurs, og har tenkt på et til! De bruker noe som kalles klikkertrening (som dere sikkert har undersøkt) på alle kurs og kjører en fullstendig positiv inngangsvinkel, men det blir litt som man velger å gjøre det selv!

Vi har hatt samme instruktør hele veien, men inntrykket mitt er at flere instruktører i Oslo avdelingen er veldig flinke.

Et stort pluss er at kursene som går nå på vinterstid (sen høst/tidlig vår) har vært inne. Ellers vet jeg ikke hvor de vil være på sommerstid, for da er de på litt forskjellige steder i Oslo, om ikke de også fortsetter inne på Lahaugmoen.

Det er bare å sende pm og spørre om det er noe mer dere lurer på!:-)

Skrevet

Var et veldig godt og utfyllende svar der ja! Familiehunden seiler jo opp som et veldig attraktivt alternativ men blir jo litt reisevei for oss med skifte av buss osv som kan være noe upraktisk. Ser at GoodDog også blir varmt anbefalt, hvertfall når det gjelder valpekurs og de har jo de laveste prisene av alle som jeg har sett blitt anbefalt.

Men Canis Oslo ser jo ut til å stortsett benytte Hellerudsletta / Lahaugmoen og det er jo nesten innenfor gåavstand om vi tar oss en lang spasertur så det seier vell fort opp som det soleklart mest passende og praktiske sånn sett. Er det noen instruktører som kan anbefales fremfor andre? Ser også at de operer med pris per deltaker, og egen pris for observatør. Regner med at det ikke betyr at man må betale ekstra om man kommer som to personer og at denne observatør prisen er hvis du ønsker å delta uten hund?

Canis Oslo er jeg kjempefornøyd med. Har kun gått hos Aase selv, og hun er kjempeflink, men de andre har også gitt godt inntrykk når jeg har møtt dem.

De fleste hundeskoler setter pris på at hele familien deltar på valpekurs, men at man gjerne er litt strukturert med hvem som trener med hunden. Selv pleier jeg og mannen min å ta annenhver "økt" når vi er på kurs sammen.

De har noen utekurs der også, og tipper stadig flere av kursene deres blir på Lahaugmoen. Det går rykter om utvidelser der. :)

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...