Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergivennelig hunderase?


Recommended Posts

Skrevet

Det finnes ingen allergivennelige raser.

Hvordan og hvor mye reagerer du på hunder?

Er det så lurt å skaffe en hund, dersom du får sterke rekasjoner?

Dette skriver jeg ikke for å være kjip, er selv allergiker (på papiret, reagerer skjeldent på annet enn prøver mtp hund) og har to hunder.

Skrevet

Jeg er allergisk,men har veldig lyst på en hund. Har dere noen forslag til allergivennlige hunderaser?

Det finnes flere allergivennlige hunderaser, men allergivennlig er ikke det samme som allergi fri. Noen mennesker reagerer mindre/ingenting på disse rasene, mens for andre så reagerer de like mye. Kommer litt an på hva man er allergisk mot. Så før du evt velger og anskaffe en så prøv og hils på noen med slike raser og se hva som evt skjer om du klapper på dem og omgåes dem inne og ute :)

Puddel, bedlington terrier, bichon havanaise/frise (tror jeg) er ihvertfall allergivennlige, finnes nok flere og, men jeg er litt usikker på hvem :)

Skrevet

Jeg er selv allergiker og kan, som @Red Merle bekrefte at det ikke er noe som heter allergivennlige raser. Om du er veldig allergisk vil du reagerer over tid uansett, men er du mindre allergisk og f.eks. reagerer mest når pelsen felles, hunden er oppi ansiktet ditt eller på spesielle typer hunder så ville det enkleste om du er ute etter hund kanskje å finne den rasen du vil trives best med og prøve å få en hund på prøveperiode 1 måneds tid.

Skrevet

Spansk og Portugisisk vannhund skal visst være allergivennlige. Kjenner ei med allergi som reagerte på en Portugisisk, så det varierer nok.

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

Skrevet

Jeg er da ikke helt enig, Red Merle. Det er da noen raser som er kjent for å være bedre for allergikere enn andre? Dette er typisk raser som røyter lite, men som krever en del pelsstell, slik som for eksempel puddel. Det er uansett ingen garantier, og absolutt individuelle forskjeller blant allergikere. Jeg har blant annet en venn som er allergisk mot gordon setter, men ikke mot irsk setter.

  • Like 1
Skrevet

I den forstand at det er individuelt hva en reagerer på, og hvordan man reagerer, så kan men ikke si at det finnes allergivennelige hunder.Det som fungerer for den ene, fungerer ikke for den andre -ergo ikke allergivennelig.

Jeg reagerer skjeldet på hund, men jeg har reagert på ''allergivennelige'' raser.

Skrevet

Allergivennlig finnes definitivt, men det vil selvfølgelig ikke hjelpe med hår isteden for pels om vedkomende ikke reagerer på pels, men på proteiner i spyttet.. Men for de som reagerer på pels så vil en hund med den type hår som de røytefri hundene har kunne være helt uproblematisk. Allergivennlig betyr jo ikke at man ikke kan reagere, det ligger jo ikke i ordet at det er fritt for allergener.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville begynt med helt andre kriterier for så å se om raser som passer de kriteriene kan være noe du tåler. F.eks. er aktivitetsnivå, størrelse, bruksområde, din erfaring, barn/ikke barn osv. viktige faktorer som avgjør hva som passer til deg.

Min far er allergisk mot absolutt alle hunder uten unntak. For ham finnes det ingen allergivennlige hunder what so ever. Andre tåler noen, men ikke andre raser. Noen tåler bare en rase, noen tåler de som ikke røyter osv.

Skrevet

Flere som reagerer på pelsdyr, som ikke reagerer på de røytefrie hundene som ikke har pels, men hår.

Men som sagt er det ingen garanti, det kommer an på hva det er man reagerer på som andre har påpekt.

Noen hunder som regnes for å være allergivennlige er:

Alle Bichon-rasene (Frisè, Havanais, Coton de Tulear, Løwchen, Malteser, Bolognese)

Pudlene.

Bedlington Terrier.

Tibetansk Terrier.

Wheaten Terrier.

Portugisisk Vannhund.

Lagotto Romagnolo.

Chinese Crested Powder Puff.

Pumi, og Puli også?

Lhasa Apso.

Shih Tzu.

Enkelte reagerer heller ikke, eller mindre på napperasene.

Skrevet

Allergivennlige raser er typisk raser som ikke mister pels, røytefrie raser. Med dem følger en større mengde pelsstell. Det er heller ikke sikkert at du tåler dem, allergi er svært individuelt. Allergivennlige raser er altså bare raser som allergikere er kjent for å tåle bedre enn andre raser, men de er ikke allergisikre/frie.

Allergien kan også utvikles over tid, så det kan gå fint det første tiden, og så plutselig går det ikke mer. Det er også noe å ta med i betraktningen. Der er ufattelig trist å måtte omplassere dyr man utvikler allergi for. Jeg har selv måttet gjøre det med rottene mine, hadde hatt dem i et år, vært med dem hele tiden, og så i løpet av en-to uker slo plutselig allergien ut for fullt. Nå er jeg kjempe allergisk mot rotter, kan ikke være i samme rom som dem uten å bli skikkelig dårlig.

Jeg står i samme situasjon som deg når det gjelder katt. Jeg har ufattelig lyst på katt, men er allergisk. Jeg har inntil videre lagt det på hylla, rett og slett fordi jeg ikke orker tanken på å måtte omplassere et dyr. Jeg er av dem som faktisk ikke orker å leve med allergiske symptomer daglig, da mine gjør at jeg føler meg konstant forklølet og "influensaete". I tillegg risikerer jeg også at min katteallergi forverres, slik at jeg ikke lenger kan være hos folk som har katt.

Når det er sakt, så kan du f.eks kikke på:
Chinese crested (varianten med pels (powder puff) er kjent for å være mer allergivennlig enn nakenvarianten).

Yorkshire terrier

Bichon-rasene

Pudlene

Skrevet

Kjenner ei som er superallergisk mot type schäfer/buhund pels, men som eier en JRT som hun ikke reagerer på i det hele tatt.

Hunder som ikke røyter pleier å være relativt safe, men anbefaler deg absolutt å teste ut allergien din først. Lån noen hunder av forskjellige raser som du kunne tenke deg og se hva du reagerer på og ikke.

Selv har jeg en beagle, men reagerer minimalt på ham selv om han røyter litt hele året. Vasker dog alltid hender etter å ha klødd på ham eller om jeg får spytt på meg. (reagerer hovedsaklig på spytt, flass/fett fra hund og katt og eventuelt støv de drar med seg.)

Skrevet

Takk for alle svar. Jeg er ikke sikker på om jeg reagerer på spytt eller pels. Men tror det kanskje er spytt (må sjekke det ut litt mer).Har vært hos en med whippet og reagert på den.

Skrevet

Husk at allergien kan forverre seg etterhvert, men mange med allergi klarer å leve med hunden da ved å ta noen forhåndsregler. Mye bading, børsting utendørs, hund ikke opp i møblene, holdes utenfor soverommet, osv. Så bør du teste alle rasene, gjerne lån deg en hund en helg og sjekk hvordan det går.

Syntes Havanaislove (får ikke til å mentione på tlf) ga en fin liste. Men har hørt at noen mynder, da spesielt italiensk mynde og greyhound er allergivennlig. Har også hørt at cairn terrier er allergivennlig. Også er jo basenjien allergivennlig. Noen reagerer mindre på raser som er strihårer også, men det er igjen individuelt.

Skal du teste deg for en bichon-rase kan du ikke møte en frisé, reagere på den og da krysse ut resten av bichonene. Faren min reagerer på både malteser og coton men ikke på havanais.

Det som du må regne med når du vil ha en allergivennlig rase er at de fleste av dem trenger en god del pelsstell, bortsett fra CC (de nakne) som krever noe hudstell.

Edit:

Jeg er selv allergiker og kan, som @Red Merle bekrefte at det ikke er noe som heter allergivennlige raser. Om du er veldig allergisk vil du reagerer over tid uansett, men er du mindre allergisk og f.eks. reagerer mest når pelsen felles, hunden er oppi ansiktet ditt eller på spesielle typer hunder så ville det enkleste om du er ute etter hund kanskje å finne den rasen du vil trives best med og prøve å få en hund på prøveperiode 1 måneds tid.

Det er mulig faren min er et unntak, men det du sier om at hvis man er veldig allergisk vil man reagere over tid uansett. Vi har hatt vår hund på 8. året, og han tåler hunden like fint nå som i 2006. Og faren min er VELDIG allergisk. Veldig følsom og allergisk mot det meste.

Men det er mange som får forverrede symptomer etterhvert ja! Det er sant, men tror det er litt mer individuelt enn at det er de som er veldig følsom(altså har en sterk allergi som du kaller det) :)

Søsteren min feks fikk seg katt, hadde den en uke, og ble verre og verre for hver dag. Etter en uke med nærgående katt måtte den tilbake den kom fra. Og hun reagerer nå ved å være i samme rom som en katt, noe hun ikke gjorde før..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...