Jump to content
Hundesonen.no

Blandingshunden Akira


Recommended Posts

Sist lørdag hentet jeg og min samboer @MariusJ hjem denne søte jenta for å ha på prøve i noen dager. Hun heter Akira og er en 2 år gammel blanding av Rottweiler/Svensk Lapphund og Rottweiler/Border Collie.

post-12905-0-35109600-1392036126.jpg

post-12905-0-28978900-1392036139.jpg

Vi bestemte ganske raskt, hun var kommet for å bli :ahappy: Hun er den perfekte hunden for oss, som både går og løper ganske ofte i fjellet.

  • Like 8
Link to post
Share on other sites

Så pen hun er! Synes hun så ganske liten ut (hvertfall på første bildet) for å ha mye Rottweiler i seg, hvor stor er hun? :) Veldig fint av dere å velge omplasseringshund også!

Ja, hun er ganske petite, veier bare 23 kg :) Vi har rett og slett ikke mulighet å oppdra en valp nå, derfor var det enkelt å gå for en omplasseringshund. Hun er godt oppdratt, så vi var heldige som fant henne :ahappy:

FOR et blikk :wub:

Så artig at dere er fra Bø forresten. Jeg er oppvokst i Sigerfjord og hunden min kommer fra Bø :)

Så gøy! Vi har sett at det er noen whippet'er her i Bø. De er så flotte! :D

Link to post
Share on other sites

FOR et blikk :wub:

Så artig at dere er fra Bø forresten. Jeg er oppvokst i Sigerfjord og hunden min kommer fra Bø :)

Whippet sto på lista over aktuelle raser vi vurderte, og da jeg så en annonse for whippet fra Bø-oppdretter på Finn i fjor, så hadde jeg veldig lyst på. Meeen.. Som @linesuhr skriver, så er vi litt i beit for tid til å gi full fokus og den tålmodighet som en liten valp trenger. Så da Akira dukket opp, og det var perfect match, var det bare å gripe sjansen og ta imot henne som nytt familiemedlem.

Hun er superskjønn, oppmerksom, snill og veldig keen på å lære(eller var det keen på godbiter kanskje...). Noe som var viktig for oss var å ta til oss en hund som også orket å bli med på lange og raske løpeturer i fjellet. Med gener fra border collie og en vekt på 23 så var det vel ikke noe å lure på, men etter dagens lange løpetur i fjellet er all tvil i alle fall borte. Akira er en perfekt "trail dog" og treningspartner! :)

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

post-12905-0-06638200-1392479411.jpg

Det viser seg at hun er et skikkelig "pinnedyr". Det finnes ikke noe som er morsommere enn at vi kaster pinne som hun kan rase etter å hente tilbake. Og jo større, jo bedre!

Jeg prøvde å gi henne en godbit for å avlede henne fra en diger pinne som vi rett og slett ikke orka å kaste (større enn den på bildet), men hun enset ikke godbiten :P

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
  • 5 weeks later...

Og nå begynner hu jaggu å føle seg skikkelig hjemme her. Vi har allerede begynt å sette opp sofaputene for at hun ikke skal ligge i sofaen om natta istedenfor på sitt nye flotte saueskinn. Men nå har hun altså funnet ut at å ligge på duken på stuebordet om natta er en kjempefin erstatning for sofaen. Ramp! :blink:

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg er wannabe-veganer av dyrevernshensyn. D.v.s. at jeg lever ikke i Utopia, men på planet earth, og tror ikke en vegansk verden er mulig, eller at hunder lever godt som veganere. Det sagt, så synes jeg vi burde prøve begrense hva jeg synes er dyremishandling i det industrielle landbruket, og lurer på om det vil fungere å fore delvis vegetabilsk, med en viss andel vegansk tørrfôr i kombinasjon med mer tradisjonelt tørrfôr, i tillegg til fisk og sau, og litt viltkjøttsnacks til fest. Å gi hunden kjemisk/enzymatisk ubearbeidede belgfrukter er ikke aktuelt. Jeg er interessert i et vitenskapelig basert «lab-fôr» som supplement til mer tradisjonell kost og evt tilskudd som kanskje trengs. Hundeernæring er komplisert, og jeg har kun generell basiskunnskap i biokjemi, celle- og molekylærbiologi — ingen detaljkunnskaper om hvordan proteinkatabolisme og -anabolisme foregår i en hund. I tillegg foreligger vitaminer og mineraler i forskjellige former som absorberes og utnyttes i ulik grad. Fett er heller ikke ett fett. Er det noen proteiner hundene ikke bygger lett fra bare aminosyrer, men krever som polypeptider? ..for om de bygger alt fra aminosyrer, så kan de jo få alle nødvendige proteiner fra vegetabilske kilder dersom disse er forbehandlet riktig. Hvordan ser hundens fettmetabolisme ut? Jeg har vanskelig for å se for meg at den er optimal på bare plantefett. Jeg tror hunder trenger animalsk fett i kosten.  Et hinder for å i det hele tatt kunne lage gode plantebaserte fôr er cellulose. Er celleveggene ordentlig brutt ned og fjernet fra de kommersielle plantebaserte fôrene?  Håper tråden ikke havner i debattkjelleren. Ønsker en seriøs, vitenskapelig og rent informativ diskusjon om dette, så fri for synsing og følelser som mulig. Noen som har peiling?    
    • Nå har jeg flere enn to per nå, riktignok, men jeg ønsker ikke færre enn to samtidig. En ting er for min del, en annen ting er selskapet de har i hverandre. Det forutsetter dog en velfungerende flokk, noe jeg har vært veldig heldig med her hjemme. I selskap tenker ikke bare at de leker ute, men kosen med å ha en partner in crime, støtte og rett og slett selskap både når vi ikke er der, men også nærhet. Mine hunder ligger feks. i dunge sammen av eget valg, og når en hund er vekke fra flokken så merker de det.  Til bruk er jeg f***ed med bare én gjeterhund, om den skades eller blir syk så står jeg uten min høyre hånd i arbeid, og noen arbeidsoppgaver krever flere enn én. Jeg foretrekker også å kunne rullere hvem som arbeider eller trenes, både for slitasje, men også for å holde hodet og treningen friskere. Har jeg en dårlig dag med en, så bytter jeg rett og slett bare hund om jeg ikke føler for å kampe den dagen. I gjeting en så blir det naturlig at en får hoveddelen av fokus den dagen det trenes, enten fordi det skal opprettholdes, finslipes eller læres noe nytt. Så om den får 2-3 økter, så får de andre kanskje bare 1 eller hjelpe til med praktiske oppgaver.  Det sagt, så trives jeg best med å konkurrere med en av gangen, være seg rally, lydighet eller gjeterhundprøver. To går også bra, men flere enn det blir rot i hodet mitt (også pga. spredning i klassene). Samt er det en større utfordring å ha med seg flere hunder på tur, reise osv.  Når jeg er ferdig med dette med gjeterhund og hundesport, og bare vil ha hund for kos, så kan jeg tenke meg å bare ha én hund for min egen del. Men likevel, så kan jeg fint se for meg å ha to, bare ikke flere emn dét
    • Huff så trist! 😞 Håper det går bra med deg / dere! Tusen Takk som deler! Hvor mye veide din hund? Jeg tror vi gir dobbelt så mye. To tabletter. (24 kg hund) Ja vi merker veldig mye til tørstheta her. Det drikkes flere liter vann hver dag og masse tissing. Har til og med tissa inne da vi ikke fulgte med stakkar! Vi var ute 3 ganger i natt.  Hu her er fortsatt veldig slapp og sliten. Vil helst ligge ute i hagen eller ute på verandaen og vil ikke leke eller lignende. Når vi er ute på tur er hu ganske fin form. Traver lett og er interessert i buskas og lignende. Hu trekker ikke lengre og stopper med en gsng det er motstand i sela. Hu er trekkhund og vanligvis jobber hu ganske fint på tur. (Bare så det er sagt ønsker jeg ikke at hu jobber nå, poengterer bare at hu ikke er normal 🙃). For oss er bivirkningen med høy stor appetitt en velsignelse da hu trolig pga sykdommen blitt veldig tynn.  
    • Min hund fikk autoimmun hjernehinnebetennelse i begynnelsen av november og skulle gå på kortison i 4-6 mnd. Han skulle ha 20 mg morgen og kveld t.o.m. februar og deretter begynne å trappe ned på dosen. Dessverre tålte ikke leveren hans kortisonbehandlingen og når vi oppdaget det i slutten av januar var det for sent. Mistet han 11 dager før han ble 1,5 år 😢 Dyrlegen sa hun hadde aldri behandlet en hund som reagerte så kraftig på det. Jeg leste litt på noen dyrlegenettsider etterpå og enkelte hunder er visstnok "over-sensitive" for kortison.  Sjako ble veldig tørst av å ta de, noe som er en helt vanlig bivirkning, og dermed ble det selvfølgelig også mange tisseturer i løpet av en dag. Ca hver 2-3 t. Han måtte ut 1-2 ganger i løpet av natta også. Mange kan bli forferdelig sultne av å gå på det og spiser/stjeler alt de kan få tak i, men det gjorde heldigvis ikke han. En annen bivirkning er muskelsvinn og han mistet ganske mye på de 2,5 månedene. Men bortsett fra de tingene var han akkurat like glad og spretten og leken som før han fikk hj.h.betennelsen. Symptomene han hadde før han fikk diagnosen (feber, stiv og vond nakke) forsvant bare 6-7 timer etter at han fikk første kortisondose intravenøst på dyreklinikken der de tok spinalprøven og han fikk ingen problemer med det mer. Beklager kjipt svar på det du spurte om, men jeg ville bare gjøre deg obs på det med at leveren til Sjako ikke tålte kortisonen. Håper din hund blir helt frisk igjen 😊
    • Man trenger jo ikke å ha to "brukshunder" om man skal ha to. Jeg kjenner flere som er aktive som har én brukshund, og en "attåtthund" som de har for tur og kos, og som bare "henger med" på kurs og treninger. Jeg har forsåvidt også det, ridgebacken skulle være tur og kosehund, og har vel igrunn vært det. Men jeg skal aldri ha to så ulike hunder igjen, siden det krever mer å ha to hunder med ulike behov og av ulike størrelse. Alt blir mer komplisert. De har såppas mye glede i hverandre at det kommer til å bli vanskelig å ha bare én, men slik helsa mi er nå har jeg ikke kapasitet til mer, og knapt det (vi har to, men de er gamle, og det blir i utgangspunktet ikke mer enn én når de er borte). Det er fordeler og ulemper med begge deler tenker jeg. Noen jeg kjenner er såppas aktive og glade i hundetrening at de "må" ha mer enn én hund for å ikke "slite ut" den andre, rett og slett. Eller bruke de aktivt i ulike sporter. Noen raser er enklere å ha flere av enn andre, åpenbart. Men det er vanskeligere å få pass til to, litt mer logistikk med ting, og koster såklart mer. Jeg tenker ofte at det skal bli deilig å ha bare én hund å ha fokus på, og kunne gi den mer. Men samtidig er nok det litt på grunn av mine helseproblemer, og kanskje er jeg mer klar for to igjen hvis/når jeg blir bedre. Jeg er rett og slett usikker, og det kommer nok veldig an på den ene hunden som er i hus først. For jeg kommer aldri til å skaffe meg hund nummer to igjen hvis førstemann har utfordringer som trenger tilrettelegging i hverdagen, enten helsemessig, passeringer, eller andre ting.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...