Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Falcon har i lengre tid bjeffet på folk når vi er ute, og jeg har akseptert det til en viss grad da han har blitt noe bedre. Det vil si at han ikke bjeffer på alle lenger, og lar enkelte komme bort til han.

I går var det fest her, og jeg tenkte å utnytte anledningen til å gi han litt sosial trening med mennesker. Altså, før det ble mye folk og mye lyd. Først kommer dama til roomie, og ei venninne. Han hilser, snur på helen, og legger seg. Så kommer to kompiser av roomie og da steiler bikkja. Bjeffer noe helt sinnssykt og gjemmer seg bak klesvaska mi.

Jeg ble litt sjokkert i begynnelsen, for han har aldri bjeffet på noen hos oss før. Tok han med opp i en annen stue og ventet det litt ut. Det skulle vise seg at vennene hans skulle sove over, og da tenkte jeg at det gikk over litt etterhvert.

Men nei...

Det har blitt verre. Han flekker riktignok ikke tenner, men han "gjemmer" seg ikke lenger. Han står rett opp og ned, løper litt i sirkler rundt de og bjeffer voldsomt.

Jeg finner situasjonen totalt uakseptabel. En ting er å være litt skeptisk i begynnelsen, men det her er bare helt...Sinnssykt. Har prøvd å få de andre til å gi godis, og da går det bra i fem sekunder (litt småskeptisk hele veien) før han begynner igjen. Prøver å kalle han inn på plass, men han blir heeeelt døv. Har prøvd å gi skryt når han har tatt iniativ. Setter meg også ned sammen med de som kommer inn, og presser på ingen måte.

Bah, slitsomt.

Skrevet

Nå er vel ikke han sååå gammel? Mistenker at det er spøkelsesalderen som har slått inn. Zelda hadde litt av samme greia når hun var ca. 8-15 måneder, men i dag er hun lugn og dritkul når fremmede kommer. :)

Hvis det ikke endrer seg i løpet av et par måneder så er det nok en treningssak.

(ble litt kort svar som kanskje bagatelliserer litt, men det er fordi jeg innbiller meg at det har en sammenheng med alderen hans)

Skrevet

Det høres jo bare ut som usikkerhet, at det er en ulempe forstår jeg, men det positive er jo at det antagelig blir bedre, og det er også stor sannsynlighet for at dette bare er en periode :) Jeg ville droppet alt som har med kontakt og gjøre, ingen godbiter, ingen hilsing (fra menneskene sin side). Alle mennesker som kommer inn ignorerer hunden. Vil hunden bort og snuse, la han, men fortsatt og ignorer, ikke ta kontakt, bare la han gjøre sin greie i fred. Vil han gå unna så la han, og la han komme tilbake når han føler seg trygg på det. Vet du at det kommer folk som blir redde/usikre på slik oppførsel så vær heller føre var og ha hunden på et annet rom, i bånd, bak en grind etc slik at den ikke får mulighet til og komme bort og bjeffe. Kjenner du folk som ikke bryr seg om slikt så hør med dem om de blir med og trener litt med deg.

Og om hunden ikke klarer og bli trygg på situasjonen ila besøket så be de besøkende om og ignorere hunden hele tiden. Dette vil jo mest sannsynlig bli bedre så det er jo ikke slik at hunden din må ignoreres resten av livet, men i starten så bør folk ignorere så lenge som nødvendig og ikke ta kontakt før hunden er helt trygg på situasjonen.

Den andre måten er jo den som går på kontroll og lydighet, du komanderer hunden til og bli på plassen sin (feks), og der får den være i fred.

Edit: Jeg har jo en hund som er usikker på folk, og hun er nok også i rett/feil situasjon truende til og gjøre alvor av truslene sine. Hun bjeffer ikke, men kommer det folk inn hit (også de vi kjenner godt) så brummer hun fra langt nede i magen, sirkler rundt med høy haleføring og stivt kroppsspråk og bust i alle retninger. Hun er 4 år og kommer nok ikke til og bli helt bra noen gang (er andre ting som ligger til grunn her enn hormoner/trening),dog gjør hun ingenting så lenge folk ikke bryr seg. Så vår evige løsning er at hun bare får være slik når det kommer folk jeg vet ikke bryr seg om henne, de bare kommer inn og later som hun ikke er der, 3 min senere er det greit. Folk som er redde, da lukker jeg døren til stua mens jeg slipper inn folk, så får hun stå der og bjeffe og avreagere litt mens de kommer inn, også får hun beskjed om og legge seg på plassen sin når vi kommer inn, hører hun ikke blir hun fraktet dit av meg. Etter noen min på plassen sin hvor hun har fått observere på avstand, erfart at dette mennesket ikke kom og forsøkte og presse seg på og avreagert så er alt helt greit igjen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...