Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer på besøk


Tommy
 Share

Recommended Posts

Falcon har i lengre tid bjeffet på folk når vi er ute, og jeg har akseptert det til en viss grad da han har blitt noe bedre. Det vil si at han ikke bjeffer på alle lenger, og lar enkelte komme bort til han.

I går var det fest her, og jeg tenkte å utnytte anledningen til å gi han litt sosial trening med mennesker. Altså, før det ble mye folk og mye lyd. Først kommer dama til roomie, og ei venninne. Han hilser, snur på helen, og legger seg. Så kommer to kompiser av roomie og da steiler bikkja. Bjeffer noe helt sinnssykt og gjemmer seg bak klesvaska mi.

Jeg ble litt sjokkert i begynnelsen, for han har aldri bjeffet på noen hos oss før. Tok han med opp i en annen stue og ventet det litt ut. Det skulle vise seg at vennene hans skulle sove over, og da tenkte jeg at det gikk over litt etterhvert.

Men nei...

Det har blitt verre. Han flekker riktignok ikke tenner, men han "gjemmer" seg ikke lenger. Han står rett opp og ned, løper litt i sirkler rundt de og bjeffer voldsomt.

Jeg finner situasjonen totalt uakseptabel. En ting er å være litt skeptisk i begynnelsen, men det her er bare helt...Sinnssykt. Har prøvd å få de andre til å gi godis, og da går det bra i fem sekunder (litt småskeptisk hele veien) før han begynner igjen. Prøver å kalle han inn på plass, men han blir heeeelt døv. Har prøvd å gi skryt når han har tatt iniativ. Setter meg også ned sammen med de som kommer inn, og presser på ingen måte.

Bah, slitsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel ikke han sååå gammel? Mistenker at det er spøkelsesalderen som har slått inn. Zelda hadde litt av samme greia når hun var ca. 8-15 måneder, men i dag er hun lugn og dritkul når fremmede kommer. :)

Hvis det ikke endrer seg i løpet av et par måneder så er det nok en treningssak.

(ble litt kort svar som kanskje bagatelliserer litt, men det er fordi jeg innbiller meg at det har en sammenheng med alderen hans)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo bare ut som usikkerhet, at det er en ulempe forstår jeg, men det positive er jo at det antagelig blir bedre, og det er også stor sannsynlighet for at dette bare er en periode :) Jeg ville droppet alt som har med kontakt og gjøre, ingen godbiter, ingen hilsing (fra menneskene sin side). Alle mennesker som kommer inn ignorerer hunden. Vil hunden bort og snuse, la han, men fortsatt og ignorer, ikke ta kontakt, bare la han gjøre sin greie i fred. Vil han gå unna så la han, og la han komme tilbake når han føler seg trygg på det. Vet du at det kommer folk som blir redde/usikre på slik oppførsel så vær heller føre var og ha hunden på et annet rom, i bånd, bak en grind etc slik at den ikke får mulighet til og komme bort og bjeffe. Kjenner du folk som ikke bryr seg om slikt så hør med dem om de blir med og trener litt med deg.

Og om hunden ikke klarer og bli trygg på situasjonen ila besøket så be de besøkende om og ignorere hunden hele tiden. Dette vil jo mest sannsynlig bli bedre så det er jo ikke slik at hunden din må ignoreres resten av livet, men i starten så bør folk ignorere så lenge som nødvendig og ikke ta kontakt før hunden er helt trygg på situasjonen.

Den andre måten er jo den som går på kontroll og lydighet, du komanderer hunden til og bli på plassen sin (feks), og der får den være i fred.

Edit: Jeg har jo en hund som er usikker på folk, og hun er nok også i rett/feil situasjon truende til og gjøre alvor av truslene sine. Hun bjeffer ikke, men kommer det folk inn hit (også de vi kjenner godt) så brummer hun fra langt nede i magen, sirkler rundt med høy haleføring og stivt kroppsspråk og bust i alle retninger. Hun er 4 år og kommer nok ikke til og bli helt bra noen gang (er andre ting som ligger til grunn her enn hormoner/trening),dog gjør hun ingenting så lenge folk ikke bryr seg. Så vår evige løsning er at hun bare får være slik når det kommer folk jeg vet ikke bryr seg om henne, de bare kommer inn og later som hun ikke er der, 3 min senere er det greit. Folk som er redde, da lukker jeg døren til stua mens jeg slipper inn folk, så får hun stå der og bjeffe og avreagere litt mens de kommer inn, også får hun beskjed om og legge seg på plassen sin når vi kommer inn, hører hun ikke blir hun fraktet dit av meg. Etter noen min på plassen sin hvor hun har fått observere på avstand, erfart at dette mennesket ikke kom og forsøkte og presse seg på og avreagert så er alt helt greit igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
×
×
  • Opprett ny...