Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer på besøk


Tommy
 Share

Recommended Posts

Falcon har i lengre tid bjeffet på folk når vi er ute, og jeg har akseptert det til en viss grad da han har blitt noe bedre. Det vil si at han ikke bjeffer på alle lenger, og lar enkelte komme bort til han.

I går var det fest her, og jeg tenkte å utnytte anledningen til å gi han litt sosial trening med mennesker. Altså, før det ble mye folk og mye lyd. Først kommer dama til roomie, og ei venninne. Han hilser, snur på helen, og legger seg. Så kommer to kompiser av roomie og da steiler bikkja. Bjeffer noe helt sinnssykt og gjemmer seg bak klesvaska mi.

Jeg ble litt sjokkert i begynnelsen, for han har aldri bjeffet på noen hos oss før. Tok han med opp i en annen stue og ventet det litt ut. Det skulle vise seg at vennene hans skulle sove over, og da tenkte jeg at det gikk over litt etterhvert.

Men nei...

Det har blitt verre. Han flekker riktignok ikke tenner, men han "gjemmer" seg ikke lenger. Han står rett opp og ned, løper litt i sirkler rundt de og bjeffer voldsomt.

Jeg finner situasjonen totalt uakseptabel. En ting er å være litt skeptisk i begynnelsen, men det her er bare helt...Sinnssykt. Har prøvd å få de andre til å gi godis, og da går det bra i fem sekunder (litt småskeptisk hele veien) før han begynner igjen. Prøver å kalle han inn på plass, men han blir heeeelt døv. Har prøvd å gi skryt når han har tatt iniativ. Setter meg også ned sammen med de som kommer inn, og presser på ingen måte.

Bah, slitsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel ikke han sååå gammel? Mistenker at det er spøkelsesalderen som har slått inn. Zelda hadde litt av samme greia når hun var ca. 8-15 måneder, men i dag er hun lugn og dritkul når fremmede kommer. :)

Hvis det ikke endrer seg i løpet av et par måneder så er det nok en treningssak.

(ble litt kort svar som kanskje bagatelliserer litt, men det er fordi jeg innbiller meg at det har en sammenheng med alderen hans)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo bare ut som usikkerhet, at det er en ulempe forstår jeg, men det positive er jo at det antagelig blir bedre, og det er også stor sannsynlighet for at dette bare er en periode :) Jeg ville droppet alt som har med kontakt og gjøre, ingen godbiter, ingen hilsing (fra menneskene sin side). Alle mennesker som kommer inn ignorerer hunden. Vil hunden bort og snuse, la han, men fortsatt og ignorer, ikke ta kontakt, bare la han gjøre sin greie i fred. Vil han gå unna så la han, og la han komme tilbake når han føler seg trygg på det. Vet du at det kommer folk som blir redde/usikre på slik oppførsel så vær heller føre var og ha hunden på et annet rom, i bånd, bak en grind etc slik at den ikke får mulighet til og komme bort og bjeffe. Kjenner du folk som ikke bryr seg om slikt så hør med dem om de blir med og trener litt med deg.

Og om hunden ikke klarer og bli trygg på situasjonen ila besøket så be de besøkende om og ignorere hunden hele tiden. Dette vil jo mest sannsynlig bli bedre så det er jo ikke slik at hunden din må ignoreres resten av livet, men i starten så bør folk ignorere så lenge som nødvendig og ikke ta kontakt før hunden er helt trygg på situasjonen.

Den andre måten er jo den som går på kontroll og lydighet, du komanderer hunden til og bli på plassen sin (feks), og der får den være i fred.

Edit: Jeg har jo en hund som er usikker på folk, og hun er nok også i rett/feil situasjon truende til og gjøre alvor av truslene sine. Hun bjeffer ikke, men kommer det folk inn hit (også de vi kjenner godt) så brummer hun fra langt nede i magen, sirkler rundt med høy haleføring og stivt kroppsspråk og bust i alle retninger. Hun er 4 år og kommer nok ikke til og bli helt bra noen gang (er andre ting som ligger til grunn her enn hormoner/trening),dog gjør hun ingenting så lenge folk ikke bryr seg. Så vår evige løsning er at hun bare får være slik når det kommer folk jeg vet ikke bryr seg om henne, de bare kommer inn og later som hun ikke er der, 3 min senere er det greit. Folk som er redde, da lukker jeg døren til stua mens jeg slipper inn folk, så får hun stå der og bjeffe og avreagere litt mens de kommer inn, også får hun beskjed om og legge seg på plassen sin når vi kommer inn, hører hun ikke blir hun fraktet dit av meg. Etter noen min på plassen sin hvor hun har fått observere på avstand, erfart at dette mennesket ikke kom og forsøkte og presse seg på og avreagert så er alt helt greit igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...